På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
– En innertier
Apple har gjort det meste rett med sin nyeste sølvgrå.
Innhold
Innledning
I oktober fikk endelig Apples MacBook Pro-serie behandlingen dens lillebror, Air, fikk allerede i sommer. Et helt år uten oppdateringer var ved veis ende, og maskinen mottok en real overhaling. De oppdaterte modellene kan dog vanskelig gjenkjennes med det blotte øyet, da de store endringene utelukkende har skjedd på innsiden av karosseriet.
Dermed ble det heller ikke i år noen endring av den sedvanlige sølvgrå aluminiumen som Apple har utsmykket samtlige av maskinene sine med de siste årene, noe vi i bunn og grunn ikke er altfor lei oss for. Utformingen har vist seg både funksjonell og lekker tidligere, og selv om vi ser konkurrentene både matche, og prøve seg på nye krumspring i materialbruken, fungerer den fortsatt like godt som da den først ble introdusert.
Det samme gjelder forøvrig Retina-skjermen, som ikke er rapportert å ha gjennomgått noen forandringer fra fjoråret. Likefullt ser vi frem til å atter en gang stifte bekjentskap med dens 2560 x 1600 piksler, som gir en pikseltetthet på gode 227 piksler per tomme.
Om du er veldig fintfølende kan det være du legger merke til at maskinen har tatt av en millimeter på høyden og slanket bort 50 gram siden sist. Selv om dagens testobjekt ikke oppfyller kravene for å kalles en Ultrabook, er det i denne klassen den konkurrerer med sine 1,57 kilogram og 1,8 høydecentimeter.
Under panseret
Maskinvaremessig er MacBook Pro Retina 13 oppdatert med årets nye teknologi. Først og fremst rykker Intels Haswell-prosessor på 2,4 GHz inn til fordel for gamle Ivy-Bridge, og skal med det løfte den forventede batteritiden opp fra syv til hele ni timer.
Haswell er konstruert med en klar målsetning om å gi mindre strømforbruk. Dette gjør den ved å slå av og på deler av seg ettersom den har behov for ulike mengder krefter, noe som fører til virkelig effektiv drift om du bruker maskinen til lette oppgaver.
Prosessoren er fortsatt av typen i5 med to kjerner, men det integrerte skjermkortet har fått en real overhaling. Vi er svært spente på hva Haswells Iris-grafikk har å stille opp med mot forrige generasjons litt kjedelige HD 4000-brikke.
Apple har også matet maskinen med en lynrask PCI Express-basert SSD. At den er basert på PCI Express betyr at den vil være vesentlig raskere enn en vanlig SSD, som i seg selv er langt raskere enn en tradisjonell harddisk. Vi forventer derfor hastigheter som ligner de vi så da vi testet storebroren til dagens maskin. En bonus er selvsagt at PCIe-lagring tar svært lite plass sammenlignet med den SATA-baserte SSD-en i forrige års modell og flere av konkurrentene.
Modellen vi har testet i denne omgang har 256 gigabyte lagringsplass og åtte gigabyte minne. Minnet er som tidligere loddet fast til hovedkortet, og kan ikke oppgraderes, ei heller lagringsplassen.
Det trådløse 802.11ac-nettverkskortet støtter rekordhøye hastigheter, faktisk opptil 1,3 Gbit/s. Flaskehalsen vil derfor for de aller fleste ligge i Internett-linjen frem til huset, men for forflytting av filer på lokalnettet og strømming av høykvalitets video kommer hastigheten likevel godt til nytte.
Det er ikke bare maskinvaren som er ny i MacBook Pro Retina 13. Apple lanserte nemlig sitt nye operativsystem OS X Mavericks i høst, og dette følger også med hver nye Mac. Med Mavericks setter Apple fokus på effektivitet både når det kommer til arbeidsflyt og strømeffektivitet, med forbedret støtte for flere skjermer og faner i Finder, samt nye teknologier som AppNap og Timer Coalescing.
La oss finne ut om du vil trives med en ny MacBook Pro Retina 13 tommer »
Type | Testkonfigurasjon (Finnes også i andre konfigurasjoner) |
---|---|
Prosessor | Intel «Haswell» Core i5-4258U (2,4 GHz – 2,9 GHz TurboBoost, 3 MB cache, 2 kjerner) |
Minne | 8 GB DDR3 1600 MHz RAM |
Harddisk | 256 GB PCI-E |
Skjermkort | Intel Iris Graphics (HD 5100) |
Skjerm | 13,3 tommer WLED IPS 2560 x 1600 pikslers oppløsning (227 piksler per tomme) Semireflekterende |
Trådløs tilkobling | 802.11ac WiFi Bluetooth 4.0 |
Batteri | 65 Wh |
Operativsystem | OSX Mavericks (10.9) |
Størrelse | 31,4 cm bred, 21,9 cm dyp, 1,8 cm høy |
Vekt | Datamaskin: 1,57 kilogram Strømforsyning: 250 gram |
Pris | 12 500 kroner |
I bruk
Den etter hvert utbredte, helstøpte aluminiumsflaten med det glødende hvite eplet sprer seg fortsatt som ild i tørt gress, og kommer nok til å fortsette med dette med Apples nyeste MacBook Pro Retina-maskin.
Selv om det kan virke som om mange kjøper nye modeller nærmest hvert år, ser vi til stadighet eldre modeller hvor delene fortsatt holder sammen og fortsatt fremstår som nye.
Utførelsen er med andre ord av velprøvd type, og det er også dette inntrykket vi sitter med etter å ha prøvekjørt maskinen. Skjermhengselen er fast, pekeplaten er stabil og hele maskinens utførelse er god mot øynene våre.
Her finner du heller ingen unødvendige klistremerker eller logoer, og ingen luker og annet som lett kan gå i stykker. Valget av aluminium og glass som byggmateriale tynger utvilsomt ned maskinen noe, men vi har ennå ikke hørt noen klage på den fortsatt lette maskinen.
Markedets mest behagelige skjerm
Omkranset av en sort ramme slutter Apples Retina-skjerm heller ikke i år å imponere, og selv om flere konkurrenter nå for alvor har fått øynene opp for virkelig høyoppløste skjermer, er det ingen som ennå har klart å gå forbi Apple rent kvalitetsmessig. Oppløsningen på 2560 x 1600 er ikke lenger best i gata, men det veier den gode kalibreringen og den bare halvveis blanke overflaten mer enn opp for.
Dessuten nekter Apple å forlate 16:10-formatet, som vi har veldig sansen for og mener hever både effektivitet og arbeidsflyt et par hakk. I forhold til 16:9-formatet får du nemlig flere piksler å jobbe med i høyden, noe som er nyttig om du så surfer på Internett eller behandler bilder.
Like fullt er skjermen mer enn høyoppløst nok med sine 227 piksler per tomme. Så høyoppløst at Apple ikke lar deg stille oppløsningen lenger opp enn 1680 x 1050, da de sannsynligvis ellers mener informasjonen på skjermen blir for liten til å leses komfortabelt – noe vi er enige med dem i. I Windows med Bootcamp har du ikke samme begrensning, og der blir tekst og menyer uleselig om du stiller oppløsningen til himmels.
Mens flere skjermer de siste årene har slitt kraftig med refleksjoner og dårlig kalibrering har ikke Apple det samme problemet hos sine bærbare. Når skjermens lysstyrke er tonet nesten helt ned kan vi ane silhuetten vår i skjermen, men så snart den skrus halvveis opp igjen forsvinner den.
Lyskilder som lysstoffrør og lamper skinnende direkte inn i skjermen er fortsatt et problem, men i mindre grad enn hos andre bærbare vi har testet med blank skjerm.
En medvirkende faktor til dette kan være at skjermen er fantastisk lyssterk, og skinner med en styrke på hele 353 nits. Dette er langt over konkurrentene i samme prissjiktet, og bedre enn forrige generasjons modell som bare kunne skilte med 284 nits.
Når vi måler fargene til den ukalibrerte skjermen forstår vi også at vi slettes ikke trenger å ta oss bryet med å etterkalibrere den. Hvitbalansen er perfekt, mens de resterende punktene på fargekartet viser svært lite avvik. Om noe må vi ta Apple litt for at de, som mange andre, også har falt for fristelsen det er å stille opp blåfargen, som gir et litt for kjølig bilde.
Skjermen er også stødig, kan løftes opp ved hjelp av én hånd uten at resten av maskinen «følger med», og bøyes omtrent 130 grader bakover – noe som gjør den behagelig å jobbe med om du må sitte med den på fanget.
Best navigasjon
Når du løfter opp skjermen avdekkes et tastatur i full størrelse. Apple har som vanlig gått for det velkjente «Island Style»-tastaturet, hvor hver enkelt tast står hevet over aluminiumplaten. Tastene har, i motsetning til de virkelig tynneste ultraportable maskinene, god høyde og er svært responsive. Dette gjør at du kan være lett på labben og føle deg siker på at kommandoene dine virkelig ble registrert. Støymessig har vi ikke noe å utsette på tastene, men om du blir litt ivrig legger man raskt merke til en viss klimpring.
Tastaturet er bakgrunnsbelyst, og du kan selv regulere intensiteten av dette. Noe som også må nevnes er at Apple er av de få produsentene som fortsatt tar den lille ekstrakostnaden det er å gi oss norske taster, fremfor å slenge inn et felles nordisk tastatur. MacBook Pro Retina 13 er intet unntak, og resultatet er et rent tastatur fritt for overflødige og forvirrende tegn.
At funksjonstastene som standard er stilt inn til å aktivere de ulike mediekontrollknappene, lysstyrke på skjerm og tastatur fremfor de sjeldent brukte F1 - F12-knappene er også et godt valg som fører til at de er mye mer tilgjengelige. Om du planlegger å benytte deg av Windows gjennom Bootcamp vil du dog kanskje føle det motsatte.
Responsen av fingerføringen din over styreflaten lar ikke vente på seg, men kommer umiddelbart. Om du er kjent med Apples bærbare vet du allerede at styreflaten deres er mektig. Med absolutt presisjon glir fingrene over den, og uansett hvilke sprell de skulle finne på, kan du være sikker på at resultatet likevel blir som du tenkte. Du kan enkelt panorere, rulle, knipe, rotere, dra, og forstørre - alt ved hjelp av naturlige flerfingerbevegelser som sitter som et skudd hver gang og er lette å huske.
Tilkoblinger
En av de positive sidene ved en ikke-Ultrabook som MacBook Pro, er at det er bedre plass til flere tilkoblingsporter. I tillegg til å være flere, bruker de også å beholde sin fulle størrelse, noe som frir deg fra måtte hanskes med en haug adaptere hver gang du ønsker å koble noe til maskinen din. MacBook Pro har ikke et flust av porter, men stiller heldigvis med de fullvoksne utgavene av de få utvalgte inngangene.
Type | Grensesnitt |
Bilde | HDMI, 2x Thunderbolt 2 |
Lyd | 3,5 mm minijack for hodesett og mikrofon (kombi) |
Enhetstilkobling | 2 x USB 3.0 |
Annet | Integrert webkamera med 720p-oppløsning og mikrofon Minnekortleser for SDXD-kort |
På venstre side av maskinen finner vi inngangen for den magnetiske MagSafe-laderen og en av de to USB 3.0-portene. I tillegg er det på denne siden du kobler opp den eksterne skjermer eller andre enheter som støtter Thunderbolt-teknologien, i en av de to Thunderbolt 2-portene. Hvor mange som har bruk for to av disse portene er usikkert, men Apple skal uansett ha poeng for fremtidssikring. Inngang for hodetelefoner via en standard 3,5 mm minijack er også på plass.
Høyresiden bugner heller ikke over av porter, men også her finner du en USB 3.0-port. Ved siden av ligger HDMI-utgangen i full størrelse, og en minnekortleser som leser SDXD-kortene dine.
Og om du går med tanker om å docke maskinen uten å bruke Thunderbolt eller Bluetooth for tastatur og mus, ville det helt klart ha vært en fordel med en ekstra USB-port.
Over skjermpanelet finner du FaceTime-kameraet som filmer i 720p. Måten Apple promoterer sitt FaceTime kamera tilsier dog at videotelefoni er noe de satser stort på. Selv om de skal ha for godt lys i mørke omgivelser skulle vi derfor ønske oss et oppgradert Full-HD-kamera – som vi så på Samsungs lekre AtivBook 9 Plus. To mikrofoner, en som tar opp stemmen din og en som filtrerer ut bakgrunnsstøy, er også plassert på venstre side av maskinen.
Både høyt og lavt
Som i flere andre tynne bærbare er det også i Apples 13-tommer liten plass til ventilasjon, noe som merkes i overkant godt når vi lar maskinen leke seg i 3D-spillene våre. Det hviner fra vifteslusen mellom skjermen og basen, og vi er ikke riktig sikre på om det er selve viften eller de trange ventilasjonskanalene som fremkaller lyden.
Det vi derimot er sikre på er at maskinen fremfor oss er totalt uegnet til spill med mindre du har et par støyisolerende hodetelefoner, både til deg og de som skulle befinne seg i nærheten av deg. En omgang i Diablo 3 ble avbrutt 15 minutter ut i akten på grunn av slitne ører, da støyen overdøvde de ellers gode og velspillende høyttalerne, selv på godt volum.
Høyttalerne forsøker aldri å gi inntrykk av å være noe de ikke er, men spiller både kontrollert og ganske høyt. Du får et balansert lydbilde med god diskant og ingen grøtete bass, som om enn ikke tilfredsstiller den audiofile, absolutt ikke vil skuffe tatt størrelsen i betraktning.
Når vi lar de tunge spillene ligge er dog MacBook Pro Retina 13 en fryd å ha med å gjøre. Den er musestille om du så jobber i tekstbehandleren Pages, eller bilderedigeringsprogrammet Photoshop. Selv ikke under strømming av lange og høyoppløste videofiler hørte vi noe til viften, ei heller mens flash-innholdet bombarderte surfeøkten vår i nettleseren Safari.
Rent temperaturmessig legger MacBook-en seg litt i overkant når vi måler den etter en halv times full belastning i 3D-mark 2013. Temperaturen merker du dog sjelden noe til, da området hvor du plasserer håndleddene dine ikke lar seg påvirke av at motoren jobber.
På tomgang er derimot temperaturen svært god og jevn, med omtrent 28 grader celsius rundt alle målepunkter.
Holder det gående lenge
Spekulasjonene blant fansen om hva en overgang til Haswell-plattformen kunne gjøre for batteritiden til Apples bærbare har ikke vært av det forsiktige slaget. Mens forrige generasjon MacBook Pro lovte syv timer batteri, hevder Apple selv at deres nyeste kandidat skal klare ni timer avspilling av filmklipp i full-HD.
Dette betyr at du ved normal bruk skal slippe å måtte ta tidlig kvelden om du glemmer å ta med laderen til jobb eller skole om morgenen. Dette har lenge vært som en fantasi å regne for kontorfolk og studenter, men for ikke lenge siden beviste nettopp Apple at det faktisk lot seg gjøre å lage en maskin som holdt det gående hele dagen igjennom.
Vi tar som alltid produsentenes oppgitte batteritid med en stor klype salt og fyrer i gang våre to batteritester. Under testene satte vi lysstyrken til så nær 150 candela per kvadratmeter (nits) som mulig da dette er en lysstyrke som holder greit for vanlig innendørs bruk. I tillegg deaktiverer vi den adaptive lyssensoren for å få et representativt sammenligningsgrunnlag for alle maskinene vi tester.
Vi starter med å snurre vårt faste 720p-filmklipp i VLC igjen og igjen, helt til det fulladede batteriet i maskinen takker for seg.
Når maskinen igjen har kommet til sine fulle 100 prosent er det bare å gå i gang igjen med «Work Battery life»-testen fra Futuremark, som simulerer vanlige kontoroppgaver som tekstbehandling og nettbruk.
Batteritid har vært et klart fokusområde for Apple med deres nye MacBook Pro, og som grafene forteller ser vi at de har har lykkes med å gjøre maskinen svært strømgjerrig. Dette kan nok tilskrives en kombinasjon av Intels effektive Haswell-prosessor og Apples OSX Mavericks, som leveres med flere nye, smarte og strømsparende egenskaper.
Etter begge batteritestene kan vi konkludere, og bekrefte at vi helt klart ser Haswell-effekten.
Våre målinger viser syv timer kontinuerlig videoavspilling i OS X og 5 timer og 45 minutter med flittig arbeidssimulering i Futuremark. Dette er ikke ni timer som lovet, men da spesielt vår Futuremark-test er ganske streng og dessuten kjører i Windows via Bootcamp, har vi likevel troen på at du vil rekke igjennom hele dagens agenda før batteriet gir seg. Videoavspilling koster uten tvil mer krefter enn tekstbehandling, og vi lar vel alle maskinen vår hvile litt av og til i løpet av dagen.
I forhold til alternativene er det kun MacBook Air som av de maskinene vi har testet kan overgå Pro-en på batteritid, med da må du selvsagt gi avkall på både retinaskjermen og den ekstra prosessorkraften.
Ytelse
Som alltid når vi tester nye maskiner kaller vi også inn tidligere kandidater for sammenligningens skyld. For å møte dagens MacBook Pro Retina 13 har vi derfor valgt ut en kvartett med maskiner som alle gjorde det godt på hvert sitt vis i våre tidligere tester.
Vi er allerede blitt godt kjent med Sonys Vaio Pro. Denne maskinen er med sitt karbonfiberkarosseri den letteste vi noen sinne har hatt inne til test. Men selv med sine lave 1,05 kilogram fikk den faktisk plass til en Intel Core i7-4500U-prosessor på 1,8 GHz med integrert HD 4400-grafikk og fire gigabyte minne.
Apples MacBook Air 13-tommer anno 2013 stiller også villig opp til sammenligning. Innenfor aluminiumskroppen finner vi også en Intel-brikke, men denne gangen en i5 av type 4250U klokket fra 1,3 GHz til 2,6 GHz med Turbo Boost aktivert. Air har integrert HD 5000-grafikk og fire gigabyte minne.
Samsung Ativ Book Plus 9 syntes vi det var en fryd å teste, om ikke kun på grunn av ytelsen dens. Motoren er en helt OK Intel i5-4200U med integrert HD 4400-grafikk.
Asus Zenbook UX301 kalte vi et portabelt kraftverk, og med sin sterke Intel Haswell i7 4558U-prosessor med integrert Iris HD 5100-grafikk, utfordrer denne gjerne dagens testkandidat.
Systemytelse
Første testen ut er Cinebench 11,5. Her brukes ren prosessorkraft til å rendre et bilde – først med én prosessorkjerne og én prosesstråd, og deretter med alt den har av muskler.
I MacBook Pro 13 sitter en Core i5-4258U klokket til 2,4 GHz. Dette er en 28-watt prosessor som trekker mer strøm enn de typiske 15-watt-prosessorene som brukes i ultraportable maskiner. Dette gir også godt utslag i testene våre, selv om i7-prosessoren som sitter i den dyrere Zenbook-en knuser den.
I videokonverteringsprogrammet Handbrake satte vi så i gang konvertering av en filmsnutt på omtrent én time. Dette er en ganske hard oppgave for en prosessor, og denne testen skiller virkelig klinten fra hveten. Også her viser MacBook-en vår at den har godt med krefter, da den fullfører på 18 minutter blank.
Dagens test-storebror på 15 tommer må dog også nevnes for sitt overlegne resultat i samme test, hvor den gjorde unna konverteringen på snaue 8 minutter.
Forrige års modell plasser seg omtrent likt med årets nyhet i både Cinebench- og Handbreak-testen, og det har altså ikke skjedd så mye med prosessorytelsen siden fjoråret.
ATTO sjekker lagringsmediets ytelse på filer fra 512 byte til 8 megabyte, og gir oss kort og greit maksimal overføringsytelse. ATTO konkluderte med at MacBook Pro 13 sin lagringsløsning skriver med en hastighet på imponerende 656 MB/s og leser med en hastighet på smått utrolige 825 MB/s. Dette skyldes naturlig nok den nevnte overgangen til PCIe-basert lagring.
Ytelsen til lagringsløsningen er så god at den nesten matcher hastigheten vi så hos Asus Zenbook sine to SSD-er som var satt opp i RAID 0.
Vi ønsket også å sjekke hvor lang tid MacBook-en vår trengte for å komme igang og avslutte. Vi fant at den avsluttet på mellom 15 og 30 sekunder, noe som ikke akkurat er imponerende. Fra du trykker inn på-bryteren frem til skrivebordet er lastet, det trådløse nettverket koblet inn, og maskinen er klar til bruk igjen tar det omtrent 20 sekunder, noe som er respektabelt.
Syntetisk spillytelse
Nå braker det løs med måling av syntetisk spillytelse. Det vil si at ulike standardiserte måleprogrammer skrider til verks på Apples MacBook Pro Retina 13 og gir karakter for hvordan den behandler grafikk. Her er det nærliggende å tro at kampen om førsteplassen vil ligge mellom dagens tastkandidat og Zenbook UX301 som begge byr på integrert Iris 5100-grafikk.
Vi kjører to ulike tester i 3DMark 2013, Cloud Gate og Fire Strike. Disse simulerer henholdsvis normal og kraftig påkjenning på maskinen ved hjelp av ulike effekter som lys, skygger og vind, og teknologier som tesselering og DirectX 11.
Da grafikkløsningen på de to øverste er den samme, er det klart at også ren prosessorkraft er viktig når det kommer til spillytelse. Likefullt havner ikke MacBook-ens i5-prosessor så altfor langt bak vinnerens i7-prosessor som tross alt kommer til en ganske mye stivere pris.
OpenGL-testen setter selvsagt grafikkkortets OpenGL-modus på prøve. Under simuleringen må grafikkkortet vise en mengde geometri i form av nesten en million polygoner. I tillegg kommer et stort antall teksturer og effekter som gjennomsiktighet, lyssetting og skygger.
I forhold til modellen den avløser, tyner dagens testobjekt ut fem FPS mer.
Spillytelse
Half Life 2 Lost Coast målte vi med alle innstillinger satt til høy med fire ganger kantutjevning. Her ser vi samme tendensen som tidligere, hvor Asus sin Zenbook ligger et komfortabelt hestehode foran. Like bak ligger imidlertid Apples egen Air, noe som ikke er så rart med tanke på at denne har en mye sterkere grafikkløsning enn prosessoren som helhet skulle gi inntrykk av.
Lost Coast er et gammelt spill som kanskje ikke så mange spiller lenger, men resultatet av målingene våre lover uansett godt for å kunne bruke maskinen til gamle klassikere og spill med 3 til 4 år på baken.
Vi skulle aller helst også ha testet ytelsen i Far Cry 2, men etter utallige forsøk må vi skylde fraværet på kranglete skjermkortdrivere i Bootcamp med Windows.
Funksjon og ytelse er unnagjort. Det er på tide med noen avsluttende ord »
Konklusjon
Apples sølvgrå er blitt ny, noe du ikke oppdager med øynene dine, men merker ved å bruke maskinen. Overgangen til Intels Haswell-arkitektur har gitt den elegante pro-maskinen en ytelsesøkning, spesielt på grafikkytelse, men mye viktigere: den har fått lengre batteritid.
Batteritiden i vår videotest førte den sikkert inn til en annenplass, like bak batterimesteren MacBook Air. Av ytelsestestene så vi at du skal lete lenge før du finner en like potent maskin som holder det gående i like lenge som MacBook Pro Retina 13. Våre syv målte timer er ganske imponerende, og lar deg i de fleste tilfeller la laderen passe huset mens du flyr ute med Mac-en din.
Den integrerte løsninger holder til å spille selv moderne spill, endog med lave innstillinger og ikke i retina-oppløsningen.
"– Apple leverer forutsigbart og godt"
Temperaturen holdes stadig i sjakk og ved normal bruk av maskinen hører du ikke noe til viften. Men når den først setter i gang, noe som kun skjedde under spill-testene våre, er den til gjengjeld en skikkelig bråkebøtte som du raskt går lei av.
Om du har lyst til å kjøpe en MacBook for å spille, ville vi derfor revurdert det – eller i det minste tatt med nærmeste familie og venner på råd – da det er disse som blir sittende igjen med støyen i det sekundet du får nok og påberoper deg retten til de eneste øreproppene.
Når det er sagt har Apple valgt å fokusere på å lage en solid og tynn maskin med god batteritid. Langt fra alle i Apples målgruppe kjøper maskinen for å spille spill på, og for en kontorist eller student som også ønsker å bruke maskinen til litt tyngre oppgaver eller underholdning på fritiden, kan dagens testobjekt med retinaskjerm være en like god investering som Apples MacBook Air, som også mangler denne fantastiske skjermen.
Ytelsen er gjennomgående god til å være en såpass kompakt maskin, og spesielt prosessorintensive oppgaver gjorde den unna på et blunk.
Om du tidligere har brukt en bærbar maskin fra Apple vet du hva du får. Den gode pekeplaten, de lette og behagelige tastene, og den flotte, skarpe og riktige skjermen er på plass som alltid. I tillegg har Apple forbedret diskytelsen kraftig og satt inn et raskere nettverkskort slik at overføring av filer går skikkelig unna uavhengig av om du flytter dem lokalt på maskinen eller over lokalnettverket.
Utførelsen og byggkvaliteten er like solid som vi er vant med. En hel arbeidsdag på det innebygde batteriet er i boks, og det er lite som står i veien for at MacBook Pro Retina 13 kan motta vår varmeste anbefaling.