På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
En iMac på godt og vondt
Men nye iMac er for det meste en passe liten godsak.
Innhold
Etter at Apple ga sin ikoniske alt-i-ett-maskin kjent som iMac en slankeoperasjon for åtte år siden, har det vært lite forandringer å spore på disse modellene. I hvert fall på utsiden, og det har gjort at vi ved et par anledninger også har gitt uttrykk for at det er lov å friske opp utseendet en smule.
Så når Apple omsider dro duken av iMac anno 2021, var det befriende å se noe annet enn glass og sølvfarget metall. Jo, det er fremdeles metall – heldigvis, må vi få si – men nå med et assortert utvalg av farger.
I tillegg hadde datamaskinen fått helt ny og mer plassbesparende innmat i form av selskapets effektive M1-prosessor, noe som også betyr at selve profilen har blitt tynnere. 11,5 millimeter, for å være nøyaktig. Den har også fått mindre rammer rundt selve skjermpanelet.
Eplelogoen i fronten er dessuten borte, men fysisk sett er det stadig enkelt å se at en iMac faktisk er en iMac. Foten er også av velkjent kaliber, med muligheter for å justere vinkel, men ikke høyden. Sånn sett er det greit å få med seg at maskinen også kan kjøpes med VESA-feste.
En fin og fargerik pakkeløsning – for de som liker størrelsen.
Fordeler
- +Flott, ekstra høyoppløst skjerm
- +Relativt god innebygd lyd
- +Tilnærmet lydløs
- +Bruker lite strøm
- +God ytelse med optimalisert programvare/spill
- +Kan kjøre iOS-apper rett i operativsystemet
Ting å tenke på
- —Kan ikke oppgraderes etter kjøp
- —Ekstra RAM og lagringsplass er dyrt
- —Takler ikke 32-bit programvare/spill
- —Varierende ytelse for gammel Mac-programvare
- —Kan ikke kjøre Windows via Boot Camp
Som vanlig dytter ikke Apple ut kun én variant av iMacen. Innstegsmodellen koster litt over femten tusenlapper, men Apple vil nok helst vil at folk skal plukke utgaven som begynner på 17.500 kroner. Derfor lokkes det med flere fargevalg, en M1-prosessor med litt mer grafikkrefter (8 mot 7 grafikkjerner) og to ekstra USB 3.0-porter for deg som blar opp noen tusenlapper ekstra.
I tillegg kommer denne litt mer påkostede utgaven med Touch ID på tastaturet, som er ganske smart for deg som vil slippe å taste inn passordet støtt og stadig. Vi må også si at et slikt tastatur gjør det langt enklere å styre med flere brukerkontoer, ettersom riktig finger på avleseren er alt som skal til for å sømløst bytte mellom forskjellige brukere.
Inkludert i den dyrere versjonen er også gigabit ethernet – altså kablet nettverk – som kobles til strømforsyningen og da er integrert i kabelen som forsyner datamaskinen med strøm. Denne har for øvrig et magnetisk festesystem, og det hele er usedvanlig elegant.
Det må nevnes at både Touch ID og kablet nettverk også kan velges som tilvalg for innstegsmodellen.
Foruten dette har du mulighet til å lesse på med mer lagringsplass og minne, men M1-prosessoren kan uansett kun takle 8 og 16 GB RAM. Det er også viktigere enn noen gang å ta inn over seg at disse datamaskinene ikke lar seg oppgradere i ettertid. Så det du kjøper, er det du vil ha å leke med i PC-ens fulle levetid.
Vårt testeksemplar har vært av utgaven med ekstra USB-porter, åtte grafikkjerner, kablet nettverk og Magic Keyboard med Touch ID. I tillegg var den gitt 512 GB lagringsplass. Denne konfigurasjonen har en veiledende prislapp på 19.990,-.
I tillegg til de variable spesifikasjonene, er alle variantene av 24-tommers iMac utstyrt med Wi-Fi 6 og Bluetooth 5.0, et 1080p FaceTime-webkamera og to Thunderbolt 3/USB 4.0-porter med støtte for opptil 40 Gbit/s.
Datamaskinen er også utstyrt med tre mikrofoner og seks høyttalerelementer med støtte for Dolby Atmos. Det er er dessuten en 3,5 mm-utgang for kablede hodetelefoner.
Men sammenlignet med forrige generasjon har det forsvunnet litt også. Minnekortleseren har ikke Apple funnet plass til, og nå er det altså kun USB-C-porter tilgjengelig også på iMac.
Take it away, Apple
Den nye iMacen kommer pakket inn i en passe stor eske, men når du først åpner den, innser du straks at esken faktisk på alle måter er overdimensjonert. Og du innser at kartong kan være tungt.
For selve iMacen veier ikke mer enn 4,5 kg. Tatt i betraktning størrelse og forventninger, føles det som å løfte en fjær ut av esken.
Hadde dette vært verdensmesterskapet i emballeringspornografi, vil vi tro Apple hadde tatt en klar førsteplass. Få kan pakke inn dingser som den gjengen.
Denne gangen har dessuten Apple satset på farger, og typisk nok har selskapet tatt den så langt ut som de kommer. Vårt testeksemplar er grønt, og alt tilbehøret er i samme farge.
Grønt tastatur, grønn Magic Mouse, grønn lightningkabel, grønn strømkabel. Men tastene, musoverflaten og selve strømforsyningen er stadig hvit. I tillegg har selve skjermen en hvit ramme som vi kan tippe det er noen som vil irritere seg over, men vi kan ikke si at dette var noe vi bet oss merke i under bruk.
Resten av iMacen har dog flere forskjellige fargesjatteringer. Den delen av fronten som er under skjermen kan vel beskrives som mintgrønn, mens foten har et mørkere metallisk grønnskinn. Kantene og ryggen har på sin side fått et langt mørkere grønnskjær, mens eplelogoen bak er mer mint igjen. Ellers kommer det også i stor grad an på lysforhold og vinkler.
På toppen av dette har selvfølgelig vår iMac fått grønn skrivebordsbakgrunn som standard.
Ikke så veldig glad i grønt, sier du? Vel, da har du et spekter av andre regnbueglade farger å velge mellom: gul, oransje, rød, lilla og blå. Og bare sølv/metall, for deg som er en sånn seriøs person eller bare har mistet livsgnisten.
Ytelse som forventet
I vår test av nye Apple Mac mini gikk vi den nye prosessoren M1 ganske tett i sømmene, så vi skal ikke gå for mye i dybden her. Men kort fortalt er M1 en Apple-designet 64-bits-prosessor basert på ARM-arkitektur, som normalt sett benyttes i mobiltelefoner og nettbrett.
En annen prosessorarkitektur betyr i utgangspunktet at datamaskinen ikke kan bruke de samme programmene som andre Macer med prosessorer fra Intel. For å bøte på dette har Apple to strategier. Den ene var å lage det nye operativsystemet macOS 11, også kjent som Big Sur, i en utgave spesielt skrevet for M1-prosessoren.
Den andre strategien er å bruke et program kalt Rosetta 2 til å emulere eller «oversette» gamle applikasjoner til noe den nye prosessoren kan kjøre. Dette virker for en rekke spill og programmer, men er ikke perfekt. 32-bit-applikasjoner vil uansett ikke fungere, og ytelsen for emulerte programmer kan variere fra veldig god til ganske dårlig.
Det du må være klar over, er altså at en Apple-maskin med M1 kun kan kjøre macOS 11 eller nyere operativsystemer. Windows via Boot Camp fungerer ikke, og det gjør altså heller ikke gamle 32-bit-spill eller -programmer.
På den annen side er M1-prosessoren svært effektiv. Apper i macOS 11 og programvare tilpasset prosessoren går radig unna, og det blir stadig flere av akkurat de applikasjonene. Samtidig kan datamaskinen også kjøre apper skrevet for iPad og iPhone, noe en «gammel» Mac ikke klarer.
Det er faktisk skjermen som kan bruke mest strøm i denne pakka. Med maks lysstyrke målte vi et strømforbruk på drøye 40 watt, men kun 10 watt da vi skrudde det hele ned. Under belastning av prosessor og full fres på skjermen kom vi opp i 60 watt totalt.
Det er dog ikke mye å snakke om hvis vi sammenligner med en fullblods gaming-PC som har et eget grafikkort og prosessor bygd på x86-arktitekturen.
Ifølge våre målinger av ytelse oppfører den nye iMacen seg akkurat som en datamaskin med M1-prosessor skal gjøre.
I grafen under finner du den sammenlignet med et knippe andre Macer målt med Cinebench R23 og Geekbench 5, som er tilpasset den nye M1-prosessoren. Begge disse programmene tester prosessoren kjørende på kraften av én kjerne, og så med alle krefter i sving.
For flere grafer og tester av ytelse henviser vi til testen av Apple Mac mini. Resultatene for nye iMac er altså tilsvarende som for Mac mini med M1-prosessor, eller for den saks skyld 13-tommers MacBook Pro.
Apple har altså klemt inn et par vifter i iMac for å hjelpe til med å kjøle ned prosessoren. Dette betyr at ytelsen ikke lider under harde, langvarige belastninger, slik som hos den passivt kjølte MacBook Air.
Samtidig skal det godt gjøres å høre viftene. Selv under belastning må vi nærmest legge øret inntil fronten av datamaskinen for å oppfatte at det er noe som surrer inni der.
Merk at vi ikke har testet iMac-varianten med 7-kjernet grafikkdel, men denne skal ikke være påtagelig svakere. Ifølge Apple byr utgaven med 8 GPU-kjerner typisk på 12 prosent bedre grafikkytelse, og det skal være den eneste forskjellen.
Uansett utgave vil likevel ikke den nye iMacen være spesielt godt egnet for tung gaming – selv om M1-prosessoren strengt tatt biter godt fra seg med tanke på at det er en integrert løsning med svært beskjedent strømforbruk.
Men for nyere og spesielt krevende 3D-titler vil du typisk måtte ta til takke med relativt lave oppløsninger, noe som føles litt dårlig gjort mot iMacens knallgode og svært høyoppløste skjerm.
Ja du, den skjermen
Apples iMacer av nyere dato har gjemt alle datamaskinkomponentene inni skallet til selve monitoren. Dette har vært en elegant løsning, i hvert fall så lenge man ikke trenger å oppgradere komponenter eller å skille skjermen fra resten av innmaten.
Dessverre har dette også ført til at mange som ikke helt er komfortable med PC-prat sliter med å forstå at en skjerm ikke tilsvarer en datamaskin.
Å forklare forskjellen kommer ikke til å bli enklere etter den nye iMacens inntog, ettersom den nå er så tynn og uniform at vi har vanskelig for å tro det selv. Altså, helt vanlige monitorer kan fint være mange ganger så tykke uten at vi hever et halvt øyenbryn av den grunn.
Men her har altså Apple klemt inn selve datamaskinen, et webkamera, mikrofoner og ikke mindre enn seks høyttalerelementer. Jo, for å få plass, har de vært nødt til å plassere de fleste komponentene under selve skjermpanelet. Men likevel er det en sjeldent smekker pakke.
Den store fordelen med en slik alt-i-ett-datamaskin er at du slipper å tenke så mye på plassering av både skjerm, datamaskin, tilbehør og rot med ledninger. Er det rom for å sette skjermen et sted, har du samtidig fått plass til alt annet også. Du trenger bare strøm i tillegg.
Samtidig er det altså en pakkeløsning som i stor grad binder deg til nettopp dette formatet. For selv om du i teorien kan koble til en ekstra skjerm og det du skulle ønske av eksterne høyttalere eller lagringsmuligheter, er tanken stadig at iMacen skal være i sentrum.
Så dersom du innerst inne vet at skjermen ikke er stor nok for deg, vil du kanskje heller vente på at Apple fornyer 27-tommersutgaven av iMac i stedet. Om den da ikke blir større enn 27 tommer – vi aner ikke hva Apple gjør framover. Den «gamle» Intel-iMacen på både 21 og 27 tommer er for øvrig stadig tilgjengelig.
Når det er sagt, vil den nye iMac 24" – hvis reelle skjermstørrelse for øvrig er på 23,5 tommer – være akkurat passe for noen. Panelet i seg selv har en oppløsning på hele 4480 x 2520 piksler. Eller «4.5K» som Apple liker å kalle det.
Fordelen med mange piksler på liten plass er at skjermen vil kunne oppleves som desto skarpere. Her snakker vi da om 218 PPI, i tillegg til god fargegjengivelse, lysstyrke på opptil 500 nits og selskapets True Tone-teknologi, som betyr at iMacen måler innkommende lys for å tilpasse fargene slik at bildet ser korrekt ut i vidt forskjellig lys.
Situasjonen med virus og hjemmekontor har resultert i at vi riktignok hverken har fått målt nøyaktig lysstyrke eller farger med vårt eget utstyr denne gangen, men vi har stadig øyne vi kan stole sånn noenlunde på. Dessuten har Apple for vane å levere varene på akkurat disse parameterne. Dette er gode saker.
Skjermen er så å si unik på markedet. Per i dag skal det faktisk godt gjøres å finne en 24-tommers skjerm med 4K-oppløsning, for ikke snakke om mer enn dette, pluss støtte for P3-fargerommet og ganske frisk lysstyrke. Derfor er det slett ingen dum pakke – altså vel å merke så lenge du er ute etter et display på denne størrelsen.
Skjermens kvaliteter betyr gode, nøyaktige farger og en sylskarp visuell opplevelse når grafikk, bilder eller video legger opp til det. Sånn sett takler skjermen høyoppløst film, spill og bilder like godt som hverdagssurfing på nettavisene.
God lyd, men ingen mirakler
Apple skryter egentlig ganske godt av lydsystemet på den nye datamaskinen. Selskapet hevder at det er de beste høyttalerne noensinne til å sitte i en Mac. Vi loves med dette at «ethvert rom fylles av fantastisk lyd» og «et massivt og detaljert lydbilde».
Jo, vi kan være tilbøyelige til å mene lyden er ganske så god til å være integrert i et så tynt chassis. Systemet spiller passe høyt og vi sporer mer enn en antydning til bass. Men vi kan ikke påstå at lyden vil fylle større rom, og et «massivt lydbilde» er vi et stykke unna.
Apples magi er nemlig stadig begrenset av fysiske lover, begrenset plass og at design trumfer utforming. Et eksempel er det faktum at høyttalergrillene sitter på langsiden under skjermen og peker rett ned i bordplaten.
Når det samtidig er en praktisk begrensning på hvor langt høyttalerelementene er plassert unna hverandre, kan dette fort gi et litt sammenklemt og ullent lydbilde. Dette kunne i større grad vært åpnet opp med høyttalere vinklet fremover mot der brukeren typisk sitter, men dette ville altså gått ut over designen.
Men altså, vi tror vel heller ikke at noen kjøper en iMac og tror den skal kunne konkurrere med eksterne høyttalere. Sånn sett kan vi for øvrig minne om at det også er mulig å dytte lyden ut trådløst via AirPlay - og med macOS Monterey også inn til iMacen. Det vil i hvert fall for mange være dårlig stil å å faktisk bruke minijackporten.
En annen liten höjdare er webkameraet, som Apple mener er av Full HD-kaliber. Sammen med M1-prosessoren gjør kameraet en god jobb, selv i litt dårlige lysforhold. Et eksempel på bilde tatt med operativsystemets applikasjon Photo Booth kan du få her.
Kombinert med iMacs mikrofoner med «studiokvalitet» gjør dette iMac til en datamaskin som egner seg vel så godt til FaceTime og videokonferanser som bærbare PC-er eller nettbrett. Men selvsagt, en stasjonær datamaskin er ikke like praktisk om du liker å slenge deg i sofaen under møtene.
Konklusjon
Apple iMac 24" er selskapets forsøk på å blåse nytt liv i en litt stillestående produktkategori, nemlig den klassiske alt-i-ett-datamaskinen. Denne gangen trekker Apple fram gamle fargekunster og peker på at iMac kanskje passer bedre i heimen – om det være seg i stua, på kjøkkenet eller hjemmekontoret – enn i de helt profesjonelle miljøene.
Men dette har for så vidt Apple pekt på under hele utrullingen av Mac-maskinvare med M1-prosessor, som altså den nye iMac har. Det vil si at denne datamaskinen ligger ganske langt foran i løypa og er med på å bane vei for Apples kommende kolleksjon av ARM-baserte prosessorer, som gradvis vil fases inn over de neste to årene.
Har du helt spesielle behov når det gjelder kompatibilitet mot eldre programvare eller spill, bør du altså gjøre hjemmeleksa di. Men til vanlig bruk? Jo, Apple M1 er en usedvanlig energieffektiv prosessor som virkelig koser seg med det den kan.
Samtidig er det klart at det ikke vil drøye så altfor lenge før vi ser langt sterkere utgaver av Mac i handelen.
I ekte iMac-ånd har Apple kombinert sin M1-plattform med den beste skjermen de har klart å få noen til å snekre sammen for seg. En 23,5-tommer med «4.5K»-oppløsning eller 4480 x 2520 piksler, utstyrt med super fargegjengivelse og lysstyrke på opptil 500 nits, får du ganske enkelt ikke kjøpt hvor som helst.
Kombinert med dette får du et godt webkamera, mikrofoner og integrert høyttalersystem som kanskje ikke spiller sokkene av oss, men likevel fortjener anstendig omtale.
Å legge til Touch ID var et ekstra smart trekk, spesielt med en datamaskin som kanskje skal deles av flere personer i en familie. Med Touch ID på tastaturet er det nemlig mulig å sømløst skifte mellom flere kontoer med ett eneste press på avtrykksleseren.
Den nye iMacens store styrke og samtidige problem er åpenbart M1-prosessoren. Siden den hverken skalerer eller lar seg kombinere med kraftigere grafikkløsninger, betyr det at du får akkurat de samme prosesseringskreftene i en Mac mini til ni tusen kroner – under halvparten av hva vårt testeksemplar av iMac koster.
Nei, du får selvsagt ikke alt i en kompakt og fargerik pakke med Mac mini, ei heller den knallgode skjermen, men så står du på den annen side friere til å pare den med noe større hvis du vil. Foretrekker du en ultrabred 35-tommer, kanskje? No problemo.
Sånn sett er den nye Apple iMac en klassisk iMac på godt og vondt. Som en pakkeløsning er den egentlig flott, selv om det altså er en pakke som ikke kan forandre seg. For dem dette passer for, vil iMac kunne være et meget godt valg.
En fin og fargerik pakkeløsning – for de som liker størrelsen.
Fordeler
- +Flott, ekstra høyoppløst skjerm
- +Relativt god innebygd lyd
- +Tilnærmet lydløs
- +Bruker lite strøm
- +God ytelse med optimalisert programvare/spill
- +Kan kjøre iOS-apper rett i operativsystemet
Ting å tenke på
- —Kan ikke oppgraderes etter kjøp
- —Ekstra RAM og lagringsplass er dyrt
- —Takler ikke 32-bit programvare/spill
- —Varierende ytelse for gammel Mac-programvare
- —Kan ikke kjøre Windows via Boot Camp
