På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Aldri har vi likt et tastatur så godt
Derfor er det veldig synd at lite annet overbeviser.
Innhold
Innledning
Som navnet ThinkPad X1 Carbon indikerer, er det brukt karbon under konstruksjonen av denne helt nye proffmaskinen fra Lenovo – i tillegg til glassfiber og magnesium-aluminium – noe blant annet Sonys Vaio Pro også benytter seg av. Dette materialet er lett, samtidig som det gjør det mulig å ivareta den røffe og solide byggekvaliteten ThinkPad-serien er kjent for.
Materialene gjør sitt for at vekten stopper på knappe 1,41 kilogram når du legger maskinen på den, og de 1,8 høydecentimeterne skulle det heller ikke være mye å utsette på – til tross for at mye slankere maskiner er å oppdrive.
I tillegg til en sympatisk vekt, har X1 Carbons skjerm en frisk oppløsning på 2560 x 1440 piksler. Dette er hakket bedre enn full-HD skjermene vi er vant med fra et par år tilbake, og mer enn nok for å dekke de 14 tommerne. Skjermen har også et antirefleksbelegg som skal redusere utilsiktede «selfies» og andre forstyrrende elementer mens du jobber. Om vi er heldige reduserer det kanskje også fingermerker etter hvert som du tar berøringsskjermen i bruk.
Prosessoren som skal drive treskerverket, stammer naturligvis fra Intels strømgjerrige Haswell-familie og er nærmere bestemt en i7-4550U. Denne er klokket til 1,5 GHz, men under de mest krevende øktene kan likevel arbeidsfrekvensen justere seg opp til 3 GHz, uten at den trekker mer enn 15 watt under full last av den grunn. På samme brikke som prosessoren finner vi også Intels HD 5000-grafikk, som står for alt 3D-arbeidet. Denne skal være betydelig hvassere enn de ellers så standard HD 4400-brikkene det kryr av.
Windows 8.1 Pro stiller med verktøy for de fleste anledninger og kan dra nytte av maskinens åtte gigabyte minne, i tillegg til den slanke SSD-en basert på M2-standarden med 256 GB lagringskapasitet.
Ekstrafunksjonalitet
Siden Lenovo tross alt har gamle IBM-kunder å målbinde, er både den klassiske røde styrepinnen og det velkjente gode tastaturet selvsagt på plass. For de som er mye ute å reiser kan det også være verdt å merke seg at X1 Carbon kommer med et batteri som er oppgitt å vare i opptil ni timer, har støtte for å koble seg til 4G-nettet, og for den paranoide vil nok også fingeravtrykksleseren være betryggende å ha.
4G eller ei, om du ikke vil bruke kabel støtter det trådløse nettverkskortet den nye raske 802.11ac-standarden, og energieffektive Bluetooth 4.0 er også på plass for kommunikasjon med mye spennende tilleggsutstyr.
Som om ikke dette var nok har Lenovo også klekket ut noe helt nytt de vil teste ut på sine proffmaskinbrukere, nemlig adaptive taster, som skifter funksjon etter hvilket program du bruker.
I skrivende stund koster Lenovo ThinkPad X1 Carbon deg omtrent 19 000 blanke kroner ifølge vår Prisguide. Prisguide er også stedet for å finne de komplette spesifikasjonene.
Testmaskinen har vært på lån fra Lenovo.
Topp interaksjon
Konstruksjonsmessig holder X1 Carbon den høye standarden som vi forventer av en så dyr modell, med både glassfiber, magnesuim-legering, og naturligvis også karbonfiber på materiallista. Selv om det høres ut som en skikkelig hard opplevelse, føles likevel skallet nesten litt myk mot hendene.
Ellers er det helt tydelig at vi her har med en ThinkPad å gjøre. Den matte, sorte og stilbevisste utførelsen ikke akkurat er ny, men testet av tidens tann, og det er jo det som gjelder når produktivitet står fremfor alt annet.
Grøtete bilde
Skjermflaten på 14 tommer er stappet full av bildepunkter, og oppløsningen på 2560 x 1440 piksler er mer enn nok for en bærbar på denne størrelsen – til tross for at du får maskiner med enda høyere oppløsning om det er det du søker etter. Betraktningsvinklen fra sidene er helt grei, selv om vi har sett andre IPS-paneler gjøre det bedre.
Videre måler vi lysstyrken i skjermpanelet til 222 nits, noe som er et hverken mer eller mindre greit resultat. Sortnivået er ikke noe å skryre av, og havner midt på treet med en liten lyslekkasje fra øvre høyre hjørne.
Ved normal avstand til skjermen kan vi ikke skjelne enkeltpiksler, men noe annet knabber straks oppmerksomheten vår; antirefleksbelegget. Dette skal hindre ufrivillige reflekser og distraksjoner i bildet, men selv om tanken bak er god, resultater det hele i noe så kjedelig som et dårlig bilde.
Å stirre på bildene og dokumentene dine blir nemlig som å se gjennom en tykk rute som ikke har vært vasket på flere måneder. Tekst blir uskarp, fargene blasse, og i stedet for piksler ser du altså det kornete belegget som mest av alt minner om et tykt støvlag.
Vi ville heller ønsket oss en matt skjerm uten berøringsfunksjon. Berøringsskjermer flest har det nemlig med å bli veldig blanke, og det er nok grunnen til at Lenovo har gått for mellomløsningen med antirefleksbelegg – de klarte ikke bestemme seg, og sa ja takk begge deler. Når dette er nevnt fungerer likevel panorering, zooming og sveiping aldeles utmerket på berøringsskjermen – som kan bøyes 180 grader bakover. Vi kan faktisk også takke antirefleksbelegget for mindre synlige fingermerker og en jevnere flyt når vi slipper oss løs på denne.
Som nevnt ser ikke fargene spesielt riktige eller klare ut, noe vårt kalibreringsprogram bekrefter. Spesielt på grønntonene er skjermen på bærtur.
Himmelsk tastatur
I kjent Lenovo-stil finner vi her et fantastisk deilig tastatur med den røde styrepinnen, TrackPad, i midten. Hver tast er dempet og har godt med vandring. Det føles dessuten som om det går raskere å skrive på X1 Carbons tastatur enn på andre bærbare! Glatte taster, formet på akkurat den rette måten, gjør at fingrene våre akselererer hurtig av dem og over på nestemann.
I tillegg har Lenovo gjort noen smarte grep som vi virkelig liker. Først og fremts har de ryddet. Både «Caps Lock» og «Fn»-tasten er tilsynelatende visket vekk, men de er bare gjemt litt unna. For Caps Lock trykker du enkelt to ganger på «Shift»-tasten, mens Fn-tasten har blitt heldigital og vier nå sin tidligere plass til «CTRL»-tasten, som seg hør og bør.
Over tastaturet finner du nemlig en ganske smart sak som heter adaptivte taster. Disse trykksenstive sonene skifter enkelt og greit funksjon alt ut ifra hvilket program du bruker, noe som gjør de hendige og relevante i de fleste situasjoner. Her finner du blant annet hurtigtaster for å klippe ut skjermbilde, veksle mellom programmer, aktivere talefunksjoner og ulike gester.
Ellers er alle tastene, de adaptide inkludert, bakbelyste og har en behagelig tone. Borte vekk er også de felles nordiske tastene, som vi ikke er spesielt glade i. På X1 Carbon får Ø- og Æ-tasten nemlig være i fred som nettopp Ø og Æ. Takk for det, sier vi.
Om vi kunne forbedret en ting dog, ville vi jobbet litt med mellomrom-tasten. Enkelte ganger får vi nemlig følelsen av at den ikke sitter helt i sporet sitt. Legg også merke til hvordan «Tilbake»- og «Delete»-knappen sitter veldig nærmer hverandre. I starten bar dette uvant og vi gjorde noen bomemrter, men etter noen feilskjær lærte fingrene våre tastaturet å kjenne.
Som på Lenovos Yoga 2 Pro kan du også her bla mellom bilder ved å bruke håndbevegelser foran webkameraet. Da vi testet bildefremvisningsfunksjonen fungerte dette rimelig bra i opptil 60 centimeters avstand. Sitter du lenger fra skjermen enn dette, får ikke kameraet med seg bevegelsene dine.
I tillegg ligger alt til rette for å bruke ulike gester for å gjøre saker som å justere lydnivået, og pause og starte film. Da vi prøvde å utføre bevegelsene slet likevel maskinen noe værre med å forstå dem, og vi endte bare opp med å se virkelig latterlige ut, før vi gikk tilbake til de vanlige tastene.
Pekeplaten er selvsagt på plass under tastaturet, og har vokst litt siden sist. Denne støtter flerberøring og er av den typen som kan klikkes ned hvor som helst, akkurat som på Apples MacBook-er. I tillegg kan du som alltid tappe med den, men av en eller annen grunn er dette likevel ikke like godt gjennomført som hos konkurrenten.
Der Apples pekeplater for noen kan oppleves som stive og harde å trykke ned, er nemlig X1 Carbon sin alt for løs og rimelig skjelvende i fisken. Dermed vil du ofte ende opp med å trykke ned hele platen når du egentlig bare ville tappe eller rulle, og løsningen virker av den grunn litt feil. Dette er nok også grunnen til at grepet vårt ofte glapp og sendte musepekeren på ville veier, for eksempel ved tofingerrulling.
Best med docking
At de bærbare stadig krymper, ved å bli både lettere og tynnere, er i teorien en god ting. Hva som skjer i praksis er dog ikke alltid like flott.
Et godt eksempel ser vi hos X1 Carbon, som etter alle formål må kunne kalles en proffmaskin. Likevel har Lenovo, i likhet med sine konkurrenter, kuttet til beinet hva kommer til porter og tilkoblinger.
De to USB-portene du får setter for eksempel en effektiv stopper for planen du hadde om å koble til mus og tastatur, samtidig som en minnepinne eller ekstern harddisk gjør jobben sin mot maskinen.
Ellers kan du kjøre ut bildet fra HDMI-kontakten eller Mini DisplayPort-en, koble til hodetelefonene dine, lenke maskinen fast med kensington-låsen, og gi den kablet Internett via en spesialadapter.
Nå er kanskje tanken at maskinen skal dockes mens den ikke er på farten, men en USB-port ekstra eller en minnekortleser hadde vi satt pris på for omlag 19 000 kroner.
Likevel, at både fingeravtrykkleser og mikro-simkort-skuff for surfing i opptil 4G-hastighet er på plass, bøter selvsagt på dette, og maskinens egen docking-kontakt ser vi for oss kan være svært så befriende om du skaffer kompanjongen OneLink. Denne gir deg tilgang til hele fire USB 3.0-porter, HDMI-utgang, kablet nett og i tillegg forsyner den maskinen med strøm – alt gjennom én kabel.
For videokonferanser har X1 Carbon et 720p webkamera og to innebygde mikrofoner til disposisjon, noe som skal gi bedre støyreduksjon.
Veltemperert
Størsteparten av tiden hører du ikke et pip fra X1 Carbon, verken under tekstbehandling eller nettsurfing. Når du kjører i gang en mer krevende oppgave, som et spill eller konvertering av video, da kan du imidlertid både høre og kjenne at maskinen må lufte. Varm luft blåses nemlig ut fra høyrekanten, så om du bruker en mus kan det være du vil irritere deg over å få blåsen rett mot hånden. Dog har vi ikke med en bråkmaker å gjøre, og støyen er godt innenfor det vi kan tolerere i 2014.
Temperaturmessig er alt på stell, og X1 Carbon holder varmen i sjakk om enn ikke noe mer. I forhold til «lillebroren» Yoga 2 Pro har dagens proffmaskin større plass til ventilering, noe som gjør at den oppnår gode resultater både på tomgang og under hard belasting fra vår ekstreme 3DMark-test. Vi har likevel sett bedre resultater fra tynnere maskiner før, men alt i alt synes vi X1s kjøleløsning gjør jobben akkurat som den skal.
Kommer litt til kort
Vi måler batteritiden ved å spille av vårt faste 720p filmklipp i VLC helt til skjermen går i sort. Før vi gjør dette sørger vi for at batteriet er fulladet, lysstyrken satt til 150 nits og strømsparingsfunksjoner som adaptiv lysstyrke, er avslått.
X1 Carbon har ikke det største batteriet i klassen, med en kapasitet på 45 wattimer. At dette bare viser seg å holde susen i knappe 4 timer og 45 minutter er derfor ingen overraskelse. Nå er det likevel ikke videoavspilling den gjengse Lenovo X1-bruker bedriver tiden sin med, så for enkel nettsurfing og kontoroppgaver kan du med sikkerhet plusse på en drøy time før du må frem med næringsslangen.
Ytelse
Design og fiffige funksjoner til side, det er dukket for å la X1 Carbons komponenter brake sammen med våre tøffe ytelsestester. Poeng og FPS har likevel lite for seg om vi ikke har noe å sammenligne med, så nettopp derfor henter vi inn resultatene fra våre andre bærbatester.
Både Apples MacBook Pro Retina 13- og 15-tommer er med, og det samme er Asus Zenbook – som havner i omtrent samme prissegment – i tillegg til dagens kandidats «lilebror», om en kan kalle den flotte Lenovo Yoga 2 Pro for det, da.
Systemytelse
Første testen ut er Cinebench 11.5. Her brukes ren prosessorkraft til å rendre et bilde – først med én prosessorkjerne og én prosesstråd, og deretter med alt den har av muskler.
ATTO sjekker lagringsmediets ytelse på filer fra 512 byte til 8 megabyte, og gir oss kort og greit maksimal overføringsytelse. ATTO konkluderte med at X1 Carbon sin SSD skriver med en hastighet på labre 255 MB/s men leser omtrent 558 MB/s. Den har med andre ord ingen råtass-SSD innabords, til tross for at lesehastigheten er helt på par med andre modeller. I prisklassen vi snakker om føler vi likevel at dette ikke holder mål – til tross for at maskinen føles responsiv både i oppstarten og når den starter programmer.
I videokonverteringsprogrammet Handbrake satte vi så i gang konvertering av en filmsnutt på omtrent én time. Dette er en tøff oppgave for enhver prosessor, men det skinte straks igjennom at X1 Carbon ikke er det råskinnet prisen forsøker å gi inntrykk av. Selv med en maksimal klokkefrekvens på 3 GHz og Intels i7-stempel på karosseriet, har den med sine 22 minutter og 15 sekunder ikke mer å vise til enn hva andre betydelig rimeligere bærbare gir deg.
Spillytelse
Nå braker det løs i syntetisk spillytelse. Det vil si at ulike standardiserte måleprogrammer skrider til verks på X1 Carbon og gir karakter for hvordan den behandler grafikk.
Cinebenchs OpenGL-test setter grafikkkortets OpenGL-modus på prøve. Under simuleringen må grafikkkortet vise en mengde geometri i form av nesten en million polygoner. I tillegg kommer et stort antall teksturer og effekter som gjennomsiktighet, lyssetting og skygger.
Vi kjører videre to ulike tester i 3DMark 2013, Cloud Gate og Fire Strike. Disse simulerer henholdsvis normal og kraftig påkjenning på maskinen ved hjelp av ulike effekter som lys, skygger og vind, og teknologier som tesselering og DirectX 11.
Etter en runde i spilltestene våre bekrefter X1 Carbon hvor den ligger i terrenget. På en ultraportabel av dette kalibret burde en kunne regne med å få et godt hakk bedre ytelse enn hva lillebrorens Intels HD 4400-grafikk klarer å lire ut av seg, men den gang ei. Resultatene vi får er semre greier, og det er bare å erkjenne at maskinens HD 5000-grafikkbrikke ikke klarer å puste hverken MacBook Pro 13 eller Asus' Zenbook i nakken.
Konklusjon
Lenovo ThinkPad X1 Carbon holder godt på de velkjente ytre kvalitetene som den tradisjonsrike ThinkPad-serien alltid har stått for. X1 Carbon får nemlig god uttelling for både byggekvalitet og tastatur. I tastaturet har Lenovo funnet en suksessoppskrift uten like, og det er blitt en personlig favoritt hos undertegnede – som virkelig ønsker å gi skryt for jobben og håndtverket som må være nedlagt for å oppnå dette mesterverket.
Likevel, fra disse to umiddelbart annerkjente elementene, daler vår entusiasmekurve noe. Og la oss si det med en gang; det er på grunn av prisen. Mens komponentene i seg selv ikke er direkte dårlige, kan ikke måleresultatene våre rettferdiggjøre å betale så mye som Lenovo ønsker at du skal gjøre for maskinen, til tross for et påkostet og kjærlig pleiet ytre.
Underpresterer
X1 Carbon presterer omtrent likt i våre tester som dens «lillebror», Yoga 2 Pro, som koster omtrent 11 500 kroner. Selv om funksjoner som 4G-data, fingeravtrykksleser og de kjekke adaptive tastene ikke er til stedet her, har denne andre morsomme funksjoner – og en mye bedre skjerm.
Pekeplaten tror vi du enten vil like eller erstatte med en mus. Tofingerrulling fungerer fint helt til det plutselig glipper og musen ligger i et av skjermens hjørner. Forstørrelse av skjerminnhold er heller ikke like jevn som på Samsungs AtivBook 9 Plus eller Apples MacBook-maskiner.
Selve kvaliteten på skjermpanelet er det dog litt vanskelig å mene noe om, da det samme belegget som teller positivt for berøringsfunksjonen, her i all hovedsak gjør bildet grøtete, blast og uskarpt. Om du har har opplevd MacBook Pro Retinas klare, skarpe og relativt reflekstilgivende skjerm, vil du nok bli litt skuffet her.
Om du liker å bruke berøringsskjermen for å komme deg rundt kan du derimot ta det med ro. Denne er nemlig så presis og behagelig å bruke som på en moderne smarttelefon, og det ellers så ekle antirefleksbelegget gjør at fingermerker ikke synes så godt.
Batteriet klarer i underkant av fem timer med videoavspilling, noe som i praksis sørger for at vi bare vil anbefale deg å ta med maskinen uten lader til en arbeidsdag med meget lette oppgaver i vente. Maskinen gjør det riktig nok ikke spesielt dårligere enn en del andre 13- og 14-tommere, men det skulle være plass til et litt større batteri i en maskin som er 1,8 centimeter tykk, mener vi.
For å runde av trekker vi frem den siste klare positive egenskapen Lenovos Carbon X1 har som ingen andre har. De adaptive tastene er virkelig smarte der de både sørger for et renere tastatur og å servere deg relevante funksjoner når du trenger dem. Vi håper dette er noe de viderefører i sine kommende modeller.
Alt i alt kommer Carbon X1s ytelse til en pris som dessverre ikke er et like hyggelig som eksteriøret og de ekstra egenskapene.
Om du setter tastaturet høyt – som står ut som X1 Carbons aller beste komponent – kan Yoga 2 Pro være et steingodt alternativ, og for deg som trenger all den ytelsen du kan få, vil Asus' Zenbook UX301LA være verdt å vurdere, i alle fall inntil det kommer en prisjustering for dagens testmodell.
På jakt etter ny følgesvenn?
Sjekk alle også vår oversikt over de beste ultraportable PC-ene »
