Nokia X3

Finn Jarle Kvalheim

Lagre artikkel

Nokia X3 er en av de siste skyvetelefonene fra den finske mobilgiganten. Det er også den første telefonen i Nokias nye navneserie X, som er en videreføring av den gamle Xpressmusic-serien.

Designen er nokså ordinær og utgaven vi har inne til test er i blå og sølv utførelse. Telefonen er tilgjengelig i rød og sort utgave også. Størrelsen må vel kunne betegnes som middels. X3 vil sannsynligvis passe i de fleste lommer.

Av knapper fins det en rad med musikktaster ved siden av skjermen. I tillegg finner man volumtaster og kameratast på siden av telefonen. Ut over dette er telefonen bestykket med de vanlige mistenkte, altså numerisk tastatur, navigasjonstaster og svar/legg på-taster.

Det numeriske tastaturet er, slik vi ha sett på flere modeller tidligere, i et helt stykke. Dette pleier å bety at det blir håpløst å kjenne hvor fingrene befinner seg på tastaturet. Skillelinjene Nokia har satt på tastene er såpass dype at man merker godt hvor på matten man er.

Alt er likevel ikke stas hva tastaturet angår. Selv om man merker godt hvilke tall fingeren befinner seg over - virker det som om skillelinjene under platen er dårligere. Det er nemlig litt for enkelt å bomme på de små tastene, selv om man tilsynelatende trykker på riktig sted.

En annen ting finnene ikke har fått til fullt så godt på X3 er skjermen. Ut fra spesifikasjonene har den en helt grei oppløsning på 320 x 240 piksler. Skjermen blir likevel sviktet av en forferdelig dårlig innsynsvinkel. Så fort man vrir litt på telefonen endrer fargene karakter.

Fra feil vinkel er det rett og slett vanskelig å se noe som helst på skjermen. Dermed blir det for eksempel vanskelig å vise frem bildene man tok på festen uten å overlate både telefonen, og sensuransvar til den man viser bildene til.

Byggematerialet er så å si utelukkende plast. Noe metall finnes i bakkant av skjermen og på det numeriske tastaturet. Foruten dette er resten plast. Vår blå utgave ser litt ut som om den forsøker å passe inn på et moderne kjøkken.

Til tross for at fargen kan omtales som en slags avart av børstet stål, både ser og kjenner man godt at Bosch og Electrolux nok har bedre kontroll på kjøkkenpaletten enn Nokia har. Det ender gjerne med å bli en smakssak, men vi er tilbøyelige til å tro at den sorte utgaven rett og slett ser mindre plastaktig ut.

På menysiden stiller Nokia X3 med standardoppskriften. På rimelige telefoner fra Finland betyr dette S40-menyer med aktiv hvilemodus. I hvilemodus kan man blant annet se oppdatert status for e-postklient eller de nærmeste gjøremålene i kalenderen.

Disse menyene har det ikke skjedd nevneverdig med den siste tiden. De vil muligens omtales som kjedelige av noen, men de er likevel funksjonelle og enkle å finne frem i.

Nokias system for meldinger er stadig enkelt og greit. Det er i det hele tatt lite som har forandret seg på den fronten den siste tiden. En positiv ting er at den smått merkelige ordlisten fra S60-mobilene ikke befinner seg her.

Det betyr at ordlisten faktisk inneholder en hel del ord du trenger fra første dag, og at den ikke blindt forsøker å hjelpe deg med ord av varierende lengde når den har sluppet opp for ord som passer til antall bokstaver du har skrevet.

At tastematten føles noe unøyaktig trekker ned brukeropplevelsen ved meldingstasting. Dette kunne gått mye raskere med et større og bedre tastatur. Innledningsvis nevnte vi at man kjenner god forskjell på tastene - det hjelper, men det hjelper ikke nok.

Uten de godt markerte stripene mellom tastene hadde det vært så godt som umulig å treffe riktige taster på dette tastaturet.

I salgspakken finner vi det meste vi forventer å finne med en musikktelefon i disse dager:

• Telefonen
• Batteri
• Lader
• Minnekort på 2 GB
• Håndfri med myke ørepropper og svarknapp
• Micro-USB-kabel
• Brukerveiledning og CD med programvare

På teknofronten er X3 beskjedent utstyrt. Man finner ingen 3G eller super-3G her. Trådløst nettverk og GPS er også mangelvare. Dette er forsåvidt heller ikke noe vi forventer å finne i en telefon til omtrent 1200 kroner.

Det vi finner på utstyrslisten inkluderer standard utganger. Her er det Micro-USB og mini-jack det dreier seg om. Man behøver altså ikke å lete seg blå dersom en kabel skulle stryke med, ettersom det meste av vanlig utstyr vil passe.

Selv om telefonen følger standardene i forhold til tilkobling velger vi likevel bort micro-USB til fordel for minnekortleser når filer skal overføres. For å flytte omtrent 1 GB filer til telefonen mener tydeligvis tidtageren i Windows at en halv time er akseptabel hastighet.

Så fort vi går over til minnekortleser er hastighetene langt mer komfortable. Den samme mengden data bruker ikke mer enn rundt fem minutter på å lande på minnekortet med denne metoden.

Telefonen er utstyrt med forhåndsinstallert Opera Mini i tillegg til Nokias egen nettleser basert på Webkit. Begge fungerer greit på mobiltilpassede sider. På fulle nettsider oppleves imidlertid Opera Mini som dramatisk raskere.

Det første vi forsøkte å gjøre var å oppdatere til Opera Mini 5. Dette fikk vi rett og slett ikke lov til av telefonen, og med beskjeden "Ugyldig program for oppdatering" gir vi egentlig opp forsøket.

Fordi telefonen ikke er utstyrt med noen av de raske surfeteknologiene er raskeste hastighet EDGE. EDGE føles litt som å trampe rundt i sirup når man er vant til raskere hastigheter.

Til tross for at vi ikke fikk oppgradert Opera Mini er likevel det viktigste på plass i Opera Mini 4.2 som medfølger - nemlig hastigheten. Den norske nettleseren berger en stor del av den ellers trege surfeopplevelsen på X3.

Av andre funksjoner som kan nevnes er en helt grei e-postklient. Det er dog litt spesielt at det virker som om man her går ut av telefonens øvrige menysystem og over i noe helt annet.

Klienten som håndterer Googles Gmail-løsning likner eksempelvis langt mer på noe Google har laget selv, enn på resten av Nokias S40 menysystem.

Lydkvaliteten under samtale er på det jevne. Den er ikke spesielt dårlig, men med volumet på maks er det lite å gå på i støyende omgivelser, eller dersom man har litt dårlig hørsel.

I noen tilfeller merket vi noe ekko under samtale, men for det meste var kvaliteten grei uten skurr eller andre lydmessige problemer.

Telefonen er også merkbart treg til tider, og da spesielt på steder der vi ikke strengt tatt forventer treghet. Eksempelvis hender det titt og ofte at telefonen stopper opp under inntasting av telefonnummer.

Den naturlige reaksjonen for mange vil være å trykke igjen, i tilfelle telefonen ikke oppfattet et tastetrykk. Men når telefonen får hentet seg inn igjen dukker plutselig alle tallene man har tastet inn opp.

Som de fleste skyvetelefoner har man med X3 mulighet til å legge på ved å klappe sammen telefonen. Dette er også standardinnstillingen, og besvaring av samtaler skjer likeledes ved å åpne telefonen.

Vi merket oss at terskelen for å legge på midt i en samtale var særdeles lav. Fra andre av Nokias modeller har vi erfart at man skal være på god vei til å legge sammen telefonen før den faktisk bryter samtalen.

Med X3 skal man ikke trykke telefonen mye sammen før samtalen brytes. Ved flere anledninger opplevde vi å bli brutt i midtveis i samtale bare fordi telefonen ble dyttet få millimeter sammen, eksempelvis under skifte av grep.

Det skal altså svært lite bevegelse i skyvemekanismen til før telefonen legger på en samtale. Dette opplevde vi som en svært upraktisk løsning, og her burde det vært lagt inn langt større marginer. Siden man ikke forventer at det skal så lite til tok det ved flere tilfeller også en liten stund før vi i det hele tatt oppdaget at samtalen var brutt.

Det fremgår tydelig av listen med spill at dette er en telefon som primært rettes mot ungdommen eller andre med høyt behov for å bli underholdt. Noen av spillene er da også så vanedannende at man risikerer å bli sittende fast i dem i dagesvis.

Spillet City Bloxx har rukket å bli en relativ klassiker siden det dukket opp i blant annet modellene 5310 og 5610 fra Nokia for et par år tilbake. Spillet klarer kunststykket å være for de som spiller litt i ny og ne, samtidig som det tilfredsstiller de som bruker uker og måneder på å forbedre resultatet.

Og her er potensialet for forbedring alltid stort, og mye avhenger av hva slags taktikk man begynner å spille med.

Block'd er et klassisk puzzle-spill der oppgaven er å klarere et størst mulig område av skjermen for å få mest mulig poeng. Enkel og grei moro for de som liker Tetris og Bejeweled.

Diamond Rush er noe så sjeldent som et slags adventurespill til mobiltelefon. Her skal man samle diamanter og annet krimskrams i en todimensjonal verden. Spillet Bounce Tales er en 2D sidescroller i retning av Super Mario, men med en ball i stedet for den blide rørleggeren.

Rally Stars og Snake III er som forventet et bilspill og enda en variant av det gode gamle Snake-spillet. Guitar Rock Tour er noe som likner på alle de kjente partyspillene de fleste av oss foretrekker å spille i stua.

Alt i alt fungerer de fleste av spillene godt, og det er en hel del timer med underholdning å hente her. Det største problemet er dog at tastene er så dårlige at man rett og slett sliter med å treffe riktig.

I tillegg til det gjør den svake skjermen at det tidvis er vanskelig å se hva som foregår. Det hele fungerer, men det kunne fungert så mye, mye bedre med små forbedringer.

Telefonen har en grei musikkspiller som er lett å finne frem i. Den er også særdeles kjapp når det gjelder å holde styr på musikksamlingen. Ofte ser vi spillere som må tenke seg om en liten stund etter første oppstart når man har oppdatert telefonen.

Her ble vi faktisk sittende å vente en liten stund i påvente av den oppdateringsskjermen som gjerne dukker opp. Det viste seg at spilleren var responsiv fra første stund, og allerede hadde oversikt over musikken på minnekortet. Bra!

Grensesnittet er som sagt ganske intuitivt. På et punkt skiller det seg fra mange andre spillere. Det er ikke uvanlig at man ønsker å ta en liten runde gjennom musikkbiblioteket mens en sang spilles. På andre telefoner er det vanlig å finne en knapp som tar deg til det som spilles av i øyeblikket.

En slik knapp finner vi ikke på X3. I stedet blir vi vant til at tilbakeknappen i praksis fungerer som modusvelger mellom bibliotek og avspillingsskjermen. Dette sitter fort i fingrene og er et system som om mulig er enda enklere å ha med å gjøre enn å ha egen knapp for avspillingsskjermen.

Lydkvaliteten står til godkjent. Både topp og bunn er forholdsvis ryddig presentert, et stereoperspektiv er på plass - om enn ikke endeløst, og telefonen har krefter nok til å drive relativt store hodetelefoner helt greit. Dette er på ingen måte noen referanse hva bærbar lyd angår, men den gjør jobben på en grei måte.

På grunn av skjermkvaliteten er egentlig video det siste du ønsker å se på denne. Likevel kommer den med en del eksempelvideoer forhåndsinstallert. Formatstøtten skal også være relativt grei, med både H.264 og WMV på menyen.

Det er da heller ikke noen stor utfordring å få film til å passe på telefonen. Konvertering til WMV ved lav oppløsning og bitfrekvens gir stort sett brukbare resultater.

I tillegg til skjermens begrensede kvalitet er også telefonens hastighet en ulempe. Video går sjelden ved troverdige hastigheter på den lille skjermen. Det hakker ikke slik at lyd og bilde kommer ut av synkronisering, men det virker som om telefonen dropper bilder underveis.

Alt i alt kan man si at det er enkelt å få video over på telefonen, men vi har ikke riktig troen på at så mange vil ønske det. Skjermstørrelse, bildekvalitet og avspillingshastighet gjør telefonen uegnet til dette, til tross for god formatstøtte.

Radio har lenge vært en vanlig ting i mobiltelefoner. For mange av de aller enkleste telefonene har innebygget FM-radio vært så å si eneste multimedie-innslag. Hvor godt den virker skal vi komme tilbake til - men denne fungerer altså uten antenne.

Alle som har forsøkt å lytte til radio gjennom en trådløs håndfri vet hva dette dreier seg om. Mobilprodusentene har klart å få på plass både internettoppdaterte stasjonsoversikter og RDS lenge før intern antenne har blitt aktuelt.

På X3 har man altså kommet et lite stykke lenger. Man kan lytte til radio uten å ha et sett hodetelefoner tilkoblet, men radiolyden lar seg ikke hente ut i trådløse håndfriløsninger.

På spørsmål fra Amobil svarer norsk produktsjef i Nokia Bjørn Egil Brekke at dette skyldes at radiodelen er helt analog og ikke koblet inn mot de digitale kretsene i telefonen.

Fortsatt må man altså bruke ha radio bygget inn i håndfrisettet om man skal kunne bruke både radio og Bluetooth samtidig. Formålet her er altså å kunne høre på lyden via telefonens innebygde høyttaler. Dette fungerer noenlunde tilfredsstillende.

Nokia X3 er utstyrt med et kamera på 3,2 megapiksler. Her fins ingen autofokus, og det forventer vi egentlig heller ikke på en så rimelig telefon. Det vi i steden får er noe Nokia i produktarkene kaller "enhanced fixed focus".

Direkte oversatt har altså denne telefonen forbedret fast fokus. Vi klarer dessverre ikke å finne så mange forsonende egenskaper ved kamerafunksjonen. I skumring blir bildene omtrent ubrukelige. Innendørsbilder er helt på kanten av brukbare.

Det merkeligste er i grunnen at telefonen får store problemer i det som for de fleste andre kamera kan kalles gode lysforhold. Testbildene knipset vi med all autmatikken på, og i rettferdighetens navn kan man skru av mye av den.

Uansett hadde vi regnet med at telefonen skulle klare å handskes med vanlige utendørsbilder i fullt dagslys. I stedet blir så å si hele bildet utbrent, og noen kontraster på himmelen er det bare å glemme å se.

Det er greit å se at oppløsningen har gått opp også på telefonene et stykke ned i prisklassene, men vi hadde nok foretrukket et hopp i bildekvalitet fremfor enda flere piksler med like dårlig kvalitet.

Et annet irritasjonsmoment er at lyden stopper idet kameraet starter. Det er visst ikke tillatt å høre på musikk mens man tar bilder. Hvorfor dette skjer er uvisst.

Telefonen tar opp video i såkalt QCIF-oppløsning. Dette er svært lav oppløsning, og dager og år unna HD. Det er snakk om video på 176 x 144 piksler, og det med imponerende 15 bilder per sekund.

I praksis er dette lite nyttig til noe annet enn de aller enkleste videosnuttene til MMS-bruk. Løsningen virker, men for de fleste formål kan man glemme videopptak med X3.

Nokia X3 er den første skyvetelefonen i X-serien. X-serien tar over for det gamle Xpressmusic-navnet, og de fleste av mobilene i denne serien har tungt fokus på musikk og underholdning.

X3 er intet unntak i så måte. Spesielt musikk gjør telefonen absolutt hederlig innsats på hva lydkvalitet angår. I tillegg er også selve spilleren svært god og enkel i bruk.

Det er to ting som virkelig ødelegger opplevelsen med X3. I første omgang er det en forferdelig skjerm der fargene endrer karakter etter hver lille millimeter man flytter telefonen.

Dette gjør at telefonen til tross for en dugelig liste av støttede filmformater er helt ubrukelig til videovisning. Telefonen er heller ikke rask nok til at videovisning flyter godt.

Det andre problemet er at tastaturet er alt annet enn godt å bruke. Tastaturet er i et helt stykke, men det ligger en relativt høy kant på det, som gjør at man forventer at tastene skal være lette å treffe.

I stedet opplever man at tastene veldig ofte tar med seg tastene ved siden av. Svært ofte i både meldinger og spill opplever man å trykke på flere taster samtidig, til tross for at fingeren treffer mer eller mindre rett på tasten man har siktet på.

Under bruk opplever man altså at alle former for grensesnitt mot telefonen, foruten lyden, svikter. Det er ikke det at det ikke virker, men opplevelsen er svært mye dårligere enn den burde være - og kunne blitt med enkle grep.

Det gjør ikke noe at oppløsningen på kameraene i de billigste telefonene stiger. Likevel synes vi det hadde vært like greit å holde telefoner i denne prisklassen på 2 megapiksler, dersom det betød at hver piksel ble bedre benyttet.

X3 får nemlig problemer selv under det som vanligvis kalles enkle forhold. Til innendørs bruk og etter skumring er kameraet i praksis ubrukelig.

Oppløsning og bildefrekvens på videoopptak er svært lav. Videosnutter egner seg såvidt til MMS-bruk, men ikke til så mye annet. Det forventer vi forsåvidt heller ikke i denne prisklassen.

Som enhver god ungdomstelefon har også X3 et godt knippe spill med rett ut av esken. De fleste av disse er av ganske god kvalitet, og man kan tilbringe store mengder tid med enkelte av dem. Blant annet City Bloxx er fantastisk tidsfordriv.

Likevel er det synd å måtte nevne tastaturet igjen. Det går i veien for den gode spillopplevelsen man kunne hatt. Skjermen gjør også sitt til at ingen av spillene oppleves på beste måte.

Lydkvaliteten under samtale er helt grei. Volumet på full fres er i laveste laget og kan by på problemer i støyete omgivelser eller dersom man sliter med hørselen.

Tidvis oppleves svakt ekko under samtaler, men bortsett fra det har vi ingen andre høner å plukke med lydkvaliteten under samtale.

Man trenger bare såvidt å være borti skyvemekanismen før telefonen bryter en samtale. Å kunne besvare og avslutte samtaler ved å åpne eller legge sammen telefonen er absolutt av de enkle tingene vi vanligvis liker ved skyvetelefoner.

Likevel er skyvefunksjonen her så følsom at den rett og slett går i veien for telefonens grunnleggende funksjonalitet. Under lengre samtaler der vi skifter grep en gang i blant, opplevde vi at telefonen brøt flere ganger fordi vi kom borti skyvemekanismen.

At telefonen er treg under inntasting av telefonnumre trekker heller ikke opp. Dette er så basal funksjonalitet at dette forventer vi virker helt uten videre.

Nokia X3 koster ikke mye. Den kan mye i forhold til tilsvarende prisede telefoner, og iallfall på papiret er spesifikasjonslisten for en såpass rimelig telefon imponerende.

Det er likevel helt grunnleggende funksjonalitet den faller gjennom på, og dermed blir karakteren deretter. Alternativene for å få samme spesifikasjonsliste i samme prisklasse er ikke så mange, men fungerende skjerm og tastatur mener vi likevel er viktigere enn mange funksjoner.

U100i Yari fra Sony Ericsson er på mange måter telefonen X3 tilsynelatende har lyst til å være. Den koster mer, men har betydelig bedre skjerm, kamera og taster. Vi måtte trekke litt for flatt tastatur der også, men sammenliknet med X3 er det likevel en kraftig forbedring.

Yari mangler både mini-jack og overgang til mini-jack. Dersom dette er viktig er de to eldre Xpressmusic-telefonene Nokia 5310 og Nokia 5220 begge bedre både på skjerm og taster.

Det er litt pussig at nyheten X3 blir spilt ut på sidelinjen av produkter som nærmer seg pensjonsalder fra samme produsent.

Les også

Nokia 5250 titter frem

24. aug. 2010

Lad telefonen mens du sykler

3. juni 2010

Nokia 5130 Xpressmusic

31. mars 2010

Nokia N8 "bekreftet"

29. mars 2010

Nokia 5530 Xpressmusic

18. mars 2010

Sony Ericsson Vivaz

12. mars 2010

Nokia 6760 Slide

26. feb. 2010