På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Kan vi bli imponert av Fujifilms billig-X?
Vi har testet Fujifilms enkleste systemkamera.
Innhold
Intro og byggekvalitet
Når det er snakk om Fujifilms X-serie tenker nok de fleste av oss på kameraer som Fujifilm X100S, eller kanskje proffkameraet Fujifilm X-Pro1. I det siste har også flaggskipet Fujifilm X-T1 fått mye oppmerksomhet. Felles for disse kameraene er at de er ganske avanserte, og at de både pris- og ytelsesmessig retter seg mot dem som er over gjennomsnittet interessert i fotografering.
Men Fujifilm har også laget en del X-kameraer som er myntet på et litt bredere marked. Først ut var kompaktkameraene Fujifilm Finepix X10 og Fujifilm Finepix XF1. I juni i fjor fikk vi imidlertid det første systemkameraet i billigklassen, nemlig Fujifilm X-M1. Dette kameraet tilbyr mye av den samme funksjonaliteten som sine storebrødre, X-M1 har blant annet den samme X-Trans-sensoren som sitter i X-Pro1.
Men Fujifilm stoppet ikke her, og september i fjor slapp de enda en billig-X, nemlig Fujifilm X-A1. Dette kameraet mangler overraskende nok den lovpriste X-Trans-brikken som etterhvert har blitt hjertet i de fleste av kameraene i X-Serien.
Men hvordan klarer X-A1 seg sammenliknet med sine brødre? Er X-Trans-sensoren kanskje bare en gimmick som man klarer seg uten? Vi har lagt Fujifilm X-A1 under lupen og skal prøve å svare på det.
Les også: Test av Fujifilm X-E2
Fysisk
De fleste kameraene i X-serien har et utpreget retrodesign, både når det kommer til utseende, men også når det kommer til betjening. Fujifilm X-A1 kan ved første øyekast gi inntrykk av å følge samme designtanke, men når vi titter litt nøyere etter, er det faktisk ikke så mye som design-messig skiller X-A1 fra andre kameraer i segmentet.
Fujifilm X-A1 er tilgjengelig i tre forskjellige farger i Norge: svart, som er den fargen vårt testeksemplar har, rød/sølv, som definitivt er den mest retroaktige av dem, og overraskende nok helblå. Selv om vi synes den røde versjonen er ganske lekker å se på, må vi nok si at vi liker den svarte best.
Den er i alle fall mest diskret, i motsetning til de to andre fargevalgene, som må kunne sies å være noe mer skrikende. Kameraet har relativt rette og fine linjer, og selv om det ikke er like spenstig når det kommer til design som noen av sine brødre, så må vi si at vi synes Fujifilm X-A1 er et ganske pent kamera.
Selv om kamerahuset er bygget i plast, synes vi byggekvaliteten virker å være ganske god. Vi opplever dog innimellom litt knirking og liknende når vi bruker kameraet. Dette er selvsagt noe vi helst skulle ha vært foruten, men vi er egentlig ikke så veldig plaget av dette.
Den svarte og den blå utgaven av kameraet er kledd i en struktur bestående av bitte små og runde plastknotter over alt der man griper kameraet.
I tillegg til å gi huset et ganske pent mønster, sørger dette for at vi får et godt grep om kameraet når vi bruker det. Sølv/rød-utgaven av huset har imidlertid ikke denne strukturen, men er i stedet kledt i et bånd av rødt lær som går rundt hele huset. I tillegg til metall-fargen på resten av huset gjør dette at den røde utgaven av kameraet har en noe mer eksklusiv fremtoning.
Alle knapper og hjul er laget i plast, men de gir alle inntrykk av å være solide og de gir alltid god respons når vi bruker dem. Huset veier omlag 330 gram med batteri og minnekort, noe som ikke kan sies å være imponerende lett, særlig hvis vi for eksempel sammenlikner med Fujifilm X-E2 som bare veier 20 gram mer, selv om dette huset har ganske mye metall i konstruksjonen.
Men for all del, vi blir ikke slitne av å bære rundt på Fujifilm X-A1.
Skjerm og i bruk
God skjerm – ingen søker
Fujifilm har utstyrt X-A1 med en romslig 3-tommers skjerm med 921 000 piksler. Selv om denne oppløsningen ikke er helt på nivå med oppløsningen på skjermene i noen av Fujifilms toppkameraer, er den mer enn adekvat for all mulig fotografering vi gjør med kameraet. Skjermen er skarp og responsiv, og den er også såpass lyssterk at vi ikke har problemer med å bruke den under noen lysforhold.
X-A1 har ingen søker, verken elektronisk eller optisk, og vi er derfor ekstra glade for at skjermen er lys nok til at vi ikke føler behov for å skifte til å bruke en søker når vi for eksempel fotograferer i sterkt sollys. Skjermen er også vridbar slik at vi enkelt kan vinkle den etter behov.
Dessverre gir ikke leddet som fester skjermen til resten av huset inntrykk av å være så solid som vi hadde ønsket oss. Festet er ikke direkte slarkete, men vi innbiller oss at vi med ikke så veldig mye kraft hadde klart å skade det. Den tilsvarende konstruksjonen på for eksempel Fujifilm X-T1 føles mye mer solid, og vi mistenker at dette har noe å gjøre med at X-T1 hovedsakelig er laget i metall, og ikke i plast slik som X-A1 er.
Skjermen på X-T1 ligger også nesten helt flatt inntill resten av huset, og vi glemmer derfor nesten at den er utfellbar helt til vi feller den ut. På X-A1 er skjermen noe mer klumpete, og stikker derfor en del ut fra resten av huset også når den ikke er felt ut. Dette fører til at huset ser tykkere ut enn det egentlig er, men dette er selvsagt mest en kosmetisk «skavank», og vi opplever ikke at dette påvirker oss på noen negativ måte når vi bruker kameraet.
Ellers kan det nevnes at skjermen er i 3:2-formatet, og siden kameraets bildebrikke er i det samme formatet, dekker bildet hele skjermen når vi bruker kameraet. Vi slipper altså en svart linje nederst på skjermen, noe vi drar nytte av i form av et større skjermbilde når vi skal komponere bilder, eller når vi titter på bildene vi har tatt.
Fujifilm X-A1 bruker det samme batteriet som sine storebrødre X-E2 og X-T1, nemlig NP-W126.
Dette batteriet skal i følge CIPA-standarden klare opp mot 350 bilder. Det er jo hverken spesielt bra eller spesielt dårlig, og selv om vi i praktisk bruk opplever at vi får ut en del mer bilder enn dette per lading, kan det nok være greit å gå til anskaffelse av et ekstra batteri eller to, særlig om du er av typen som liker å fotografere en hel dag.
Det følger med en ekstern lader som jo gjør at du kan lade et batteri, samtidig som du bruker kameraet med et annet et. Laderen bruker omlag to og en halv time på å fullade et tomt batteri.
I bruk
Et av varemerkene til Fujifilms X-serie er den retro-inspirerte måten man styrer kameraets eksponeringsfunksjoner på. Kameraer som X-E2 og X-T1 har både et dedikert lukkertidshjul og et eksponeringskompensasjonshjul som fysisk er merket med de ulike verdiene vi kan velge. X-T1 har også et dedikert hjul for ISO, og for å fullføre retro-utførelsen har de fleste av objektivene i X-serien en dedikert blenderring.
Fujifilm X-A1 har derimot ikke denne betjeningslønsingen. Borte er de merkede kontrollhjulene, og i stedet har vi et modushjul og umerkede ratt slik vi kjenner det fra for eksempel moderne digitale speilreflekskameraer. Modushjulet sitter til venstre for utløserknappen, og er enkelt å nå med tommelen og/eller pekefingeren.
De ulike modiene vi kan velge blant er: P for Program, A for blenderprioritet, S for lukkerprioritet og M for Manuell. I tillegg til PASM-modiene finnes det også en rekke mer eller mindre automatiske modier: Vi har selvsagt helautomatisk, her merket med et kamerasymbol, en intelligent auto-modus som Fujifilm kaller SR+, en modus kalt Advanced som gir deg mer kontroll over de automatiske innstillingene, i tillegg til sceniske programmodier som sport, landskap og portrett.
C for Custom lar deg kjapt gå tilbake til forhåndsinnstilte innstillinger fra PASM-modiene.
På høyre side av utløserknappen finner vi et umerket kontrollhjul som lar oss styre lukkertiden når vi befinner oss i manuell modus. Dette hjulet er responsivt og godt i bruk, og de ulike trinnene er tydelig markerte med klikk, slik at vi aldri føler
det som om hjulet løper i fra oss.
På baksiden av kameraet finner vi det andre kontrollhjulet som lar oss styre blenderen når vi er i M, eller eksponeringskompensasjon når vi er i A eller S. Hjulet er plassert stående ned i kameraets tommelgrep, og det er bare toppen av det som stikker opp slik at vi får tak på det. Dette hjulet kan også trykkes ned som en knapp.
Vi må si at selv om hjulet i og for seg fungerer slik det skal, så blir vi aldri helt venn med det. Trinnene er ikke så tydelig markerte, og til tider synes vi at hjulets vinkel gjør det litt vanskelig å betjene det. Vi skulle nok helst ha ønsket oss at hjulet var plassert liggende innover i huset slik som det er på for eksempel X-E2.
Kameraets bakside domineres av den 3-tommer store skjermen, og til høyre for den finner vi en fireveis-kontroll i tillegg til knappen for avspilling av bilder. En dedikert videoknapp er på plass, og en knapp merket DISP/BACK lar oss blant annet styre hvor mye informasjon vi vil ha overlagt bildene når vi titter på dem.
Vi finner også Fujifilms etterhvert så populære Q-knapp på baksiden av kameraet, ett trykk på denne og vi får tilgang til mer eller mindre alle av kameraets ulike funksjoner. Her er alt fra ISO og blitzkontroll til bildestil og hvitballanse. Flere av de viktigste funksjonene som hvitballanse og ISO er også å finne på de ulike knappene i fireveis-kontrollen.
Vi liker oss best i manuell modus når vi fotograferer, og vi føler at vi har rimelig god kontroll på kameraet, og det er sjelden vi trenger å grave oss langt inn i menyene for å stille på noe. Alt er som regel bare et trykk på Q-knappen unna, og det at Fujifilm har kostet på seg å utstyre kameraet med to kontrollhjul, liker vi godt.
Det skal riktignok sies at de fleste av Fujinon-objektivene som passer på kameraet har en egen blenderring, slik at vi kan styre blenderen direkte på objektivet. På den måten har vi ofte ikke bruk for det andre kontrollhjulet som finnes på huset. Men i de tilfellene vi bruker et objektiv uten blenderring, som f.eks. Fujinon XF 27mm f2.8 R som vi har brukt en del under testperioden, kommer det andre hjulet veldig godt med.
Fra tid til annen savner vi nok retro-betjeningen som vi kjenner fra andre X-kameraer litt, kanskje spesielt siden nesten alle objektivene vi bruker har egen blenderring. Men jevnt over så er det ikke så dumt at Fujifilm har valgt en mer tradisjonell betjeningsløsning på X-A1, da dette nok korresponderer bedre med tanke på hvilken del av markedet kameraet er rettet mot.
Les også: Test av Fujifilm X-T1
Rimelig god autofokus
Fujifilm X-A1 har ingen fasedetekterende pixler i sensoren sin, og vi må derfor klare oss med den noe tregere kontrastbaserte autofokusen vi kjenner fra for eksempel X-E1 eller X100. Likevel synes vi stort sett kameraet låser fokus ganske raskt med de fleste objektiver vi prøver med. Når vi trykker utløserknappen halvveis ned, legger vi merke til en liten forsinkelse før kameraet låser, men som regel synes vi det går raskt nok, og det er sjelden vi går glipp av et bilde fordi kameraet ikke rekker å låse fokus.
Selv når det kommer til ting som beveger seg litt raskt, som for eksempel sport eller liknende, så henger kameraet helt greit med. Vi må riktig nok ta en del flere bilder for å være sikre på å få et utvalg som er skarpe nok, men det er jo uansett alltid lurt å ta mange bilder, så uten at vi skal påstå at dette er noe sportskamera, så sier vi oss fornøyd med X-A1s autofokus-egenskaper.
Ellers kan det nevnes at Fujifilm X-A1 har hele 49 autofokuspunkter fordelt i et 7x7-rutenett. Alle disse punktene kan velges uavhengig av hverandre, og vi kan med hjelp av det bakre innstillingshjulet på kameraet også forandre størrelsen på det valgte fokuspunktet. Vi legger merke til at jo mindre vi gjør punktet, jo tregere låser kameraet fokus, så vi lar derfor stort sett punktene være i sin standard størrelse når vi fotograferer.
Kameraet tilbyr også focus-peaking i fargen hvit. Markeringen er ganske tydelig, men vi skulle ønske at vi her kunne ha valgt flere farger, slik som på Fujifilm X-T1. Forhåpentligvis er dette noe Fujifilm kan legge til via en firmware-oppdatering.
Wifi og video
Wifi har etterhvert blitt en mer eller mindre standardfunksjon på kameraer i dette segmentet, og Fujifilm har også sørget for å få på plass en wifi-antenne i X-A1.
Dessverre har de valgt en ganske spartansk tilnærming til dette, og det eneste denne funksjonen gjør, er å gi oss mulighet til å laste opp bilder på en smarttelefon eller et nettbrett, samt å geotagge bildene via smarttelefonens GPS.
Dette gjøres via en gratis app som du laster ned til din telefon eller ditt nettbrett. Selve prosessen med å koble kameraet og telefonen sammen er litt krøkkete, men når vi først har fått kontakt, fungerer alt som det skal. Å overføre et bilde tar ikke mer enn et par sekunder, noe som imponerer oss.
Det må nevnes at kameraet ikke klarer å sende RAW-filer på denne måten, og vi blir altså nødt til å ha JPEG-filer for få det til å fungere. Heldigvis har X-A1 en veldig god innebygd RAW-converter, så vi kommer oss rundt dette problemet ved å lage JPEG-versjoner av de RAW-filene vi har lyst til å sende over til telefonen.
Det vi savner er imidlertid muligheten til å fjernstyre kameraet via telefonen vår. Dette er mulig hos flere av kameraets konkurrenter, og Fujifilm har også sørget for at denne muligheten er på plass i sitt nyeste X-kamera, X-T1. X-A1 har altså ikke fått støtte for dette, men vi ser ingen grunn til at ikke også dette kameraet skulle klare det, og vi krysser derfor fingrene for at dette blir tilgjengelig via firmware i løpet av nærmeste framtid.
Wifi aktiveres enkelt via kameraets eneste funksjonsknapp som er satt opp til å kontrollere Wifi som standard. Hvis du ønsker å bruke funksjonskappen til noe annet, så må du inn i menyene for å få tilgang til Wifi-funksjonen, da den dessverre ikke dukker opp i Q-menyen.
Når det gjelder video så kommer Fujifilm X-A1 til kort hvis vi sammenlikner med andre kameraer i klassen. Det er tydelig at Fujifilm ikke prioriterer video i sine X-kameraer, men vi har likevel slengt med litt kalde fakta om hva X-A1 har å tilby til den som ha vil bevegelige bilder.
X-A1 lar deg filme i full HD (1080p) med 30 bilder i sekundet i ca 14 minutter av gangen, eller i HD (720p) med 30 bilder i sekundet i ca 27 minutter av gangen. Kameraet lar deg ikke kontrollere eksponeringen med manuelle instillinger under opptak, men du kan stille blender og lukker på forhånd.
Kameraet har dessverre hverken lydinngang eller lydutgang, men X-A1 har i hvert fall en innebygd stereomikrofon. For å få skarpe bilder kan du velge mellom manuell fokus, eller kontinuerlig autofokus med eller uten ansiktsgjenkjenning aktivert.
Bildekvalitet
Det er kun én vesentlig ting som skiller Fujifilm X-A1 fra sin tvillingbror X-M1, og det er at X-A1 ikke er utstyrt med en sensor av X-Trans-typen. I midten av X-A1 sitter det nemlig en 16,3 megapixels stor vanlig CMOS-brikke. Hva innebærer så dette? X-Trans-sensorens konstruksjon har gjort det mulig for Fujifilm å fjerne lavpassfilteret som tradisjonelt sett har vært i bruk på vanlige bildebrikker, uten at de påvirket bildekvaliteten i negativ retning.
Dette filterets jobb er kort fortalt å sørge for at vi ikke får for mye bildefeil som moiré og liknende i bildene våre. En konsekvens av filteret er imidlertid at bildets skarphet og detaljgjengivelse blir noe redusert. Så da Fujifilm fjernet lavpassfilteret på sine x-kameraer, opplevde man en merkbar forskjell i bildekvalitet sammenliknet med kameraer med tradisjonelle bildebrikker med lavpassfilter.
For å spare penger har Fujifilm altså valgt å utstyre X-A1 med en billigere CMOS-sensor med lavpassfilter. Spørsmålet blir da hva dette har å si for bildekvaliteten. Er det noen forskjell, eller leverer X-A1 like gode bilder som sine X-Trans-brødre?
Kort fortalt så må vi si at det er en forskjell, X-A1 leverer vedlig gode bilder, men vi ser at skarphet og detalgjengivelse ikke er helt på samme nivå som andre X-kameraer. Sammenlikner vi med andre kameraer med «vanlig» sensor, så klarer X-A1 seg godt, men det mangler altså den ekstra lille «trøkken» vi har blitt vant med fra for eksempel X-E1 og X100S.
Når det er sagt, så synes vi absolutt bildekvaliteten vi får fra X-A1 er meget god. Vi tar stort sett opp i RAW-formatet når vi fotograferer, og vi opplever at med litt oppskarping i etterbehandlingen, så leverer X-A1 skarpe og detaljrike bilder som er på nivå med mange speilreflekskameraer i samme segment. Flere av bildene i denne testen er beskjært noe i etterbehandlingen, og vi synes at vi kan beskjære relativt kraftig inn før bildene begynner å ta skade av det.
ISO-støy
ISO er et av de sterke områdene til X-serien som vi stadig lar oss imponere av, og også Fujiflm X-A1 gjør det godt her. Vi har ingen problemer med å bruke kameraet på verdier opp til 3200, og egentlig er det ingen nevneverdig støy før ISO 1600, og selv på ISO 3200 så synes vi den støyen som blir er ganske så harmløs.
Det er ikke mye fargestøy å spore, og luminansstøyen kan minne om filmstøy. Ofte synes vi faktisk den tilfører bildene våre et litt organisk preg som muligens gjør bildene litt mer spennende. Hvis vi ønsker å fjerne støyen, er det heller ikke
mye som skal til av støyfjerning før problemet er løst.
Til høyre ser du eksempler på alle de hele ISO-verdiene som er tilgjengelig i RAW.
All støyfjerning er skrudd av. Velg hvilke to bilder du
vil sammenligne i rullgardinene, og dra streken frem og tilbake.
Fargegjengivelse
Fujifilm X-A1 tilbyr kun opptak i det noe mindre fargerommet sRGB, og vi har derfor målt fargegjengivelsen fra JPEG-filer med standardinnstillinger rett fra kameraet, tatt opp i sRGB.
Til høyre kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i sRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.
Vi er stort sett fornøyd med fargegjengivelsen til Fujifilm X-A, selv om vi ser av Imatesten at kameraet har noe avvik i noen av fargene. I praktisk bruk leverer kameraet for det meste gode og naturlige farger, selv om vi nok noen ganger synes kameraet har en tendens til å oversaturere bildene litt. Skyter du i RAW, er det imidlertid ikke noe stort problem å dempe dette hvis det blir for plagsomt.
Filene tåler en god del fargejustering i etterkant, dette gjelder både for JPEG-filer og RAW-filer, men du har selvsagt mest å gå på hvis du skyter i RAW. En annen ting som kameraet gjør særdeles godt, er gråtoner, enten vi velger å konvertere i kameraet eller
om vi gjør det i for eksempel Lightroom.
Hvis man tar opp i JPEG, tilbyr kameraet opptil ti bildestiler, eller som Fujifilm kaller det, Film-simuleringsmodier. Disse bildestilene er altså laget for å etterlikne flere av de analoge film-typene Fujifilm er kjent for, og du kan velge mellom Provia/Standard, Velvia/Vivid, Astia/Soft, Pro Neg. Hi, PRO Neg. Standard, Monochrome, Monochrome+Yellow filter, Monochrome+Red filter, Monochrome+Green filter og Sepia.
Hvitbalanse
Siden vi for det meste bruker X-A1 i RAW-format når vi tester det, har vi stort sett latt kameraet stå i automatisk hvitbalanse. Hvis du skyter i RAW er kameraets evne til å sette riktig hvitbalanse ikke like viktig som hvis du skyter i JPEG. Likevel ønsker vi jo at kameraet skal gi oss et så godt utgangspunkt som mulig, og her synes vi stort sett kameraet gjør en god jobb.
Vi har hele tiden opplevd at kameraet selv treffer såpass godt innenfor at vi så og si aldri har behøvd å sette hvitbalansen manuelt. Til tider synes vi kanskje filene blir en anelse for kalde (blå), men dette er en smal sak å rette på i etterbehandlingen, i alle fall hvis du tar opp i RAW.
Kameraet har hele tre ulike hvitbalanse-instillinger for lysstoffrør, i tillegg til en for glødelamper, dagslys, skygge og under vann. Kameraet gir deg også muligheten til å sette en egendefinert hvitbalanse, eller å velge en spesifikk Kelvingrad.
Les også: Slik unngår du gule bilder
Konklusjon bildekvalitet
Vi kan uten tvil si at Fujifilm X-A1 leverer meget gode bilder, og vi tror de fleste vil si seg fornøyd med filene de får ut av dette kameraet. Sammenlikner vi med det beste Fujifilm har å tilby, så ser vi at X-A1 ikke når helt opp på det nivået. Men sammenlikner vi med konkurrerende kameraer i det samme segmentet, ser vi at X-A1 absolutt ikke er et kamera man skal kimse av.
Filene er klare og fine, og skarphet og detaljnivå er også veldig godt. Støyen som er å finne på de høyere ISO-verdiene, som ISO 3200 og kanskje også i noen tilfeller ISO 6400, er i våre øyne såpass behagelig å se på at vi ofte lar den være. Synes du imidlertid den er for skjemmende, er det ikke mye støyfjerning som skal til i etterbehandlingen for å få fjernet den. Kameraet har også et ganske stort dynamikkomfang, som gjør at vi uten problemer kan tøye filene ganske mye i etterbehandling før de begynner å sprekke opp.
Konklusjon
Konklusjon
Etter en god stund med Fujifilm X-A1 som fast innslag i fotobaggen, synes det klart for oss at Fujifilm her har laget et kamera som fungerer veldig godt som et første møte med X-serien. På kameraets modushjul finner du en rekke automatiske modi som på ulike vis hjelper deg som fotograf å fange motivet på best mulig måte.
Du trenger bare å velge en modus, sikte på motivet og trykke på knappen, og så gjør kameraet resten. Selv om du lar X-A1 ta seg av alt fra eksponering og hvitbalanse til ISO og valg for blitz, kan du være sikker på at du kommer fra de fleste situasjoner med gode bilder på minnekortet. Hvis du ønsker å bruke bildene rett ut av kameraet uten å etterbehandle dem, vil X-A1 også være et meget godt valg.
Siden X-A1 slekter på resten av kameraene i X-serien, har også dette kameraet arvet den særdeles gode evnen til å produsere flotte JPG-filer rett ut av kameraet. I tillegg har Fujifilm sørget for at du har masse ulike bildestiler du kan velge blant, og i tillegg til dette kan du ganske detaljert tilpasse hver enkelt bildestil akkurat slik du ønsker det. Innebygd wifi sørger for at bildene er på Instagram umiddelbart etter at du har tatt dem.
Er du av den typen som selv liker å ta kontroll over alle aspektene ved fotograferingen, vil heller ikke Fujifilm X-A1 skuffe deg. Kameraet tilbyr både helmanuell modus i tillegg til halvautomatiske modi som blender- og lukkerprioritet. Kameraets to innstillingshjul sørger for at du har meget god kontroll på hvilke innstillinger du fotograferer med.
Noen vil kanskje savne en innebygd søker, men den utfellbare skjermen som sitter på X-A1 er både skarp og lyssterk, og gjør at du får god kontroll på komposisjonen. Vi kunne imidlertid ha ønsket oss at den var berøringsfølsom, slik at det hadde blitt enda mer intuitivt å for eksempel bla i bilder og menyer.
Bildekvaliteten er også godt ivaretatt med X-A1, og sammenliknet med de fleste konkurrerende kameraer, sparker X-A1 godt i fra seg. Vi har ingen problemer med å bruke ISO-verdier opp til ISO 3200, og selv ISO 6400 er brukbar etter litt støyreduksjon. Velger du å skyte i RAW, får du filer med godt dynamisk omfang, som tåler en trøkk i etterbehandlingen.
Blandede følelser
Her kommer vi samtidig inn på noe som gjør at vi også sitter igjen med litt blandede følelser etter at vi har testet X-A1. Selv om kameraet leverer gode bilder, er det tydelig at dette kameraet mangler noe av det som er aller mest interessant med X-serien, nemlig X-Trans CMOS-sensoren.
I X-A1 sitter det en vanlig CMOS-sensor med lavpassfilter, noe som gjør at bildene vi får ut av X-A1 ikke når helt opp på samme nivå som for eksempel X-E2.
Dette er jo egentlig greit, X-E2 er et betydelig dyrere kamera som retter seg mot entusiastmarkedet. Det skulle jo bare mangle om vi ikke fikk noe igjen for å gå for et dyrere og mer avansert kamera, ikke sant? Eneste problemet her er X-A1s tvillingbror, nemlig Fujifilm X-M1.
X-A1 og X-M1 er mer eller mindre helt idenstiske bortsett fra én veldig viktig ting.
Fujifilm X-M1 har den samme X-Trans CMOS-sensoren som er å finne i flere av de dyrere kameraene i X-Serien, og tilbyr dermed tilnærmet den samme bildekvaliteten som Fujifilms proffkameraer gjør. Ved lansering kostet X-A1 en del kroner mindre enn X-M1, noe som i alle fall for en del kunne rettferdiggjøre forskjellen i bildekvalitet.
Nå er det imidlertid ikke alltid slik lenger, og i skrivende stund koster ofte det to kameraene nesten det samme. Dermed får vi litt problemer med å se hvorfor vi skulle anbefale noen å gå får X-A1 i stedet for X-M1.
Vi blir fristet til å spekulere litt, og vi spør oss om muligens Fujifilm har bestemt seg for å bare beholde den ene kameralinjen. Det er jo i utgangspunktet litt underlig å ha to så like innstegsmodeller, og vi hadde ikke blitt forundret om det ikke kommer noen X-A2 neste gang Fujifilm finner det for godt å oppdatere sine billigste kameraer.
Kanskje bare Fujifilm tester markedet med X-A1 og X-M1, for å se hvor de burde legge seg? Kanskje det aldri var planen å videreføre begge kameraene? Eller kanskje vi tar helt feil, den som lever får se. Uansett hva framtiden vil bringe for X-A1, så anbefaler vi per dags dato, med mindre du finner en X-A1 som er på tilbud, å gå for en X-M1 dersom du ønsker deg en billig-X.
Men skulle du finne en skikkelig god deal på X-A1, så er dette også et godt førstesteg på veien til å bli en X-fotograf. Fujifilm X-A1 er enkelt å ha med seg over alt, og det finnes en rekke objektiver av proff kvalitet som passer på kameraet. X-A1 leverer også gode bilder, og det er enkelt og bruke, både for nybegynneren, og den litt mer avanserte fotografen som liker å ha full kontroll over kameraet.
Billigste pris på Fujifilm X-A1 finner du her »
Billigste pris på Fujifilm X-M1 finner du her »
