Test: LG KM900 Arena – Touch på sitt beste

Espen Irwing Swang

8. mai 2009, 18:00

Lagre artikkel

Totalinntrykk

Prisklasse

Menynavigering

Brukervennlighet

Design

Første gang vi så brukergrensesnittet på LG Arena tenkte vi at det omsider var kommet en mobiltelefon som kunne hamle opp med touch-grensesnittet på Apples Iphone. Etter å ha testet telefonen ser vi at den overgår Iphone på en rekke områder. Men noe av magien fra Iphone mangler. Hva det går ut på skal vi komme tilbake til.

LG Arena er en mobiltelefon med stor skjerm, 5 megapiksler kamera, aGPS, WLAN og turbo3G. Hastigheten ved dataoverføring i mobilnettet kan i teorien komme opp i 7,2 Mbit/s der forholdene ligger til rette for dette (i skrivende stund er den teoretiske toppfarten i norske nett 3,6 Mbit/s).
Telefonen har også funksjonene Iphone så langt mangler: Videoinnspilling, MMS, videosamtale og mulighet for å overføre lyd til stereohodesett via Bluetooth.
Alt dette er pakket inn i et tiltalende chassis i sølv eller sort. Skjermen er på 3 tommer med en oppløsning på 480x800 punkter (WVGA). Fargedybden er 16 millioner, og til sammen gir dette et sylskarpt bilde med klare farger og god kontrast. I direkte sollys er skjermen vanskeligere å se, noe den for øvrig har til felles med de aller fleste av sine konkurrenter.
På toppen av telefonen finner vi et hull for tilkobling av hodesett (3,5mm) og en knapp som kan brukes til å tenne skjermen eller aktivere skjermlås. Her finnes også en større knapp som brukes for å løsne batteridekselet.
På høyre side sitter to diskrete volumtaster og en snarvei til kamera. På venstre side er det tilkoblingskontakt for strømkabel/USB. Den samme kontakten fungerer som TV-utgang. Andre taster finnes ikke på telefonen. Det vil si – telefonen har tre faste berøringstaster under skjermen. Dette er de vanlige rør av/på, og en tast som brukes for å hente opp programmer som kjører i bakgrunnen (multitasking).
Telefonen har 8GB minne, som kan utvides ved hjelp av microSD minnekort. Minnekortet sitter under batteridekselet, men kan byttes uten at du behøver å slå telefonen av (hot swap).
Hodesettet som følger med har en kontrollknapp som minner mye om den vi finner på Iphone. Pluggene plasseres i øregangen (silikonplugger) og gir faktisk et svært godt lydbilde. Med mindre du misliker løsningen med plugger i øregangene, så er det ingen grunn til å bytte ut dette hodesettet. Men trykknappen på ledningen lar deg ikke starte og stoppe musikken, slik du kan på enkelte andre telefoner.

Et touch av klasse
Så til det som gjør denne mobiltelefonen så spesiell: brukergrensesnittet S-Class.
I utgangspunktet har du to typer brukergrensesnitt på denne telefonen. Det ene er et ikonbasert grensesnitt der ikonene for de ulike programmene er plassert på fire linjer. De fire linjene viser ikoner kategorisert i hver sin gruppe: kommunikasjon, multimedia, verktøy og innstillinger. Hver av disse linjene inneholder åtte ikoner, men det er bare fire som ligger til venstre på linjen som er synlige når du åpner menyen.

Når vi stryker på raden av ikoner med en finger får vi tilgang til ikonene som ligger skjult. Og vi kan selv bestemme rekkefølgen på ikonene ved å trykke på dem til det dukker opp en liten markør. Deretter kan vi trekke ikonet til den plassen på linjen hvor vi ønsker å ha den. Det mest naturlige er å plassere funksjonene vi bruker oftest lengst mot venstre.

Vender vi telefonen 90 grader ser vi alle 32 ikonene samtdig.

Det andre brukergrensesnittet er den tidligere omtalte kuben. Dette er en videreutvikling av grensesnittet vi så på LG Arena, der vi har fire ”hjemmeskjermer” plassert på en kube.
Første hjemmeskjerm har ni ikoner vi velger selv under telefoninnstillinger. Neste skjerm dukker opp når vi svinger kuben rundt med et fingerstrøk. Fra venstre mot høyre er de neste skjermene en startside med selvvalgte miniprogrammer (Widgets), hurtigkontakter med bilder plassert i rutenett eller i en karusell og til slutt en medieskjerm der vi har en karusell med favoritt-CD-er, og en med bilder.

Telefonen reagerer bra på berøring. Her benyttes samme teknologi som på Iphone, og det er ikke nødvendig å trykke for å få respons. Til gjengjeld kan det være litt vanskeligere å få telefonen til å reagere om du er tørr og kald på fingrene. Bruker du hansker eller votter reagerer ikke telefonen i det hele tatt.

LG har fått mye ut av dette grensesnittet, og telefonen er gjennomført fingervennlig. Når vi skriver meldinger med telefonen stående duker det opp et brukbart T9-tastatur på skjermen. Når vi vender telefonen 90 grader snur skjermbildet til breddeformat, og det dukker opp et qwerty-tastatur. Tastaturet krever litt tilvenning, og reaksjonen kunne vært bedre. Skriver vi for raskt får vi ikke tilbakemelding på tastingen, og taster naturlig nok på nytt.

Men så viser det seg at telefonen kanskje likevel hadde fått med seg det første trykket, og vi ender opp med dobbelt og tippeltasting. Vi venner oss imidlertid ganske raskt til hvordan vi skal taste for å få kontroll over det vi gjør.

Når vi surfer på nett eller ser på bilder kan vi zoome inn og ut ved å sperre eller knipe med to fingre på skjermen. Dette er den samme løsningen Apple bruker på Iphone. Men LG er langt mer følsom. For å få kontroll over zoomingen må du derfor knipe og sperre med små bevegelser.

Programmene i telefonen er mange og gode. Det er bra, for muligheten til å legge til egne programmer er begrenset til applikasjoner skrevet i Java (J2ME).

Siden dette er en medietelefon starter vi med å beskrive musikkspilleren. Dette er en av de beste musikkmobilene vi har testet noen sinne. Lyden er rett og slett svært bra, med god fylde i alle frekvensbånd. Men om du liker å spille med trommehinnene som innsats, så vil du muligens ergre deg over at maksvolumet her er mer begrenset enn på en del andre musikkspillere. Den innbygde høyttaleren gir heller ikke så mye lyd som vi kunne ønske.

Om du vil pynte på lydbildet kan du bruke det LG i menyen kaller en utjevner. Det er LGs norske oversettelse for equalizer, og her kan du velge mellom en hel drøss forhåndsdefinerte innstillinger. Telefonen har også en Dolby-funksjon som får lyden til å høres enda ”fetere” ut.

Dolbyfunksjonen kan aktiveres/deaktiveres ved hjelp av en fingerberøring. Vi prøvde oss frem og lot oss imponere over effekten. Men en og annen sang låter faktisk best uten ekstra lydmaling.

LG Arena har også innbygget FM-sender som lar oss overføre lyden til en FM-radio i nærheten.

Samtidig kan vi direkte fra menyen sende sanger til andre via e-post, melding eller bluetooth. Dette kunne vært en kul funksjon, om det ikke var for at e-postklienten i telefonen setter en størrelsesbegrensning på 1 MB per vedlegg. Den samme begrensningen gjelder for filer som mottas i e-post. Vi merker oss også at vi ikke får posten pushet til mobilen, men må synkronisere manuelt. Det skjer til tross for at vi har satt telefonen til å hente post hvert 15. minutt.

Vi måtte også sette postintervallet til to uker. Da vi forsøkte å laste ned post for en måned gikk postkassen full. Det er ikke mangel på minne som gjør at det stopper, men en begrensning i antallet meldinger du ka ha i postkassen. Det er rett og slett dumt.

Videospilleren takler både Xvid og DivX, og på den høyoppløste skjermen blir kvaliteten utmerket. På CD-en som følger med i pakken ligger et program som konverterer filmer til DivX som kan spilles av på telefonen. Ved hjelp av en AV-kabel (ekstrautstyr) kan bildet hentes opp på en TV eller projektor med komposit-inngang. Det er ikke HD, men likevel godt nok til at vi glemmer at det bare er en liten mobiltelefon som leverer TV-bildene.

Interessant er det også at du kan justere hastigheten på filmen, og bruke samme zoomfunksjon som når du zoomer på bilder eller nettsider (knipe/sperre med to fingre). Fra videospilleren kan vi også laste opp filer direkte til Youtube.

Nettleseren er god, men langt fra så rask som Safari. Vi forsøkte oss også med Opera Mini, som fungerer godt på denne telefonen. Ulempen med Opera Mini er at du må avslutte surfingen før du legger telefonen fra deg. Så lenge Java-applikasjonen er åpen lyser skjermen, og dermed tappes batteriet raskt.

Nettleseren har en hendig funksjon for lagring av sider. Du kan også ha to sider opp samtidig og veksle mellom hvem av dem som skal være synlig.

Batterikapasitetene er ellers ikke noe problem før vi begynner å bruke GPS og Wlan. Da tappes batteriet så raskt at det er greit å ha laderen med i dokumentmappa.

Om du vil bruke LG Arena som businessmobil, vil det kanskje glede deg at LG nå støtter Active Sync. Det betyr at du kan hente post, kalender og kontakter fra en ExchangeServer. Men vi får ikke satt opp telefonen til å synkronisere automatisk. Vi liker heller ikke begrensningen på vedlegg, som er satt til 1MB.

Telefonen har filutforsker og du kan lagre og åpne og se på vedlegg, men du kan ikke redigere dem. Og som sagt – større vedlegg som musikkfiler og Powerpoint-filer over 1MB kan du bare glemme.

Kameraet tar bilder med god kvalitet så lenge lyset er godt. I svak belysning blir det en del signalstøy, men alt i alt er kameraet litt over snittet i 5 megapikselklassen. Vi kan også filme med høy oppløsning og opp til 30 bilder per sekund. Men telefonen sliter når vi beveger kameraet mye, og det er tydelig at signalet mellomlagres i en buffer før det behandles i prosessoren og skrives til telefonens minne. Dette gir små hopp i avspillingen, kjent som ”lagging”.

Telefonen har bevegelsessensor som gjør det enkelt å snu skjermbildet til landskapsmodus. Sensoren brukes også i spill og enkelte applikasjoner.

Alt i alt er vi svært godt fornøyd med LG Arena, og nøler ikke med å gi den terningkast fem. Den er spekket med teknologi, men begrensingene for vedlegg i e-post og svake funksjoner for strømstyring gjør at den ikke når helt til topps. Det nye grensesnittet er vakkert og funksjonelt, men mangler som vi skrev innledningsvis litt av magien fra Iphone. Dette skyldes i første rekke at bevegelsene ikke flyter like godt, og dermed føles det ikke like organisk, eller analogt som på Iphone.
Vi savner også muligheten for å kunne plusse på med ti-tusener av mer eller mindre nyttige tilleggsprogrammer, slik vi kan på andre smartmobiler.

Men er du ute etter en mobiltelefon som kan ”alt” og samtidig er enkel å bruke, så er dette et meget godt alternativ. Prisen er ca 4000 kroner. Det mener vi er gunstig de mange avanserte funksjonene tatt i betraktning.

Her har vi lagt til en video som viser hvordan menyene ser ut:
[wip4: video=301 width=468 align=left]

Totalinntrykk

Prisklasse

Menynavigering

Brukervennlighet

Design

Totalinntrykk

Prisklasse

Menynavigering

Brukervennlighet

Design

Les også

LG Arena kommer til 17.mai

28. april 2009

Grensesnittene som skal knuse Iphone

24. april 2009

Det beste og verste fra mobilmessa

2. mars 2009