På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Dette mekaniske disco-tastaturet kan «alt»
Apex M800 har heftige funksjoner og høres ikke ut som et mekanisk tastatur.
Innhold
Introduksjon »
– Isjda, enda et mekanisk tastatur.
Det var faktisk den første tanken som meldte seg hos undertegnede da Steelseries Apex M800 deiset inn døra vår en tidlig septembermorgen.
Denne «sur gubbe»-innstillingen, som befant seg helt i andre enden av den mine entusiastiske og straks klåfingrede kollegaer uttrykte, skyltes ikke at ankomsten skjedde før den første kaffekoppen var høljet nedpå eller vissheten om at det var suppedag i kantina. Nei, den skyldes tidligere erfaring med mekaniske tastaturer. Eller mer presist, erfaring med andres bruk av mekaniske tastaturer i kontorlandskapet.
Andres relasjon til mekaniske tastaturer kan her på huset, og ellers i Norge, minne om et kjærlig parforhold.
Og det er et problem. For det er jo slik at mekaniske tastaturer gjør litt mer ut av seg enn tradisjonelle membrantastaturer. Ikke størrelsesmessig, men med tanke på støy, min nemesis nummer «Uno».
«Klakk! Klakk! Klakk! Pomm! Klikk! Dash!»
– Slik virker det som alle mekaniske tastaturer produsert opp gjennom historien låter.
Som mitralijøser skyter flittige kollegaer ord for ord inn i publiseringssystemet vårt ved hjelp av sine mekaniske våpen. Og da hjelper selv ikke støydempende ørepropper og en indre stemme som forbanner hele røklet opp og ned.
Og så kan en saktens spørre, hva er så galt med membrantastaturer? Hvorfor kan ikke alle heller bruke et av de minst ti lavprofil, lydløse Logitech-tastaturene som ligger pensjonerte på testlabben og samler støv?
"«Klakk! Klakk! Klakk! Pomm! Klikk! Dash!»"
Men, når beskjeden alltid er «Niks, sorry Anders, det går ikke. Lar seg ikke gjøre å gå tilbake nå» er det jo slik at en i det minste blir litt nysgjerrig på denne avhengighetsfølelsen mekaniske tastaturer etterlater flere av mine kollegaer med.
Ifølge Steelseries skal ikke Apex M800 bare være verdens raskeste tastatur, men de mekaniske bryterne skal også være svært stille av seg.
En dristig påstand å komme med med tanke på hva som så skjedde:
– Gi det til Anders, om han gir det tommel opp har det i alle fall bestått lydtesten, kom det fra sjefen.
Så da ble det test av Apex M800, da.
Tyr til kjente triks
Steelseries Apex M800 er et mekanisk tastatur til omtrent 1300 kroner som markedsføres heftig mot spillere. Steelseries bruker alle triksene i boka. De fanger oppmerksommheten din med påfugldesign med hundrevis av regnbuelys, pirrer interessen din med én helt unik egenskap (verdens raskeste tastatur), og sveiver deg så over til kassa med lovnader om heder og ære i spill ved hjelp av raskere reaksjon.
Om du kommer til å klatre gradene til topps i favorittspillet ditt etter å ha kjøpt et Apex M800-tastatur fremfor et annet mekanisk et, det er det vanskelig å mene noe om. Det som heller skal bringes frem er at Apex M800 er mer enn bare et raskt tastatur, og mer enn et tastatur for elitespillere. Selv journalister og kontorister kan faktisk finne noe å like her, dog kanskje etter at de prangende fargeprofilene er tonet ned et par hakk.
Design
Ut av esken virker egentlig ikke Apex M800 spesielt imponerende. Det er konstruert av matt og skinnende plast, og ser ikke akkurat hypermoderne ut. Likevel er det ingen av delene som knirker eller gir etter, og vi får straks en god følelse av tastene: De er lette på foten, holder god kvalitet og skal registrere opptil 256 samtidige tastetrykk. Tastene er dog lite motstandsdyktige mot fettmerker med sine noe blanke overflate. Du bør dermed gå over med en klut av og til. Steelseries skal videre ha pluss i boka for en USB 2.0-hub i bakenden av tastaturet.
Apex M800 leveres uten håndleddstøtte. Uten denne er det langt opp til tastene, og vi må skifte til det korte av de to medfølgende parene med store solide gummiføtter for at liksomskrivingen vår ikke skal bli strevsom. Det å droppe håndleddstøtten er et rart valg, men Steelseries har likevel gjort det, sannsynligvis for å gi folk et insentiv til å kjøpe tastaturet gjennom deres egen nettside – det eneste stedet du får denne med, og det attpåtil «gratis». Noe du får med er imidlertid tre dedikerte Mac-taster, noe som er fint. Men, hvor er de norske «Ø»- og «Æ»-tastene? Vi vil ikke ha felles nordisk layout når vi betaler 1300 kroner.
Vi lurer også på om det ikke hadde vært plass til en liten rad med dedikerte medieknapper for styring av musikk og volum. Dagens Apex M800 krever at «Steelseries»-tasten holdes nede for å aktivere disse i F-raden, og to taster er uendelig mye mer jobb enn én.
Allmektig støtteprogram
Første gang du kobler til Apex M800 møtes du av en regnbueeffekt med 16,7 millioner farger som danser over trykkfjøla fra kant til kant. Disse effektene tar tastaturets egen prosessor seg av, og de er bare et tidlig varsel om potensialet som ligger i dette svært tilpasningsdyktige tastaturet, men det første vi gjør er likevel å laste ned støtteprogrammet SteelSeries Engine 3 for å slå av syre-tendensene og erstatte dem med noe kjedeligere og kledeligere. (OK, vi var innom både Disco-, Matrix-, og Star Trek-temaene en liten tur først, bare for å bekrefte at blinkende og bevegende lys er litt kult, men svært lite produktivitetskapende hos et tastatur.)
Normalt skys medfølgende støtteprogrammer som pesten her i gården, men med Engine 3-programmet installert og åpnet, er det lett å bli trukket videre inn – og godt er det – for her skjuler det seg flere skatter.
Engine 3 er nemlig ikke noe halvveis program som stjeler ressurser fra maskinen og bare tilbyr snarveier til funksjoner som allerede er tilgjengelige i Windows. Nei, det er at av de mest omfattende oog intuitive støtteprogrammene undertegnede har kommet over.
Herfra utvider du funksjonaliteten til tastaturet ditt på flere måter:
Du kan velge ulike lysprofiler – ikke bare for soner, men for hver bidige tast – lage dine egne makro-funksjoner, og om du har et av tre svært populære spill, bruke Steelseries GameSense.
Den 7. sans?
GameSense hjelper deg å være oppmerksom på viktige taster, og gir deg tilbakemelding ved hjelp av farger og lys om hva som skjer på skjermen og i spillet du spiller. I Counter Strike: GO kan du for eksempel konfigurere den medfølgende profilen slik at SteelSeries-logoen og sidelysene på tastaturet blinker rødt hver gang du får inn et «headshot». Videre kan stripen med 1 til 0-tastene i toppen for eksempel settes opp til å representere helsen din. Tastene på raden starter dermed som lysegrønne, men om du tar skade skifter den til mer rødlige toner.
«Num-Pad»-sonen kan på sin side, også ved hjelp av fargeintensitet, fortelle hvor stor bankontoen din er.
Ekstratastene, eller «makro»-tastene helt til venstre, fungerer på sin side ved å lyse opp én etter én for å holde tellingen på antall eliminerte terrorister hver runde. Blått lys for personer du har knertet med flere skudd, rødt for «one-shots».
Den første tanken var at dette var en kreativ måte å nyttiggjøre seg av de titalls LED-pærene, slik at fargepalletten på 16,7 millioner farger ikke bare ble brukt som en «show off». Når denne nyvinningen fikk satt seg, ble likevel synet på den noe mer nyansert. Du har forhåpentligvis øynene på skjermen når du spiller, ikke tastaturet, og i alle spillene vi har spilt i det siste ble i alle fall informasjonen vi trengte vist tydelig frem her. Derfor, nøyaktig hva GameSense er, utover en – artig – «gimmic», er litt vrient å tenke seg.
Når det er sagt liker vi tilfellene der GameSense utvider HUD-en på skjermen, slik som med «kill-stat»-en i CS: GO. Dette er en funksjon som vanskelig kan oppnås på andre tastaturer.
Ved siden av GameSense, som kun er tilgjengelig for CS:GO, Minecraft og DOTA 2, har du i tillegg et vell av noe mer tradisjonelle tilpassningsmuligheter.
I store og komplekse MMO-er, slik som WoW eller EVE Online, er det lett å se for seg fordelene ved å merke enkelte taster, enten med lys eller andre effekter. Her kommer Engine 3 også til sin fulle rett. Du har nemlig et utall muligheter for hånden, og samtlige kan tilskrives enkelttaster eller soner, og lenkes opp til bestemte spill slik at de starter sammen.
Du kan deaktivere lyset for enkelte taster, sette en «timer» som lyser opp en tast X antall sekunder etter at du sist trykket den, skifte farge på en tast etter en viss tid og mye mer. Mulighetene er som nevnt mange, men du trenger ikke begynne å lage det perfekte oppsettet helt fra skratch om du ikke vil. Steelseries har lagt inn en rekke profiler, blant annet for MOBA-, FPS- og MMO-spill som du heller kan justere på.
Når du går tilbake til skrivebordet skifter tastaturet automatisk tilbake til den gjerne mer nøytrale skriveprofilen din.
Et kjært alternativ for deg som ennå ikke er frelst av andre mekaniske trykkfjøler.
Fordeler
- +Herlige taster
- +Sjenerer mindre enn andre mekaniske tastaturer
- +Uendelige tilpasningsmuligheter
- +Intuitiv programvare
- +USB-hub
- +Mac-taster følger med
- +Stabile gummiføtter i to lengder
Ting å tenke på
- —Mangler håndleddstøtte
- —GameSense støtter få spill
- —Fettmerker synes godt
- —Lett å komme borti enkelte taster
- —Plastkonstruksjon
- —Savner dedikerte mediaknapper
Makro, QS1 og konklusjon »
Kraftige makroer
I tillegg til å justere farger kan du programmere egne macroer for hver profil. Det er først og fremst 0 til 5-tastene på venstre hånd som er aktuelle, men Engine 3 legger ingen begrensninger, så om du vil kan du også legge spesialfunksjoner på de tradisjonelle tastene.
En makro som raskt falt i smak under en Diablo-økt lot min heks løpe i vei bare på kommando fra musen og likevel ta ut hele battaljoner med demoner. Her var nemlig makro-funksjonen på 0-tasten programmert til å aktivere angrepene hennes straks disse var tilgjengelige. Angrepene gjentas deretter straks de blir tilgjengelige igjen, helt til neste gang 0-tasten trykkes.
Like så satte jeg i gang enten én eller flere av angrepene mine på «QWER»-tastene. Disse ligger inne med beskjed om stadig gjentagelse på plassene 1 til 4 på makrosiden, der 1 tilsvarer «Q», 2 tilsvarer «W» og så videre. Stikkordet her er at makroene var lette å sette opp og selvsagt, som makroer gjerne gjør, sparer deg for mange manuelle trykk på tastene.
Makroene kan du spille inn manuelt, og la de gjentas med et fast intervall, eller med den nøyaktige rytmen du punchher dem inn i. En annen mulig bruk av makroer er å sette noen av tastene i «Num-Pad»-en til å fungere som piltaster som først slipper når du trykker dem ned på ny. Dette kan være kjekt i RPG-spill, hvor du skal traske flere kilometer mot et mål og gjerne vil spise potetgull på veien fremfor å holde piltasten nede.
Det er kanskje lett å tenke seg at makroer kun er en spillgreie, men de er også nyttige i programmer som Photoshop. Redaksjonen redigerer mange bilder, og en kombinasjon vi bruker mye er «Alt-Shift-Ctrl-S», som altså komprimerer og lagrer et bilde for web-visning. Når Apex M800-tastaturet kjører i «Kontor»-profilen gjøres nå disse fire operasjonene ved å trykke på én enkel makrotast.
Ny bryter: QS1
Til sitt Apex M800-tastatur har Steelseries utviklet en helt ny bryter, kalt QS1. Denne konkurrerer mot andre mekaniske brytere fra produsenter som Cherry, Logitech og Razer. Det som skiller QS1 fra andre brytere er at den krever liten nedtrykkskraft (45cN, vs 45 - 60 cN for andre typiske brytere) og har redusert vandring. Ifølge Steelseries skal det slik ta 25 prosent kortere tid fra du berører QS1-bryteren til den registrerer trykket ditt i forhold til andre mekaniske taster. Tastaturet har, for å i det hele tatt få utnyttet dette, også en responstid på knappe ett millisekund.
Men, QS1 er ikke bare rask. I tillegg kan denne bryteren være et godt kompromiss for de av oss som ennå ikke har hoppet på den mekaniske tastaturbølgen på grunn av støy. QS1 gir nemlig ikke fra seg noe markant klikk når du skyver bryteren ned, slik som for eksempel Cherry MX Blue.
Ettersom QS1 heller ikke gir noen taktil tilbakemelding, som hos enkelte andre brytere lar deg kjenne når tegn blir registrert, er det imidlertid litt for enkelt å komme borti taster uten å oppdage det. Resultatet blir ofte at at du lenge etterpå ser resultatet på skjermen i form av røde streker under et ord, eller bare store bokstaver der du ville starte setningen med én. Under spilling må en også passe på at hånda ikke «sovner» på tastene, da det fort kan gå noen sekunder før du oppfatter at den har sunket noen millimeter ned og er i ferd med å tømme «magitanken» eller sende bilen utfor stupet.
Etter over én måned med aktiv bruk har fingrene til undertegnede fortsatt ikke lært seg at Caps-lock-tasten sitter svært nær «A»-tasten. På mange tastaturer er det et lite gap mellom disse for å skille de to tastene bedre ad. Dette er ikke noen regel, men for akkurat Apex M800 sitt tilfelle skulle vi ønske denne gropa også var på plass, ettersom det skal svært lite til før tastetrykk registreres og det gis lite fysisk tilbakemelding fra tastenes side.
Konklusjon
Det må bare erkjennes. Mine kollegaer hadde rett hele tiden. Mekaniske tastaturer kan være veldig gode å skrive på. Bedre enn membrantastaturer. QS1-bryteren er behagelig og ganske vannedannende å bruke. Den er rask, noe som inviterer til rytmisk skriving i høyt tempo, om ikke sammen med disco-temaet, kanskje. Men, ikke minst beviser QS1-bryteren at mekaniske tastaturer ikke må låte som uzier.
Når det er sagt, Apex M800 rykker neppe opp som det foretrukkede skriveredskapet på kontoret med det første. Selv om det støyer mindre enn andre mekaniske varianter, i sær tastaturer med taktile brytere, er det ikke noe jeg vil plage sidemennene mine med.
Apex M800 er likevel et kjærkomment tastatur for de av oss som ennå ikke har gått over til «den mekaniske siden». Mange av de som fikk prøve tastaturet spurte om det virkelig hadde mekaniske brytere, og det støyer mindre enn tastaturer med for eksempel Cherry-brytere.
Apex M800 gir ikke beskjed når trykkene dine registreres, verken med lyd eller lineær fysisk motstand. Dette satte undertegnede til dels pris på, men vet at ikke alle deler oppfatningen av dette som en god egenskap og heller mener at tastaturer bør gi tydelig tilbakemelding – i alle fall når en skriver.
Lyssettingen kan du eksperimentere med til du går av med pensjon, og Steelseries Engine 3 gjør sitt til at det blir enkelt å låse opp det fulle og hele potensiale som bor i Apex M800, være seg makrofunksjonene eller profilene. GameSense er mest en gimmick, men i enkelte spill har den noen egenskaper som er unike og kan gi merverdi til spilleren. Støtten er imidlertid begrenset til tre spill.
Vi kan, til tross for små irritasjonsmomenter som manglende håndleddstøtte og lite tilgjengelige medieknapper, anbefale Steelseries Apex M800. Anbefalingen gjelder imidlertid i første rekke for deg som ser etter et raskt mekanisk tastatur med «alle» muligheter, men som ikke vil holde familien oppe om natten når du skal spille utover de små timer.
Om du ser etter et tastatur med gode tilpasningsmuligheter, men ikke bryr deg om klikkelydene fra Cherry-bryterne, kan du heller ta en titt på Corsairs Gaming K-70 RBG.
Se alle våre tastaturtester her »
Et kjært alternativ for deg som ennå ikke er frelst av andre mekaniske trykkfjøler.
Fordeler
- +Herlige taster
- +Sjenerer mindre enn andre mekaniske tastaturer
- +Uendelige tilpasningsmuligheter
- +Intuitiv programvare
- +USB-hub
- +Mac-taster følger med
- +Stabile gummiføtter i to lengder
Ting å tenke på
- —Mangler håndleddstøtte
- —GameSense støtter få spill
- —Fettmerker synes godt
- —Lett å komme borti enkelte taster
- —Plastkonstruksjon
- —Savner dedikerte mediaknapper
