Test

Nikon D90

I bruk

Også på funksjonssiden er D90 kraftig forbedret over D80. Nå finner man Active D-Lighting på listen, samt en støvfjeningsfunksjon, dobbelteksponering og andre nye redigeringsmuligheter, mulighet til å fikse på fargefeilbrytning og vignettering, og LiveView med kontrastbasert autofokus. Ja, og så videoopptak da, selvsagt.

Du finner noen små filmsnutter vi har tatt med D90 her (146 MB) og her (145 MB). Disse var bokstavlig talt de første to snuttene vi tok med kameraet, uten egentlig å ha satt oss inn i kameraet først. Dette burde illustrere hvor enkelt det egentlig er å filme med Nikon D90. Det eneste som var litt kinkig med filmfunksjonen på D90 var å avslutte filmopptaket ved å trykke på knappen bak på kamerahuset uten å riste på kameraet mens man skifter grep. Trikset har vi imidlertid i ettertid fått vite er å ta et bilde med utløserknappen, siden dette også vil avslutte opptaket.

Videofunksjonen på D90 er imidlertid ikke uten sine problemer, og det er tydelig at det ikke er først og fremst dette kameraet er designet for. Man kan for eksempel ikke bruke autofokus mens man filmer (som første video ovenfor viser, spesielt på slutten), og selv om eksponeringen justeres automatisk under filming, så gjøres det med verken blender eller lukkertid, men med lysfølsomhet (dvs ISO-verdi, effektivt). Man kan velge blender på forhånd, men den kan ikke endres når man først har begynt å filme. I tillegg er lyden bare i mono, i lav samplingsrate, og kun med den innebygde mikrofonen, siden D90 ikke er utstyrt med mulighet for ekstern mikrofon. På toppen av det hele har filmfunksjonen på D90 en type elektronisk lukker som i stedet for å fange hele bildet i en engang tar opp en linje av gangen, fra topp til bunn, noe som gjør at vertikale linjer vil se skrå eller bevegelige ut når man panorerer sidelengs. Dette er en effekt som også er kjent som "jellycam", av opplagte årsaker. I full oppløsning på 1280x720 med 24 bilder per sekund er man for øvrig begrenset til 5 minutter av gangen, og datamengden dette representerer varierer mellom to og tre megabytes per sekund.

D90 har visstnok fått samme autofokusmodul som D80, men selv om denne etterhvert er gammel, betyr det ikke automatisk at den er dårlig. Vi opplevde aldri i vår test at den hadde problemer med å finne fokus, eller at den var upresis, så vi må summa summarum si oss fornøyde med den, selv om den kanskje burde hatt noe høyere WOW!-faktor. Hastigheten er også helt i orden, som videoklippet viser:

Det kan være synsbedrag fra vår side, men samme hvor mye vi tester klarer vi ikke helt å kvitte oss med inntrykket at autofokusen på D90 er både mer stillegående og raskere enn på D80. En annen ting som kan være verdt å nevne er at D90 i motsetning til D60 er utstyrt med fokusmotor i huset, noe som gjør at man får autofokus også på en haug av Nikons utmerkede fastoptikk som man ikke ville fått med et nybegynnerkamera.

Nikon D90 er på JPG-opptak spesifisert til å klare 4,5 bilde per sekund med gasspedalen i bånn, og det er det vi også får i våre tester av det. Hastigheten opprettholdes også leeeeenge, og etter 30 sekunder på full pupp er den gått ned kun marginalt, til ca 4,3 bilder per sekund, i snitt. Et meget bra resultat, selv om det ikke er i klasse med langt dyrere Canon EOS 50D. Hastigheten er nesten doblet i forhold til D80.

På RAW-opptak sliter D90 tydelig mer, men det klarer likevel 4 bilder per sekund i ca to sekunder, før hastigheten detter ned til omkring det halve av det. På 30 sekunder klarte D90 med et raskt minnekort å ta hele 62 bilder i RAW-format, noe som gir et snitt på 2,07 bilder i sekundet. Ser vi bort fra de første to sekundene, blir snittet litt lavere men holder seg temmelig nært 2 bilder i sekundet, som altså er den hastigheten man kan gjøre regning med dersom man har et raskt minnekort i kameraet og har behov for å skyte RAW i mer enn to sekunder i strekk. Også på RAW er hastigheten omtrent doblet i forhold til D80, til tross for at oppløsningen og dermed datamengden som skal prosesseres er øket med over 20%.

Vi kan også nevne at D90 i RAW-JPG klarte full guffe i ca halvannet sekund, før hastigheten gikk ned til omkring ett bilde i sekundet. På 30 sekunder klarte det 37 bilder, noe som tilsier at det klarer å opprettholde den hastigheten også over tid.

Setter vi på blitsen blir det ikke lengre kameraets minnebuffer som er flaskehalsen, men hvor mye blitsen bruker av kraften sin per bilde, og hvor raskt den klarer å lade seg opp igjen. I vår test, som er lik fra kamera til kamera, klarte D90 13 bilder på 10 sekunder, men da var det også stopp. de påfølgende 20 sekundene klarte det bare 3 ytterligere bilder, så snittet over 30 sekunder er i dette tilfellet ganske misvisende. Snittet over 10 sekunder er mer representativt, og ligger på 1,3 bilder i sekundet. Forbedringen fra D80 er i dette tilfellet ikke så stor som på andre områder, men den er klar og umiskjennelig likevel, og dette resultatet er helt på høyden med tilsvarende kameraer fra andre produsenter, og bare litt lavere enn det beste som er å få (med innebygget blits).

På overføringshastighet er det tradisjonelt Sony som er kongen, noe diagrammet vårt også viser. D90 er her ikke merkbart raskere enn D80, og en del tregere enn enkelte andre kameraer, men hastigheten er bra nok til at løsningen kan sies å fungere om man ikke har en minnekortleser tilgjengelig, noe vi for øvrig anbefaler å ha. De er ikke dyre, men de er både praktiske og raske, om man kjøper riktig vare.

Hastigheten på D90 er ikke spektakulær men så absolutt godkjent. Den er godt tilpasset kameraets nisje, og vi har ingen ting å utsette på den. Når kameraet faktisk klarer å holde hastigheten produsenten lover, selv ved bruk av prosessorintensive funksjoner som Active D-Lighting, kan vi ikke gjøre annet enn å berømme det.

Et kamera i D90s nisje trenger ikke nødvendigvis være idiotsikkert hva angår brukervennlighet. Det er tross alt et kamera som er tiltenkt mer avanserte brukere enn nybegynnerkameraene D40x og D60, og dette merker man også på betjeningen av D90. Brukervennligheten her dreier seg mer om effektivitet og enkelhet, enn om å forenkle og forklare overfor brukeren. Nikon D90 er så absolutt brukervennlig, men lærekurven er likevel langt brattere for en fersk speilrefleksbruker enn den ville vært med et typisk nybegynnerkamera. Likevel, D90 er langt fra uegnet for nybegynnere, bare de er villige til å tåle å måtte legge litt mere innsats i å lære å utnytte kameraet sitt enn ellers.

Det meste av innstillinger som er nødvendig å endre på i en opptakssituasjon er ganske enkelt og greit tilgjengelige fra diverse knapper og hjul, men ikke alle disse knappene er optimalt plassert, slik at man ikke har annet valg enn å skifte grep og/eller ta kameraet fra øyet dersom man må endre dem mens man fotograferer. Slikt er relativt vanlig på speilreflekskameraer, spesielt i våre dager da skjermene er større enn før og dekket det meste av kameraets bakside.

Alle knapper og brytere på D90 er for øvrig utførlig merket, og det er svært sjelden man må gjette seg frem til hva en knapp gjør eller hvor man finner en bestemt funksjon. Prosedyren for å slette et uønsket bilde fra minnekortet er forresten et tveegget sverd, som vanlig i Nikons kameraer. At man bruker samme knapp for å angi sletting som for å bekrefte sletting gjør det enkelt og greit å raskt slette mange bilder etterhverandre, men det øker samtidig faren for å slette ett eller flere bilder ved et ulykkestilfelle. Alt i alt vurderer vi det imidlertid dithen at dette ikke er noe stort problem, da vi aldri har slettet bilder fra noe Nikon-kamera ved et uhell. Det betyr ikke at det ikke kan forekomme, men har man ekstremt viktige bilder på minnekortet har man muligheten til å merke dem som beskyttet, noe som vil sette en effektiv stopper for slike uhell. Man må bare huske å gjøre det.

Menysystemet til Nikon D90 er forholdsvis greit, og gjenkjennelsesfaktoren er absolutt til stede for folk som har benyttet et speilreflekskamera fra Nikon tidligere. Oppgraderingen fra D80 ser i utgangspunktet ut til å være for det meste kosmetisk, og kun farger og ikoner later til å ha fått en overhaling - ikke selve systemet. Som før finner man kategoriikonene på venstre side, og elementene i hver kategori ved siden av. Som tidligere er det enkelte av disse kategorimenyene som strekker seg lengre opp og/eller ned enn det skjermen har plass til, så om man skal til et alternativ som ligger langt unna vil det ikke nødvendigvis vises på skjermen og man må skrolle av gårde for å finne det. Noe suboptimalt, etter vår mening, men mest et problem for uerfarne brukere som ikke ennå har fått menyene inn i fingrene.

En stor forbedring har imidlertid menysystemet på D90 fått, spesifikt på "My Menu", det vil si en meny som brukeren selv kan sette opp som han/hun selv vil. Man kan legge til stort sett hva man vil her, og om man ønsker det kan man i tillegg angi at FUNC-knappen skal aktivere funksjonen som ligger øverst på "My Menu", noe som gir svært gode muligheter for tilpasning. "My Menu" slik den var implementert på D80 var langt mer fiklete i bruk enn dette.

I den senere tid har Nikons nybegynnerskameraer vært markedets beste på brukervennlighet, og det er derfor naturlig at Nikon legger seg i selen på dette området også på D90, som skal fungere som et slags bindeledd mellom begynnerkameraene og modellene i semi-proff- eller entusiastsegmentet. Samme visualisering av blender og lukker som D40x og D60 har finner vi ikke på D90, men vi finner en praktisk og grei måte å hurtig endre innstillinger mens man fotograferer. Alt man trenger å gjøre er å trykke på info-knappen for å få opp kameraets informasjonsskjerm med oversikt over innstillinger og så videre, og så trykke på info-knappen en gang til. Da vil man få tilgang til en del hurtiginnstillinger (som på bildet over) uten å gå veien via menysystemet.

Alt i alt er betjeningen på Nikon D90 enkel og intuitiv, og ganske så fleksibel. Hovedmenysystemet kunne vært bedre, men med de mulighetene kameraet har å by på vil det være relativt sjelden man har det travelt og samtidig ikke har noe annet valg enn å benytte hovedmenyene, spesielt siden man også har en egen spesielmeny som viser de siste 8 menyvalgene som er benyttet.