Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestRazer Taipan

Den raskeste Razer-musen i verden

Men er den bare god på papiret, eller leverer den på musematta også?

Programvare og i bruk

Som med alle nye Razer-produkter kan Razer Taipan kontrolleres ved hjelp av Razer-programmet Synapse 2.0. Synapse lagrer alle endringene du gjør på innstillinger rett opp i nettskyen, så uansett hvilken datamaskin du kobler den inn i, skal du enkelt kunne holde knappene i orden ved å synkronisere med Synapse-kontoen din.

Synapse kan lastes ned fra Razers hjemmesider, og er lekende lett å installere. Programmet sjekker automatisk etter oppdateringer til både seg selv og alle Razer-dingser du eventuelt har koblet til datamaskinen din.

Razer Taipan er nå det tredje Razer-produktet vi har testet som har brukt Synapse, og akkurat som med BlackWidow Ultimate og Naga 2012-Edition fungerer det hele sømløst og bra.

Så fort vi kobler inn musen får vi beskjed om å laste ned de nyeste driverne, og etter få strakser er alt som trengs på plass.

Lure innstillinger

Foto: Razer
Foto: Razer

Oppsettet i Synapse 2.0 er lekende lett. Vi kan velge imellom ulike faner for de ulike innstillingene, og det meste er ganske selvforklarende. Vi kan skru av og på lysene på både skrollehjulet og på fronten, og enkelt sette opp funksjonene til de ulike knappene på musen. Vi liker også godt at vi kan lage egne profiler som knytter seg til spesifikke programmer, slik at knappefunksjonene automatisk blir tilpasset programmet vi bruker.

Vi satte for eksempel opp tommelknappene på Razer Taipan til å gå frem og tilbake i nettleseren når Chrome er oppe, mens i League of Legends åpner de opp butikkvinduet eller teleporterer oss tilbake til hjemmebasen. Vi satte opp flere slike profiler til de ulike spillene vi prøvde ut, og det funket like enkelt og greit hver gang.

En annen fane lar oss stille på sensitiviteten på musen. Her kan vi gå helt fra 100 DPI til svimlende 8200 DPI, og både X- og Y-akse kan endres individuelt. Dette kan være nyttig i tilfelle du har flere skjermer ved siden av hverandre, og gjerne vil bevege deg raskt horisontalt mellom dem, mens du ikke trenger like høy sensitivitet når du beveger musen opp og ned.

Så fort musen er stilt inn akkurat slik vi vil ha den, er det på tide å virkelig prøve den ut.

Både for venstre- og høyrehendte

Foto: Niklas Plikk, Hardware.no
Her kan du se begge sensorene som Razer har puttet inn. .Foto: Niklas Plikk, Hardware.no
Gull-USB er selvfølgelig et must. .Foto: Niklas Plikk, Hardware.no

Musen er ganske smal over ryggen, og føles raskt en del mindre ut vi skulle tro. Mye av dette skyldes den symmetriske designen, som naturlig nok gjør at ryggen ikke kan være like høy og bred som på en dedikert høyre- eller venstrehendt mus. Utformingen fører til at du enten vil ha lille- og pekefingeren slepende litt ved siden av musen, eller flekset opp over musematen med et klogrep. Taipan er forøvrig ikke alene på dette punktet, og strengt tatt alle spillmus med symmetrisk design har en litt smalere rygg enn andre for å gjøre den brukbar med begge hender.

På grunn av designen funker både finger- og klogrep svært godt, mens for mange vil musen være for liten for å virkelig kunne legge hele håndflaten på og bruke den komfortabelt. Som tidligere nevnt vil et slikt håndflategrep også føre til at fingrene ligger tungt ned på musematten, som kan være forstyrrende når du spiller og vil styre musen fort rundt.

Når det er sagt så er musen svært komfortabel i bruk. De gummierte sidene gir oss et godt grep uansett hvordan vi holder musen, og den matte overflaten holder flekker borte med glans. Musen føles i tillegg rimelig lett, noe som gjør den veldig behagelig å bruke med et løst grep.

Herlig til spilling

Som tidligere nevnt satte vi opp musefunksjonene opp mot flere spill, og musen leverte i bøtter og spann. Musen gjør rett og slett ting "riktig". Den sklir lett over musematten ved hjelp av de tre teflonføttene under, knappene gir fra seg akkurat riktig lyd når man klikker på ting, og skrollehjulet ruller akkurat passe fort.

Musen fungerer forøvrig godt på alle typer underlag. Vi prøvde den ut på alt fra musematta til buksebenet og glassbord, og alt gikk feilfritt. Vi la imidlertid merke til et lite glipp i sensoren én gang under spilling. I midten av en runde Dota 2 virket det som sensoren slet med å skjønne hva som skjedde, selv om den fortsatt var godt plantet på musematten. Musepekeren gikk ikke der den skulle, men lugget heller litt frem og tilbake på midten av skjermen. Heldigvis gikk det bare et par sekunder før sensoren var tilbake på beina, og alt gikk silkemykt i resten av kampen.

En annen ting vi syntes er litt merkelig er at Razer Taipan angivelig trekker mer strøm enn andre mus. Da vi prøvde å koble opp musen på jobb-Mac-en vår via en USB-kontakt på tastaturet, fikk vi streng beskjed om at enheten vi koblet til måtte kobles direkte inn i maskinen, da den ikke kunne få nok strøm via tastaturet. Samtlige av andre mus vi har testet har klart dette helt uten problem. Dette var selvfølgelig ikke et veldig stort problem, og alt vi trengte å gjøre var å koble den til en vanlig USB-utgang direkte i maskinen i stedet. Likevel var det en ganske merkelig oppdagelse.

Bli med over til siste side for et par avsluttende ord.