Tek.no

Test Apple MacBook Pro Retina 13 (Sen 2013)

– En innertier

Apple har gjort det meste rett med sin nyeste sølvgrå.

Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Anders Brattensborg Smedsrud

I bruk

Den etter hvert utbredte, helstøpte aluminiumsflaten med det glødende hvite eplet sprer seg fortsatt som ild i tørt gress, og kommer nok til å fortsette med dette med Apples nyeste MacBook Pro Retina-maskin.

Selv om det kan virke som om mange kjøper nye modeller nærmest hvert år, ser vi til stadighet eldre modeller hvor delene fortsatt holder sammen og fortsatt fremstår som nye.

Ingen overflødige detaljer.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no
Heller ikke på baksiden.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Utførelsen er med andre ord av velprøvd type, og det er også dette inntrykket vi sitter med etter å ha prøvekjørt maskinen. Skjermhengselen er fast, pekeplaten er stabil og hele maskinens utførelse er god mot øynene våre.

Her finner du heller ingen unødvendige klistremerker eller logoer, og ingen luker og annet som lett kan gå i stykker. Valget av aluminium og glass som byggmateriale tynger utvilsomt ned maskinen noe, men vi har ennå ikke hørt noen klage på den fortsatt lette maskinen.

Markedets mest behagelige skjerm

Vi har sett slankere maskiner, men byggkvaliteten har vi lite å utsette på.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Omkranset av en sort ramme slutter Apples Retina-skjerm heller ikke i år å imponere, og selv om flere konkurrenter nå for alvor har fått øynene opp for virkelig høyoppløste skjermer, er det ingen som ennå har klart å gå forbi Apple rent kvalitetsmessig. Oppløsningen på 2560 x 1600 er ikke lenger best i gata, men det veier den gode kalibreringen og den bare halvveis blanke overflaten mer enn opp for.

Dessuten nekter Apple å forlate 16:10-formatet, som vi har veldig sansen for og mener hever både effektivitet og arbeidsflyt et par hakk. I forhold til 16:9-formatet får du nemlig flere piksler å jobbe med i høyden, noe som er nyttig om du så surfer på Internett eller behandler bilder.

Like fullt er skjermen mer enn høyoppløst nok med sine 227 piksler per tomme. Så høyoppløst at Apple ikke lar deg stille oppløsningen lenger opp enn 1680 x 1050, da de sannsynligvis ellers mener informasjonen på skjermen blir for liten til å leses komfortabelt – noe vi er enige med dem i. I Windows med Bootcamp har du ikke samme begrensning, og der blir tekst og menyer uleselig om du stiller oppløsningen til himmels.

Mens flere skjermer de siste årene har slitt kraftig med refleksjoner og dårlig kalibrering har ikke Apple det samme problemet hos sine bærbare. Når skjermens lysstyrke er tonet nesten helt ned kan vi ane silhuetten vår i skjermen, men så snart den skrus halvveis opp igjen forsvinner den.

Lyskilder som lysstoffrør og lamper skinnende direkte inn i skjermen er fortsatt et problem, men i mindre grad enn hos andre bærbare vi har testet med blank skjerm.

En medvirkende faktor til dette kan være at skjermen er fantastisk lyssterk, og skinner med en styrke på hele 353 nits. Dette er langt over konkurrentene i samme prissjiktet, og bedre enn forrige generasjons modell som bare kunne skilte med 284 nits.

Når vi måler fargene til den ukalibrerte skjermen forstår vi også at vi slettes ikke trenger å ta oss bryet med å etterkalibrere den. Hvitbalansen er perfekt, mens de resterende punktene på fargekartet viser svært lite avvik. Om noe må vi ta Apple litt for at de, som mange andre, også har falt for fristelsen det er å stille opp blåfargen, som gir et litt for kjølig bilde.

Skjermen er også stødig, kan løftes opp ved hjelp av én hånd uten at resten av maskinen «følger med», og bøyes omtrent 130 grader bakover – noe som gjør den behagelig å jobbe med om du må sitte med den på fanget.

Best navigasjon

Når du løfter opp skjermen avdekkes et tastatur i full størrelse. Apple har som vanlig gått for det velkjente «Island Style»-tastaturet, hvor hver enkelt tast står hevet over aluminiumplaten. Tastene har, i motsetning til de virkelig tynneste ultraportable maskinene, god høyde og er svært responsive. Dette gjør at du kan være lett på labben og føle deg siker på at kommandoene dine virkelig ble registrert. Støymessig har vi ikke noe å utsette på tastene, men om du blir litt ivrig legger man raskt merke til en viss klimpring.

Styreflaten av glass er stor, presis, og funksjonsrik.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Tastaturet er bakgrunnsbelyst, og du kan selv regulere intensiteten av dette. Noe som også må nevnes er at Apple er av de få produsentene som fortsatt tar den lille ekstrakostnaden det er å gi oss norske taster, fremfor å slenge inn et felles nordisk tastatur. MacBook Pro Retina 13 er intet unntak, og resultatet er et rent tastatur fritt for overflødige og forvirrende tegn.

At funksjonstastene som standard er stilt inn til å aktivere de ulike mediekontrollknappene, lysstyrke på skjerm og tastatur fremfor de sjeldent brukte F1 - F12-knappene er også et godt valg som fører til at de er mye mer tilgjengelige. Om du planlegger å benytte deg av Windows gjennom Bootcamp vil du dog kanskje føle det motsatte.

Responsen av fingerføringen din over styreflaten lar ikke vente på seg, men kommer umiddelbart. Om du er kjent med Apples bærbare vet du allerede at styreflaten deres er mektig. Med absolutt presisjon glir fingrene over den, og uansett hvilke sprell de skulle finne på, kan du være sikker på at resultatet likevel blir som du tenkte. Du kan enkelt panorere, rulle, knipe, rotere, dra, og forstørre - alt ved hjelp av naturlige flerfingerbevegelser som sitter som et skudd hver gang og er lette å huske.

Tilkoblinger

En av de positive sidene ved en ikke-Ultrabook som MacBook Pro, er at det er bedre plass til flere tilkoblingsporter. I tillegg til å være flere, bruker de også å beholde sin fulle størrelse, noe som frir deg fra måtte hanskes med en haug adaptere hver gang du ønsker å koble noe til maskinen din. MacBook Pro har ikke et flust av porter, men stiller heldigvis med de fullvoksne utgavene av de få utvalgte inngangene.

Venstresidens to Thunderboltporter er enn så lenge litt vanskelig å okkupere.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

På venstre side av maskinen finner vi inngangen for den magnetiske MagSafe-laderen og en av de to USB 3.0-portene. I tillegg er det på denne siden du kobler opp den eksterne skjermer eller andre enheter som støtter Thunderbolt-teknologien, i en av de to Thunderbolt 2-portene. Hvor mange som har bruk for to av disse portene er usikkert, men Apple skal uansett ha poeng for fremtidssikring. Inngang for hodetelefoner via en standard 3,5 mm minijack er også på plass.

Til høyre finner vi en USB- og HDMI-port + leser for SDXD-minnekort.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Høyresiden bugner heller ikke over av porter, men også her finner du en USB 3.0-port. Ved siden av ligger HDMI-utgangen i full størrelse, og en minnekortleser som leser SDXD-kortene dine.

Og om du går med tanker om å docke maskinen uten å bruke Thunderbolt eller Bluetooth for tastatur og mus, ville det helt klart ha vært en fordel med en ekstra USB-port.

Over skjermpanelet finner du FaceTime-kameraet som filmer i 720p. Måten Apple promoterer sitt FaceTime kamera tilsier dog at videotelefoni er noe de satser stort på. Selv om de skal ha for godt lys i mørke omgivelser skulle vi derfor ønske oss et oppgradert Full-HD-kamera – som vi så på Samsungs lekre AtivBook 9 Plus. To mikrofoner, en som tar opp stemmen din og en som filtrerer ut bakgrunnsstøy, er også plassert på venstre side av maskinen.

Både høyt og lavt

Som i flere andre tynne bærbare er det også i Apples 13-tommer liten plass til ventilasjon, noe som merkes i overkant godt når vi lar maskinen leke seg i 3D-spillene våre. Det hviner fra vifteslusen mellom skjermen og basen, og vi er ikke riktig sikre på om det er selve viften eller de trange ventilasjonskanalene som fremkaller lyden.

Det vi derimot er sikre på er at maskinen fremfor oss er totalt uegnet til spill med mindre du har et par støyisolerende hodetelefoner, både til deg og de som skulle befinne seg i nærheten av deg. En omgang i Diablo 3 ble avbrutt 15 minutter ut i akten på grunn av slitne ører, da støyen overdøvde de ellers gode og velspillende høyttalerne, selv på godt volum.

Høyttalerne forsøker aldri å gi inntrykk av å være noe de ikke er, men spiller både kontrollert og ganske høyt. Du får et balansert lydbilde med god diskant og ingen grøtete bass, som om enn ikke tilfredsstiller den audiofile, absolutt ikke vil skuffe tatt størrelsen i betraktning.

Når vi lar de tunge spillene ligge er dog MacBook Pro Retina 13 en fryd å ha med å gjøre. Den er musestille om du så jobber i tekstbehandleren Pages, eller bilderedigeringsprogrammet Photoshop. Selv ikke under strømming av lange og høyoppløste videofiler hørte vi noe til viften, ei heller mens flash-innholdet bombarderte surfeøkten vår i nettleseren Safari.

I festet mellom maskin- og skjermdel skal all den varme luften ut, med variabelt resultat.

Rent temperaturmessig legger MacBook-en seg litt i overkant når vi måler den etter en halv times full belastning i 3D-mark 2013. Temperaturen merker du dog sjelden noe til, da området hvor du plasserer håndleddene dine ikke lar seg påvirke av at motoren jobber.

På tomgang er derimot temperaturen svært god og jevn, med omtrent 28 grader celsius rundt alle målepunkter.

Holder det gående lenge

Spekulasjonene blant fansen om hva en overgang til Haswell-plattformen kunne gjøre for batteritiden til Apples bærbare har ikke vært av det forsiktige slaget. Mens forrige generasjon MacBook Pro lovte syv timer batteri, hevder Apple selv at deres nyeste kandidat skal klare ni timer avspilling av filmklipp i full-HD.

Dette betyr at du ved normal bruk skal slippe å måtte ta tidlig kvelden om du glemmer å ta med laderen til jobb eller skole om morgenen. Dette har lenge vært som en fantasi å regne for kontorfolk og studenter, men for ikke lenge siden beviste nettopp Apple at det faktisk lot seg gjøre å lage en maskin som holdt det gående hele dagen igjennom.

Vi tar som alltid produsentenes oppgitte batteritid med en stor klype salt og fyrer i gang våre to batteritester. Under testene satte vi lysstyrken til så nær 150 candela per kvadratmeter (nits) som mulig da dette er en lysstyrke som holder greit for vanlig innendørs bruk. I tillegg deaktiverer vi den adaptive lyssensoren for å få et representativt sammenligningsgrunnlag for alle maskinene vi tester.

Vi starter med å snurre vårt faste 720p-filmklipp i VLC igjen og igjen, helt til det fulladede batteriet i maskinen takker for seg.

Når maskinen igjen har kommet til sine fulle 100 prosent er det bare å gå i gang igjen med «Work Battery life»-testen fra Futuremark, som simulerer vanlige kontoroppgaver som tekstbehandling og nettbruk.

Batteritid har vært et klart fokusområde for Apple med deres nye MacBook Pro, og som grafene forteller ser vi at de har har lykkes med å gjøre maskinen svært strømgjerrig. Dette kan nok tilskrives en kombinasjon av Intels effektive Haswell-prosessor og Apples OSX Mavericks, som leveres med flere nye, smarte og strømsparende egenskaper.

Etter begge batteritestene kan vi konkludere, og bekrefte at vi helt klart ser Haswell-effekten.

Våre målinger viser syv timer kontinuerlig videoavspilling i OS X og 5 timer og 45 minutter med flittig arbeidssimulering i Futuremark. Dette er ikke ni timer som lovet, men da spesielt vår Futuremark-test er ganske streng og dessuten kjører i Windows via Bootcamp, har vi likevel troen på at du vil rekke igjennom hele dagens agenda før batteriet gir seg. Videoavspilling koster uten tvil mer krefter enn tekstbehandling, og vi lar vel alle maskinen vår hvile litt av og til i løpet av dagen.

I forhold til alternativene er det kun MacBook Air som av de maskinene vi har testet kan overgå Pro-en på batteritid, med da må du selvsagt gi avkall på både retinaskjermen og den ekstra prosessorkraften.

MacBook Pro Retina 13 har kommet velberget gjennom testen så langt, men hvordan står det til med motoren? »

Les også