Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Panasonic GF1

Overblikk

Introduksjon

Panasonic satser for fullt på Micro FourThirds og ser ut til å ha kuttet ut FourThirds speilreflekser. G1 var først ute høsten 2008 og det er en modell med innebygd søker og utseende som minner om et lite speilrefleks. I løpet av 2009 kom GH1 som var en versjon av G1 med videofunksjon og våren 2010 lanserte Panasonic ytterligere to versjoner av G1. G2 er en direkte oppgradering med en enklere videofunksjon enn GH1, mens G10 er billigmodellen og mangler vridbar skjerm. GF1 som vi tester her kom høsten 2009. GF1 er Panasonics mest kompakte Micro FourThirds kamera hittil og en direkte konkurrent til Olympus E-P1/E-P2/E-PL1 og avanserte kompaktkameraer som Canon G11 og Panasonic LX3.

For å få GF1 så lite som mulig har Panasonic ofret den innebygde søkeren til G-serien og grepet er mikroskopisk. GF1 mangler også den vridbare skjermen til G1/GH1/G2, men byggekvaliteten er minst like bra og kamerahuset er laget i metall.

Hvilken modell man foretrekker er avhengig av bruksområdet. En GF1 med 20mm F1.7 er vesentlig lettere og mer kompakt enn G- eller GH-modeller med standardzoom. Det går helt greit å ha GF1 i en jakkelomme, men skal du bruke zoomobjektiv med lengre brennvidder enn normalzoomen er en av de andre modellene å foretrekke, bedre grep og innebygd søker gjør at de fungerer bedre med et større objektiv montert.

Avsnittene under gir et sammendrag, mens selve testen starter her.

Fysisk

GF1 virker veldig solid med kamerahus i metall. Størrelse og vekt er omtrent som Olympus sine Micro FourThirds modeller. Noen forskjeller er det, men vi ville ikke la det avgjøre valget mellom Panasonic og Olympus. Med en fast 20mm er GF1 relativt lommevennlig, men selv de mest avanserte kompaktkameraene som Canon G11 er vesentlig mindre enn GF1 med et tilsvarende zoomobjektiv.

GF1 leveres med kun LCD-skjerm som standard, men Panasonic lager en liten elektronisk søker som ekstrautstyr. Den festes i blitsskoen og kan dermed ikke kombineres med ekstern blits.

I bruk

GF1 er utstyrt med alle finesser man kan forvente på et avansert kompaktkamera eller rimelig speilrefleks. Alt fra full auto til full manuell er på plass og alle bildeparametre kan justeres. Brukergrensesnittet er bra, men kameraets størrelse gjør at det er litt begrenset plass til knapper og ratt.

Bildekvalitet

Bildekvaliteten til GF1 er meget bra sammenlignet med kompaktkameraer, og omtrent på høyde med rimelige speilreflekser. Sensoren som sitter i GF1 er så og si identisk med den som finnes i Olympus speilreflekser og Micro FourThirds kameraer og selv om Panasonic og Olympus prosesserer bildene litt forskjellig er bildekvaliteten i praksis veldig lik.

Konklusjon

Bildegallerier

Fysisk

GF1 er Panasonics første MFT-kamera hvor kompakt design er førsteprioritet. Olympus har satset på kompakte modeller helt fra starten av og har allerede tre modeller (E-P1, E-P2 og E-PL1) ute. Disse er også GF1s nærmeste konkurrenter. Størrelsesmessig er de veldig like, men med litt forskjellig utforming. Olympus oppgir E-P1 til 121 x 70 x 35 mm mens GF1 er 119 x 71 x 36 mm. GF1 er noe lettere enn E-P1. Inklusiv batteri, minnekort og bærerem, men uten optikk veier GF1 370 gram. Med 20mm F1.7 montert er vekten 479 gram, mens E-P1-huset veier 415 gram.

Kamerahuset til GF1 er laget i metall og virker minst like solid som de andre MFT-husene. Akam fikk låne en sort GF1, men det produseres i rødt, sølv og hvit også.

Ergonomien er rimelig bra, mindre grep og mindre hus gjør at det ikke sitter like godt i hånden som GH1, men kameraet er stort nok til at det blir plass til fingrene.

Det er ikke mye dill på fronten av GF1. Til høyre er utløserknappen for objektivet og til venstre for objektivet er en lampe som gir hjelpelys ved fokusering i mørket.

GF1 har en tretommers LCD-skjerm, et kontrollhjul oppe til høyre og en fireveiskontroller og noen ekstra knapper til høyre for skjermen. Kontakten rett under blitsskoen er for den elektroniske søkeren.

På toppen av GF1 sitter modusrattet og foran det en bryter for valg mellom enkeltbilde, seriebilde og selvutløser. Den røde knappen til høyre for utløseren er for å starte (eller stoppe) videoopptak. På undersiden er det batteriluke på høyre side og der er også kortplassen for SDHC-kort. Stativfestet er sentrert i den optiske aksen.

På venstre side er det en luke som beskytter kontakter for USB/Video, HDMI og fjernkontroll.

GF1 har ikke mikrofoninngang.

Bildet under viser GF1 og Panasonic FZ38 som er et middels stor ultrazoomkamera. Som bildet viser er GF1 et hakk mindre med 20mm F1.7, men selv en 3x standardzoom gjør at GF1 blir vel så stort som FZ38 med 18x zoom - og en mye mindre sensor.

Diagrammet under viser vekt for GF1 sammenlignet med noen andre modeller. Merk at alle vekter er med batteri og minekort og bærerem, men for speilrefleksene uten optikk. GF1 uten 20mm veide 370 gram.

Optikk

GF1 leveres normalt med en 14-45mm standardzoom eller en 20mm F1.7. Akam fikk låne det siste alternativet pluss en 45-200mm telezoom. GF1 kan imidlertid brukes med alle MFT-objektiver, både de fra Olympus og Panasonic. I tillegg kan all FT-optikk brukes med adapter, men de fleste gir ikke autofokus på GF1.

Det finnes dessuten en rekke adapter for bruk av optikk med andre fatninger, men da uten autofokus. Siden GF1 ikke har stabilisator i huset er det kun noen få objektiv fra Panasonic som gir bildestabilisering med GF1.

Bildet under viser GF1 med Panasonics 45-200mm og det fungerte veldig bra rent teknisk, men kameraet ble litt fortungt og vi savnet også søker med et så stort objektiv.

Bildekvaliteten kommer vi tilbake til på denne siden.

GF1 har en tretommers LCD-skjerm med 460000 punkter, sannsynligvis den samme som sitter på GH1. Vi savnet fleksibilitetn til den justerbare skjermen på GH1, men bortsett fra det er det lite å klage på. Skjermen fungerte bra i de fleste lysforhold, men med sollys ble den ganske utvasket. Vi fikk ikke sammenlignet GF1 og E-P1 side ved side, men inntrykket er at GF1-skjermen er litt bedre.

GF1 har ikke innebygd søker, men en elektronisk søker (LVF1) som kan monteres i blitsskoen leveres som ekstrautstyr. Den er dyr (ca 1700 i rimeligste nettbutikk), har relativt dårlig oppløsning (vel 200000 punkter) og har lite søkerbilde. Vi fikk ikke søker med testkameraet, men fikk sett på den under lanseringen av GF1.

Med 20mm F1.7 på kameraet savnet vi sjelden søkeren, men med større objektiv virket det unaturlig å bruke LCD-skjermen som søker. Dette er nok både en tilvenningssak og smakssak, men personlig ville jeg kjøpt søker hvis jeg skulle brukt kameraet mye med mer enn en 14-45mm normalzoom.

GF1 har et ganske stort batteri kameraets størrelse tatt i betraktning. Panasonic oppgir litt forskjellig kapasitet avhengig av objektivet som sitter på og om LCD-skjerm eller søker brukes. Med skjerm og 20mm F1.7 gir GF1 380 eksponeringer målt etter CIPA-standarden. Det er nesten det samme som Canon G11, og bedre enn både Olympus E-P1 og Panasonic GH1 (med 14-140mm). Med standardzoomen blir kapasiteten litt dårligere (350), og brukes elektronisk søker (og 20mm) øker den til 430. Batteriet er oppladbart og av typen Li-Ion. Ekstern lader følger med.

Karakteren er gitt etter sammenligning med speilreflekser og ville vært noe bedre hvis vi hadde sammenlignet med kompaktkameraer. Foreløpig klarer ikke systemkameraene uten optisk søker å konkurrere med speilreflekser på batterikapasitet, men brukes speilrefleksene med Live View får de også vesentlig lavere batterikapasitet.

I bruk

GF1 skal konkurrere med avansert kompaktkamera og enkle speilreflekser og er naturlig nok utstyrt med nesten alt av elektronikk som Pansonic har å by på. Panasonic var først med intelligent Auto (iA) som gjetter hva slags motiv man tar bilde av og velger riktig program ut fra dette.

De andre produsentene har fått tilsvarende funksjoner, men Panasonics er fortsatt en av de beste og den utvikles stadig. For den som vil tenke litt selv har GF1 både manuelle og halvautomatiske alternativ. En egen utløser for video sikrer at denne funksjonen er lett tilgjengelig. Vi likte også bryteren foran modusrattet som gjør valg av enkeltbilde, seriebilde eller selvutløser raskt og enkelt.

Modusrattet har to innstillinger (C1 og C2) for egendefinerte oppsett og det meste av bildeparametre kan også konfigureres. JPG-bilder kan lagres med to valgfire komprimeringer, RAW er tilgjengelig og RAW+JPG er også et alternativ. For JPG kan også fargemetning, kontrast og oppskarping justeres individuelt og fargerommet kan stilles til sRGB eller Adobe RGB. Iso er justerbart fra 100 til 3200.

Blits

Til tross for ganske beskjeden størrelse har Panasonic fått plass til en innebygd blits, noe som mangler på Olympus E-P1 og E-P2 (men har kommet på E-PL1). Blitsen hever seg litt ved bruk og det reduserer problemet med røde øyne noe. Antirødeøyne funksjon finnes også både i form av ekstra blink før bildet tas og automatisk korreksjon av bildet.


Makro

Makroegenskapene er selvsagt avhengige av objektivet som brukes og med et dedikert makroobjektiv kan man få 1:1 eller bedre forstørrelse. Bildet til høyre er tatt med 20mm F1.7 og selv om det ikke gir spesielt bra forstørrelse er det ikke noe problem å ta bilder av for eksempel et A4-ark og foretegningen er veldig liten. Minste område vi klarte å ta bilde av var ca. 12.7 x 9.5 cm.

Video

Videofunksjonen er ikke fullt så bra som på storebror GH1. 1080p mangler, men 720p er bra nok i mange sammenhenger. GF1 lagrer i Motion JPG eller AVCHD Lite format. AVCHD Lite lagres med 17Mbs i beste kvalitet. GF1 kan fokusere kontinuerlig i videomodus. Maksimal lengde av klipp avhenger av flere faktorer, men ACVHD Lite er mest fleksibelt på dette området og kan filme i nesten 30 minutter, og det er en begrensing som ligger i kameraet firmware.

Stabilisator

GF1 har ikke innebygd stabilisator, men Panasonic leverer en del objektiver med stabilisator.

Autofokus

GF1 ga rask og presis autofokus, omtrent på høyde med G1 og GH1 som vi har testet tidligere.

Oppstartstiden er målt med 20mm F1.7 og var på vel ett sekund. Dette er bra i forhold til nesten alle kompaktkameraer, men ikke helt på høyde med de beste speilrefleksene som er på nesten uten forsinkelse. Forsinkelsen vi så på GF1 skyldes at objektivet må flyttes fra ”grunnstilling” når kameraet skrus på.

Utløserforsinkelse med blits var relativt lang selv om antirødeøynefunksjonen var skrudd av.

Hastighetstester som avhenger av lagring til minnekortet er utført med et 16GB Sandisk Extreme III SDHC-kort.

Med blits er det ladetiden for blitsen som bestemmer frekvensen. GF1 greide ett bilde mer enn G11, men var (noe overraskende) tregere enn GH1.

Seriebildefunksjonen ga vel to bilder i sekundet med beste JPG-kvalitet og det slår de fleste kompaktkameraer, men speilreflekser gir gjerne fra tre bilder i sekundet og oppover. Det virket ikke som GF1 var begrenset av bufferstørrelse for vi testet en serie på 30 sekunder uten at frekvensen endret seg. Med enkeltbilde oppfattet vi aldri GF1 som tregt med JPG. En svakhet med GF1 i seriebildemodus er at søkerbildet ikke oppdateres utover å vise siste bilde som ble tatt og det gjør det vanskelig å følge hurtige bevegelser med kameraet.

Seriebilde med RAW begrenses av bufferstørrelsen. De 6 første bildene gikk unna med nesten 2.5 bilder i sekundet, men så sank frekvensen til ett bilde hvert 1.5 sekund. Med RAW + JPG var det bare plass til 4 bilder i bufferen.

GF1 ga et bra resultat på hurtighetstestene i forhold til kompaktkameraer. På bildefrekvens holder GF1 omtrent følge med de aller enkleste speilrefleksene, men speilreflekser er mye bedre på søkeroppdatering.

Panasonic har et bra menysystem og GF1 er et såpass stort kamera at det sitter godt i hånden til tross for et lite grep. GF1 virker også solid og gir et inntrykk av kvalitet som det er vanskelig å definere. Samtidig var det en del småting som trekker inntrykket litt ned. Mangelen på søker er et klart minus for den som vil bruke lengre brennvidder og skjermen var også vanskelig å se i kraftig sollys. Knappene er relativt små, men det skyldes til dels at det ikke er så mye plass på kamerahuset og vi synes Panasonic har fått til et ganske bra kompromiss på et kamera hvor liten størrelse har vært et viktig mål.

Bildekvalitet del 1

Bildekvalitet del en

Se bilder i full størrelse i galleriet.

GF1 bruker samme størrelse og type sensor som sitter i speilrefleksene til Olympus og bildekvaliteten blir dermed i utgangspunktet på samme nivå. Med et systemkamera vil objektivet som brukes selvsagt påvirke bildekvaliteten. Bilder av testtavler er tatt med et Olympus 35mm makro, men vi viser også noen bilder tatt med standardobjektivet Panasonic 20mm F1.7.

Oppløsning

Vi ønsket et speilrefleks og et avansert kompaktkamera som Canon G11 eller Panasonic LX3 som sammenligningskameraer, men Akam har nylig endret testprosedyren og det er foreløpig litt tynt med sammenlignbare resultater. Vi har derfor valgt å bruke Canon 450D og Panasonic FZ38 som begge var tilgjengelige for test med nytt oppsett. Selv om 450D begynner å bli gammelt er det fortsatt er et greit kamera som det er mange gode tilbud på for tiden (våren 2010). FZ38 er bra selv om det ikke er helt på høyde med de aller beste kompaktkameraene på bildekvalitet. Det er imidlertid et av de beste superzoomene og har også 12MP. Oppløsningskartet er forøvrig uendret så vi har også tatt med noen andre relevante modeller. Bildet fra Canon 450D er tatt med Tamron 17-50 F2.8 som regnes som en bra normalzoom, men 3:2 bildeformat gjør at utsnittene blir litt forskjellige selv om antall megapiksler er det samme.

GF1 med 35mm makro gjør det bra i denne testen og slår både 450D, FZ38 og GH1 med 14-140mm på ren oppløsning. Alle bildene er tatt med JPG og standardinnstillinger, Iso 80 for FZ38 og Iso 100 for de andre kameraene.

I den neste tabellen viser vi resultatet for GF1 med 20mm F1.7. Denne kombinasjonen er også bra, men ikke like bra som 35mm makro. Bildet til høyre er RAW-versjonen av bildet med 35mm. Det er konvertert med ACR og oppskarpet med USM i Photoshop CS3 og det viser at det er litt å hente på å bruke RAW-format.

Når Iso økes blir forskjellene i bildekvalitet mellom små og store sensorer større. Bildene under er tatt med Iso 1600 og GF1 gir et mye renere bilde enn Canon G11 som et av de beste kompaktkameraene.

Hovedkort

Nytt testoppsett gjør at hovedkortbildene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere tester. Bildene under viser ett utsnitt i 100% tatt ganske nærme senter av bildet og ett fra nedre venstre hjørne.

Vi testet GF1 med Olympus 35mm F3.5 makro og Panasonic 20mm F1.7. Canon 450D var utstyrt med Tamron 17-50mm F2.8. Alle bilder er tatt på ca 70mm ekvivalent brennvidde (diktert av Olympus objektivet) med unntak av bildet fra 20-millimiteren.

Ikke overraskende er bildet fra 35mm makro skarpest, spesielt i hjørnet. FZ38 gir også et veldig bra resultat. Både Tamron-zoomen og Panasonics 20mm er litt svakere i hjørnet, men det er likevel ganske bra resultater. Alle bilder er tatt med JPG og standardinnstillinger..

Bildene under er et litt større utsnitt fra GF1 med 20mm F1.7 og 35mm F3.5. Øverste rad viser JPG rett fra kamera med standardinnstillinger mens andre rad viser RAW-versjoner. RAW-konverteringen er gjort ved å konvertere med Adobes DNG-konverteringsprogram til DNG format og så åpne DNG-filene i ACR/Photoshop CS3 med standardinnstillinger bortsett fra hvitbalanse. Den konverterte filen er så gitt en svak oppskarping (USM) i Photoshop. Det er ikke gjort noe forsøk på å få farger identisk mellom JPG og RAW-versjoner. Denne sammenligningen er kun ment å illustrere detaljnivået i bildene.

35-millimeteren gir et noe bedre resultat enn 20mm, og konverteringen med ACR gir et noe bedre resultat enn JPGen rett fra kameraet. JPGen kan imidlertid oppskrapes mer og det hjelper på skarpheten, men detaljnivået i de tynneste lederne er bedre på RAW-versjonene. ACR-konverteringene er heller ikke perfekt, på bildet fra 35mm er det artefakter som ikke synes på noen av de andre versjonene.

Merk at når vi viser utsnitt i 100% med så marginale forskjeller vil bildene se identiske ut i "normale forstørrelser", men ved veldig store forstørrelser og/eller kraftig beskjæring vil det beste bildet tåle litt mer før det begynner å virke soft.

Rådhuset

Utsnittet av Rådhuset i Oslo ble bestemt av 20mm objektiv på GF1. Canon 450D var utstyrt med en Tamron 17-50mm F2.8 zoomet til omtrent 25mm mens FZ38 ble zoomet for å gi så likt utsnitt som mulig.

Panasonic GF1, 20mm / Canon 450D, Tamron 17-50 / Panasonic FZ38

Siden alle bildene er tatt på 40mm ekvivalent brennvidde er de ikke helt sammenlignbare med Rådhusbilder fra andre tester. I tabellen under viser vi fire utsnitt fra hvert kamera. Første rad er Akams vanlige utsnittet av øvre venstre hjørne av bygget. Det er ikke stort å si om det, bortsett fra at alle gir et rimelig bra resultat.

De tre neste radene er utsnitt fra venstre side, nær senter og høyre side. FZ38 henger overraskende godt med de to systemkameraene, men så er da også forholdene ideelle med godt lys, bra kontrast og lav Iso. 450D med Tamron 18-50mm har noe dårligere skarphet enn de andre ut mot høyre kant av bildet.

Akershusbildene er tatt på samme måte som Rådhusbildene, det vil si at Panasonics 20mm bestemmer utsnittet.

Panasonic GF1, 20mm / Canon 450D, Tamron 17-50 / Panasonic FZ38

Utsnitten under er i 100%. 450D valgte litt mørkere eksponering og har mest gjengrodde skyggeområder, men også mest tegning i midtre rad hvor solen reflekteres i treverket og de hvite områdene på båten. Igjen har 450D med Tamron 17-50mm dårligere skarphet ut mot kantene. Nederste rad er hentet fra høyre side av bildet.

Feilbrytning

Vi bruker ofte et utsnitt fra Stortingsbildet for å illustrere feilbrytningsproblemer fordi det er høy kontrast mellom himmelen og deler av bildet.

Utsnittet viser toppen av lyktestolpen til høyre i bildet. Forholdene var ikke av de aller vanskeligste, det vil si at kontrasten mellom himmel og forgrunn ikke var ekstremt høy. Uansett, vi så ingen feilbrytningsproblemer på dette bildet, og heller ikke på andre bilder tatt med GF1. Panasonic reduserer/fjerner eventuelle feilbrytningsproblemer i kameraet når JPGen lages og det er uhyre sjelden vi finner feil av denne typen i bilder fra nyere Panasonickameraer.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Bildekvalitet del 2

Bildekvalitet del to

Bildekvalitet ved høy ISO

Bildene under er utsnitt fra hovedkortet ved høyere Iso-verdier. Vi har valgt å vise 400, 800 og 1600 fra Panasonic GF1 (som også gir mulighet for Iso 3200), Canon 450D og Panasonic FZ38. FZ38 er som forventet overlegent dårligst mens GF1 og 450D har hver sine styrker og svakheter. Legg merke til at 450D har en liten ulempe i forhold til GF1 på grunn av at 3:2-formatet har færre piksler i høyden enn 4:3-formatet. GF1 ser ut til å beholde minst like mye detaljer som 450D så lenge det er en del kontrast, men i lavkontrast områder er 450D vel så bra. Se for eksempel på det grønne området til venstre for den nederste kontakten. På GF1-bildet med Iso 1600 er det artefakter i den jevne flaten og de fire prikkene er nesten borte mens på 450D-bildet er prikkene godt definert.

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest, alle kameraer er testet med standard innstillinger og beste JPG-kvalitet. Det er viktig å se måleresultatene i sammenheng med bilder for det hjelper ikke med lave støynivåer hvis støyfjerningsalgoritmene også har tatt bort for mye bildedetaljer.

Panasonic GF1
Olympus E-P1
Nikon D90
Canon 450D
Canon G11

Neste serie er tatt inne på Oslo S, fortsatt med de samme kameraene og med 20mm F1.7 på GF1 og Tamron 17-50mm F2.8 på 450D. Vi viser først en nedskalert versjon av bildene, alle med Iso 100. 450D har valgt en litt annen hvitbalanse enn de to Panasonicene, og vi oppfatter hvitbalansen til GF1 og FZ38 som riktigere selv om blandet lys gjør at en hvitbalanse ikke er korrekt for hele bildet. 450D valgte også i utgangspunktet en mørkere eksponering som ga mindre ubrente høylys inne i 7-Eleven-butikken. På bildene vi viser fra 450D er det imidlertid brukt eksponeringskompensasjon slik at de er nesten like lys som fra GF1.

Panasonic GF1, 20mm / Canon 450D, Tamron 17-50 / Panasonic FZ38

Utsnittene under er i 100% og vi starter med et ganske mørkt område ved forskjellige Iso-verdier. FZ38 begynner på Iso 80 mens de to andre kameraene starter på Iso 100 og gir renere bilder enn FZ38 hele veien. Legg merke til den røde skriften på skiltet. Rødfargen er borte på FZ38 ved Iso 800 og ved Iso 1600 for GF1. 450D gjengir rødfargen også ved Iso 1600, men har til gjengjeld mere fargestøy i bildet.

Vi tar med ett utsnitt til fra denne serien fra et område med mer høylys og farger. Igjen er GF1 og 450D ganske jevne og bedre enn FZ38.

Eksponering og dynamisk omfang

Akam måler dynamisk omfang med Imatest og GF1 plasserte seg midt på treet ved lave og middels Iso-verdier. Ved høye Iso-verdier er GF1 dårligere, men disse tallene påvirkes til en viss grad av hvor kraftig støyreduksjon som brukes. GF1 ligger uansett godt under Nikon D90 som har et veldig bra resultat i denne testen.

Høy kvalitet betyr at krav til signal/støyforhold er høyere enn for lav kvalitet. Her ligger GF1 stort sett over eller på snittet hele veien.

I praksis traff GF1 bra med eksponeringen og det er viktig å utnytte det dynamisk omfanget best mulig. Vi fant ingen spesielle problemer med eksponeringen selv om GF1 ga utbrente høylys på noen bilder, men det er et problem for nesten alle kameraer.

Oppsummering bildekvalitet

GF1 ga ingen store overraskelser på bildekvalitet og knuser det som er av kompaktkameraer med liten sensor når Iso skrus opp. Sammenlignet med speilreflekser er det ganske jevnt og selv ved høy Iso holder GF1 omtrent følge med en Canon 450D – som riktignok er en nesten to år eldre konstruksjon. Det finnes bedre modeller enn 450D på dette området, så GF1 er ikke helt på høyde med de beste i klassen.

GF1 gir ganske nøytrale farger med standardoppsett, men det kan endres ved å bruke en ferdigdefinert stil eller ved å justere kontrast og fargemetning etter eget ønske. Bruk av RAW-format ga litt bedre oppløsning enn JPG.

Konklusjon

Oppsummering og Konklusjon

GF1 er et av de minste systemkameraene på markedet. Kameraet er laget i metall og byggekvaliteten virker meget bra. Ergonomien er bra størrelsen tatt i betraktning.

Optikk:

GF1 leveres som kun hus, med 20mm F1.7 eller en 14-45mm normalzoom. Alle Micro Four Thirds objektiver passer og annen optikk kan brukes med adapter.

GF1 har en grei LCD-skjerm som fungerer bra uten å overbevise spesielt. I direkte sollys var det vanskelig å se skjermbildet i noen situasjoner. Vi gir litt høyere karakter enn konkurrenten Olympus E-P1, vesentlig fordi elektronisk søker er tilgjengelig som ekstrautstyr.

Grei batterikapasitet.

Vi savnet bildestabilisatoren til Olympus E-P1 og videofunksjonen er mer begrenset enn på storebror Panasonic GH1, men totalt sett er GF1 meget bra utstyrt.

Vi vurderer hurtighet mot andre systemkameraer, inklusiv speilreflekser og da blir karakteren bare middels. Sammenlignet med kompaktkameraer ville det blitt en bedre karakter.

Menyer og betjening er bra, men størrelsen begrenser litt når det gjelder ergonomi.

GF1 gir bra bildekvalitet, helt på høyde med Four Thirds speilreflekser, og bedre enn alle kompaktkameraer med liten sensor.

Konklusjon

Speilløse systemkameraer begynte for alvor å ta av i 2009 og det er en trend som bare ser ut til å fortsette i 2010. Per mars 2010 har Olympus lansert tre modeller, Panasonic fem og Samsung en (Vi ser bort fra Epson og Leica som har kameraer med manuell fokus og en helt annen prisklasse). Sony har dessuten vist noen prototyper og de fleste forventer at Canon og Nikon også vil følge etter.

I øyeblikket er det imidlertid bare Olympus-modellene og GF1 som er i den virkelig kompakte kategorien. Samsung NX10 og Panasonics øvrige modeller er et hakk større på grunn av innbygd søker og større grep.

Vi har tidligere testet Olympus E-P1 og i dag er det Olympus E-P2 eller E-PL1 som er de nærmeste konkurrentene til GF1. Det er ikke noe enkelt valg for Olympusmodellene har innebygd stabilisator, men Panasonic har raskere fokusering. E-P2 mangler innebygd blits, men det har GF1 (og E-PL1). Både GF1, E-P2 og E-PL1 har mulighet for å sette en elektronisk søker i blitsskoen.

Bildekvaliteten er veldig jevn. Akam har ikke testet E-P2 og E-PL1, men vi forventer ingen store endringer i forhold til E-P1 og vi ville ikke latt bildekvaliteten avgjøre valget mellom disse. Fokushastighet skal ha blitt noe bedre på de nyeste Olympusmodellene, men her har Panasonic fortsatt en fordel. Olympuskameraene gir til gjengjeld autofokus med adapter på all Four Thirds optikk, mens dette virker bare på noen få objektiver på GF1.

Brukergrensesnittene er litt forskjellige og Panasonics er nok det beste, men dette er i stor grad en smakssak og ikke avgjørende for kameravalget. Hvis ikke prisen, fokushastighet (Panasonic) eller stabilisator (Olympus) er helt avgjørende foreslår vi rett og slett en tur til fotobutikken for å finne ut hva du liker best.

Hvis vi ser på konkurransen fra klassene over og under så er det mye mer å velge i. Klassen under er først og fremst avansert kompaktkameraer og hovedkonkurrenten er Canon G11 som gir like bra byggekvalitet, litt dårligere bildekvalitet, men 5x optisk zoom i et kamera som er omtrent like stort som GF1 uten optikk. Det finnes selvsagt en rekke andre alternativ også som Canon S90, Panasonic LX3, Samsung W500 og en rekke superzoomkameraer for dem som prioriterer mye optisk zoom foran bildekvalitet.

I klassen over finner vi Samsung NX10, Panasonic G2, G10 og GH1 som alle er litt større og har innebygd søker og større grep. I tillegg er det et bra utvalg av rimelige speilreflekser som blir ennå litt større og tyngre.

Prismessig ligger E-PL1 og GF1 ganske likt og lavest i denne klassen i mars 2010 med en pris på under 4400 for bare huset i billigste nettbutikk. E-P2 koster rundt 7500, men da er løs søker inkludert i prisen. E-P1 er også fortsatt i salg og ligger på samme nivå som GF1. Totalt sett er GF1 et meget bra alternativ for den som ønsker best mulig bildekvalitet i et kompakt kamera.

Les også
Panasonic GF3 avslørt?
annonse