På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Jo, vi trenger flere porter, Apple
MacBook er lekker, tynn og holder høy kvalitet, men det vi alle trodde kom til å bli et problem, ble nettopp det.
Innhold
Introduksjon
Vi vet ikke med dere, men den ultimate Macen for oss ville være en MacBook Air med retinaskjerm – verken mer eller mindre.
Det var nok også denne maskinen mange håpet Apple skulle lansere i år, i stedet fikk vi en helt ny Mac – MacBook.
Denne har riktig nok fått den etterlengtede retinaskjermen med høy oppløsning og blitt enda tynnere, men dessverre appellerer MacBook til en helt annen gruppe enn mange av de som omfavner MacBook Air i dag tilhører.
For den høye prisen, som i skrivende stund ligger på rett i overkant av 12 000 kroner, avskriver effektivt mange studenter og skoleelever – og henvender seg i stedet til godt lønnede bedriftsledere som ønsker en lett skrivemaskin å trykke ned i stresskofferten for å mekke presentasjoner og stikkordlister på vei over Atlanteren – for å dra den litt langt. For la oss bare si det først som sist: MacBook er en luksusmaskin som ikke gir deg mye kraft eller funksjonalitet for pengene og i tillegg gir deg en fremtidig forpliktelse til å investere i dyrt ekstrautstyr i form av adaptere. Men dette kommer vi tilbake til.
Det meste er nytt
Nye MacBook har ikke bare en ny høyoppløst skjerm, den har fått et helt nytt tastatur som Apple har gitt såkalte sommerfugl-taster. Disse er i all hovedsak verre å skrive med enn tidligere taster. Hvorfor vi mener det kan du lese om på siste side.
Med er også den nye Force Touch-pekeplaten vi kjenner igjen fra årets MacBook Pro, som gir deg mulighet til å trykke ned i to omganger for å låse opp flere nye funksjoner og hurtigsnarveier.
Designet er også nytt, og det er virkelig lekkert. MacBook holder på alle måter den vante og høye Apple-standarden med sin helstøpte aluminiumskropp og sitt minimalistiske uttrykk. Kvalitetsfølelsen kan føles allerede når du griper rundt MacBooken første gang og åpner skjermen – som enkelt vippes opp ved hjelp av én finger mens maskinen står fjellstøtt foran deg.
Apple har hatt stor suksess med de nye fargene gull, «stellargrå» og sølv til sine iPhones, og vi synes de samme fargene gjør seg veldig godt også på MacBook. Stellargrå-varianten gir MacBook et noe mer maskulint trekk, mens gullfargen, som ikke på noen måte er glorete, gir deg mulighet til å skille deg litt ut om du synes sølvfargen er «oppbrukt».
De nærmeste konkurrentene til MacBook vil kunne være begrenset til de to andre Apple-bærbare, da enkelte ikke lurer på hvilken datamaskin de skal ha, men hvilken Mac som er rett for dem. Både MacBook Air og MacBook Pro er likevel vidt ulike maskiner som passer helt ulike oppgaver og situasjoner, noe vi vil belyse senere i testen. Vi har også merket oss at Asus UX305 er en spesielt farlig konkurrent som alle som vurderer Apples nye lettvekter gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å avskrive bare fordi den kommer med Windows. Den koster dessuten over 4000 kroner mindre.
Apples MacBook har en tykkelse på kun 1,3 centimeter og veier bare 909 gram. Dessuten skal vi ikke glemme at den er vifteløs. Derfor blir det ekstra spennende å se hvor mye svakere MacBook er enn konkurrentene, noe vi gjør på neste side.
Ytelse
I MacBook 12 sitter nå en to-kjernet Intel Core M-5Y31-prosessor klokket til 1,1 GHz. Core M er en svært energieffektiv variant av den nye Broadwell-arkitekturen til Intel som trekker svært lite strøm og som til gjengjeld kan kjøles passivt, altså helt uten vifter. Dette gjør imidlertid sitt til at ytelsen ikke er spesielt mye å skryte av, som vi skal se av grafene under.
I videokonverteringsprogrammet «Handbrake» satte vi nemlig i gang konvertering av en filmsnutt på omtrent én time. Dette er en ganske hard oppgave for en prosessor, så testen skiller virkelig klinten fra hveten. Utfordringen viser selvsagt at MacBooken ikke har i nærheten av de kreftene som bor i Pro-maskinen med sin Core i5-prosessor, men litt overrasket ble vi over å finne at forskjellen til MacBook Air var såpass liten. I tillegg er det verdt å merke seg at MacBooken klarer seg langt bedre enn Asus' UX305 – en maskin som også har en Core M-prosessor innabords, men tydeligvis av langt slappere kaliber.
Resultatene forteller tydelig at MacBook er uegnet for deg som stiller høye krav til ytelse, men hvem ventet egentlig noe annet av en såpass tynn bærbar.
Takket være en heftig Turbo Boost-funksjonalitet som øker frekvensen til én av de to prosessorkjernene opp til hele 2,4 GHz når det trengs mer fart, er den opplevde hastigheten likevel god i OSX og når du jobber med programmer – være seg nettleseren, tekstbehandleren eller Bilder-appen.
Den gode opplevde ytelsen skyldes i stor grad også den raske M.2-flashdisken Apple har puttet inn i MacBooken. Denne både leser og flytter data lynraskt, slik at alle programmer starter på et blunk. Vårt måleprogram, Atto, melder om lesehastigheter på opptil 718 MB/s og skrivehastigheter på opptil 516 MB/s. Dette er ikke like imponerende tall som storebror MacBook Pro 13 byr på, altså med dobbelt så god ytelse, men i praksis er forskjellen minimal.
MacBooks grafikkløsning, Intels integrerte HD 5300-brikke, er labre saker og faktisk den aller svakeste varianten av de nye 5XXX-brikkene i Core M/ Broadwell-prosessorserien. Det kommer også til uttrykk når vi setter maskinen til prøve i vår syntetiske grafikktest, 3DMark. Vi fikk aldri Far Cry 2 til å kjøre på maskinen, men tallens tale er likevel klar, styr unna denne maskinen om du planlegger å spille.
MacBook er uansett ikke tiltenkt spill. Om du vil ha en lett bærbar som du kan spille på, og som også kan konkurrere på pris, da bør du heller vende blikket over mot flotte Asus ZenBook UX303 – en litt annen type maskin, men med en dedikert grafikkløsning som får spillene dine til å flyte greit.
Test og konklusjon
Kompromissløs skjerm
Vi har flere ganger skrytt Apples MacBook Pro-maskiner opp i skyene for sine høyoppløste, lyssterke, krystallklare og fargesprakende skjermer. Det er med lettelse vi kan konstatere at MacBook absolutt ikke er som noen lillebror å regne på skjermfronten, selv om skjermen er en tomme mindre rent fysisk. Her er nemlig 2304 x 1440 bildepunkter klemt tett sammen og resultatet er akkurat like bra som vi håpet det skulle være.
Apple gir deg med sin MacBook, som vanlig, en skjerm med perfekte farger. Her er grønt grønt og gult er gult – rett ut av boksen. Dyrt kalibreringsutstyr trenger du ikke å bruke på denne maskinen.
Skjermen er kompromissløs på alle måter, også når det kommer til lysstyrken på hele 380 nits – som betyr at du kan bruke maskinen selv utendørs under visse forhold – og selve kalibreringen er treffsikker som få.
I tillegg til å gi MacBook den knallgode skjermen den fortjener har Apple endelig trimmet skjermrammen ned et par hakk. Ikke på langt nær slik at vi blir like imponert av den som av Dells nesten rammeløse og utrolig smekre XPS 13, men nok til at du føler Apple ikke har kastet bort viktig skjermareal på sort plast.
Om du tenker at 12 tommer kan bli litt stusselig etter å være vant til 13 tommer eller større så kan du ha rett i det, men i det store og hele har vi ikke savnet mer plass under testperioden vår. Det skal imidlertid sies at vi for det meste har benyttet tekstbehandleren og surfet rundt på Internett på skjermen, uten å ha hatt flere enn et par vinduer oppe ved siden av hverandre samtidig. Trengte vi mer boltreplass til for eksempel bildebehandling og lignende koblet vi uansett til en ekstern skjerm, for da ble 12-tommeren litt vel knotete.
Nytt er ikke alltid bedre
Tastaturet har fått seg en komplett overhaling hos MacBook. Den nye sommerfuglmekanismen deres gjør det mulig å lage et tastatur som er utrolig tynt, og hvor tastetrykkene dine registreres selv om du skulle treffe helt i ytterkanten av tastene. Likeså har hver eneste tast fått en større overflate enn Apple har på sine øvrige MacBook-tastaturer. Dette er en god ting og krever lite tilvenning.
Det var utrolig viktig for Apple å gi nye MacBook et tynnere tastatur. Bare slik kunne de lage en maskin med slik tykkelse at du nærmest kan bruke den til å hakke løk på kjøkkenet.
Vi synes imidlertid ikke at de tynne tastene er så behagelige å skrive med. Tastene er svært kontante, stabile og veldig raske, men vandringen deres er nesten helt borte og nedslaget blir ofte litt for hardt. I tillegg følger en slags hul lyd, som høres spesielt godt når det er stille rundt deg, med på kjøpet. Prøv å tast på MacBook på et bibliotek eller på et stille pendlertog en ettermiddag og du vil møte medpassasjerenes sinte blikk med medfølelse i dine.
For deg som skriver mye, enten du er en student som produserer større rapporter eller du for eksempel er journalist – og bruker brorparten av dagen på å taste i vei – da bør du i det minste gjøre deg selv den tjenesten å prøve MacBookens tastatur selv før du kjøper. Ellers vil du, sannsynligvis før heller enn siden, pådra deg det som kommer først av senebetennelse eller følelsen av at du har dummet deg litt ut. Det hjelper nemlig lite at tastene virker å holde god kvalitet rent materialmessig, for tastaturet blir rett og slett for tynt til at det er behagelig å bruke i lengden – og nå har vi hatt sjansen til å venne oss til tastaturet i flere dager, uten at vi har skiftet mening.
Du som i all hovedsak skriver meldinger på Facebook eller taster inn noen nettadresser nå og da burde imidlertid ikke ha noen problemer med tastaturet. Det er laget så godt som et slikt tynt tastatur kan lages, og det er mulig det er deg det er laget for, ikke forfatterne eller journalistene der ute.
En lekker detalj som vi har sansen for er at hver eneste tast nå har fått sin eget dedikerte LED-pære. Slik er lyslekkasjen rundt tastene, som vi blant annet ser på MacBook Pro saga blot, og kun selve tegnet på tasten lyser opp i mørket.
Her stemmer alt
Der tastaturet gir ganske blandede følelser, kan vi ikke annet enn å elske Apple for å ha gitt oss den magiske pekeplaten deres. Ingen leverer en like presis og behagelig pekeplate som Apple, og den får du selvsagt om du skaffer deg en MacBook.
Med absolutt presisjon glir fingrene over den, og uansett hvilke sprell de skulle finne på kan du være sikker på at resultatet blir som du tenkte. Du kan enkelt panorere, rulle, knipe, rotere, dra, og forstørre - alt ved hjelp av naturlige flerfingerbevegelser som sitter som et skudd hver gang og er lette å huske.
Klikk to ganger
Nytt i årets bærbare fra Apple, også nye MacBook, er den trykksensitive pekeplaten, kalt Force Touch. Denne ser ut som pekeplaten fra tidligere modeller, men de mekaniske komponentene er byttet ut med en elektronisk tilbakemeldingsmotor og trykkfølere. Dette gjør sitt til at du nå for første gang kan trykke ned hvor du vil på pekeplaten, også i øvre del av den, men langt mer interessant er det likevel at trykksensorene kan registrere hvor hardt du trykker.
Dette gir rom for nye og mer intuitive måter å kontrollere programmer på. For eksempel kan du spole raskere med spoleknappen i QuickTime ved å legge mer trykk på pekeplaten. Du kan også forhåndsvise dokumenter eller nettsider ved å trykke hardt på ikonene deres eller lenker i nettleseren, samt slå opp definisjonen av et ord du kommer over.
Pekeplaten har nå to klikk-nivåer. Nivå én både fungerer og føles omtrent som du kjenner fra tidligere, mens nivå to altså krever enda mer trykk og utfører alle de nye funksjonene basert på hvor hardt du presser ned. Du kan selv regulere hvor mye motstand du skal møte i valgpanelet, noe som både er morsomt å eksperimentere med og nyttig.
Foreløpig er det svært få ting du kan gjøre ved å trykke på platen. Det kommer først og fremst av at bare Apples egne programmer støtter de nye trykkfunksjonene og selskapet overforsyner seg ikke akkurat av de nye mulighetene i verken programmer eller operativsystemet. Tredjepartsapper kan selvsagt også få støtte for de nye gestene, men vil trenge en oppdatering. På litt lengre sikt kan det derfor bli spennende å se hva utviklere finner på å bruke Force Touch til og om den mest av alt vil bli en «gimmick» eller gi reelle forbedringer og gjøre det lettere å navigere i programmer.
Som en fin bieffekt av den nye trykkmotoren har klikkelyden, som høres når du fysisk trykker platen et nivå ned, blitt noe redusert. Det siste trykket, som avsløres når du «bunner» ut trykkmåleren kan imidlertid høres godt.
Vi er ikke helt overbeviste av Apples Force Touch-funksjon enda, men den gjør i alle fall enkelte oppgaver litt raskere og smidigere enn tidligere. Bare fremtiden vil vise den virkelige nytteverdien, når flere programmer får støtte for de ekstra funksjonene og utviklerne kanskje finner nye lure måter å utnytte trykkmåleren på.
– Du trenger bare én port (sa Apple)
Det mener i alle fall Apple, for de har lansert en bærbar datamaskin til mer enn 12 000 kroner med én eneste ensom port tilgjengelig. Og med kun én port, som dessuten er av den nye og steikende flotte – men foreløpig lite utbredte USB Type-C – er MacBook forut for sin tid, men ikke på en god måte.
Det er ingen tvil om at vi beveger oss over til stadig mer trådløs kommunikasjon, det er bare det at Apple med sin nye MacBook lukker øynene for at vi ikke helt er der ennå. Greit, du kan koble til eksternt tastatur og mus via blåtann og Internett er selvsagt trådløst. Men hva om du skal overføre bilder fra et minnekort? Maskinen har ingen minnekortleser. Skal du overføre data fra en USB-minnepinne har maskinen ingen inngang som kan ta imot denne, og det å sende bildet ut til en ekstern skjerm kan du også glemme. Skal du gjøre flere av disse tingene samtidig, og i tillegg lade maskinen over samme port, da har du et enda større problem.
Problemet kan løses ved hjelp av svindyre adaptere til 800 kroner, men bare delvis. Apples eget adapter, som lar deg koble til både lader, HDMI og en USB-dings samtidig hjelper deg ikke om du ønsker å docke MacBooken din til mus, tastatur og skjerm på jobben eller hjemme. Den mangler én ekstra USB-inngang til dette. Og hva om du har en skjerm som sender bilde over HDMI på jobb, mens skjermen hjemme bare har en DVI-port? Da trenger du brått enda et adapter, og slik fortsetter herligheten.
Legg til at Intels neste store plattform, Skylake er like om hjørnet. Dette betyr at innen året er omme kan du lade den nye datamaskinen din helt trådløst (Tek Ekstra) bare ved å plassere den på pulten din, men i denne omgang altså ikke Apples MacBook. Om Apple støtter trådløs lading i neste revisjon av MacBook, noe som er sannsynlig, vil du nok føle deg litt lurt der du sitter med den MacBooken som du fortsatt må trekke ledning for å holde i live. Trådløs lading betyr også at Apples éne USB Type-C-port straks blir mye mindre opptatt, selv om vi stadig ville ønsket oss to USB type-C-porter for mye bedre fleksibilitet.
Slått av «Air»
Med MacBook lover Apple omtrent ni timer batteritid. Normalt innfrir Apples disse lovnadene, og i våre tester kommer de ut som selskapet som innfrir det de lover (Tek Ekstra).
Vi målte 6 timer og 45 minutter kontinuerlig videoavspilling med skjermens lysstyrke stilt inn på 150 nits. Om du primært holder på med lette oppgaver, som teksbehandling og lignende tror vi du fint kan telle ned fra Apples lovte ni timer før skjermen går i sort. Dette er et veldig godt resultat, tatt i betraktning den tynne maskinene og den høyoppløste retinaskjermen. MacBook blir likevel grust av sin lillebror, MacBook Air, som imidlertid har en mye dårligere skjerm.
Stilleste gutt på sovesal en
Apples maskiner har alltid vært blant de aller mest stillegående vi tester i Tek. MacBook topper fra og med i dag denne listen da den er komplett lydløs. Den har, i likhet med Asus' Zenbook UX305, nemlig ingen vifte og kan følgelig ikke avgi støy selv når den jobber som besatt med noe. Den kan bli noe varm under, og når den blir det synker også ytelsen noen hakk. Dette er likevel ikke merkbart til vanlige oppgaver.
Låter som en feit en
MacBook har nesten, men bare nesten, like gode høyttalere som storebror MacBook Pro. Apple har snekret sammen et anlegg som spiller bedre enn høyttalere som sitter i store 15- og 17-tommers bærbare maskiner. De to elementene, som ligger like over tastaturet og peker opp mot deg, leverer engasjerende lyd selv på maks volum. Du får et relativt balansert lydbilde, med en tydelig – om enn noe tynn diskant – og ingen grøtete buldrebass.
Konklusjon
Slik vi ser det er MacBooks største problem verken det at den er relativt svak ytelsesmessig, dyr eller at batteritiden gjerne kunne vært enda litt bedre. Det største problemet er at det er et slit og en øvelse i løsningsorientert tenkning hver eneste gang du skal bruke maskinen til noe annet enn å surfe på Internett eller skrive. Apple selger adaptere som lar deg koble til litt utstyr som ekstrautstyr, men dette er i praksis en nødvendig investering, og vi mener adapteret byrde være inkludert i prisen.
Noen vil synes tastaturet er OK, og det er et greit gjennomført tastatur til å være så lite, men de fleste som kjøper en bærbar for å produsere mye tekst nok vil legge det rimelig raskt fra seg.
Skjerm, styreflate, batteritid, høyttalere og design er ellers helt i toppsjiktet. Det er utrolig hva Apple har klemt sammen i en så liten maskin, for du får ikke bedre på disse områdene, og det er også dette som redder MacBook karaktermessig.
Vi skulle helst sett en port til på MacBook, da ville maskinen blitt langt mer praktisk av seg og passet mange flere enn den gjør i dag. Begrensningene blir rett og slett for mange og for tydelige, og selv om mer trådløs kommunikasjon nok er fremtiden ville vi nok ventet til Skylake, med introduksjonen av trådløs lading, med å investere i en maskin med bare én port.
En virkelig skummel konkurrent, endog med noe svakere ytelse og batteritid, er Asus' UX 305. Om OSX ikke er veldig viktig for deg bør du ta en titt på denne før du bestemmer deg for din neste ultrabærbare.
