Stor bildebrikke, zoom og værtett konstruksjon

Canon utfordrer konvensjonene med G1 X III

Kristoffer Møllevik

Publisert 12. februar 2018

G1 X Mark III er som navnet tilsier oppfølgeren til G1X Mark II fra 2014. Men Canon har gjort så store endringer med kameraet det gir mer mening å tenke på det som en oppgradert G5 X, eventuelt en kompaktkamerautgave av EOS M5.

Det er et interessant kamera som utfordrer konvensjonene, og på papiret er det imponerende. Den største attraksjonen er den store APS-C-bildebrikken, som er nesten tre ganger større enn brikkene i kameraer som Canon G7X Mark II og Sony RX100 III, -IV og -V, og nær 50 prosent større enn mFT-brikkene vi finner i kameraer som Panasonic Lumix LX100 og GX80.

Det neste punktet hvor G1 X III skiller se g ut, er at det er værtett. Det er altså det eneste kompaktkamera i premium-/entusiast-kategorien som tåler en regnskur, noe som kan gjøre det til et godt reisekamera, enten vi snakker backpacking gjennom India eller hverdagseventyr i skog og mark.

Men for å finne ut om G1 X III virkelig er et godt valg, skal vi videre i denne testen se på det mot noen aktuelle konkurrenter. V

Kameraer som Sony RX100 III, - IV og -V, og Canons egen G7X II har store bildebrikker sammenlignet med «tradisjonelle» kompaktkameraer, men som nevnt skiller G1 X III seg ut ved å ha en tre ganger større APS-C-brikke. Men det er ikke så enkelt som at kameraet blir tre ganger mer lyssterkt av den grunn; lyssvak optikk er nemlig en flaskehals her.

Canon har ofret lysstyrke for å kombinere zoom-optikk med lommevennlighet her, og selv om kameraet har blender f/2.8 på 24 millimeter effektiv brennvidde, har G7 X II og Sony RX100 V til sammenligning blender f/1.8 her.

Uten å gå for mye i dybden på effektiv blender, T-stopp og slikt, kan vi kort si at dette i stor grad visker ut fordelen G1 X Mark III får fra den store bildebrikken. Riktignok får vi noe høyere oppløsning og bedre dynamikk med G1 X III, så noen fordeler er det jo.

Vi har dessverre ikke noen av de andre kameraene inne for øyeblikket, så for sammenligningen under har vi brukt Panasonic LX100, som til tross for en større 4/3-bildebrikke med lavere oppløsning, har ISO-støy som er ganske så sammenlignbar med det vi får fra kameraer med 1-tommes bildebrikke. Forskjellen i dybdeskarphet vil være mindre, men bildet gir altså en grei indikasjon på forskjellen i bildestøy.

Kameraet er utstyrt med samme prosessor som G7- og G9 X Mark II og yter jevnt over bra sett mot de fleste konkurrentene i denne kategorien. Helt til vi sammenligner det med Sonys RX100 V. For der G1 X III klarer 10 JPEG-bilder i sekundet med låst autofokus, kan RX100 V ta hele 24 bilder i sekundet, uansett fokusinnstilling. Og der G1 X III gir oss 17 råbilder på bufferen før skuddtakten går ned, fikk vi omtrent 75 på RX100 V. Dette er vel det som kalles utklassing.

Autofokusen til G1X Mark III klarer seg bedre enn de fleste kategori-konkurrentene på bevegelige motiver, siden kameraet har fasedetekterende autofokus. Men også RX100 V har fasedetekterende autofokus, i tillegg til å ha 315 fokuspunkter, mot Canons 49.

Sjekk også vår lille samletest av superzoom-kameraer her »

Det er i denne kategorien G1 X III med rette hører hjemme, og selv om det ikke er mange kameraer her fra før, er det nok til at konkurransen blir god. Men vi kan vel kanskje bare få unna først som sist at RX1r II ikke er et reelt alternativ for de fleste av oss. Å betale 40 000 kroner for et kamera uten utskiftbar optikk, som ikke er værtett, burde nesten vært ulovlig. Ikke at vi ikke hadde gjort det hadde vi hatt råd, og for deg som har det (råd altså) er det jo et interessant kamera.

De andre to alternativene er Panasonics noe aldrende, men langt rimeligere LX100, og Fujifilms X100F. Bildebrikken i Fujifilm X100F er fint konkurransedyktig med den i G1 X III, men siden optikken er betydelig mer lyssterk får vi i større grad utbytte av den med dette kameraet.

Hvis det er litt svakt lys, og vi ikke kan bruke så lang lukkertid vi vil (først og fremst når vi tar bilder av ting som beveger seg), må vi på grunn av blenderforskjellen opp på fire ganger høyere ISO med G1 X III. Hvis X100F gir oss, som et eksempel, ISO 1000, vil G1 X III tvinge oss opp på ISO 4000. Igjen, såfremt vi bruker begge kameraene på 35 mm effektiv brennvidde (moderat vidvinkel/"utzoomet").

Selv LX100, som altså begynner å dra på årene, står seg godt mot G1 X III når det kommer til bildestøy, på grunn av at det med større blenderåpning kan holde ISO-en lavere enn G1 X III på tilsvarende brennvidder.

Da tar vi riktignok ikke høyde for den gode bildestabiliseringen til G1 X III, som gjør at vi kan jobbe håndholdt på mye lengre lukkertider enn de andre to, noe som igjen kan kompensere for at det lyssvake objektivet ellers presser ISO-en opp. Men det krever at motivet står mer eller mindre stille.

Men det er ting som taler G1 X IIIs sak. For eksempel er optikken skarp; sammenlignet med objektivet på X100S (samme som på X100T og -F), gir G1 X III oss bedre hjørneskarphet på blender f/5.6 ved 35 mm. Dog med mer kromatisk abberasjon, så det er litt «gi og ta». Og både LX100 og X100F har en ganske så særegen retro-betjening som helt klart ikke er for alle. Og såfremt du har godt nok lys eller kan ta bilder med lang lukkertid, og ikke er ute etter veldig liten dybdeskarphet i bildet, er ikke den lyssvake optikken noe stort problem. Og da kan vi nyte fordelen av en stor bildebrikke som gir oss god dynamikk i bildene, høy oppløsning, og (i denne kategorien) god ytelse og autofokus.

I tillegg er optikken skarp. Og igjen, G1 X III er det eneste kameraet som er værtett her, noe som har en del å si hvis du har lyst på et kamera du kan bruke uansett vær.

Kanskje er du ute etter et mer luftig perspektiv?
Da kan du for eksempel lese vår test av den norske følgedronen Staaker »

G1 X III er faktisk så kostbart at det er det nest dyreste kameraet i oversikten under, selv om vi har sett på priser for de andre kameraene inkludert optikk. Det er dog verdt å merke seg at prisene under er det billigste pakkeprisen vi fant, og at prisen kan bli høyere hvis du ser på kameraene med for eksempel dyrere, og gjerne mer lyssterk, optikk.

Og fordelen med et systemkamera er jo nettopp at du kan skifte optikken etter behov. For der G1 X III låser deg til sin kompakte, men lyssvake optikk, kan du med de andre kameraene over bytte ut optikken etter ønske. Der G1 X Mark III tvinger deg ned på blender f/5.6 i tele-enden, kan du for eksempel med Fujifilms lyssterke normalzoom ligge på f/2.8 hele veien, noe som i praksis betyr at du kan ha fire ganger lavere ISO, gitt at lukkertiden er den samme. Riktignok blir slik lyssterk zoomoptikk langt fra kompakt, men med et systemkamera kan du i det minste selv velge om du vil ofre lysstyrken og/eller zoomen til fordel for noe mer bærbart hvis behovet skulle dukke opp.

Men utover den ulempen ser G1 X III ganske bra ut i denne kategorien. Skuddtakten og bufferen er fint konkurransedyktig, og selv om det tydeligvis ikke er noe rendyrket sportskamera (noe optikken også setter en stopper for), bør du komme mer enn fint fra det når du tar bilder av barna i skibakken og andre situasjoner med litt fart og moro. Det eneste kameraet over med nevneverdig bedre buffer og skuddtakt er Panasonic GX80, men det har til gjengjeld ikke fasedetekterende autofokus, som jo er det du vil ha når du tar bilder av motiver som beveger seg.

Canon G1 X Mark III har to ting det virkelig kan dra fordel av, og det er den store bildebrikken og det at kameraet er værtett. Men siden optikken er så lyssvak, får du fullt utbytte av den store bildebrikken kun når du er ute i godt lys, eller når du kan bruke lang lukkertid for å holde ISO-en nede. Da får du altså, som vi allerede har nevnt, fordelene med den store bildebrikken som gir stort behandlingsrom i bildefilene, i et kamera som tåler regn og fukt. Noe som ikke gjelder for noen av de andre kameraene vi har sammenlignet med i denne testen.

Dette gjør at G1 X III kan være et kanonkamera (beklager ordspillet) for kravstore fotografer på farten med landskap og landemerker i fokus; enten du reiser i norske fjell og skoger eller mer eksotiske strøk. Den nette størrelsen gjør det lett å ha med, det er diskret nok til gatefotografering, den gode betjeningen gjør at du kjapt kan tilpasse deg situasjonene du er i, og du kan lade det via USB mellom øktene.

Men hvis du kan leve med det mindre behandlingsrommet fra en mindre bildebrikke, kan du spare bra med tusenlapper på å gå for G7 X II istedet. Eller ikke spare penger, men få et mer kompakt kamera med enda bedre ytelse i Sony RX100 V. Eller du kan omgå problemene med den lyssvake optikken ved å gå for et systemkamera, som Canon M100 eller Fujifilm X-T20.

Du finner flere kameratester i testarkivet vårt her »

8

Meget bra

Canon PowerShot G1 X Mark III

annonse

Billigste hos Se alle priser

12490 hos Proshop.no

8

Meget bra

Et helt klart bra kamera i sin kategori, men du tenke nøye på ulempene og alternativene

Fordeler

• +
  Solid, værtett konstruksjon
• +
  Svært stor bildebrikke for kategorien
• +
  Kompakt
• +
  God skuddtakt og fasedetekterende autofokus
• +
  God innebygget bildestabilisering
• +
  Kan lade via USB
• +
  Elektronisk søker

Ting å tenke på

• —
  Lyssvak optikk ødelegger mange fordeler med stor bildebrikke
• —
  For lite tele for sport, portretter, dyr og fugler
• —
  Bildet i den elektroniske søkeren er svært lite
• —
  Kostbart

Les også

Sonys tredje utgave av A7 er en teknologisk godbit

Fujifilm X-T20

Olympus OM-D E-M10 III

Canon EOS M100

Canon G9 X Mark II

Sony RX100 V