På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Rå kraft i syltynn innpakning
Asus setter lista for fremtidens spillbærbare, men PR-apparatet har nok lovet litt for mye.
Innhold
Introduksjon og konklusjon »
Noe av det mest spennende på sommerens Computex-messe i Taiwan var annonseringen av Nvidias Pascal-brikker med såkalt Max-Q-design, som vi fikk se i aksjon på tre lekre spillmaskiner der nede.
Maskiner med Max-Q-designede GTX 10-seriebrikker er laget rundt et prinsipp om at det ikke skal være noen motsetning mellom kraftig spillytelse, kompakt formfaktor og lavt støynivå. Ganske ulikt de typiske, tykke, spillbærbare vi har i dag, altså.
Spreke maskiner med snerten og støysvak kropp skal la seg realisere ved at Nvidia justerer sine Pascal-brikker så balansen mellom spenning og arbeidsfrekvens blir optimal med tanke på energiforbruk og ytelse.
At Pascal-brikkene holder høy kvalitet og klarer å holde ytelsen høy og stabil selv når den sultefores på strøm er spesielt viktig fordi dette lar bærbarprodusenter som Asus, Acer, MSI og andre dytte brikkene inn i svært kompakte kabinetter med ditto kompakt kjøling.
På messegulvet på årets Computex ble vi forespeilet at en typisk spillbærbar med GTX Max-Q-grafikk ville yte «et fåtall prosent lavere» enn en tradisjonell spillbærbar med en vanlig GTX-grafikkbrikke. Samtidig er det et uttalt krav til Max-Q-baserte spillbærbare at støynivået holder seg lavt, selv ved aktiv spilling.
Om dette faktisk er en realitet kan det raskt bety utryddelse av dagens tunge, nær slepbare spillbærbare, men får vi faktisk det produsentene og Nvidia lover?
For å finne fasiten på dette har vi fått Asus' ROG Zephyrus med GTX 1080 Max-Q-design inn til test. Konklusjonen og alle våre funn finner du like nedenfor, mens vi på neste side dykker grundigere ned i egenskaper som design, interaksjon og, selvfølgelig, ytelse »
Konklusjon
Asus ROG Zephyrus danner spydspissen av en helt ny generasjon spillbærbare som byr på kraften til sine fetere artsfrender, men uten at alt spekket følger med. Og, i en formfaktor nesten halvparten så tykk og halvparten så tung som nåværende GTX 1080-spillbærbare er det imponerende at GTX 1080 Max-Q-brikken i Zephyrus leverer tilnærmet GTX 1080-ytelse.
Våre ytelsestester viser at GTX 1080 Max-Q yter omtrent 11,4 prosent lavere enn GTX 1080, men også omtrent 9 prosent bedre enn GTX 1070.
Det er gode resultater, tatt i betraktning at klokkefrekvensen for GTX 1080 Max-Q ligger mellom 15 og 26 prosent lavere enn hos alminnelige GTX 1080-brikker, samtidig som det maksimale strømforbruket er redusert med mellom 27 og 40 prosent.
Sammen med en ytelse som legger seg komfortabelt mellom GTX 1080 og GTX 1070 føler vi Nvidias Max-Q-design, som handler om å utnytte Pascal-arkitekturen best mulig med tanke på effektivitet, absolutt har livets rett. Vi har heller ikke mye å utsette på den nye grafikkbrikkens vert.
Asus ROG Zephyrus legger nemlig alle forholdene godt til rette for at Nvidias Max-Q-brikke skal trives. Til tross for at maskinen bare er 1,8 centimeter tykk sørger smarte løsninger, som at maskinens kabinett fysisk åpner seg opp under bruk for lettere luftgjennomstrømming. Slik unngås såkalt «throttling» av grafikkytelsen på grunn av høy temperatur.
Mens ytelsen er god må også spørsmålet om støy besvares. Under annonseringen av Max-Q og maskinene som skulle ta den i bruk, ble det blant annet gitt inntrykk av at maskinene skulle være nesten lydløse, og at du kunne spille på biblioteket uten å forstyrre sidemannen. Vi opplever maskinen som såpass støyende at bibliotekarer flest – i alle fall som de fremstilles på filmer – ville kastet deg rett ut dersom du kjørte i gang en spilløkt på deres vakt.
Suset fra den aktive kjølingen er nemlig ikke noe du kommer unna. Til forskjell fra Nvidia og Asus ville vi likevel sagt oss fornøyde med å skryte av at de har klart å slanke bort svært mye dødvekt og tatt av mange millimeter i høyden, uten at dette har slått særlig negativt ut på støyen. Det er imponerende i seg selv, og unngår samtidig å gi kundene falske forhåpninger om en tilnærmet lydløs spillbærbar. Det får de nemlig ikke med kraftig GTX 1080-grafikk, heller ikke om noen har lagt på en Max-Q-klistrelapp.
Zephyrus er uansett blant de mest støysvake GTX 1080-maskinene på markedet, og dersom du er allergisk mot støy kan du alltids prøve ut Nvidias nye WhisperMode, som alle grafikkbrikker i GTX 10-serien støtter. Da veksler du inn bildeflyt og grafikkdetaljer mot mindre støy.
Gjennomført kvalitet
At maskinen er kledd i slitesterk og tøff aluminium sørger for at den både tåler en trøkk og tar seg godt ut. Full HD-skjermen støtter G-Sync, og ettersom oppløsningen ikke er veldig høy kan grafikkreftene heller brukes til å fylle den med inntil 120 FPS fremfor flere piksler som du uansett ikke ville sett fra normal sitteavstand. Vi savner litt kvassere lysstyrke, dog.
Selv om tastaturet har en merkelig plassering, og krever at du bruker den medfølgende skumputa for ergonomisk støtte, er tastene i seg selv veldig gode og ikke minst støysvake. Pekeplaten er presis og jevn, og fungerer til nøds, men plasseringen helt til høyre gjør det ekstra tungvint å navigere på maskinen uten en spillmus koblet til. Men hvem bruker egentlig en spillbærbar uten en skikkelig spillmus? En helt ok en følger med, men vi anbefaler at du ser deg om etter alternativer.
Koker ned til et spørsmål om vekt og størrelse
Når alt kommer til alt demonstrerer Zephyrus at Max-Q virkelig har noe for seg. Per i dag må du betale godt – kanskje i overkant mye – for kombinasjonen av høy ytelse og kompakt form, men dette er uansett starten på slutten for gampesvære spillbærbare.
Vil du «tyvstarte» på den nye generasjonen blar du opp for et godt produkt som du vil nye godt av i lang tid fremover, for GTX 1080 vil garantert kunne drive store trippel-A-spill med mer enn 60 FPS i mange år i Full HD-oppløsning.
Til slutt koker alt egentlig ned i et spørsmål om vekt og størrelse. Du kan spare mange tusenlapper på å velge en tradisjonell tykk spillbærbar, men velger du en bærbar med Max-Q-, som Asus ROG Zephyrus, får du tilnærmet samme ytelse, støy og funksjone i en langt mer portabel pakke.
En lovende start for kraftige og tynne bærbare, men prisen er vond.
Fordeler
- +God ytelse
- +Svært lett og tynn
- +Solid bygget og flott design
- +Lynrask SSD
- +Rask G-Sync-skjerm
- +Mus medfølger
- +Svært godt tastatur
- +Throttler ikke
Ting å tenke på
- —Vanskelig plassering av pekeplate for venstrehendte
- —Støyer noe mer enn forventet
- —Dyr
- —Svak batteridriftstid
- —Noe lyssvak skjerm
I bruk og ytelse »
Men det er en spillbærbar!
– Nei, ikke 1060, 1080!
Det er det du må øve på å imprente hos alle skeptikere du vil møte på når du bærer rundt på en Zephyrus.
Bare gjør det på en pen måte. Den forkrommede ROG-logoen på fremsiden gir kanskje et hint, men dette nulles nesten ut av tykkelsen på 1,8 centimeter, så for mange kan nok Zephyrus først gå under radaren som en underholdningsbærbar heller enn en råsterk spillbærbar.
Ikke før du slår opp lokket og skrur maskineriet på, slik at det røde LED-lyset og den bronsefargede «racingstripa» langs basen kommer til syne, kan du kjefte på noen dersom de fremdeles sår tvil om kraften som ligger i denne kompakte lekkerbiskenen med «ytelse på nivå med GTX 1080».
Ytelse på nivå med GTX 1080 har så langt bare vært mulig i nesten dobbelt så tunge, og dobbelt så tykke spillmaskiner, alle med svært dominerende kjøleløsninger. Da er det nesten ikke til å fatte at Asus, i tett samarbeid med Nvidia, har fått stappet inn en GTX 1080 Max-Q-brikke i en litt forvokst ultrabærbar, som er det Zephyrus fremfor alt minner om.
Joda, de har måtte ta grep for å få det til. Noen rare og uvante, noen vi ikke liker, og andre smarte og nytenkende som vi gjerne applauderer.
Tastaturet har for eksempel fått en annen plassering enn vi er vant med, der det er trukket helt ned til basen av maskinen, og pekeplaten har fått plass til høyre for tastaturet igjen. Dette er gjort for å lage plass til alle komponentene i overkant, samt både passiv og aktiv kjøling av disse fra ventilasjonshull i skroget og vifter.
Unik kjøleløsning
Noe av det mest særegne og nytenkende ved Zephyrus er den ekstra passive kjølingen maskinen oppnår i det du åpner den. Da skiller nemlig undersiden av maskinen lag med resten av basen, som heises opp og slipper mye ekstra luft til mellom de tett stablede komponentene.
Med langt lettere tilgang på omgivelsesluft kan den aktive kjølingen dra denne inn i maskinen uten å anstrenge seg like mye som i et helt tettpakket kabinett.
Ettersom komponentene heises opp fra bordet, og at de fortsatt ligger bak en tynn beskyttelsesplate, har du dessuten lite å frykte dersom du skulle være uheldig å søle ut hele kaffekoppen din i nærheten av maskinen.
Når det gjelder generell byggekvalitet imponerer Asus skikkelig. Aluminiumen gjør maskinen robust, og overflatebehandlingen sørger for et eksklusivt preg. Spillmaskiner kan ofte bli i overkant dekorerte, men vi føler Asus har funnet en ok balanse her, uten for mange glorete farger og detaljer. Vi etterlyser imidlertid mulighet til å slå av LED-lyset i bunnen av maskinen, som røper deg dersom du vil starte opp Zephyrus på en kafé eller et jobbseminar.
Det kompakte designet til tross, takket være den store skjermen er det uansett god plass langs sidene av maskinen, slik at de fleste viktige tilkoblingsporter er på plass. Du finner fire USB 3.1-porter, en Thunderbolt-port med USB Type-C-kontakt og en HDMI-utgang i full størrelse. En minijack-kontakt er også inne.
Enkelte vil nok bemerke at en ikke ser snurten av noen dedikert nettverksport. Dersom du ønsker å bruke kabel er du nødt til å gå via en USB-adapter, ellers er selvsagt Dual Band 802.11ac-nettverk tilgjengelig, sammen med blåtann 4.1.
Mer lys, takk
Den matte 15,6 tommer store skjermen står i fin stil med den slanke kroppen og med Full HD-oppløsning fremstår bildet som skarpt fra normal sitteavstand både når du spiller og jobber med andre programmer. Enkelte setter nok spørsmålstegn ved oppløsningen, tatt den spreke innmaten i betraktning, men som vi ofte gjentar i våre tester av spillbærbare så trumfer altså god bildeflyt og høye grafikkdetaljer oppløsning her i det mobile segmentet. Få ville uansett sett merkbare forbedringer i bildet ved 1440p-oppløsning, mens ekstrabelastningen for grafikkortet – som vi straks får se – ville sendt bildeflyten for mange spill i kjelleren gitt at du ikke firer på grafikkdetaljene. Uansett støtter Zephyrus' Full HD-panel både 120 Hz og G-Sync, så her vil du både få utnyttet grafikkreftene og leveres et flott bilde helt fritt for riving.
Én sak vi ikke likte så godt var lysstyrken på IPS-panelet. Med 310 nits på maks guffe er ikke Zephyrus en maskin du jobber på i veldig lyse omgivelser eller utendørs. For normale lysforhold, og i typisk dunkel «gamer»-belysning, er ikke baklyset noe veldig stort problem, selv om et sprekere lys kunne spritet opp opplevelsen i enkelte titler med litt grå og livløse farger fra før av. Panelet er som andre spillskjermer heller ikke kalibrert veldig godt, så for bildebehandling og videoredigering anbefaler vi en ekstern monitor.
Fra det medfølgende ROG Gaming Center kan du endre fargeprofiler på skjermen, men som alltid er de forhåndsdefinerte valgmulighetene helt på jordet, der de fleste av den kun senker gammaen noe som gir et platt og grått bilde uten kontrast. Vi foretrakk standardinnstillingen «sRGB».
Se hvor nøyaktig skjermen er i vårt fargediagram »
God interaksjon med uheldig plassering
For å få plass til den kraftige innmaten, et stort nok batteri og et minimum av kjøling har Asus valgt å skyve tastaturet så langt frem som mulig. En konsekvens er at du ikke har noe å hvile håndflatene på mens du skriver, og pekeplaten er plassert helt til høyre, fremfor i underkant av tastaturet som er vanlig.
For håndbakene har Asus løst ergonomiproblemet ved å inkludere en avlang skumpute som legges foran tastaturet som en støtte. Det fungerer bra, men så er det kanskje ikke så interessant å dra denne med seg rundt til enhver tid, så dette blir aller mest en løsning for hjemmebruk.
Uavhengig av plassering kan vi uansett melde om svært gode erfaringer med tastene. Disse leverer godt med vandring, akkurat passe motstand og oppleves som veldig støysvake. En fin detalj vi satte pris på i spill var den noe utvidede mellomromtasten, som gjør den lettere å treffe og mer behagelig å holde nede lenge av gangen. Baklyset er også godt å ha, og dette kan du selv velge både intensitet og farge på fra det medfølgende Aura-programmet.
Når det gjelder plasseringen av pekeplaten er denne lite optimal, og spesielt for venstrehendte, som undertegnede. Den er likevel presis nok til at det nødvendigste er mulig å gjennomføre med fingeren også dersom du av en eller annen grunn bruker spillmaskinen uten å ha koblet til en skikkelig spillmus. En spillmus følger med, og mens denne er helt ok i bruk vil vi absolutt anbefale at du tar en titt på våre anbefalte spillmus i stedet. Med en spillmus koblet til kan du heller bruke pekeplaten som en dedikert berørings-«numpad».
Svak batteridriftstid
Et batteri på 50 wattimer er i det lavere sjiktet for spillbærbare, og mens det selvsagt hjelper at Pascal Max-Q-brikken trekker mindre strøm enn vanlige Pascal-brikker må batteriet til sammen fore på så mange andre strømkrevende komponenter at resultatet blir labre to timer driftstid i vår videotest. Dersom du finner på å spille uten å plugge i laderen renner batteriet virkelig unna, og med mindre du spiller Kabal har du sort skjerm på godt under en time. Det hjelper litt å aktivere Nvidias Battery Booster og låse bildeflyten til 30 FPS, men for alle praktiske formål kreves strømtilkobling for spilling. Noe som i og for seg er som ventet og ikke noe vi henger oss veldig opp i.
Ytelse
I hjertet av Zephyrus finner vi en Intel Kaby Lake-basert i7-7700HQ med fire kjerner. Hver er klokket til 2,8 GHz med mulighet for å nå inntil 3,8 GHz i kortere perioder ved hjelp av Turbo Boost.
Til sammenligning byr den mye tykkere Acer Predator 17X på en i7-7820HK (2,9 – 3,9 GHz) med vanlig GTX 1080-grafikk. I den noe mer kompakte Alienware 15 finner vi samme prosessor som hos Zephyrus, men også en alminnelig GTX 1070-grafikkbrikke.
Ikke overraskende tar Acer Predator 17X lederposisjon i våre prosessortester. Det vi er opptatte av er imidlertid forholdet til Alienware 15 med identisk prosessor, og alt vi kan forklare dens høyere ytelse med er bedre kjøling. Ytelsesforskjellen er signifikant, men trenger ikke bety samme forskjell i spill, som jo er det viktigste her. Så, vi går rett på spilltestene.
Like etter annonseringen av GTX Max-Q-brikkene spredte det seg blant enkelte en viss skepsis til de tynne og støysvake, men angivelig også kraftige spillbærbare som ble vist frem. Man spekulerte (forståelig nok) blant annet i at en GTX 1080 Max-Q-brikke ikke ville yte bedre enn en normal GTX 1070-brikke eller deromkring. Dette ble tilbakevist av produsentene på båsene vi besøkte på Computex, hvor de heller mente det ville være snakk om «noen få prosent» redusert ytelse i forhold til vanlige Pascal-brikker.
Nå har vi fasiten, og den viser følgende når vi tar for oss bildeflyten i våre to testspill:
GTX 1080 Max-Q yter omtrent 11,4 prosent lavere enn GTX 1080, men også omtrent 9 prosent bedre enn GTX 1070 igjen.
Dette er vel omtrent som ventet, og ikke så ille som fryktet. Ifølge Nvidias offisielle data for GTX Max-Q 1080 ligger klokkefrekvensen dens mellom 15 og 26 prosent lavere enn hos alminnelige GTX 1080-brikker, og det maksimale strømforbruket skal være redusert med mellom 27 og 40 prosent.
Med en ytelse som legger seg komfortabelt mellom GTX 1080 og GTX 1070 føler vi Nvidias Max-Q-design absolutt har livets rett, også kan en selvsagt diskutere i det uendelige om det er riktig å bruke «GTX 1080» sammen med benevninger som «Max» i navnet når ytelsen ikke når helt opp til standardbrikken.
Merk at alle sammenligningene gjelder for målingene som er tatt med Eco-mode aktivert, ettersom Asus selv fortalte oss at dette var modusen Zephyrus var ment å brukes i, ettersom modusen visstnok reduserer støynivået. Med hvor mye kommer vi straks tilbake til.
Asus' Zephyrus leverer lynrask PCIe-basert lagring som imponerer både når det kommer til lese- og skriveytelse. Dette gir seg utslag i nær umiddelbar oppstart av Windows- og applikasjoner. Spill laster inn svært raskt og kopiering av filer på samme disk behøver du stort sett ikke vente på i det hele tatt.
En rask titt på temperaturgrafen viser at Zephyrus, med sin snedige ventilasjonsløsning, har god kontroll, men skyldes dette høylytte vifter?
En av designspesifikasjonene ved «Max-Q-bærbare» er at de ikke skal produsere mer enn 40 dBA støy, gjerne mindre. Vi måler et støynivå som er langt over dette, også med Eco-mode aktivert.
Men, så måler vi også støy omtrent 15 centimeter direkte over der hvor basen på maskinen slutter, altså ganske tett på. Vi regner med at Asus og Nvidia måler støyen omtrent der du har hodet ditt når du spiller, så vi har ikke noe belegg for å hevde at de lyver om at Zephyrus faktisk holder seg under 40 dBA.
Under spilling er Zephyrus uansett blant de mer stillegående maskinene med GTX 1080-lignende ytelse. Maskinen støyer bare litt mer enn den langt større Predator 17X, med mer plass til kjøling, noe som er godt jobbet.
Det vi likevel reagerer på er rekken av beskrivelser produsentene og Nvidia selv kom med ved lanseringen av Max-Q og sine Max-Q-baserte spillbærbare. Det ble blant annet gitt inntrykk av at maskinene skulle være nesten lydløse, og at du kunne spille på biblioteket uten å forstyrre sidemannen.
Alle disse beskrivelsene er reinspikka sprøyt.
Ved spilling kan man godt høre viftesuset fra maskinen på mange meters avstand, og selv med behagelig volum i hodetelefonene når du spiller er det vanskelig å stenge ute ulingen fra den aktive kjølingen. Du vil bli kjeppjaget fra biblioteket, og kollegaene dine vil raskt skjønne hva som foregår dersom du bytter frem og tilbake mellom Excel-dokumentet og Overwatch på kontoret. Og ikke på grunn av de rykkvise musebevegelsene eller den plutselig mer intense tastaturhamringen.
Slik sett er vi en smule skuffet, men bare fordi produsentene og Nvidia selv satte så høye forventninger med sine utspill. Det du får er nemlig en kraftig spillbærbar som støyer omtrent som andre mye tykkere og bare litt sprekere spillmaskiner.
Whisper Mode fjerner støyen
Heldigvis, dersom du er skikkelig allergisk mot støy, har Nvidia akkurat lansert sin «Whisper Mode». Når vi aktiverer denne i GeForce Experience låses bildeflyten til mellom 30 og 40 FPS, og grafikkdetaljene settes til et nivå som ifølge Nvidias algoritmer ikke stresser maskinen så mye at støyen blir plagsom selv under lange spilløkter. Og dette fungerer svært godt. Under vår testing spilte vi blant annet The Witcher 3 uten at maskinen en eneste gang beveget seg over 40 dBA, og det med vår strenge lydmåling tett på. Det er stille. Ikke syntes vi grafikken ble så mye dårligere heller, men det er klart, FPS-sperren er ikke alltid ønskelig når du har bladd opp for et GTX 1080.
Asus er ikke alene om å omfavne Nvidias GTX Max-Q-design:
Sniktitt: Se de tynne kraftpakkene MSI og Acer viste under Computex her »
En lovende start for kraftige og tynne bærbare, men prisen er vond.
Fordeler
- +God ytelse
- +Svært lett og tynn
- +Solid bygget og flott design
- +Lynrask SSD
- +Rask G-Sync-skjerm
- +Mus medfølger
- +Svært godt tastatur
- +Throttler ikke
Ting å tenke på
- —Vanskelig plassering av pekeplate for venstrehendte
- —Støyer noe mer enn forventet
- —Dyr
- —Svak batteridriftstid
- —Noe lyssvak skjerm
