Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPush-, pull- og push&pull-vifter

Så mye kaldere blir PC-en med doble vifter

Vi tester vannkjøling med vifter som både dytter og drar.

Introduksjon og testmetode

Vannkjøling med push&pull-konfigurasjon
Foto: Torstein Sørnes, Hardware.no

Heftige komponenter genererer mye varme, spesielt om de har blitt overklokket for å yte mer enn de gjør rett ut av boksen. For å håndtere varmen kan entusiaster ty til et mangfold av løsninger, som blytunge luftkjølere, vannkjølingssystemer eller til og med fasekjøling. Mange foretrekker vannkjøling, som kan kjøle flere komponenter med en eller flere radiatorer som festes rundt om i kabinettet.

Men når du først har investert i et dyrt vannkjølingsanlegg, er det greit å tyne ut det som er mulig fra radiatoren. Det er tross alt den som har i oppgave å kvitte seg med overskuddsvarmen, og i dag skal vi finne ut hvordan du gjør det på best mulig måte.

Statisk trykk og luftflyt

Et godt stalltips er å investere i vifter som er beregnet spesielt for radiatorer, og som kan levere høyt statisk trykk. Slike vifter lar seg ikke like lett stoppe av de tette kjøleribbene i radiatoren, og kan dermed flytte mer luft og forhåpentligvis skape lavere temperaturer.

Det er vanligst å spesifisere vifter etter hvor mye luft de kan dytte – CFM – men dette gjelder kun ved fri luftflyt. En vifte spesifisert til 40 CFM kan være mer effektiv til å dytte luft gjennom en radiator kontra en vifte spesifisert til 60 CFM, hvis sistnevnte ikke klarer å levere tilstrekkelig trykk gjennom radiatoren.

Corsair SP120 leverer høyt statisk trykk. Foto: Torstein Sørnes, Hardware.no

Derfor kommer mange nye vifter spesifisert med hvilket statisk trykk de klarer å levere ved null luftflyt. I den virkelige verden har du imidlertid hverken fri eller null luftflyt, og siden forholdet mellom statisk trykk og luftflyt ikke nødvendigvis er lineært, blir viftespesifikasjoner kun en pekepinn på hvordan en den vil yte når den står i kabinettet ditt.

Allikevel merker mange produsenter viftene sine med høyt statisk trykk, eller med at de er spesielt egnet til vannkjøling. Dette er et trygt tegn på at viften vil yte godt på en radiator.

Disse viftene kjennetegnes ofte med mange eller tykke vifteblader, og de har lite mellomrom mellom hvert vifteblad.

Dytt og dra

Vifter i push-konfigurasjon. Foto: Torstein Sørnes, Hardware.no

Vi har lenge lurt på om det er noen forskjell mellom å la viftene dra luft gjennom radiatoren i en såkalt pull-konfigurasjon, i motsetning til å la viftene dytte luft gjennom med en push-konfigurasjon. Sist men ikke minst undret vi oss på hvor mye bedre det er å ha vifter på begge sider av radiatoren, i en såkalt push&pull-konfigurasjon.

Dette har blitt diskutert opp og i mente i lang tid, og vi tenkte det var på tide med en test. Resultatet vil avhenge av mange faktorer, som tykkelse og konstruksjon av radiatoren, viftenes egenskaper og øvrig trykk og luftflyt i kabinettet.

Vi brukte et ganske vanlig oppsett med en radiator med plass til to eller fire 120-millimeters vifter, som vi monterte i fronten av kabinettet Corsair Carbide Air 540. Radiatorviftene ble satt til å dytte eller dra luften ut av kabinettet, mens to 140 mm vifter på toppen dyttet luft inn samtidig som én 140 mm vifte i bakkant trakk luft ut.

Til radiatoren valgte vi å bruke viftene Corsair SP120 High Performance, som er et populært valg til vannkjøling siden de angivelig leverer høyt statisk trykk. For å redusere støyen ned til et akseptabelt nivå, koblet vi viftene til den medfølgende spenningsregulatoren.

Testoppsett-
KabinettCorsair Carbide Air 540
HovedkortMSI P67A-GD65
ProsessorIntel Core i7 2600k på 1.4v i BIOS
RAMKingston HyperX DDR3 2000MHz CL8 4GB
SkjermkortAsus Radeon HD 7790 1 GB
HarddiskWestern Digital Caviar Black 500 GB, Hitachi Deskstar 164 GB
StrømforsyningFractal Design Newton R3 600 W
KjølingLarkooler KU3-241 med Corsair SP120 High Performance vifter

Vår testmaskin er utrustet med en Intel Core i7 2600k-prosessor, som vi for anledningen overvoltet fra 1,22 til 1,4 volt for at den skulle utvikle mer varme. Etter en time på tomgang ble systemet kjørt i 30 minutter med stresstestprogrammet Prime95, før vi målte temperaturen til hvert oppsett – altså push, pull og push&pull.

Trykk deg videre på neste side for å se resultatene »