Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestFujifilm FinePix X-S1

Et unikt kamera på godt og vondt

Men er Fujifilm FinePix X-S1 godt nok?

Fysisk

Fujifilm er i farta for tiden med en hel serie X-kameraer rettet mot dem som vil ha noe litt spesielt. Retro design har vært et gjennomgangstema, men også litt mer mekanisk kvalitet enn det som er vanlig i de respektive klasser har vært prioritert. I denne testen ser vi på X-S1 som er Fujfilms superzoom i X-serien. Det er ikke mye retro over X-S1, men det skiller det seg fra mengden av superzoomer med mye bedre søker, mye større bildebrikke, fokusring på objektivet og en byggekvalitet som er over snittet.

X-S1 ligner mye på et tradisjonelt speilreflekskamera og det er ikke så mye mindre heller. Inni er det imidlertid et typisk superzoomkamera med relativt liten bildebrikke, elektronisk søker og et fast 26x zoomobjektiv.

Da X-S1 ble lansert var det ikke klart om det ville erstatte fjorårsmodellen HS20 som også er et kamera med veldig gode spesifikasjoner, men X-S1 er et godt nivå over HS20 på flere områder og Fujifilm har valgt å videreføre HS-serien også.

Aller først, noen spesifikasjoner:

Fujifilm X-S1 Panasonic FZ150 Fujifilm HS30
Oppløsning12 megapiksler12 megapiksler16 megapiksler
BrikketypeEXR CMOSLive-MosEXR CMOS
Brikke- størrelse2/3 tommer (58.1 mm²)1/2.3 tommer (28 mm²)1/2 tommer (30.7 mm²)
Brennvidde (tilsvarende)24-624 mm25-600 mm24-720 mm
Største blenderf/2.8-5.6f/2.8-5.2f/2.2-5.6
Optisk zoom26x24x30x
StabilisatorI objektivI objektivBildebrikke
Video1920 x 1080/30p1920 x 1080/60p1920 x 1080/30p
LCD-skjerm3 tommer3 tommer3 tommer
Skjermoppløsning460K punkter460K punkter460K punkter
Søker0.47 tommer0.2 tommer0.26 tommer
Søkeroppløsning1.44M punkter201K punkter920K punkter
Batterikapasitet460 bilder410 bilder600 bilder
RAW-støtteKrysse avKrysse avKrysse av
Vekt980g562g687g
Pris per 07/05 2012ca kr 5800,-ca kr 3500,-ca kr 3700,-

Vekt for HS30 er fra Fujifilms spesifikasjoner. X-S1 og FZ150 er veid inklusiv minnekort, batteri, bærerem og objektivdeksel, men uten solblender. Med solblender havner X-S1 på vel en kilo.

Sjekk flere spesifikasjoner på Fujifilm X-S1 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

De fleste superzoomkamera bruker såkalte 1/2.3 tommers bildebrikker som har et areal på rundt 28.5 mm². I X-S1 sitter det en bildebrikke med omtrent dobbelt så stort areal (58.1 mm²) og det skal normalt bety bedre bildekvalitet på høy Iso. Større bildebrikke betyr imidlertid også at objektivet må bli større og på et superzoomkamera blir det veldig tydelig. X-S1 er da også stort, vesentlig større enn de fleste konkurrentene.

Fujifilm har forøvrig greid å krympe X-S1 litt i forhold til S100fs som vi testet for fire år siden og som var det siste superzoomkameraet som brukte en like stor bildebrikke. Vekten er nå på knappe en kilo mens S100fs veide litt over kiloen og hadde et mye mindre zoomområdet (14x mot 26x for X-S1).

Det virker ikke som Fujifilm har tatt noen snarveier på kamerahuset for å få størrelse og vekt litt ned for byggekvaliteten er meget bra og langt over det vi finner på de fleste av konkurrentene. Faktisk tror vi det hadde vært mulig å lage kamerahuset litt mindre hvis det hadde vært målet for Fujifilm, men de har helt klart prioritert ergonomi over minimal størrelse.

På forsiden er det en diode som fungerer som hjelpelys for autofokusen og en bryter for valg av fokustype ved siden av objektivet.

På baksiden er LCD-skjermen plassert i midten med søkeren rett over og knapper på begge sider. Knappene er ganske store i forhold til andre kameraer i superzoomklassen. Modusvelgeren og kontollhjulet på toppen er i metall og virke solide, men det burde vært litt kraftigere klikkstopp på modusrattet.

På venstre side er det en plastdeksel som beskytter fire kontakter: AV ut, HDMI, USB og mikrofoninngang. De fleste kompaktkameraer og superzoomer har minnekortplassen og batteri under et deksel på undersiden av kameraet. X-S1 har en egen luke for minnekort på høyre side er det og det er dermed mulig å få ut minnekortet uten å ta av hurtigkoblingsplate for stativ som sperrer for batteriluken. Stativfestet er ikke sentrert under objektivet.

Objektivet er stort og har både fokusring (innerst) og zoomring og det er sjeldent i superzoomklassen hvor zoomingen stort sett gjøres med en bryter på kamerahuset. Det følger med solblender i metall, om det er positivt eller ikke kan diskuteres. Solblender i seg selv er selvsagt positivt, men faktisk ville en i plast vært vel så bra da plast "fjærer litt" hvis kameraet går i bakken eller slår borti noe. Solblenderen monteres med bajonettfatning, kan reverseres og sitter dessverre litt løst.

Etter å ha lest Fujifilms informasjon om objektivets design og gode egenskaper var forventningene til objektivets optiske og mekanisk egenskaper ganske høye. Det var derfor litt overraskende å se at objektivet ikke virker like solid som selve kamerahuset. Den ytre delen med zoomring og fokusring har vi ingenting å si på, men når X-S1 zoomes til full tele blir objektivet nesten dobbelt så langt og det er rett og slett ganske mye slark i den indre delen som skyves frem. Den kan beveges flere millimeter i alle retninger med et svakt trykk og henger faktisk litt ned på full tele. Om det har noen betydning for levetiden er det vanskelig å bedømme i løpet av noen uker med kameraet, men det er et potensielt svakt punkt.

Diagrammet under viser vekt med batteri, minnekort, bærerem og objektivdeksel. Vekt av solblender kommer i tillegg og er 26 gram for X-S1. De hardeste konkurrentene til X-S1 er Fujfilms egen HS20 (og årets nye versjon HS30 som er litt lettere). For sammenligningens skyld har vi også tatt med MicroFourThirds-kameraet Panasonic GH2 med Panasonics 14-140mm superzoomobjektiv som faktisk veier mindre enn X-S1. Det har riktignok bare 10x optisk zoom, men holder det er bildekvaliteten på et helt annet nivå.

Skjerm

Tilbake til toppen

LCD-skjermen til X-S1 holder et helt anstendig nivå, men 460K punkter er i nedre enden av skalaen i dag og litt overraskende på et kamera i denne prisklassen. Tre tommer og mulighet for å vippe skjermen er også ganske typisk for et superzoomkamera.

Søker

Tilbake til toppen

Mens skjermen er ordinær er søkeren til X-S1 helt på topp for superzoomer. 1.4 millioner punkter og 0.47 tommers størrelse er spesifikasjonene og vi har aldri sett noe lignende uten å gå over på speilløse systemkameraer (og X100). Vanlige spesifikasjoner er rundt 200K punkter og 0.2 tommer som blant annet Panasonic FZ150 har. Vi sammenlignet disse side ved side og mens Panasonic-søkeren nærmest er en nødløsning er X-S1-søkeren en fornøyelse i bruk.

Søkeren er utstyrt med diopterjustering og en sensor velger automatisk mellom skjerm og søker. Som på tidligere Fujifilm superzoomer Akam har testet er sensoren litt treg til å bytte og den velger også feil noen ganger, men funger stort sett OK. Sensorens valg kan overstyres med en knapp på venstre side av søkeren.

Fujifilm oppgir 100% søkerdekning, men det er ikke korrekt. Reell dekningsgrad varier noe med brennvidde og om du bruker JPG eller RAW (avhengig av konverteringsprogram) og det er en ulempe, spesielt ved bruk av Adobes konverteringsprogram som i mange tilfeller får med mindre enn det du ser i søkeren. Merk at dette gjelder uansett om du bruker elektronisk søker eller LCD-skjermen. Vi kommer tilbake med noen eksempler senere i testen.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Som nevnt på forrige side er X-S1 det største superzoomkameraet på markedet i dag, og et av de største noensinne. Det er ikke så gunstig med når det skal pakkes ned i en sekk eller veske, men er stort sett en fordel når kameraet er i bruk.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Så og si hele kamerahuset er dekket av et litt ruglete materiale, Fujifilm kaller det et "læraktig gummibelegg" og det er for så vidt en bra beskrivelse. Det er uansett behagelig å holde i, grepet er stort nok og det er god plass til venstre hånd på objektivet.

X-S1 skiller seg fra de fleste konkurrentene ved å ha zoomring og fokusring på objektivet i stedet for at zoomingen (og fokuseringen) gjøres med en bryter på kameraet. Dette gjør sammen med størrelsen samt gode knapper og ratt at X-S1 føles mer som et lite systemkamera i bruk enn et typisk superzoomkamera.

X-S1 har egne videoutløser på baksiden så videomodus er alltid lett tilgjengelig. Det er bare ett kontrollhjul og vi kunne alltids ønsket oss et til, men ser det ikke som noe stort minuspunkt.

Hvitbalanse og Iso er sammen med flere andre viktige funksjoner lett tilgjengelig på egne knapper. X-S1 har som flere andre modeller fra Fujifilm en egen RAW-knapp som skrur RAW av/på. Problemet er bare at den endrer innstilling kun for et bilde. For å skru RAW permanent av eller må man i inn i oppsettsmenyen.

Stabilisatoren er en annen funksjon som det er alt for komplisert å skru av og på. Igjen er det menyen som gjelder og til tross for at XS-1 har to programmerbare hurtigtaster er det ikke mulig å legge stabilisatorvalget til en av disse.

XS-1 har tre "Custom"-innstillinger på modusrattet (C1-C3) som henter frem lagrede sett av innstillinger. Disse husker om RAW er av eller på, men ikke stabilisatorinnstillingene. Nytt på X-S1 i forhold til HS20 er at Iso-innstillingen beholdes når modus endres på kameraet.

Fokus

Tilbake til toppen

Autofokusen til X-S1 er et av de raskeste vi har sett på et superzoomkamera og nøyaktigheten var også bra i de fleste situasjoner. På de lengste brennviddene måtte det imidlertid være bra med kontrast i motivet for at X-S1 skulle fokusere. Lite lys gjorde også at den fungerte litt mer usikkert, men det gjelder nesten alle kameraer. Det er innebygd hjelpelys som skrus på automatisk i dårlig lys.

Som bildet til høyre illustrerer kan man velge mellom 49 fokuspunkter. Dette gjøres enten manuelt eller automatisk ved å sette AF-modus til "Multi" i menyen.

Fokuspunktet kan også forstørres eller forminskes i forhold til standardstørrelse. X-S1 har selvsagt ansiktsgjengkjenning og finner kameraet flere ansikt prioriteres det som er nærmest senter av bildet. Opp til åtte ansikt kan forøvrig lagres med navn. Gjenkjennes et av disse i et bilde får det prioritet for fokus og eksponering.

På forsiden av kameraet er det en bryter for valg mellom AF-S som fokuserer når utløseren trykkes halvveis ned, AF-C som gir kontinuerlig fokusering og manuell fokus (MF). Den gode søkeren til X-S1 kombinert med forstørret søkerbilde gjør at manuell fokus kan bli ganske nøyaktig. Vi kunne tenkt oss variabel forstørrelse, men det fungerer ganske bra med den faste forstørrelsen. Best resultat får man med stativ og god tid, men manuell fokus fungerer bedre på X-S1 enn noe annet superzoomkamera vi har testet.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

X-S1 har flere alternativ for seriebilder. Høyeste hastighet (SH) skal i følge spesifikasjonen gi ti bilder i sekundet, men der er RAW ikke tilgjengelig og bildestørrelsen er redusert.

Akam tester alltid med modus som tillater bruk av beste JPG-kvalitet og da er høyeste hastighet oppgitt til syv bilder i sekundet. For å kunne bruke RAW eller RAW + JPG må hastigheten reduseres til fem bilder i sekundet og det er også en Low-innstilling med tre bilder i sekundet. Seriebildefunksjonen låser fokus før første bilde i serien.

Vi testet forskjellige varianter og uansett innstilling (i JPG-modus) klarte X-S1 24 bilder på ti sekunder. Årsaken er at full hastighet kun er mulig så lenge det er plass i bufferen og den er full etter åtte bilder med høy hastighet og tolv bilder med lav. Etter det synker hastigheten til rundt to bilder i sekundet, noe som også er ganske respektabelt for et superzoomkamera. Selv med plass i bufferen fikk vi aldri høyere frekvens enn rundt fem bilder i sekundet, altså noe lavere enn oppgitt. Serier er begrenset til 200 bilder.

I RAW-modus ble bufferkapasiteten noe dårligere med seks til syv bilder på full hastighet. Deretter sank hastigheten til rundt et bilde i sekundet. Med RAW + JPG var det ikke store endringen fra bare RAW. På ti sekunder klarte X-S1 da 14 bilder.

I enkeltbildemodus gjøres det selvsagt ny fokusering mellom hvert bilde, men vi klarte likevel å ta vel ett JPG-bilde i sekundet som er ganske kjapt. Med RAW gikk det litt tregere med vel ett sekund mellom hvert bilde. Også det er bra for denne klassen.

X-S1 reagerer på nytt trykk på utløseren mens det lagrer og det er en stor fordel når man prøver å ta flere bilder i rask rekkefølge. Kameraet reagerer imidlertid ikke på andre knapper så det er ikke mulig å endre innstillingene mens kameraet lagrer og det kan ta flere sekunder hvis man tar flere RAW-bilder i rask rekkefølge.

Oppstartstiden er ofte ganske lang for superzoomkameraer og knappe tre sekunder for X-S1 er dårligere enn snittet, til tross for at dette kameraet ikke må skyve ut objektivet for å bli klart. Det finnes en hurtigstartinnstilling i menyen og brukes den starter X-S1 raskere (på omtrent 1.4 sekunder). Det koster imidlertid litt batteri og funksjonen skrus av automatisk etter 20 minutter.

Panasonic FZ150 er en av de viktigste konkurrentene til X-S1 og det superzoomkameraet som har vært raskest i bruk hittil. X-S1 holder omtrent samme nivå, litt kjappere på seriebilder med RAW, litt tregere i andre tester. Totalt sett har FZ150 fortsatt en liten fordel, ikke minst i enkeltbildemodus hvor det er mindre forsinkelser før menyen er tilgjengelig etter at et bilde er tatt.

Menyer

Tilbake til toppen

Av og til lurer jeg på om Fujifilm synes det er artig å lage sære menyer. Topp brukervennlighet har de i hvert fall ikke med bare to hovedkategorier, opptaksinnstillinger og oppsett. Det betyr lange lister under hvert punkt, en blanding av stillbilde- og video-innstillinger i samme liste og til dels ulogisk plassering av funksjoner.

På toppen av opptaksmenyen ligger for eksempel Iso, til tross for at Iso kan justeres direkte via en egen knapp. Bildestørrelse og bildekvalitet ligger rett etter Iso og det er vel og bra, men bildekvalitet inneholder ikke noe valg for RAW, det må man over i oppsettsmenyen for å endre og der ligger også stabilisatorinnstillingene.

X-S1 har heller ingen hurtigmeny for mye brukte innstillinger, men det kompenseres til en viss grad med mange knapper som gir direkte tilgang til en del funksjoner.

Batteri

Tilbake til toppen

Fujifilm har brukt standard AA-batterier på mange av sine superzoomkameraer, inklusiv HS20 som Akam testet i fjor. I år satser de i stedet på et oppladbart Li-Ion batteri i X-S1, forøvrig også i HS30 som erstatter HS20. Ekstern lader følger med.

Det er fordeler og ulemper med begge typer, men Li-Ion gir mer effekt i forhold til størrelse og vekt. Målt med CIPAs batteritest gir X-S1 460 bilder på en ladning og det er ganske bra for et superzoomkamera. Brukes den elektroniske søkeren i stedet for LCD-skjermen øker antall bilder til 500.

Funksjoner

Tilbake til toppen

X-S1 er et av de mest avanserte superzoomkameraene på markedet i dag og har alle funksjoner og muligheter som forventes, og litt til. X-S1 er for eksempel eneste kamera i denne klassen som har valgfritt sRGB og Adobe RGB fargerom. X-S1 har også blitssko, og det er inngang for elektronisk fjernutløser (ekstrautstyr).

På modusrattet er alle de vanlige valgene fra manuell, lukker- og blenderprioritert automatikk til motivprogram, full auto og ikke minst Fujifilms spesielle EXR-modus.

EXR-teknologien er en kombinasjon av bildebrikke, bildeprosessor og programvare som automatisk velger mellom høyest mulig oppløsning (HR/12MP) og halvert oppløsning med forbedret dynamisk omfang (DR/6MP) eller forbedret ytelse på høy Iso (SN/12MP). Kameraet velger selv i EXR Auto-modus basert på analyse av motivet, men modus kan også velges manuelt. Som all automatikk har EXR sine begrensninger, men kan gi mer detaljer i mørke områder og mindre utbrente høylys i forhold til vanlig programautomatikk.

X-S1 har filmsimulering for å velge mellom forhåndsdefinerte oppsett av fargemetning og kontrast. Provia betyr ganske nøytrale farger og er standard, Velvia gir mer kontrast og fargemetning mens Astia skal minne mer om negativ film med lavere kontrast og fargemetning.

X-S1 har et valg ADV på modusrattet hvor det finnes tre motivprogram som Fujifilm kaller profesjonelle. Det er en relativt kraftig overdrivelse, men det forhindrer ikke at de kan være nyttige. Best fungerte "Motion Panorama" hvor kameraet syr sammen en serie eksponeringer til et panoramabilde mens kameraet beveges horisontalt eller vertikalt opp til 360 grader. Kameraet gjør en ganske god jobb med å sette sammen bilder uten alt for mange synligs skjøter eller andre feil.

Pro Focus er et annet av de avanserte programmene og her prøver kameraet å gi uskarp bakgrunn ved for eksempel portretter. Dette funger til en viss grad, med er begrensninger og i mange tilfeller gir kameraet bare en feilmelding om at det ikke er mulig.

Det siste Pro-programmet er Pro Low-Light hvor X-S1 tar her opp til fire eksponeringer som så prosesseres sammen til ett bilde. Effekten er litt uberegnelig både fordi utsnittet blir mindre enn det søkeren viser og fordi Iso raskt kjøres opp til 3200 i lite lys. I mange tilfeller kan man greie seg med lavere Iso enn kameraet velger og det kan det gi vesentlig bedre resultat, men krever gjerne stativ eller annen støtte for kameraet. Må man først opp i samme Iso som programmet velger er det vanskeligere å skille, men på testbilder var det vanskelig å se noen forbedring med Pro Low-Light i forhold til en enkelt eksponering på samme Iso.

Lukkertidene kan velges fra 30 sekunder til 1/4000 sekund, men det er noen begrensinger på lang lukkertid. 30 sekunder er kun tilgjengelig med Iso 100 og lengste lukkertid halveres for hvert steg Iso økes slik at på Iso 3200 er X-S1 begrenset til et sekund. Merk at lengste lukkertid er 1/4 sekund når kameraet er satt til å ta seriebilder.

Iso 3200 er høyeste Iso med full oppløsning og høyeste med mulighet for RAW-format. Med redusert oppløsning kan Iso justeres helt opp til 12800.

Makro

X-S1 har to makrofunksjoner, Supermakro som bare fungerer på vidvinkel (opp til omtrent 28mm) og normal makro som kan brukes gjennom hele zoomområdet, men har liten effekt på nærgrensen på tele.

Best "forstørrelse" gir supermakro. Nærgrensen er oppgitt til en centimeter, men X-S1 ga fokusbekreftelse på litt kortere avstand. Med så stor diameter som objektivet har er det vanskelig å unngå skygger så nært motivet. Minste område som X-S1 kan ta bilde av er rundt 36 x 48 millimeter. Fortegningen er ganske lav til å være i vidvinkelområdet.

I vanlig makromodus starter nærgrensen på 3.5 cm på full vidvinkel men forstørrelsen blir bedre på litt lengre brennvidder. I området fra rundt 100mm og oppover til 135mm er det ganske bra forstørrelse igjen. Ikke helt på Supermakronivå, men med nesten ti centimeter til frontlinsen er arbeidsavstanden mye bedre. Hjørnene var dessverre noe uskarpe, men på typiske makromotiv som blomster og insekter er det sjelden noe stort problem. Bildet til høyre er tatt med 130mm brennvidde.

Video

Tilbake til toppen

Spesifikasjonene for videomodus ser ganske bra ut på papiret. Beste kvalitet er Full HD med 30 bilder i sekundet. Lavere oppløsninger kan velges og med VGA-oppløsning og lavere kan bildefrekvensen økes. 320 x 112 piksler gir høyeste frekvens med 200 bilder i sekundet.

Merk at valg av fokustype for stillbilde også gjelder for videomodus. Det er for så vidt helt naturlig, men for alle som bruker enkeltfokus for stillbilder gjelder det å huske å velge kontinuerlig fokus ved filming, selvsagt gitt at det er det man ønsker.

Lengste opptakstid er begrenset til 29 minutter i beste kvalitet og Fujifilm anbefaler Klasse 4 eller bedre minnekort for video. Det oppgis ikke bitrate, men et 4GB kort skal holde til 38 minutter med Full HD og det betyr rundt 14 megabit per sekund og ganske kraftig komprimering. Video lagres i H.264-format.

X-S1 har innebygd stereo mikrofoner og inngang for ekstern mikrofon. Stabilisatoren virker under opptak og zoomen er manuell så den kan selvsagt brukes. Også manuell fokus er mulig. Kontinuerlig fokus fungerte greit, men brukte litt tid på å finne igjen fokus ved store endringer, særlig med lange brennvidder.

Eksponeringen er kun full auto og dette gjør videoopptak til et sjansespill i varierende lysforhold hvor det er umulig å forutsi hvordan kameraet vil eksponere. Eneste mulighet for å påvirke eksponeringen er å bruke eksponeringskompensasjon og det må gjøres før filming starter.

Akam ikke gjør noen omfattende test av videofunksjonen så dette er kun en gjennomgang av mulighetene og ingen evaluering av resultatet, men det er klart at manglende manuell kontroll over eksponering er en ulempe.

Optikk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

På papiret

Tilbake til toppen

Fujifilm satser på en ganske krevende objektivkonstruksjon på X-S1. Det finnes riktignok superzoomkameraer med opp i 36x zoom, men de har bildebrikker som er rundt halvparten så store som i X-S1. Større bildebrikke betyr at objektivet også må bli større for å dekke et tilsvarende zoomområde og rekorden med 2/3 tommers bildebrikke var 15x zoom før X-S1 ble lansert med 26x zoom. X-S1 er stort i superzoomsammenheng, men ikke større enn Fujifilm S100fs og Samsung Pro 815 til tross for en økning i zoomområdet på hele 75 prosent.

Brennviddeområdet går fra 24 til 624 millimeter (ekvivalent) brennvidde. Reell brennvidde er 6.1 til 158.6 millimeter. Største blender er F2.8 på vidvinkel og F5.6 på full tele. Objektivet har 17 linser, hvorav to med ED-glass som reduserer feilbrytningsproblemer. Blenderen har ni lameller, noe som bør bidra til bra bokeh selv om den store dybdeskarpheten begrenser mulighetene til få til å få bakgrunnen helt ut av fokus.

Enkelte avanserte kompaktkameraer har innebygd ND-filter som gir mulighet for lange lukkertider eller stor blender i vanlig dagslys. Det finnes foreløpig ikke i noen superzoommodell, heller ikke i X-S1. X-S1 har imidlertid F11 som minste blender og det gir mulighet for en dobling av lukkertiden i forhold til F8 som er det normale på slike kameraer. Objektivet har filtergjenger som gir mulighet for bruk av vanlige ND-filter og polarisasjonsfilter.

F11 gir diffraksjonsproblemer og redusert detaljnivå, men på en del bilder betyr ikke det så mye. Eksemplet under viser samme motiv med F2.8 og F11 og F11 var akkurat nok til å gi vannet litt sløring. Utsnittet under er i 100% fra steinene oppe til venstre i bildet og nedblendingen har gått ut over detaljene. I lite format spiller det ingen rolle.

RAW

Fujifilm oppgir 100% søkerdekning for X-S1, men det er strengt tatt ikke helt korrekt. I JPG-modus får du normalt (varierer litt med brennvidde) med litt mer enn søkeren viser. Bildet under var et så perfekt utsnitt (for JPG) som mulig med en søker som viser unøyaktig søkerbilde. Eksempelbildet er tatt på F5.0, Iso 100 og ca 65 mm ekvivalent brennvidde.

Neste bilde er konvertert med Raw Therapee som ikke korrigerer fortegning og her er det tydelig hvor mye JPGene korrigeres i X-S1 for å få et bilde nesten uten fortegning. Raw Therapee hadde ikke støtte for X-S1 mens testen ble laget så fargene vil sannsynligvis bli annerledes i kommende versjoner og bildet under er kun med for å illustrere fortegning.

Fujfilm sender med SilkyPix som konverteringsprogram til sine kameraer. Neste bilde viser en versjon konvertert med dette. SilkyPix gjør korrigering av fortegning, men ikke samme korrigerings om X-S1. Her er en kraftig puteformet fortegning blitt svakt tønneformet så på denne brennvidden overkorrigerer SilkyPix.

Akam bruker normalt Adobes konverteringsprogram for å konvertere og sammenligne bilder i testene. Neste bilde er konvertert med ACR 6.7 (Lightroom 4 og ACR 7 ga samme resultat) og Adobes programvare korrigerer også fortegning, men klipper i tillegg bort en del piksler på alle sider. Dette er forøvrig ganske nærme hva søkerbildet viste så det er mulig Adobe har tatt det med i betraktningen.

Det gjøres altså en ganske kraftig digital korrigering av bildene uansett om det er JPG fra kameraet eller konvertering med SilkyPix eller Adobe. Bildenes størrelse blir også identisk med 4000 x 3000 piksler, noe som betyr at bildene "forstørres" litt forskjellig. I tabellen under er det utsnitt i 100%. All er med standardinnstillinger for respektive program.

For å illustrere forskjellen fra en "typisk" konvertering vises samme utsnitt fra Panasonic FZ150 til høyre. Selv om RAW-versjonen er mindre oppskarpet er detaljene der og konverteringen på et helt annet nivå.

Det er tydelig at Adobe ikke er ideelt for å behandle RAW-filer fra X-S1. Det er mulig å komme nærmere JPG-versjonen med en kraftig oppskarping, men resultatet blir rett og slett ikke representativt for X-S1. SilkyPix gjør en bedre jobb enn ACR og ekstra oppskarping forbedrer resultatet ennå litt. Vi synes likevel at resultatene med tilgjenglige konverteringsprogram ikke er tilfredsstillende og vil derfor bruke JPG-bilder fra X-S1 og kameraene som brukes for sammenligning.

Skarphet

Tilbake til toppen

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten.

Detaljgjengivelse - sammenligningsbilder

Nedenfor ser du en oversikt over sammenligningsbildene for dette kameraet. Akkurat som du klikket på den grå linjen for å vise denne setningen, kan du klikke på de grå linjene nedenfor for å få se de ulike sammenligningsbildene. Du kan ha flere seksjoner åpne på samme tid, slik at du kan sammenligne de bildene du selv vil. I hver seksjon vil du også finne våre kommentarer på bildene.

Fujifilm X-S1: Blender f/4.0-8.0

Etter å ha sett objektivets gode spesifikasjoner er det litt skuffende å se at Panasonic FZ150 klarer å gjengi mer detaljer på laveste Iso til tross for halv pris, 2/3 av vekten og halvparten så stor bildebrikke. Også Canon S100 gir mer detaljer, men det er ikke så overraskende siden S100 har nesten like stor bildebrikke og et objektiv med mye mindre zoomområde.

Hjørneskarpheten til X-S1 skuffer på dette testbildet og er ikke god før objektivet er blendet ned til F8.0 og da tar diffraksjon en del detaljer så senter av bildet er dårligere enn på F5.6.

Panasonic FZ150: Blender f/3.3-8.0

Canon S100: Blender f/4.5-8.0

Vi har også målinger av skarpheten på optikken, og er du interessert i det kan du se de resultatene nedenfor. Klikk på den grå linjen for å se mer informasjon om testkameraet.

Måling av skarphet (MTF)


Fujifilm X-S1 / Fujifilm X10 / Canon S100 / Panasonic FZ150 / Nikon P7100

Skarphet og detaljgjengivelse er ikke det samme, men nært beslektede egenskaper. Etter å ha sett på detaljer i avsnittet over er det derfor ingen overraskelse at X-S1 ikke har noe toppresultat i MFT-testen. FZ150 har heller ikke noe supergodt resultat, men gjør det jevnt bedre enn X-S1.

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske ulikheter, men det finnes flere slike som er viktige for et kameras bildekvalitet. Ved å klikke på den grå linjen nedenfor kan du se et utvalg av målinger av slike, fra både testkameraet og en rekke sammenligningskameraer.

Tilbake til toppen

Optiske effekter

Her ser du en oppsummering og vurdering av de ulike målingene. Klikk på den grå linjen for å se den relevante grafen fra testkameraet, og før muspilen over kameranavnet for å se sammenligningsgrafene fra de andre kameraene.

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken, og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel. Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer med fastmontert optikk har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.


Fujifilm X-S1 / Fujifilm X10 / Canon S100 / Panasonic FZ150 / Nikon P7100

X-S1 gjør det ganske bra på feilbrytningstesten. Med unntak av maksfeilen på full tele er dette feilbrytningsproblmer som ikke vil være synlige i vanlig bruk.

ildet under er tatt med 35mm-ekvivalent brennvidde for å illustrere fargefeilbrytning på vidvinkel. Kontrasten mellom himmel og de svarte lyktestolpene er stor og områder som typisk gir slike problemer.

Utsnittene i 100% viser at det er litt feilbrytningsproblemer, men ikke så mye at det er plagsomt. Skarpheten ut mot hjørnene er en større ulempe.

X-S1 har lite feilbrytningsproblemer og det som er er bare synlig ved ganske stor forstørrelse.

Fortegning

I likhet med fargefeilbrytning er også fortegning forholdsvis enkelt å korrigere for i etterkant, og flere bildebehandlingsprogrammer kan tilby mulighet for å legge inn forhåndsmålte profiler fra ulike objektiver og korrigere for fortegning automatisk basert på dem. Mange kameraer har også slik funksjonalitet innebygget.


Fujifilm X-S1 / Fujifilm X10 / Canon S100 / Panasonic FZ150 / Nikon P7100

I eksemplet med ulike RAW-konverteringer lenger oppe på siden var det tydelig at Fujifilm gjør automatisk korreksjon av fortegning. På litt lengre brennvidder tas nesten all fortegning bort mens vidvinkel ikke korrigeres like godt. Hovedkonkurrenten Panasonic har drevet med slik korrigering lenge og FZ150 er gir ennå bedre korrigerte JPG-filer. I praksis er imidlertid korreksjonen Fujifilm gjør mer enn god nok for de fleste typer motiv.

Takket være digital korreksjon av fortegning er X-S1 godt korrigert. Det er bare på vidvinkel at fortegningen vi være merkbar, og da vesentlig på bilder av arkitektur og andre motiv med mye rette linjer.

Vignettering

Vignettering er også kjent som lysavfall i hjørnene, og skyldes at objektivet slipper gjennom litt mindre lys i hjørnene enn i midten. Også denne effekten kan lett korrigeres digitalt, både i kameraet og etter at bildet er tatt, uten at det i særlig grad vi gå ut over bildets tekniske kvalitet. Faktisk er det i mange tilfeller en effekt som fotografer ønsker å beholde, og ikke ukjente Ansel Adams pleide faktisk å legge den til eller forsterke den i mørkerommet sitt, da han kopierte negativene sine.


Fujifilm X-S1 / Fujifilm X10 / Canon S100 / Panasonic FZ150 / Nikon P7100

Hvis vignettering er et problem er det lett å se det på jevne ensfargede flater som himmelen på bildet under. Det er tatt på 24mm vidvinkel og F2.8 hvor X-S1 har mest vignettering - uten at det skaper synlige problemer.

Vignettering ser det ikke ut som Fujifilm korrigerer på dette kamerat, de tar i hvert fall ikke bort alt. I praksis er det uansett knapt nok synlig selv på full vidvinkel og størst blender.

Zoomområde

Tilbake til toppen

Hovedpoenget med superzoomkameraer er selvsagt det store zoomområdet som gjør at kameraet dekker en rekke bruksområder. Forskjellen på superzoomodeller og vanlige kompaktkameraer med 3x til 5x er først og fremst rekke vidde på tele, men X-S1 og mange av konkurrentene har også bra vidvinkel.

Eksempler på rekkevidde/zoomområde.

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

X-S1 er oppgitt til å ha 24mm ekvivalent brennvidde, mens FZ150 har 25mm. X-S1 gir som forventet litt videre utsnitt på vidvinkel.

Neste bilde viser X-S1 på full tele og FZ150 når muspilen føres over bildet.

Med 624mm for X-S1 og 600mm for FZ150 er det litt mer forstørrelse for X-S1.

I tabellen under er det utsnitt fra full tele, X-S1 øverst og FZ150 nederst.

Selv om X-S1 forstørrer litt mer enn FZ150 er det ikke noe mer detaljer i bildet, men det er mindre støy på X-S1-bildet. Støyreduksjonen kan justeres på begge kameraer. Disse bildene er tatt i JPG-format med standardinnstillinger på Iso 100.

Oppsummering: Optikk

Tilbake til toppen

26x optisk zoom er middels i superzoomklassen, men er ny rekord for et kamera med såpass stor bildebrikke som brukes i X-S1. Mekanisk er objektivet dessverre ikke i klasse med resten av kameraet og det er en del slark som vi viste et eksempel på på første side i testen. Optisk klarer X-S1 seg det rimelig bra med tanke på zoomområdet, men det har ikke like bra skarphet som hovedkonkurrenten Panasonic FZ150. For bilder som brukes på skjerm, i album og kopier i vanlige størrelser er dette ikke merkbart. Litt dårlig hjørneskarphet i nedre del av brennviddeområdet trekker også ned, men igjen må det ganske mye forstørrelse til før det blir et problem.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

X-S1 er superzoomen i Fujifilms X-serie av kameraer som skal yte litt ekstra. Problemet med de fleste superzoomkameraer er at kombinasjonen av liten bildebrikke og ekstremt stort zoomområde ikke gir topp bildekvalitet. Fujifilm X-S1 har også et solid zoomområde, men bildebrikken er den samme som i entusiastkameraet X-10 og er omtrent dobbelt så stor som konkurrentenes bildebrikker. Her ser vi på hva det betyr for bildekvaliteten til X-S1.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Akam bruker Adobes programvare for konvertering fra RAW. X-S1 er støttet av både Lightroom og Photoshop/ACR, men dessverre viste det seg vanskelig å få like god oppløsning og skarphet som JPG-bildene rett fra kameraet. Fujifilm leverer med SilkyPix for RAW-konvertering og det ga noe bedre resultater enn ACR. Resultatet var likevel ikke bedre enn at vi har valgt å bruke JPG på de fleste eksemplene på denne siden. Det er vist eksempler på bruk av ulike konverteringsprogram øverst på forrige side.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Adobes RAW- konvertering gjør åpenbart en dårlig jobb med bildene til X-S1, hverken hovedkortutsnittet eller oppløsningsplakaten har den skarpheten som er forventet med dette programmet. Det er også mye artefakter som ikke finnes i JPG-bildet.

Sammenligningbilder - lav ISO

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

På Iso 100 gir FZ150 mer og skarpere detaljer. Bildene er tatt med standardinnstillinger på begge kameraer og selv om X-S1-bildet kan skarpes opp ytterligere kommer det ikke opp på FZ150-nivå.

Sammenlignet med Canon S100

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

S100 er ytterligere et hakk bedre og viser at det er ennå mer å hente fra en liten 12MP bildebrikke. S100 har 80 som laveste Iso og det gir litt mindre bildestøy. S100 er en annen type kamera, men er med for som eksempel med Canons nyeste CMOS-brikke for kompaktkameraer.

Sammenlignet med Olympus E-PL3

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet (E-PL3 har 200 som laveste Iso). Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Olympus E-PL3 er et Micro FourThirds- kamera og er med for å illustrere hva en større bildebrikke og et godt objektiv betyr for detaljnivået i bildet. For å få et tilsvarende zoomområde som X-S1 kreves minst to objektiver og det blir en vesentlig større og dyrere kombinasjon.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningsbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

200 ISO:

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

På Iso 200 er fortsatt både FZ150 og S100 et hakk bedre enn X-S1.

400 ISO:

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

På Iso 400 har S100 fortsatt en ledelse mens S-X1 og FZ150 er jevnere. FZ150 gir fortsatt totalt litt mer detaljer, men i mørke områder er X-S1 nesten på samme nivå.

800 ISO:

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

Iso 800: S100 er best igjen, og FZ150 har fortsatt et lite forsprang på X-S1.

1600 ISO:

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

På Iso 1600 er bildekvaliteten langt unna nivået på Iso 100 og egner seg bare til ganske små bilder. S100 er fortsatt best, men her er X-S1 bedre enn FZ150 i lavkontrastområder mens FZ150 håndterer områder med høy kontrast best.

3200 ISO:

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

Sammenlignet med Olympus E-PL3

Iso 3200 er høyeste Iso for X-S1 med full oppløsning og mulighet for RAW. Med redusert oppløsning kan det gå ennå høyere, men bildekvaliteten er allerede såpass redusert med 3200 at 6400 og 12800 er mest for nødsfall.

Av kameraene med liten bildebrikke er det fortsatt S100 som gjør det best med X-S1 og FZ150 ganske jevne, men med litt forskjellige styrker og svakheter. For sammenligningens skyld er også Olympus E-PL3 med som eksempel på et kamera med en vesentlig større bildebrikke.

Bildestøy, konklusjon

X-S1 har dobbelt så stor bildebrikke som FZ150 og det burde bety en fordel på høy Iso hvis teknologien er på samme nivå, men FZ150 er bedre på lav Iso og omtrent på samme nivå med Iso 1600 og 3200. Canon S100 med en 1/1.7 tommers CMOS bildebrikke er bedre på alle Iso-verdier enn X-S1. Vurderingen er basert på JPG-filer i denne testen.

X-S1 er her sammenlignet med den hittil beste superzoomen Akam har testet når det gjelder ytelse på høy Iso. At X-S1 ikke slår FZ150 betyr ikke at resultatet er dårlig, men det er heller ingen klar fordel ved å gå til X-S1 som er et mye større og dyrere kamera.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Hvitbalanse, konklusjon

Automatisk hvitbalanse fungerte bra. Hvitbalansen kan også justeres manuelt eller settes til en av de forhåndsdefinert lystypene.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


          ISO 100 / ISO 200 / ISO 400 / ISO 800 / ISO 1600 / ISO 3200

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
X-S1 treffer bra på gråtonene. Ikke helt perfekt, men heller ingen store avvik selv med høy Iso.


Hudtoner (1-2)
Hudtonene er gjengis med bra nøyaktighet.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Blått har dårligst nøyaktighet på alle Iso-verdier, grønt og rødt er bedre.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Gult, magenta og cyan har alle middels avvik på samme nivå som rødt og grønt.

Fargegjengivelse, konklusjon

Fargegjengivelse og gråtoner var stort sett bra på X-S1. De størst avvikene var på gult/orange og en del nyanser av blått. Nesten alle avvikene gikk mot mer mettede farger. Bruk av høy Iso ga ingen store variasjoner.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i brullupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situsjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.


Fujifilm X-S1 / Fujifilm X10 / Canon S100 / Panasonic FZ150 / Nikon P7100

Høylys og skygger, konklusjon

Testene av høylys og skygger viser at X-S1 scorer jevnt bra på dette området, men uten å utmerke seg spesielt i forhold til andre kameraer i samme klasse.

Spekulære høylys

Bildebrikken som brukes i Fujifilm X10 og X-S1 kan i noen tilfeller gi runde hvite sirkler i bildet der det er spekulære høylys. Dette problemet har vært mye omtalt og Fujifilm lagde først en oppdatert firmware som skulle redusere problemet, men har også lovet at en ny versjon av bildebrikken vil bli tatt i bruk, sannsynligvis i løpet av mai 2012. Akams testkamera hadde den opprinnelige bildebrikken og oppdatert firmware.

Til tross for en rekke testbilder med masse spekulære høylys fant vi få problemer i bildene, men feilen dukket opp av og til. For den som vurderer X-S1 vil vi anbefale å prøve å få en versjon med ny bildebrikke, eksakt når disse blir tilgjengelig var ikke kjent da artikkelen ble skrevet.

Bildet over viser et eksempel på problemet. Selv nedskalert til 560 pikslers bredde er effekten synlig og utsnittet under i 100% viser hvordan det ser ut i detalj.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Vi hadde et visst håp om at X-S1 med bildebrikke som er dobbelt så stor som normalt i superzoomklassen skulle utmerke seg på bildekvalitet i forhold konkurrentene. Det så vi dessverre lite til og FZ150 som er nærmeste konkurrent scorer omtrent like bra eller bedre på alle tester. For den som vil bruke RAW-format er det en ulempe at det er vanskelig å få like bra detaljer og skarphet som JPGene rett fra kameraet har. På andre områder som hvitbalanse og redigeringsmuligheter er det selvsagt mer å hente ved å bruke RAW.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Superzoomer er populære kameraer, og ikke uten grunn. De er basert på samme teknologi som kompaktkameraer og gir i utgangspunktet omtrent samme bildekvalitet. I tillegg er zoomområdet enormt stort. De fleste modellene har fra rundt 25x til 35x optisk zoom. I forhold til de fleste kompaktkameraene har superzoomene også bedre grep, innebygd søker og ofte større batteri så det er ikke bare zoomen som skiller.

Det er forhåpentligvis ingen som tror at X-S1 med 26x zoom vil gi samme bildekvalitet som et systemkamera og de to eller tre gode zoomene som skal til for å dekke det samme brennviddeområdet på 24 til 624mm. Superzoomenes styrke er fleksibilitet, pris og mindre vekt.

Bildekvaliteten er nødvendigvis et kompromiss og det store spørsmålet er om den er god nok. Det finnes det ikke noe fasitsvar på for det avhenger av kvalitetskravene til den enkelte. X-S1 har imidlertid generelt god bildekvalitet med bra farger, eksponering og hvitbalanse. Med tanke på det store zoomområdet har objektivet lite fortegning og feilbrytningsproblemer (korrigeres digitalt i kameraet).

Fujifilm bruker samme bildebrikke i X-S1 som i X10 og den er omtrent dobbelt så stor som konkurrentenes. Det er en av årsakene til at X-S1 er såpass stort, men skal i teorien også gi bedre ytelse på høy Iso. I sammenligningene med konkurrenten Panasonic FZ150 var imidlertid FZ150 omtrent like bra på høy Iso og bedre på lav Iso, i hvert fall på skarphet og detaljnivå i bildene.

X-S1 utmerker seg i forhold til konkurrentene på ergonomi. Det skyldes i stor grad at kameraet er klassens største og det er plass til større grep, knapper med OK størrelse samt fokusring og zoomring på objektivet. Byggekvaliteten på kamerahuset virker også meget bra og det har et belegg som bidrar til at det sitter godt i hånden. Objektivet holder dessverre ikke samme standard og den ytterste delen har en del slark.

X-S1 har klassens beste søker mens LCD-skjermen er mer gjennomsnittelig. Det er en innebygd blits og blitssko for bruk av eksterne blitser. Videofunksjonen gir 1080p med 30 bilder i sekundet som beste kvalitet. Stereo mikrofoner er innbygd og det er inngang for ekstern mikrofon. Eksponering kan ikke reguleres i videomodus utover eksponeringskompensasjon.

X-S1 fokuserer raskt og sikkert under de fleste forhold, men sliter litt noen gang på de lengste brennvidden i dårlig lys. Ventetid mellom to bilder er ganske kort, men menyene kan ikke brukes mens kameraet jobber med lagring.

Totalt sett er X-S1 bra på mye, gir nesten systemkamerafølelse på mange områder, men det er også ganske dyrt og leverer ikke bedre bildekvalitet enn de beste konkurrentene som er både mindre og rimeligere.

Valuta for pengene

Prisene ble sjekket i mai 2012 og da lå X-S1 på knappe 6000 kroner mens konkurrentene lå under 4000, til dels godt under. X-S1 er imidlertid et unikt kamera i denne klassen på ergonomi og ikke minst er søkeren i særklasse best. Hadde bildekvaliteten holdt samme høye nivå hadde prisen vært grei nok. Det gjør den ikke og da virker X-S1 vel dyr i forhold til for eksempel Panasonic FZ150.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som vil ha stort zoomområde og bra ergonomi, men ikke trenger systemkamera.
  • Brukere som vil ha superzoom med god søker.

Passer ikke for:

  • Brukere som trenger bildekvalitet på systemkameranivå.
  • Brukere som trenger utbyttbar optikk.
  • Brukere som vil ha manuell kontroll i videomodus.

Alternativer

Både i størrelse, vekt pris og størrelsen på bildebrikken har Fujifilm plassert X-S1 mellom vanlig superzoomkameraer og speilløse systemkameraer. Her har vi listet opp noen alternativer.

  • Superzoomer: Canon, Nikon og Sony har alle superzoomer. Dette er kameraer med bra manuell kontroll og mange avanserte funksjoner, men med enklere byggekvalitet, uten RAW-format og uten blitssko (bortsett fra på Canon). Disse er ikke rettet mot fotoentusiaster på samme måte som X-S1. De har imidlertid større zoomområde, mindre vekt og lavere pris.
  • Fujifilm HS30: HS30 er på mange måter en mindre versjon av X-S1 og er det kameraet som ligger nærmest X-S1 i spesifikasjoner. Zoomring, fokusring, blitssko og RAW-støtte er på plass og mindre bildebrikke gjør at HS30 har større zoomområde i et mindre og lettere kamera.
  • Micro FourThirds: Olympus E-M5, Panasonic G3 eller Panasonic GH2 med et 10x superzoomobjektiv er faktisk ikke større og tyngre enn X-S1. De gir mye bedre bildekvalitet, men "mangler" 16x zoom. Det kan fikses med et ekstra objektiv, men totalen blir da større, tyngre og dyrere.
  • Nikon V1: Nikons systemkamera uten speil. Holder det med 10x zoom kan dette være et alternativ. Bedre bildekvalitet, men dårligere ergonomi og mye høyere pris.
  • Panasonic FZ150: Dette er sammen med HS30 nærmeste konkurrent til X-S1. Panasonic har prioritert å få ned størrelse og vekt fremfor stort grep, større bildebrikke og zoomring på objektivet, men bildekvalitet og ytelse holder minst samme nivå. Blitssko og RAW-støtte har det også og en mer avansert videofunksjon. Skjermløsningen er mer fleksibel mens søker er mye dårligere.
  • Samsung: NX11 eller NX20 med superzoomobjektiv er en mulighet, men Samsung har ingen telezoom som går over 300mm ekvivalent.
  • Sony NEX-7: Sony leverer 10x superzoom til NEX, men mangler som Nikon en kraftig telezoom (uten bruk av adapter).
annonse