På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Denne TV-boksen lar deg strømme de feteste spillene
Men løsningen er upolert og krever at du hjelper den her og der.
Innhold
- Innledning
- Kantete og flat boks
- Enkelt oppsett og god kontroller
- Android på TV
- Slik er Nvidia Shield i bruk
- Språkrot
- Hvor ble appen av?
- Shield Games
- Geforce Now
- GameStream
- Snubler av og til i manglende tilbehør
- Spillstrømming er for tregt når det står om millisekunder
- Spill på Shield - en blandet opplevelse
- Shield Til film og TV
- Hva med 4K?
- Musikken er det foreløpig Google som står for
- Konklusjon og alternativer
- Ser annerledes ut
- Diger spillkontroller, men ingen fjernkontroll
- Grei kvalitet på spillstrømmingen
- Hva skal den med 4K-logoen?
- Alternativer
Innledning
Da vi testet Apples nye TV-boks for en tid tilbake, var det mange som etterlyste en test av en annen aktuell boks. Nvidias Shield skal nemlig gjøre mye av det samme, den har sammenliknbar pris og den kan levere 4K-oppløsning.
Det er viktige forskjeller på de to boksene utover oppløsningen også. Den aller viktigste er nok at Nvidias boks kjører Android TV, og dermed faller naturlig ned som motsats til Apples løsning.
Kantete og flat boks
De fysiske boksene er ikke like i det hele tatt. Der Apples TV-boks er en svart og kompakt plastboks med avrundede hjørner er Nvidias boks veldig kantete. Boksen er dessuten relativt flat og avlang. I en av vinklene oppå selve boksen lyser det opp et grønt lys som indikerer at den står på.
Også det som følger med er annerledes. Kjøper du Apple TV får du en av produsentens nye fjernkontroller med i esken, men vil du ha en spillkontroller må den kjøpes utenom. Med Nvidia er det omvendt. Spillkontroller følger med, mens fjernkontroll er tilbehør. I skrivende stund får du imidlertid fjernkontrollen gratis.
Det ser ut til at Nvidia og Apple har sett seg ut to forskjellige kjøpergrupper med de to «småkonsollene» sine. Men er det tydelig også på innsiden? Google og Apple jakter da ellers noenlunde de samme kundene for tiden.
Det er forresten verdt å nevne at Shield har en del innganger og utganger. Men ingen av dem er den optiske lydtilkoblingen som mange klaget over at uteble fra årets Apple TV. Det du imidlertid får er to USB-tilkoblinger til lagringsplass, tilbehør eller annet. Jakter du på digital lyd ser disse dessuten ut til å støtte de USB-lydkortene vi har forsøkt å koble til.
Ellers har boksen tilkobling for vanlig nettverkskabel, Micro-USB og plass for MicroSD-kort. Sistnevnte er nok mest aktuell for brukere av boksen vi tester, som er den lille utgaven med 16 gigabyte innebygget lagring. Det finnes også en dyrere modell med 500 GB intern lagring.
HDMI-tilkobling og strømkontakt utgjør de to siste tilkoblingene på baksiden.
Enkelt oppsett og god kontroller
Første gangs oppsett av Nvidia Shield går noenlunde greit. Den kan settes opp via PC eller telefon, eller rett på boksen. Vi valgte å gjøre hele oppsettet på boksen, og det gikk egentlig ganske smidig og greit. Underveis var vi litt redde for at tofaktorautentisering hos Google skulle få boksen til å snuble, men vi fikk bare en ekstra skjerm til å putte inn SMS-koden på. Akkurat slik vi forventer, men ikke alltid opplever.
Håndkontrolleren bør forresten vies noen ord innledningsvis. Det er en forholdsvis stor og tung affære dette. Den minner aller mest om variantene som følger med Microsofts Xbox-konsoller, men med noen små endringer og flere knapper.
Dersom du liker Xbox-kontrollerne godt er dette en sabla god kontroller å bruke. Undertegnede har hatt et bein i begge konsollunivers, men foretrekker Xbox-kontrollerne over Sonys varianter. Dermed føles det også nesten påfallende naturlig å plukke opp Shield-kontrolleren.
Android på TV
De grunnleggende menyene er det Google som har stått for, men også Nvidia har satt sitt preg på hjemmeskjermen når Shield starter opp for første gang. Menyene er delt i flere seksjoner, med en oversikt over aktuelt innhold, samt apper og innhold du har begynt på i den øverste.
Neste seksjon har fått navnet «SHIELD Hub» i oversikten. Den inneholder snarveier til Shield Games, GameStream og Geforce Now. Hvordan disse tjenestene virker skal vi komme tilbake til på neste side. Det er forøvrig litt interessant at også Netflix-appen har fått plass i denne seksjonen.
Systemet oppretter nye seksjoner ved behov. Så fort vi begynte å installere spill lokalt på Shield dukket de opp under sin egen avdeling.
Et lite knippe Google-tjenester dukket opp i sin egen seksjon, der også mediesenterprogramvaren Plex var forhåndsinstallert.
Helt nederst i radene med ikoner og innhold bor innstillingene. Her finner du mange av de samme valgene og kategoriene som du ville forventet å finne på en Android-telefon. Utvalget er likevel ikke overveldende, og virker relativt ryddig.
Men hvordan er alt dette å bruke? Bli med oss videre.
Nvidia Shield har mange fine funksjoner, men er mest for de spesielt interesserte.
Fordeler
- +Spillstrømming fra egen PC
- +Spillstrømming fra skyen
- +Relativt god ytelse
- +Meget god håndkontroll følger med
- +Android TV er enkelt å bruke
- +Rimelig i innkjøp
- +Støtter minnekort
- +Støtter Google Cast
Ting å tenke på
- —Ikke plasseringsvennlig
- —Snubler i 4K-avspilling
- —Vanlig fjernkontroll må kjøpes utenom
- —Spill for PC er ikke alltid brukervennlige med gamepad
- —Blanding av engelsk og norsk i menyene
- —Blanding av kroner og pund i menyene
- —Vesentlig dyrere enn rene strømmemottakere
Slik er Nvidia Shield i bruk
Android på TV-skjermen er i utgangspunktet lett som en plett å bruke. Responsen er kjapp og vi har ikke merket noe til irriterende forsinkelser i perioden vi har testet Shield.
Det vi imidlertid har merket har vært noen tilfeller av hikke i tilkoblingen mellom kontroller og konsoll. Det skjedde uten at konsoll eller kontroller varslet om svakt batteri, men disse problemene forsvant likevel etter en fullstendig lading av kontrolleren.
Språkrot
En ting vi legger merke til er imidlertid at Shield-menyene er litt delte. Etter å ha satt opp vår testenhet på norsk snubler vi likevel stadig vekk i engelsk. Pussig nok virker det ikke som om skillelinjen går mellom Googles og Nvidias innhold. Det virker langt mer tilfeldig enn som så.
I Googles egne deler av menyene noterer vi oss at «Innstillinger» og «Power» befinner seg i bunnlinjen, at «Home screen»-valget leder til en side med overskriften «Startside» og at norsk, engelsk og priser i britiske pund går om hverandre i Nvidias egen programvare.
Dette er neppe noe stort problem for kjøpere flest av Nvidia Shield, men det er en god stund siden sist vi snublet i menyer med såpass mye språkrot. Til tider var vi ikke helt sikre på hva slags språk Shield var satt opp for.
Hvor ble appen av?
Googles appbutikk ligger i oversikten over Googles egne apper, omtrent nederst på skjermen. Butikken har kategorioversikter, og trekker frem innhold som passer på storskjermen. Utvalget er ikke helt det samme som på vanlig Google Play for Android, men vi ser at en del av appene har tatt skrittet over til storskjermen.
Det er også hyggelig å merke seg at enkelte av appene vi allerede har betalt for på mobilskjermen dukker opp som allerede kjøpt på Shield.
Selv om opplevelsen av butikken minner mye om den vi har på mobilskjermen er det en ting som irriterer litt. På mobilen pleier kategorien Mine apper pleier å avsløre kjøpt innhold som du kanskje ikke har lastet ned ennå. Det gjør den ikke på Android TV. I stedet får vi bare opp en oversikt over apper som har blitt oppdatert.
En ting vi ikke helt skjønner oss på her, er måten styringen av startskjermen skjer på. En av appene vi installerte, Anomaly 2, la seg nemlig ikke til noe sted. Vi finner den først igjen etter å ha vasset oss gjennom innstillingsmenyen og inn i den fullstendige oversikten over alt som er installert på boksen. Der finner vi nesten 2 gigabyte spill, tillatelser og mulighet til å avinstallere. Heldigvis ligger det også en knapp som lar oss åpne spillet herfra, men hvorfor snek den seg unna startskjermen?
Spillet virker uansett fint på boksen, og til denne type bruk er spillkontrolleren som følger med helt ypperlig. Spesielt sammenliknet med fjernkontrollen Apple legger med TV-boksen sin.
Shield Games
Shield Games er Nvidias portal for innhold som skal virke ekstra godt med Tegra-brikken som driver Shield-boksen. Det er ikke en egen appbutikk, men det er fort gjort å ta feil når man åpner den.
På innsiden er det nemlig vekselvis norsk og engelsk å finne som språk, og prisene er oppgitt i britiske pund. Men bestemmer vi oss først for en app vi vil ha, tas vi til Google Play der prisene oppgis i norske kroner. Litt forvirrende, men så langt alt vel.
Beskrivelsen av noen av disse appene bærer dessuten preg av at Shield nå er en ganske stor familie med ulike produkter. Ser vi for eksempel til Valves Portal, står det at den skal kunne kjøre på Shield Bærbar og Shield Nettbrett.
Et kjøp og en installasjon senere ser vi at Portal fungerer utmerket også på Shield for storskjermen. Men innledningvis får vi enda en liten påminnelse om at denne boksen og hele løsningen fortsatt er litt upolert. Opp spretter det nemlig beskjeder om tastetilordninger, som sikkert er kjekt å ha om man spiller med tastatur.
Visningen henger der så lenge at undertegnede en periode lurer på om den venter på nettopp tilordning av taster. Etter å ha trykket på halve gamepaden, og sjekket etter kontrollerinnstillinger i menyene, veksler bildet videre til å vise knappetilordninger på en gamepad. Dette var altså bare informasjon, og ikke noe vi behøvde å ta stilling til.
Geforce Now
Akkurat som Apple har sitt eget innhold for Apple TV, har Nvidia det i høyeste grad for sin boks. Men akkurat som designen på boksen ser ut til å reflektere en annen kjøpergruppe enn for Apples TV, er også innholdet litt annerledes.
Geforce Now er navnet på en tjeneste som lar deg strømme spill fra Nvidias servere, over det store, vide Internett og via en trådløs eller kablet tilkobling inn til Nvidia Shield. Ta med at vi bruker trådløse kontroller og henter ut lyden gjennom en minijack på selve kontrolleren, og det begynner å bli mange steder dette kan gå galt.
Men det meste av det vanskelige går utmerket. Vi liker også at boksen sier godt fra om nettverkskvalitet og slike ting. Da vi først forsøkte å ta tjenesten i bruk ble vi bedt om å koble til på et 5 GHz-nett i stedet, for å få best ytelse. Så fort det var gjort virket alt uproblematisk.
Men vi har et par høner å plukke med denne løsningen. Spillene som kjører her er fortsatt primært laget for andre plattformer enn en liten TV-boks av denne typen. Dermed forventes det tilgang på mus og tastatur mange steder. Joda, du kan fiske frem et skjermtastatur med Shield, men det dekker halve skjermen, og ofte også feltene tekst skal fylles inn i. Upraktisk.
Dessuten er det ikke alltid tydelig hvordan kontrolleren skal brukes.
Vi merker også en viss irritasjon over utvalget. Du får riktig nok tre måneder gratis bruk av tjenesten med Shield-boksen din, men etter det koster det 89 kroner i måneden å spille på Geforce Now.
I bruk virker tjenesten som en slags spillenes krysning av Viaplay og Netflix. For det første er det slett ikke alt som er inkludert i månedsavgiften. En rekke spill må du betale for å låse opp, og prisene kan være ganske stive. Det er i hovedsak relativt gammelt eller ukjent innhold som er inkludert, og for de inkluderte kronene dine har disse også utløpsdato. Begynner du å spille rett før en tittel ikke er tilgjengelig i Geforce Now, er det ikke sikkert du rekker å fullføre.
Slik ser det i hvert fall ut. Vi rakk ikke å spille gjennom noen hele titler på tiden vi hadde maskinen.
GameStream
Men kanskje du ikke er så opptatt av å strømme spill fra skyen. Hvis du eier dine egne spill kan Nvidias GameStream-løsning være trivelig. Som navnet antyder har vi fortsatt med strømming å gjøre, men denne gangen fra din egen maskin.
GameStream forutsetter en greit spesifisert spill-PC, og raskt nettverk. Den er gratis å bruke, og baserer seg altså på spill du allerede har kjøpt.
Undertegnede bruker Steam som utgangspunkt for PC-spilling, og etter at en konto var opprettet og lagret både på PC og på Shield, var de to dingsene koblet sammen. På første forsøk var det kun Steam som dukket opp i Shields oversikt, og denne krasjet også da vi forsøkte å starte den. Årsaken var nok så enkel som at både Steam og Fallout 4 kjørte i bakgrunnen på PC-en.
Slike feil er opplagte om man er en erfaren PC-bruker og tenker over dem selv. Men når Steam i vårt tilfelle ser ut til å la seg starte, før ingenting mer skjer, begynner vi å undre litt. Hvorfor noe slikt skjer er ikke opplagt for alle, og Shield gir ingen hjelp.
Snubler av og til i manglende tilbehør
Det GameStream ser ut til å være er en rimelig effektiv måte å strømme hele PC-skjermen på. Løsningen baserer seg på at hva som enn som skal strømmes maksimeres før det sendes videre.
Akkurat som med Geforce Now betyr dette at vi må håndtere en rekke ting som normalt forutsetter mus og tastatur. Steam byr på en del informasjon om spilltitlene. Her står det for eksempel grønne haker under et kontrollersymbol for spill som skal støtte gamepad. Likeledes får man advarsler dersom man forsøker å starte spill som krever mus og tastatur.
Dette er en god begynnelse på noe som smaker helhet, men dessverre er ikke informasjonen helt til å stole på.
Vi har fått opp advarsler fra Direct X i gigastørrelse på TV-skjermern, som vi ikke har kunnet gjøre noe med. I enkelte tilfeller er det mulig å bruke høyre styrepinne på kontrolleren til å styre muspekeren, men ikke i alle.
Så fort vi har fått satt opp spillene og fått dem til å virke én gang mot Shield, er det bare å kjøre på. Løsningen virker stabil, og vi har ikke observert særlig grad av forsinkelse. At vi må fly litt til og fra PC-en for å få spill opp og gå første gang er irriterende, men overkommelig.
Spillstrømming er for tregt når det står om millisekunder
Undertegnede spiller ikke mye FPS på PC-en, og jaktet dermed på en annen spillopplevelse som kunne sette store krav til reaksjonsevne, og dermed også rask overføring av bilde og styring. Valget falt på den gamle favoritten Audiosurf 2, der innholdet lages dynamisk etter musikken du spiller på. En slags kombinasjon av Guitar Hero og Tetris, som godt hjulpet av et uendelig musikkbibliotek er veldig gøy å spille.
Moroa er imidlertid først og fremst lokal. Det gikk greit å spille Audiosurf over nettverket via Nvidias løsning, men poengsummene ble aldri noe å skryte av. Det var ikke helt enkelt å komme frem til noen entydig grunn, men poengsummene gikk raskt oppover da spillet ble kjørt på skjermen som var koblet rett til PC-en, med kablet mus.
Hvis opplevelsen lar seg overføre til tyngre skytespill, der det ofte kan stå om millisekunder, er vi ikke helt sikre på tjenestens formål. På den ene siden er Shield en boks der de spillinteressertes ønsker er satt i høysetet, mens det samtidig kan være vanskelig å se for seg at gamere tar til takke med forsinkelsen som oppstår mellom Shield og nettverket.
På den annen side egner løsningen seg helt utmerket for spill som ikke krever like raske reflekser.
Spill på Shield - en blandet opplevelse
Det er gøy å spille på Nvidia Shield, og den supre kontrolleren bidrar til dette. Hodetelefonkontakt rett på kontrolleren gjør det dessuten enkelt å spille uten å forstyrre omgivelsene.
Men over hele linja ser vi at produktet mangler den polerte opplevelsen Android er på mobil, og Apples tvOS er på storskjermen. Det er ikke bare Nvidia eller Google som kan klandres for det. Roten til forvirring kan like ofte være hos Steam og eller de mange spillutviklerne. Men for sluttbrukeren er det ikke så nøye hvorfor noe ikke virker, eller er forvirrende.
Spesielt når ting skjærer seg skikkelig, uten at Shield kan by på noen fornuftig melding om hvorfor, må man anstrenge sine egne små grå.
Men hva med resten?
Shield Til film og TV
Heller ikke for Apples konkurrent råder det noen appoverflod på storskjermen om dagen. Men for Apple TV var så godt som alle de viktigste strømmetjenestene for det norske markedet på plass. Det er ikke tilfellet for Android TV og Nvidia Shield.
Netflix ligger forhåndsinstallert, og det samme gjør Youtube. Men ellers må vi klare oss uten både Viaplay, TV2 Sumo og HBO Nordic. Bare NRK av de store aktørene har egen app for plattformen.
Det skal imidlertid sies at Android TV har Google Cast-støtte, og samtlige av disse tjenestene er tilgjengelig for Android-telefoner. Dermed er det mulig å komme rundt denne begrensningen, men ikke uten at fjernkontrollen må byttes ut med en mobiltelefon.
For de to viktige appene som finnes er imidlertid bruken svært enkel og intuitiv. Netflix-appen ser ut som på nesten alle andre enheter, men med Shield kan man faktisk hente ut 4K-innhold til store og høyoppløste TV-er. Det forutsetter imidlertid et mer påkostet abonnement enn standardløsningen, og det krever også at innholdet faktisk er tilgjengelig i 4K. Dermed er ikke utvalget voldsomt, selv om det altså er noe innhold her.
Vi merker oss dessuten at NRK virker å ha kostet på sin app litt annerledes design og navigasjon enn vi er vant til. Som regel er det nett-TV-løsningen i appformat vi støter på, men på Android TV og Shield virker NRK-appen noen hakk penere og mer gjennomført.
Uansett er det stadig vekk innholdet som gjør den obligatorisk, og det er det samme som ellers. En annen app som drives av innholdet er Youtube, og den er like enkel som forventet på Shield, men den byr heller ikke på noe uventet.
Hva med 4K?
Nvidia Shield er såvidt vi vet den eneste måten å få tilgang på strømmet 4K-innhold til en TV uten smart-TV-apper. Men er det noe du bør vurdere denne lille konsollen for?
Vi koblet Shield til en av Sonys heftigere TV-er, nærmere bestemt X9305C. En 65 tommer stor, 4K-TV. Enda viktigere er det at TV-en faktisk Android TV i utgangspunktet.
Ettersom det er langt mellom 4K-innholdet i dag, valgte vi Netflix som kilde. Etter å ha koblet Shield på kablet nettverk, og koblet sammen de to dingsene var alt klart for House of Cards i 4K.
Bildet ble detaljert og fint, og i øyeblikk med mye dynamikk er det svært lekkert, mens det ikke alltid virker like nødvendig ellers. Men enda viktigere. Innholdet hakker. Det stopper faktisk så mye opp her og der at det blir svært distraherende.
En liten runde gjennom menyene, og TV-en hadde blitt bedt om å skru av kinomodus, og å skru på utjevning mellom bildene. Bare i tilfelle konsollens 60Hz-tilkobling lurer oss i møte med TV-ens kinomodus som helst vil ha 24 bilder i sekundet.
Det blir ikke stort bedre. Bildet stopper opp, vi ser komprimeringsartefakter og opplevelsen er strengt tatt ganske dårlig. For all del, bildet er detaljert, og det går an å se på, men vi syntes ikke vi vant noe på denne øvelsen.
Så hva skjer når vi trykker på TV-ens Netflix-knapp? Bildet spretter opp, det er akkurat like skarpt som det var fra Shield, men helt uten den irriterende ujevnheten i bildestrømmen, eller artefaktene vi så rett før.
Vi har ikke tilbrakt veldig mye tid med Shield i 4K-modus, så vi må ta høyde for at kombinasjonen med andre skjermer og andre nettverk kan være bedre. Men ut fra det vi har sett er det absolutt ingen grunn til å kjøpe Shield på grunn av 4K-merkelappen alene.
Kan du egentlig se forskjell på 4K og Full HD på normal avstand? Les vår blindtest »
Det er litt på siden, men menyene på de to enhetene er også litt forskjellige. Til tross for at det er Google som har designet alt sammen. Spesifikt er menyene i Sony-TV-en konsekvent og godt oversatt til norsk, der Shield blander språk om hverandre.
Musikken er det foreløpig Google som står for
Gitt at strømmeløsningene er færre for Shield, er Google Play-innholdet vel så viktig. Heldigvis er utvalget godt, og du kan velge om du vil leie eller kjøpe filmtitler. Noen månedsbasert strømming av film får du imidlertid ikke, og TV-serier hører ikke til.
Hvis du foretrekker musikk er i hvert fall Google Play Music tilgjengelig her, slik at du har noe å lytte til inntil Spotify, Tidal eller Apple Music skulle dukke opp. Å ha flere samtidige tjenester er imidlertid kostbart, så vi hadde foretrukket det dersom støtten ble bredere.
Igjen er det verdt å merke seg at siden Spotify har Chromecast-støtte, kan du også sende musikken din til Shield på samme måte. Men navigasjon med fjernkontroll på storskjermen utgår i slik bruk.
Nvidia Shield har mange fine funksjoner, men er mest for de spesielt interesserte.
Fordeler
- +Spillstrømming fra egen PC
- +Spillstrømming fra skyen
- +Relativt god ytelse
- +Meget god håndkontroll følger med
- +Android TV er enkelt å bruke
- +Rimelig i innkjøp
- +Støtter minnekort
- +Støtter Google Cast
Ting å tenke på
- —Ikke plasseringsvennlig
- —Snubler i 4K-avspilling
- —Vanlig fjernkontroll må kjøpes utenom
- —Spill for PC er ikke alltid brukervennlige med gamepad
- —Blanding av engelsk og norsk i menyene
- —Blanding av kroner og pund i menyene
- —Vesentlig dyrere enn rene strømmemottakere
Konklusjon og alternativer
Den nye Shield-boksen fra Nvidia lover å gi ny futt til TV-en din. Men den er ikke alene. Markedet for strømmebokser er stort, og selv om Shield ikke er så skrekkelig dyr, er den vesentlig dyrere enn de billigste løsningene. Dermed må den slå fra seg litt.
Heldigvis gjør den også det. Shield på storskjerm drives av Googles Android TV-løsning, men har også Nvidias nærvær tydelig markert i menyene.
Ser annerledes ut
Den viktigste konkurrenten er sannsynligvis Apple TV, som vi testet for noen uker siden. Men også Googles egne Chromecast-dingser kan være aktuelle for en del potensielle Shield-kjøpere. Det finnes i tillegg en rekke mer og mindre spesialiserte strømmeplugger på markedet som ikke koster allverden og som enkelt festes i TV-ens HDMI-kontakt.
På utsiden ser Shield litt ut som et lite romskip. En stor grønn V lyser når boksen er i drift, og selv om boksen er relativt kompakt har Nvidia greid å spre innholdet ut over ganske stor flate.
Den tar opp en tre-fire ganger så stor plass på bordet eller TV-benken som Apple TV gjør. Du kan imidlertid kjøpe et bordstativ som gjør at Shield står på høykant. Vi er ikke sikre på om det vil hjelpe så mye for dem som får estetikken her i vranghalsen, men den tar i hvert fall opp mindre plass på bordet.
Diger spillkontroller, men ingen fjernkontroll
En diger fjernkontroll følger med. Den er tung og har relativt mange knapper og berøringsfelter. Den er utmerket til spill, og virker å være i nær slekt med Xbox-kontrollerne. Er du vant med en slik kommer du raskt i gang med Nvidia Shield også.
Men til vanlig menynavigasjon og filmavspilling hadde en fjernkontroll vært greiest. Nvidia lager faktisk også en slik til Shield. Den er godt og vel like lekker som Apples fjernkontroll, men den følger i utgangspunktet ikke med. I skrivende stund kan du imidlertid få en slik på kjøpet avhengig av hvor du handler Shield, og må du kjøpe en koster den bare 500 kroner. Relativt rimelig, sammenliknet med Apples utstyrsunivers.
Om det ikke er tydelig allerede; Shield virker først og fremst å handle om spill. Her kan du betale for å strømme spill fra Nvidias egen tjeneste, Geforce Now, eller du kan strømme dem fra din egen PC om den er kraftig nok.
Grei kvalitet på spillstrømmingen
Begge løsningene fungerer stort sett fint, men begge plages også litt av at dette i hovedsak er PC-spill som kjøres på «feil» plattform. Dermed er det ikke alltid praktisk å ta styringen over ting som tekstfelt eller våpen langt ut i utstyrslisten. Du får tilgang på et skjermtastatur, men det dukker ikke opp automatisk, og det skjuler av og til selve inputfeltet som du skal taste inn i.
Når spillene strømmes fra egen PC dukker også muligheten for feilmeldinger opp. Feilmeldinger vi ikke har gode verktøy for å gjøre noe med fra Nvidia Shield. Dermed må PC-skjermen skrus på, feilmeldingen ordnes, og prosessen startes på nytt. Så fort et spill fungerer i strømmeløsningen er det imidlertid bare å slå seg løs.
Kvalitetsmessig vaker vi oppunder full-HD for det aller meste. Vi har få problemer med nettverkskvalitet, og responsen virker god.
Hva skal den med 4K-logoen?
Ønsker du deg mer enn full-HD til TV-en din? Den fine 4K-logoen Nvidia markedsfører Shield med antyder at den kan være utmerket akkompagnement til en heftig TV. Men da vi forsøkte å se Netflix i UltraHD fra Nvidias boks ble bildestrømmen hakkete og ubehagelig å se på. Den virket saktens, og vi kunne sett noen episoder House of Cards på denne måten, men kvaliteten fra TV-ens innebygde Netflix-app ble mangfoldige sjømil bedre.
For å oppsummere litt. Spillinnholdet når ikke alltid opp i full-HD engang. Hvis du jakter 4K-oppløsning vil nesten samtlige TV-skjermer det er aktuelt å koble Shield opp mot, allerede ha både Netflix og smart-TV-apper fra før. Som ser ut til å gi vesentlig bedre bildekvalitet enn Shield kan gi.
Dermed står vi igjen med grunnfunksjonaliteten fra Shield, og vi liker den relativt godt. Dette er kanskje først og fremst en nerdenes boks. Du må rett og slett like å plukke litt både på PC og innimellom på nettverk for å få full utnyttelse av Shield, med spillstrømming og det hele. Men er du først villig til det er det relativt få TV-bokser der ute som kan de samme triksene.
Alternativer
Hvis du skal ha en boks til å sette under TV-en burde du velge ut fra grunnleggende funksjonalitet som du trenger, og ikke nødvendigvis oppløsning alene. Det er uansett ikke enkelt å velge på slike vilkår heller.
Nvidia Shield er god på spillstrømming både lokalt og fra skyen. Appene som er laget for å dra ekstra nytte av Nvidias Tegra-brikker ser også usedvanlig lekre ut. Men de er ikke fryktelig mange, og vi er ikke sikre på hvor mange drevne PC-spillere som vil synes ytelsen i slike strømmeløsninger er god nok. For oss var den det, men så er undertegnede en som bare spiller av og til, og slett ikke noen hardbarket gamer.
Til sammenlikning har vi bokser som Apple TV som byr på langt mer begrenset funksjonalitet hva spillstrømming angår, men som likevel gir en helhet som sannsynligvis passer flere. Den ser ikke ut som et svart isfjell til å ha på TV-benken og den leveres med en vanlig fjernkontroll som passer både til mange spill og til innholdsforbruk. Innledningsvis virker det også som om en del av innholdet er av bedre kvalitet og rett og slett takler overgangen fra mobilskjerm til storskjerm bedre, men dette inntrykket kan endre seg raskt.
Ved siden av disse har du en skog av andre strømmeløsninger å velge i. Vil du bare ha noe enkelt som du styrer fra telefonen, er Googles Chromecast ett av de rimeligste og beste valgene.
Nvidia Shield har mange fine funksjoner, men er mest for de spesielt interesserte.
Fordeler
- +Spillstrømming fra egen PC
- +Spillstrømming fra skyen
- +Relativt god ytelse
- +Meget god håndkontroll følger med
- +Android TV er enkelt å bruke
- +Rimelig i innkjøp
- +Støtter minnekort
- +Støtter Google Cast
Ting å tenke på
- —Ikke plasseringsvennlig
- —Snubler i 4K-avspilling
- —Vanlig fjernkontroll må kjøpes utenom
- —Spill for PC er ikke alltid brukervennlige med gamepad
- —Blanding av engelsk og norsk i menyene
- —Blanding av kroner og pund i menyene
- —Vesentlig dyrere enn rene strømmemottakere