Pupper, eksplosjoner og store våpen
Her er den gale broren til Grand Theft Auto-spillene.
[Gamer.no]: Saints Row-serien har lenge vært en slags bror for Grand Theft Auto-spillene, og kommer fra samme livmor hva spillmekanikk og utforming angår. Begge er spillserier satt i en åpen sandkasseverden, hvor fokuset er på å komme seg opp og frem ved hjelp av kriminalitet. Men selv om arven er lik, har miljøet gjort sitt for å ta disse spillseriene i hver sin retning.
Der de senere GTA-spillene har tviholdt på den seriøse settingen, har Saints Row-spillene løsnet mer og mer på snippen. Grand Theft Auto IV er den seriøse broren som på dramatisk vis forteller den vanskelige historien til en øst-europeisk immigrant. Saints Row: The Third er den gale broren som sitter på en mentalinstitusjon og synger Jesus-sanger mens han limer LEGO-klosser til føttene sine.
Saints Row: The Third er på mange måter spillet som best raffinerer det mange alltid har likt å gjøre i GTA-spillene, nemlig å plukke med seg med alt man måtte komme over av våpen for så å gå bananas i byen og se hvor lenge man kan holde på før ordensmakten får stoppet moroa.
Pupper, eksplosjoner og store våpen. Alt jeg ønsker meg til jul!
En fin by for nyetablerte?
Spillet fokuserer på Saints-gjengen som alltid har vært sentrum for serien, men deres fremtreden i det tredje kapittelet får dem i starten til å virke som en kriminell ungdomsgjeng. Saints Row: The Third starter med et bankran som er over alle støvleskaft. Hva med å rane en bank utkledd som seg selv og frakte ut et hvelv med helikopter, mens politihelikoptre flyr rundt deg som måker rundt en gammel tråler?
Oppdraget går skeis, og du og et par andre sentrale medlemmer i organisasjonen blir arrestert. En tilsynelatende større organisasjon, Syndikatet, bestikker politiet og får kloa i deg – de ønsker å tilby en avtale der de får mesteparten av Saints-organiasjonens inntekter i Stillwater mot deres frihet. Dette går Saints-gjengen selvsagt ikke med på, og tar opp kampen mot Syndikatet i deres hjemby Steelport. Dermed kastes du ut i en historie hvor den ene syke hendelsen avløses av neste i en endeløs galskapseskalering.
Har du lyst til å slåss sammen med genetisk modifiserte russere mot en hel gjeng ikledd meksikanske wrestlingmasker? Kan du tenke deg å delta i sprø «game shows» som får de japanske versjonene til å virke som en runde bingo på eldrehjemmet? Eller frister det å hjelpe Burt Reynolds med et svært illeluktende problem? I så fall er Steelport mest sannsynlig en fin by for deg.
Går helt av hengslene
Til tross for at de to spillseriene rent utformingsmessig er svært like, tar Saints Row-serien med sin tredje utvidelse nok et steg vekk fra den seriøse og smått realistiske tonen til Grand Theft Auto. Saints Row: The Third prøver med varierende hell å kombinere elementene av det som er morsomt i sandkassesjangeren med komplett galskap og store doser av humor. Det kan likevel bli i meste laget, og logikken i måten samfunnet fungerer på brister flere ganger, med mindre du tar spillets handling med en solid klype salt.
For uten at spillet nå har gått helt av hengslene rent innholdsmessig og har en del morsomme oppdrag, er det relativt lite nytt å spore, da det forankrer seg trygt innenfor gjeldende sjangernormer. Det er ikke noe mekanisk mesterverk med tanke på skyting og kjøring, og det finnes flere spill i sjangeren som er bedre på disse områdene. Det Saints Row: The Third derimot tilbyr, er uhemmet galskap pakket inn i et et spill man kan ha det mye morsomt med hvis du «ikke vil gjøre som morra di sier», men heller leke med store våpen og kjøretøy i Steelport.
Dom X360/PS3: 6/10 NOKSÅ GODT
Vil du vite mer?
Les hele anmeldelsen av Saints Row: The Third på Gamer.no »
