Titanics ti liv

Iselin Fergestad

Publisert 26. mars 2008

"Når du dør, forsvinner du ikke, du blir til stjernestøv”. En replikk blir dratt ut til et gjennomarbeidet filmforløp. Betegnelsen ”grøsser” som er gitt "Titanics ti liv" av diverse medier, vil antagelig legge opp til forventningene om at denne filmen skal inneholde scener som virkelig skremmer, og at dette var kjernen for å produsere den, mens den i grunnen handler om noe helt annet. Filmen er nemlig veldig eksistensiell i sin store forenkling, og her har regissør Grethe Bøe ikke undervurdert målgruppens evne til å forstå hva karakterene og filmen i seg selv handler om, basert på boka med samme tittel av Axel Hellstenius.

Anslaget starter med hovedpersonen Liv (Tiril Eeg-Henriksen) og bestevennen Thomas (Martin Mbugua) som tukler med et lekehelikopter. Det styrter i vann under prøveflyvning, som en planting av den parallelle historien om et skip som druknet på jomfruturen. Filmen har en slavisk symbolbruk med ”hollywoodske”, kausale filmgrep: En spøkelseskatt som stadig dukker opp, familiens virkelige katt som forsvinner, et hemmelig rom fra fortiden som kan forklare det Liv ser og samfunnet rundt henne som motarbeider dette. Det forklares at evnene til Liv er astma-anfall, selv om legene ikke finner ut av hva som egentlig ”feiler” henne.

Navnet Liv er like ”tilfeldig” som resten av denne metaforiske filmen. Dette er en film om livstegn. Dypere til bunns går det ikke enn at filmen tillater barn å undre seg over denne mystikken i historiens forløp uten at det vipper over i en patetisk fantasiverden. Det er modig og på tide fra en norsk film at et barnepublikum også får ta del i tematikk mellom linjene som dreier seg om eget potensial, livet og etter døden. Slik sett har filmen fortjent fått en assosiasjon til Harry Potter og mer utfordrende, mørke barnefilmer.

Filmens kausalitet er nevnt, og den innehar en ok spenningskurve tilpasset målgruppens observeringsevne. Den store ”overraskelsen” skjer umiddelbart i det øyeblikket Liv og Thomas setter kursen mot deres egen overbevisning. Et vendepunkt hvor symboler blir gjort forståelig en etter en, men hvor man samtidig forstår at dette er ren heltedyrking av barn og deres innsatsvilje. Fotograferingen inneholder drømmesekvenser i datasimulering som gjør det enkelt å skille drøm fra virkelighet og beskrivende bilder på den andre siden. Enkle grep er publikumsvennlig.

Skummel spenning for de minste.

Lillebror til Liv, levende og entusiastisk spilt av Edvard Løvold Gaukstad, gir filmen et stort løft med et smittende naturtalent. Rollebesetningen er godt tilrettelagt, og det vil bli husket at Sossen Kroghs heksefornemmelser skaper en ørliten grøss. Det kunne med sikkerhet vært mer dialog, noe som savnes og som gjør filmen begrenset for de som ønsker å se reprise. Ofte blir handlingen direkte fortalt uten skjønnhetspauser, men da skulle det vært desto mer action. Både den gamle damen i kjelleren og moren til Thomas er roller det forventes mer av når de først etableres. Det ligger et potensiale i filmens spenning som blir forhastet, for å komme fortest mulig til sluttpoenget. Det er rom for enda mer dramatikk, hvor en mulig oppfølger antagelig hadde måttet ta den oppgaven rett i fanget.

DVD-en inneholder kun trailer, film og valg av undertekst på norsk eller engelsk. Videre ubrukt potensial ligger i den positive overraskelsen med filmmusikken komponert av Øistein Boassen, hvor en spesielt nevneverdig melodi med vokal godt kunne gis et ekstra digitalspor.

"Titanics ti liv" er en psykologisk thriller for barn, som mestrer å bygge opp en rød tråd i kjent, kommersiell stil. Filmens handling foregår på flere plan, et bevisst, filmspråklig valg som gjør helhetsinntrykket sammenhengende som filosofisk eventyrfilm for et bredt publikum og forståelig for barn. Den trykker løst på store spørsmål og pirrer eventyrlysten hos barn i flere alderstrinn.

Denne ”unorske” filmen har allerede vunnet pris for beste barnefilm ved Malmø Stads Filmpris i Sverige og vist på Berlinfestivalen Generation-seksjon i februar til gode omtaler.