Nye Sound Blaster er en dyr lydfornøyelse

Vi tester hva 1600 lyd-kroner kan gi deg.

Torstein Sørnes

Publisert 7. mai 2013

Creative Sound Blaster bør være et kjent merkenavn for de fleste som noen gang har hatt et dedikert lydkort i datamaskinen. Creative står ansvarlige for mye av fremveksten til lydkortmarkedet, og har produsert svært mange populære modeller opp igjennom årene.

Etterhvert kom hovedkortene med lydkort ferdig integrert, og salgsargumentet til Sound Blaster-kortene ble redusert til lydkvalitet og tilkoblingsmuligheter. Vi har fått inn Creatives råeste toppmodell på denne fronten, og da gjenstår det bare å se om dyre lydkort fortsatt har noe for seg.

Den heter Creative Sound Blaster ZxR, og er delt inn i tre hovedkomponenter. Ved siden av selve lydkortet følger det med et datterkort under navnet DBPro, hvor optiske tilkoblinger og linjeinngangen er plassert. Den siste delen av pakken er en ekstern volumkontroll med to innebygde mikrofoner og tilkobling for hodesett og mikrofon med både stor og liten plugg.

I samme pakken oppdager vi litt annen småsnacks som optisk kabel, 3,5 mm jack til RCA-kabel, og til slutt en RCA-kabel med 3,5 mm jack-inngang.

La oss titte på hva lydkortet duger til på papir:

Hva spesifikasjoner angår, er Sound Blaster ZxR ingen ting å kimse av. Lydkortet tilbyr nok inn- og utganger for å dekke behovet til de aller fleste. Det har videre RCA-utgang som er supplementert med to små jacks til bak- og basshøyttaler. Vi finner også 6,5 millimeters tilkobling til hodesett og mikrofon, men det er verdt å merke seg at det ikke er mulig å koble til hodesett eller mikrofon med 3,5 mm-kontakter, med mindre du kobler de via den eksterne volumkontrollen.

Hifi-entusiaster vil nok bite seg fast i at lydkortet har 127 dB signal-støyforhold, 600 ohms hodetelefonforsterker og støtter utbytting av op-ampene. Burr-Brown DAC-en er produsert av Texas Instruments, og finnes i en håndfull andre hifi-komponenter til relativt høy pris. Disse tallene vil klinge godt i ørene til mange, men kommer vi egentlig til å høre forskjell i praksis?

Bla videre til neste side, hvor vi putter lydkortet inn i maskinen »

Montering av lydkort bør være en enkel operasjon for de fleste som ikke lar seg skremme av et skrujern, og vi var ferdig med prosessen i løpet av et par minutter. Selve lydkortet trykkes ned i en av hovedkortets PCI Express 1x-porter, og festes med en skrue i kabinettet. Ønsker du å bruke de optiske inn- og utgangene eller linjeinngangen, kan datterkortet monteres i tillegg. Dette krever ingen PCI-port, men kobles til lydkortet via en medfølgende proprietær kabel.

Den eksterne volumkontrollen kobles til lydkortet ved hjelp av to 6,35 mm kabler som går til hodesett- og mikrofontilkoblingene. Volumkontrollen tar seg godt ut på skrivebordet, og ligger ganske stødig takket være et seigt gummimateriale på undersiden. Vi skulle ønske det var mulig å bytte mellom hodesett og høyttalere ved hjelp av volumkontrollen, da det noen ganger kan være upraktisk å måtte gjøre dette i selve programvaren.

Lydkortet er innkapslet i et svart deksel, og ved nøyere inspeksjon finner vi ut at det neppe er til pynt. Dekselet er produsert i metall, og skal antageligvis forhindre at andre komponenter i PC-en sender forstyrrende stråling som kan forvrenge lyden. Vi skrudde dekselet av, og under fant vi et skille i metall mellom den analoge og digitale delen på lydkortet.

Hvorvidt denne strålingsbeskyttelsen utgjør noe forskjell i praksis, er ikke lett å si. Vi vet dog av erfaring at det kan være mye signalstøy inne i kabinettet, og mange har nok opplevd å få støy inn til hodesettet om de velger å bruke utgangen i fronten av kabinettet. Kabelen til denne utgangen er som regel strukket på tvers av datamaskinens komponenter, og mottar dermed mye støy.

Dette er ofte begrunnelsen til at entusiaster velger å gå for eksterne lydkort, hvor lyden fraktes digitalt til en DA-konverterer i en egen boks på utsiden av kabinettet.

En nærmere titt avslører at Creative har benyttet solide komponenter i lydkortet. Kondensatorene er av typen Nichicon Muse Fine Gold, som angivelig skal være spesielberegnet til slik bruk. Videre lover Creative at samtlige inn og utganger er dekket i gull.

Med lydkortet følger det egen programvaren og driver, på voksne 150 MB. Denne gir deg et uttall av muligheter for justering av lyden.

Vi synes programvaren var oversiktelig, og holder du musepekeren over en av de mange funksjonene, får du god informasjon om hva knappen gjør. Det første vi legger merke til er SBX Pro Studio-funksjonen, som er aktivert som standard. Her er det mulig å sette på lydeffekter som simulerer surround, «krystalliserer» lyden, tilfører ekstra bass eller fremhever dialogen.

Av andre funksjoner som er verdt å nevne finner vi en helt standard equalizer med tilhørende forhåndsinnstillinger, mulighet til å gi lyd på analoge og digitale utganger samtidig, og en egen side for lydjustering av mikrofonen.

Videre oppdagte vi en spennende funksjon under navnet Scout Mode, som visstnok skal gjøre det lettere å avsløre fiender i spill på avstand.

Bli med videre, så tar vi en grundig lyttetest »

I vår testperiode sammenlignet vi lydkortet fra Creative mot tre verdige konkurrenter:

• Beresford Caiman, en ekstern DA-konverter til omtrent 2500 kr
• Realtek Alc889a, et intert lydkort på et hovedkort i mellomklassen
• Asus ROG Xonar Phoebus, et dedikert lydkort i omtrent samme prisklasse som dagens testkandidat

Som hodesett og høyttaler brukte vi:

• AKG Quincy Jones Q701, et ganske nøytralt hodesett i den dyre enden av spekteret
• Beyerdynamic DT770 Pro 80Ω, et populært og basstungt hodesett i mellomklassen
• Corsair SP2500, et billig dog imponerende 2.1 PC-anlegg

For å prøve å skille de forskjellige lydkildene fra hverandre, var alle tilkoblet samtidig til samme datamaskin. Den eksterne DAC-en ble tilkoblet med optisk TOSLINK til hovedkortet. Alle former for equalizere og andre funksjoner som endret på lyden, ble skrudd av.

Først spilte vi en liten liste med godt blandet musikk, uten hell. Vi klarte ikke å legge merke til noen forskjeller mellom lydkildene i det hele tatt, og vi innså at det var nødvendig å gå hardere til verks for å tvinge frem forskjellene mellom lydkildene.

Derfor fant vi frem fire ganske varierte sanger, samtlige i FLAC-format, som vi spilte av ved hjelp av MediaMonkey:

• Katie Melue - Spiders Web
• Kari Bremnes - Sangen Som Søng I Oss Alle
• TJR - Ode to Oi
• Vamp - Tir n'a Noir live med Kringkastingsorkesteret

Vi satte volumet på det integrerte lydkortet på fullt, og prøvde å gjenskape dette volumet på de andre lydkildene. For å gjøre testen noenlunde systematisk, spilte vi av små partier i sangen med A-B-funksjonen i musikkavspilleren. Vi spilte av sangpartiet på en av lydkildene, byttet lydkilde, og hørte partiet på nytt. Dette gjorde vi til vi ble grønne, og deretter litt til.

Resultatet var ganske overraskende. Det var definitivt mulig å høre forskjell mellom lydkildene, men det krevde stor konsentrasjon og repetitiv lytting for å i det hele tatt legge merke til noen forskjeller.

De første to sangene avslørte ingen merkbare forskjeller mellom lydkildene. Den tredje sangen har en mer fremtredende bass, og her oppdaget vi omsider en merkbar forskjell i bassgjengivelsen. Det integrerte lydkortet kom til kort, og de to dedikerte lydkortene gjorde en bedre jobb på å pumpe ut bass på de laveste frekvensene. Vi klarte ikke å skille Sound Blaster ZxR fra Xonar Phoebus, men begge disse lydkortene hadde mindre å stille opp med sammenlignet med den eksterne DAC-en, gitt at vi brukte det mest nøytrale hodesettet, AKG Q701. Vi prøvde samme sangparti med hodesettet fra Beyerdynamic og høyttalerene fra Corsair, men vi klarte ikke å legge merke til noen forskjell i bassens aggressivitet.

Etter å ha hørt gjennom Vamp's Tir n'a Noir nok ganger til å kunne hvert gitarjammer utenat, konkluderte vi med at det integrerte lydkortet forvrengte mellomtonen og diskanten ved høyeste voluminnstilling. Det var ikke nok til å være irriterende, og igjen klarte vi kun å tvinge forskjellen frem på testens dyreste hodesett, AKG Q701.

Vi ble overrasket over at vi ikke klarte å skille lydkildene i fra hverandre ut fra lydens detalj. Selv med et hodesett til 3000 kroner, kunne vi finne igjen hvert enkelt gjesp, pust og nøl når vi hørte på det integrerte lydkortet, etter å ha hørt på Sound Blaster-kortet.

Det integrerte lydkortet viste seg å være alt for svakt til å drive middels store hodetelefoner. Her kommer Sound Blaster ZxR ut milevis foran, da lydkortet har en hodetelefonforsterker som leverer mer enn nok kraft selv til store og tungdrevne hodetelefoner. Det er også mulig å stille inn forsterkeren til 600 Ohms motstand, noe som vil være en stor fordel om du har hodetelefoner som kjører på denne motstanden.

Trykk deg videre, hvor vi tester lydkortets ekstrafunksjonalitet »

Den medfølgende programvaren gir deg mange måter endre lyden på. Under navnet SBX Pro Studio finner vi funksjoner som omformer lyden med et spekter av effekter.

Selv om vi tar i betrakning at lydopplevelse til syvende og sist en subjektiv opplevelse, ble vi ikke særlig begeistret over verken Surround, Crystalizer eller Bass-funksjonaliteten. Lyden virket kunstig og forvrengt, og vi synes det er merkelig at effektene er påslått som standardvalg.

Ved siden av disse har programvaren et lite knippe utvalg av innstillinger. Dialog Plus-funksjonen fremhever dialogen i film, og gjør en grei jobb til dette. Mellomtonen og diskanten blir fremhevet, men vi ser ikke stor nytte i denne funksjonen med mindre du er tunghørt eller kikker på dårlige hjemmeopptak. Smart Volume nøytraliserer høye lyder og forsterker svake lyder slik at volumet blir jevnt. Denne funksjonen fungerte som forventet, og kan ha grei nytteverdi for noen.

Av mer spennende funksjonalitet har vi Scout Mode. Denne skal angivelig gjøre det lettere å høre traskende fiender på større avstand. Vi testet funksjonen i både Counter Strike: Global Offensive og Battlefield 3, og den presterte bare delvis som reklamert. Det var litt lettere å legge merke til fottrinn når lydbildet var fullt av eksplosjoner og kjøretøy, men i stille omgivelser klarte vi slettes ikke å høre fienden fra større avstand.

Den eksterne volumkontrollen har to innebygde mikrofoner. Disse kan, ved hjelp av triangulering, avgjøre om lydkilden befinner seg foran eller ved siden av mikrofonen. Focus-funksjonen får oppgaven i å dempe all lyd som kommer fra siden, slik at uønsket lyd blir filtrert bort. Dette fungerte bare delvis, men det var absolutt bedre enn ingenting. Det var uansett ganske behagelig å ha mikrofonen fast plassert på skrivebordet, i motsetning til å ha den festet på hodesettet.

Den desidert nyttigste innstillingen i mikrofondelen var muligheten til å redusere støy. Denne fungerte helt utmerket, og virker dessuten på alle tilkoblede mikrofoner, ikke bare den medfølgende.

Les videre, hvor vi legger vår dom over lydkortet »

Creative Sound Blaster ZxR gjør det aller meste riktig. Lydkortet byr på heftige spesifikasjoner og en drøss med tilkoblinger, og har videre en praktisk og solid volumkontroll som kan plasseres på skrivebordet.

Programvaren fungerer til all forventning, og har mange spennende ekstravalg. Det var bare et fåtall av disse som viste seg å være nyttige, men programvaren fremstår allikevel som gjennomført.

Det var heller ingenting å utsette på lydkvaliteten, og vi opplevde heller ingen støy på noen av utgangene.

Vi stiller derimot spørsmål til hvorvidt et slikt lydkort vil ha noe for seg. Det viste seg svært vanskelig å skille lydkvaliteten på lydkortet fra et helt vanlig integrert lydkort. Vi klarte å tvinge frem merkbare forskjeller, men dette kun med relativt dyre hodesett. Ved bruk av hodesett i den rimeligere klassen, klarte vi ikke fremtvinge noen forskjell.

Sett bort i fra den marginalt bedre lydkvaliteten, har lydkortet likevel noen viktige salgspunkt. Hodetelefonforsterker er en absolutt nødvendighet for tungdrevne hodetelefoner, og forsterkeren som er å finne i Sound Blaster ZxR leverer mer enn nok kraft. Et fåtall vil nok sette stor pris på både linjeinngangen og den optiske inngangen, som kan være nyttig for lydopptak.

Tar vi prisen med i betraktningen, som for tiden ligger på rundt 1600 kroner, virker det som produktet faller mellom to stoler. Hifi-entusiaster med dyrt lydutstyr vil antageligvis gå for eksterne løsninger, og hvermannsen vil slite med å legge merke til de små forskjellene i lydkvalitet.

Dette betyr på langt nær at dedikerte lydkort nærmer seg en sluttfase. Det er verdt å legge merke til at kvaliteten på integrerte lydkort varierer veldig, og at noen kan få store støyproblemer selv om de fleste med samme modell har en problemfri opplevelse. Har du et hodesett som er over middels tungt å drive, vil uansett det integrerte lydkortet komme til kort.

Creatives toppmodell kan være en grei investering for de som ønsker en heftig hodetelefonforsterker eller for de som vil nytte lydkortets mange tilkoblinger.

Hvermannsen vil imidlertid neppe få igjen de 1600 kronene dette kortet koster, satt opp mot hovedkortets integrerte lydkort. Er du plaget med støy eller for dårlig hodetelefonforsterker, vil du antageligvis bli fornøyd med et billigere alternativ.

+ Kjekke kontakter som optisk og RCA, både ut- og inngang
+ En praktisk og solid volumkontroll med gode tilkoblingsmuligheter
+ Heftig hodetelefonforsterker

- Det burde vært mulig å bytte mellom hodesett og høyttaler på den eksterne volumkontrollen

Les også

Creative Sound Blaster Tactic 3D Rage

Her ser du et hovedkort som tåler rennende vann

Denne tassen gir deg mange bildeutganger

Dette hodesettet gir deg støt for å forbedre spillingen din

Asus ROG Xonar Phoebus

Creative Sound Blaster Recon3D Professional

Sound Blaster Recon3D Omega Wireless