Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Fujifilm Finepix S100fs

Overblikk

Introduksjon

Fujifilm og Panasonic har vært de to ledende produsentene av avanserte ultrazoomkameraer de siste årene på. Tidligere hadde alle de store merkene slike modeller, men mistet tydeligvis interessen for noen år siden. Det som skiller "high-end" modellene fra den store mengden ultrazoomer er objektiv med zoomring og fokusring, vridbar LCD-skjerm, RAW-støtte, mulighet for ekstern blits og bruk av en større sensortype som også gjør at objektivet og til en viss grad kamerahuset må bli større.

Mens Panasonic med modellene FZ10-FZ50 har satset på en mellomstor (for denne typen kameraer) sensor har Fujifilm brukt sine SuperCCD-sensorer i modellene S9500 og S9600. Disse er litt større og gir bedre bilder ved bruk av høy ISO. Til gjengjeld har Panasonic hatt bildestabilisator, noe Fujifilm har manglet i sine toppmodeller frem til nå. Også zoomområdet har vært forskjellig, Fujifilm har brukt en 28-300mm zoom, mens Panasonic i de to siste versjonene har hatt 35-420mm zoom.

Den siste store oppgraderingen kom for tre år siden da Panasonic lanserte FZ30 og Fujifilm S9500. Året etter kom riktignok FZ50 og S9600, men det var bare modeller med mindre oppgraderinger av sensorer og elektronikk. Selv om vi bare regner FZ30 og S9600 som to år gamle er det en evighet i digitalkameraverdenen og vi lurte på om utviklingen av denne typen kameraer hadde stoppet helt opp.

Våren 2008 kom endelig etterfølgeren til Fujifilm S9600, og det er dette kameraet – S100fs – som vi tester her. Spesifikasjonene ser nesten perfekte ut på papiret. Fujifilm har øket zoomområdet og det dekker nå 28-400mm, og kanskje viktigst av alt - bildestabilisator er endelig på plass. S100fs byr også på andre nyheter som en nyutviklet 2/3” SuperCCD sensor. Det betyr at sensoren er større enn på forrige modell, noe som gir forhåpninger om bedre bildekvalitet ved høy ISO selv om oppløsningen også er øket fra 9MP til 11MP.

Les hele testen her.

Fysisk

Stort zoomområde, fokusring og den største sensoren som finnes i en ultrazoom betyr også at S100fs er et kamera som kanskje blir i største laget for en del potensielle kjøpere. Kamerahuset er faktisk større enn enkelte speilreflekser til tross for at speilet ”mangler” og sensoren er mindre, og S100fs veier over en kilo klar til bruk. Bortsett fra vekt og volum er det lite å klage på. Ergonomi og byggekvalitet er meget bra mens LCD-skjermen får plusspoeng fordi den er vridbar, mens størrelse og egenskaper i sterkt lys er middels. Batterikapasisteten på 250 bilder er ikke direkte dårlig, men lavere enn vanlig i denne klassen.

I bruk

S100fs har alt man kan ønske seg av både automatikk og manuelle overstyringsmuligheter, og det er som forventet for denne typen kamera. Størrelsen bidrar til at det er god plass til knapper og kontrollhjul, og zoomringen på objektevet fungerte veldig bra. Responsen var bra på de fleste områder og imponerte spesielt med en av de raskeste bilde-til-bilde-tidene for JPG-bilder vi har sett i denne klassen, og RAW-funkjonen var helt i særklasse. Fokushastighet var mer gjennomsnittelig, men også godkjent. Speilreflekser er imidlertid fortsatt raskere, spesielt på seriebildefunksjoner. Skal vi kritisere noe må det være menysystemet hvor for eksempel RAW-funkjsonen er dumt plassert.

Bildekvalitet

Bildekvaliteten er en av S100fs sterke sider når vi sammenligner med andre ultrazoommodeller. Oppløsningen var bra, fargegjengivelsen var bra og S100fs utmerket seg spesielt med bedre bildekvalitet enn konkurrerende modeller ved bruk av høy ISO. Det er dessverre et stykke igjen til speilreflekser som er enda bedre på det området. S100fs har en egen funksjon som gir utvidet dynamisk område. Den koster litt i form av mere bildestøy, men er svært nyttig i situasjoner hvor faren for utbrente høylys er stor. Svakheten til S100fs er først og fremst feilbrytning som vi så på alt for mange bilder.

Konklusjon

Bildegallerier