Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestAsus ROG Zephyrus GX501 med GTX 1080 Max-Q

Rå kraft i syltynn innpakning

Asus setter lista for fremtidens spillbærbare, men PR-apparatet har nok lovet litt for mye.

I bruk og ytelse »

Men det er en spillbærbar!

– Nei, ikke 1060, 1080!

Det er det du må øve på å imprente hos alle skeptikere du vil møte på når du bærer rundt på en Zephyrus.

Bare gjør det på en pen måte. Den forkrommede ROG-logoen på fremsiden gir kanskje et hint, men dette nulles nesten ut av tykkelsen på 1,8 centimeter, så for mange kan nok Zephyrus først gå under radaren som en underholdningsbærbar heller enn en råsterk spillbærbar.

Ikke før du slår opp lokket og skrur maskineriet på, slik at det røde LED-lyset og den bronsefargede «racingstripa» langs basen kommer til syne, kan du kjefte på noen dersom de fremdeles sår tvil om kraften som ligger i denne kompakte lekkerbiskenen med «ytelse på nivå med GTX 1080».

Ytelse på nivå med GTX 1080 har så langt bare vært mulig i nesten dobbelt så tunge, og dobbelt så tykke spillmaskiner, alle med svært dominerende kjøleløsninger. Da er det nesten ikke til å fatte at Asus, i tett samarbeid med Nvidia, har fått stappet inn en GTX 1080 Max-Q-brikke i en litt forvokst ultrabærbar, som er det Zephyrus fremfor alt minner om.

Joda, de har måtte ta grep for å få det til. Noen rare og uvante, noen vi ikke liker, og andre smarte og nytenkende som vi gjerne applauderer.

Tastaturet har for eksempel fått en annen plassering enn vi er vant med, der det er trukket helt ned til basen av maskinen, og pekeplaten har fått plass til høyre for tastaturet igjen. Dette er gjort for å lage plass til alle komponentene i overkant, samt både passiv og aktiv kjøling av disse fra ventilasjonshull i skroget og vifter.

Unik kjøleløsning

Noe av det mest særegne og nytenkende ved Zephyrus er den ekstra passive kjølingen maskinen oppnår i det du åpner den. Da skiller nemlig undersiden av maskinen lag med resten av basen, som heises opp og slipper mye ekstra luft til mellom de tett stablede komponentene.

Med langt lettere tilgang på omgivelsesluft kan den aktive kjølingen dra denne inn i maskinen uten å anstrenge seg like mye som i et helt tettpakket kabinett.

Ettersom komponentene heises opp fra bordet, og at de fortsatt ligger bak en tynn beskyttelsesplate, har du dessuten lite å frykte dersom du skulle være uheldig å søle ut hele kaffekoppen din i nærheten av maskinen.

Når det gjelder generell byggekvalitet imponerer Asus skikkelig. Aluminiumen gjør maskinen robust, og overflatebehandlingen sørger for et eksklusivt preg. Spillmaskiner kan ofte bli i overkant dekorerte, men vi føler Asus har funnet en ok balanse her, uten for mange glorete farger og detaljer. Vi etterlyser imidlertid mulighet til å slå av LED-lyset i bunnen av maskinen, som røper deg dersom du vil starte opp Zephyrus på en kafé eller et jobbseminar.

Det kompakte designet til tross, takket være den store skjermen er det uansett god plass langs sidene av maskinen, slik at de fleste viktige tilkoblingsporter er på plass. Du finner fire USB 3.1-porter, en Thunderbolt-port med USB Type-C-kontakt og en HDMI-utgang i full størrelse. En minijack-kontakt er også inne.

Enkelte vil nok bemerke at en ikke ser snurten av noen dedikert nettverksport. Dersom du ønsker å bruke kabel er du nødt til å gå via en USB-adapter, ellers er selvsagt Dual Band 802.11ac-nettverk tilgjengelig, sammen med blåtann 4.1.

Mer lys, takk

Den matte 15,6 tommer store skjermen står i fin stil med den slanke kroppen og med Full HD-oppløsning fremstår bildet som skarpt fra normal sitteavstand både når du spiller og jobber med andre programmer. Enkelte setter nok spørsmålstegn ved oppløsningen, tatt den spreke innmaten i betraktning, men som vi ofte gjentar i våre tester av spillbærbare så trumfer altså god bildeflyt og høye grafikkdetaljer oppløsning her i det mobile segmentet. Få ville uansett sett merkbare forbedringer i bildet ved 1440p-oppløsning, mens ekstrabelastningen for grafikkortet – som vi straks får se – ville sendt bildeflyten for mange spill i kjelleren gitt at du ikke firer på grafikkdetaljene. Uansett støtter Zephyrus' Full HD-panel både 120 Hz og G-Sync, så her vil du både få utnyttet grafikkreftene og leveres et flott bilde helt fritt for riving.

Én sak vi ikke likte så godt var lysstyrken på IPS-panelet. Med 310 nits på maks guffe er ikke Zephyrus en maskin du jobber på i veldig lyse omgivelser eller utendørs. For normale lysforhold, og i typisk dunkel «gamer»-belysning, er ikke baklyset noe veldig stort problem, selv om et sprekere lys kunne spritet opp opplevelsen i enkelte titler med litt grå og livløse farger fra før av. Panelet er som andre spillskjermer heller ikke kalibrert veldig godt, så for bildebehandling og videoredigering anbefaler vi en ekstern monitor.

Fra det medfølgende ROG Gaming Center kan du endre fargeprofiler på skjermen, men som alltid er de forhåndsdefinerte valgmulighetene helt på jordet, der de fleste av den kun senker gammaen noe som gir et platt og grått bilde uten kontrast. Vi foretrakk standardinnstillingen «sRGB».

Se hvor nøyaktig skjermen er i vårt fargediagram »

God interaksjon med uheldig plassering

Den medfølgende skumputen gir bedre ergonomi når du skriver.

For å få plass til den kraftige innmaten, et stort nok batteri og et minimum av kjøling har Asus valgt å skyve tastaturet så langt frem som mulig. En konsekvens er at du ikke har noe å hvile håndflatene på mens du skriver, og pekeplaten er plassert helt til høyre, fremfor i underkant av tastaturet som er vanlig.

For håndbakene har Asus løst ergonomiproblemet ved å inkludere en avlang skumpute som legges foran tastaturet som en støtte. Det fungerer bra, men så er det kanskje ikke så interessant å dra denne med seg rundt til enhver tid, så dette blir aller mest en løsning for hjemmebruk.

Komponentene er samlet i toppen av maskinen, under små luftehull. Som en konsekvens er tastatur og pekeplate klint ned mot bunnen, noe som ikke er optimalt.

Uavhengig av plassering kan vi uansett melde om svært gode erfaringer med tastene. Disse leverer godt med vandring, akkurat passe motstand og oppleves som veldig støysvake. En fin detalj vi satte pris på i spill var den noe utvidede mellomromtasten, som gjør den lettere å treffe og mer behagelig å holde nede lenge av gangen. Baklyset er også godt å ha, og dette kan du selv velge både intensitet og farge på fra det medfølgende Aura-programmet.

Når det gjelder plasseringen av pekeplaten er denne lite optimal, og spesielt for venstrehendte, som undertegnede. Den er likevel presis nok til at det nødvendigste er mulig å gjennomføre med fingeren også dersom du av en eller annen grunn bruker spillmaskinen uten å ha koblet til en skikkelig spillmus. En spillmus følger med, og mens denne er helt ok i bruk vil vi absolutt anbefale at du tar en titt på våre anbefalte spillmus i stedet. Med en spillmus koblet til kan du heller bruke pekeplaten som en dedikert berørings-«numpad».

Svak batteridriftstid

Et batteri på 50 wattimer er i det lavere sjiktet for spillbærbare, og mens det selvsagt hjelper at Pascal Max-Q-brikken trekker mindre strøm enn vanlige Pascal-brikker må batteriet til sammen fore på så mange andre strømkrevende komponenter at resultatet blir labre to timer driftstid i vår videotest. Dersom du finner på å spille uten å plugge i laderen renner batteriet virkelig unna, og med mindre du spiller Kabal har du sort skjerm på godt under en time. Det hjelper litt å aktivere Nvidias Battery Booster og låse bildeflyten til 30 FPS, men for alle praktiske formål kreves strømtilkobling for spilling. Noe som i og for seg er som ventet og ikke noe vi henger oss veldig opp i.

Ytelse

I hjertet av Zephyrus finner vi en Intel Kaby Lake-basert i7-7700HQ med fire kjerner. Hver er klokket til 2,8 GHz med mulighet for å nå inntil 3,8 GHz i kortere perioder ved hjelp av Turbo Boost.

Til sammenligning byr den mye tykkere Acer Predator 17X på en i7-7820HK (2,9 – 3,9 GHz) med vanlig GTX 1080-grafikk. I den noe mer kompakte Alienware 15 finner vi samme prosessor som hos Zephyrus, men også en alminnelig GTX 1070-grafikkbrikke.

Ikke overraskende tar Acer Predator 17X lederposisjon i våre prosessortester. Det vi er opptatte av er imidlertid forholdet til Alienware 15 med identisk prosessor, og alt vi kan forklare dens høyere ytelse med er bedre kjøling. Ytelsesforskjellen er signifikant, men trenger ikke bety samme forskjell i spill, som jo er det viktigste her. Så, vi går rett på spilltestene.

Like etter annonseringen av GTX Max-Q-brikkene spredte det seg blant enkelte en viss skepsis til de tynne og støysvake, men angivelig også kraftige spillbærbare som ble vist frem. Man spekulerte (forståelig nok) blant annet i at en GTX 1080 Max-Q-brikke ikke ville yte bedre enn en normal GTX 1070-brikke eller deromkring. Dette ble tilbakevist av produsentene på båsene vi besøkte på Computex, hvor de heller mente det ville være snakk om «noen få prosent» redusert ytelse i forhold til vanlige Pascal-brikker.

Nå har vi fasiten, og den viser følgende når vi tar for oss bildeflyten i våre to testspill:

GTX 1080 Max-Q yter omtrent 11,4 prosent lavere enn GTX 1080, men også omtrent 9 prosent bedre enn GTX 1070 igjen.

Dette er vel omtrent som ventet, og ikke så ille som fryktet. Ifølge Nvidias offisielle data for GTX Max-Q 1080 ligger klokkefrekvensen dens mellom 15 og 26 prosent lavere enn hos alminnelige GTX 1080-brikker, og det maksimale strømforbruket skal være redusert med mellom 27 og 40 prosent.

Med en ytelse som legger seg komfortabelt mellom GTX 1080 og GTX 1070 føler vi Nvidias Max-Q-design absolutt har livets rett, også kan en selvsagt diskutere i det uendelige om det er riktig å bruke «GTX 1080» sammen med benevninger som «Max» i navnet når ytelsen ikke når helt opp til standardbrikken.

Merk at alle sammenligningene gjelder for målingene som er tatt med Eco-mode aktivert, ettersom Asus selv fortalte oss at dette var modusen Zephyrus var ment å brukes i, ettersom modusen visstnok reduserer støynivået. Med hvor mye kommer vi straks tilbake til.

Asus' Zephyrus leverer lynrask PCIe-basert lagring som imponerer både når det kommer til lese- og skriveytelse. Dette gir seg utslag i nær umiddelbar oppstart av Windows- og applikasjoner. Spill laster inn svært raskt og kopiering av filer på samme disk behøver du stort sett ikke vente på i det hele tatt.

En rask titt på temperaturgrafen viser at Zephyrus, med sin snedige ventilasjonsløsning, har god kontroll, men skyldes dette høylytte vifter?

En av designspesifikasjonene ved «Max-Q-bærbare» er at de ikke skal produsere mer enn 40 dBA støy, gjerne mindre. Vi måler et støynivå som er langt over dette, også med Eco-mode aktivert.

Men, så måler vi også støy omtrent 15 centimeter direkte over der hvor basen på maskinen slutter, altså ganske tett på. Vi regner med at Asus og Nvidia måler støyen omtrent der du har hodet ditt når du spiller, så vi har ikke noe belegg for å hevde at de lyver om at Zephyrus faktisk holder seg under 40 dBA.

Under spilling er Zephyrus uansett blant de mer stillegående maskinene med GTX 1080-lignende ytelse. Maskinen støyer bare litt mer enn den langt større Predator 17X, med mer plass til kjøling, noe som er godt jobbet.

Det vi likevel reagerer på er rekken av beskrivelser produsentene og Nvidia selv kom med ved lanseringen av Max-Q og sine Max-Q-baserte spillbærbare. Det ble blant annet gitt inntrykk av at maskinene skulle være nesten lydløse, og at du kunne spille på biblioteket uten å forstyrre sidemannen.

Alle disse beskrivelsene er reinspikka sprøyt.

Ved spilling kan man godt høre viftesuset fra maskinen på mange meters avstand, og selv med behagelig volum i hodetelefonene når du spiller er det vanskelig å stenge ute ulingen fra den aktive kjølingen. Du vil bli kjeppjaget fra biblioteket, og kollegaene dine vil raskt skjønne hva som foregår dersom du bytter frem og tilbake mellom Excel-dokumentet og Overwatch på kontoret. Og ikke på grunn av de rykkvise musebevegelsene eller den plutselig mer intense tastaturhamringen.

Slik sett er vi en smule skuffet, men bare fordi produsentene og Nvidia selv satte så høye forventninger med sine utspill. Det du får er nemlig en kraftig spillbærbar som støyer omtrent som andre mye tykkere og bare litt sprekere spillmaskiner.

Whisper Mode fjerner støyen

Heldigvis, dersom du er skikkelig allergisk mot støy, har Nvidia akkurat lansert sin «Whisper Mode». Når vi aktiverer denne i GeForce Experience låses bildeflyten til mellom 30 og 40 FPS, og grafikkdetaljene settes til et nivå som ifølge Nvidias algoritmer ikke stresser maskinen så mye at støyen blir plagsom selv under lange spilløkter. Og dette fungerer svært godt. Under vår testing spilte vi blant annet The Witcher 3 uten at maskinen en eneste gang beveget seg over 40 dBA, og det med vår strenge lydmåling tett på. Det er stille. Ikke syntes vi grafikken ble så mye dårligere heller, men det er klart, FPS-sperren er ikke alltid ønskelig når du har bladd opp for et GTX 1080.

Asus er ikke alene om å omfavne Nvidias GTX Max-Q-design:
Sniktitt: Se de tynne kraftpakkene MSI og Acer viste under Computex her »

Asus ROG Zephyrus GX501VI-GZ021T
8
Meget bra

Asus ROG Zephyrus GX501VI-GZ021T

sitat"En lovende start for kraftige og tynne bærbare, men prisen er vond."

Fordeler

  • Krysse av
    God ytelse
  • Krysse av
    Svært lett og tynn
  • Krysse av
    Solid bygget og flott design
  • Krysse av
    Lynrask SSD
  • Krysse av
    Rask G-Sync-skjerm
  • Krysse av
    Mus medfølger
  • Krysse av
    Svært godt tastatur
  • Krysse av
    Throttler ikke

Ting å tenke på

  • Bytt
    Vanskelig plassering av pekeplate for venstrehendte
  • Bytt
    Støyer noe mer enn forventet
  • Bytt
    Dyr
  • Bytt
    Svak batteridriftstid
  • Bytt
    Noe lyssvak skjerm
Les også
Razer Blade 15 med GTX 1070 Max-Q: Rå spillytelse og overlegen byggekvalitet sikrer anbefaling for Razers første «norske»
Les også
Ventetiden er over: Razer satser for fullt i Norge
Les også
Multicom Kunshan P950 og Acer Predator Triton 700: 15 000 kroner skiller disse syltynne spillbeistene
Les også
Asus' nye spillskjerm er både diger og ultrabred
Les også
Asus' nye spillversting blir svindyr
Les også
Acer lanserer en stilig spillmus som lar deg justere klikkmotstanden
Les også
Vi har sett på fremtidens tynne og råkraftige spillbærbare
Les også
Lær deg dette navnet: Max-Q. Det er den nye generasjon av ultraportable spillmaskiner
Les også
Dette skal være verdens tynneste spillbærbare med GTX 1070
Les også
Nvidias Max-Q gir supergrafikk til «ultrabærbare»
annonse