Argraph MemoryKick mot Epson P-6000

Edmund Schilvold

17. april 2009, 10:34

Lagre artikkel

Overblikk

Påskeferie kan brukes til så mangt – som til en ”hands-on” test av to portable lagringsenheter – Epson P-6000 og MemoryKick MediaCenter fra Argraph.

Fysisk

Begge enhetene overlevde våre to ryggsekkturer. Men siden de er basert på tradisjonell harddiskteknologi, og dermed neppe tåler all verden av støt og slag, behandlet vi dem relativt pent.

Epson P-6000 er den klart største enheten fysisk sett, men har også den suverent største og mest avanserte skjermen. MemoryKick er kompakt sett i forhold til P-6000, men skjermen må sies å være i minste laget.

Både P-6000 og MemoryKick kan lage backup-kopier av bilder lagret på minnekort av SD- og CF-typen. I tillegg kan begge enhetene lese filer på en rekke andre korttyper. Informasjonen om minnekort-kompatibilitet er imidlertid noe mangelfull. MemoryKick synes å være den enheten som kan lese flest korttyper uten bruk av adaptere eller eksterne kortlesere (begge enhetene er utstyrt med 1 stk vanlig USB-port i tillegg til kontakten for tilkobling til PC).

Men enhetene kan gjøre mer enn å lagre bilder – begge kan for eksempel brukes som video- og MP3-avspillere.
I bruk

Mens Epson P-6000 starter opp på få sekunder, bruker MemoryKick et halvt minutt bare på å komme i gang. På filoverføring er imidlertid enhetene omtrent like raske. Ser man på behovene til fotografer, ligger den største forskjellen mellom enhetene i at P-6000 har en meget god skjerm med svært god fargegjengivelse, mens skjermen på MemoryKick ikke bare er liten, men heller ikke klarer å vise toneoverganger jevnt. I tillegg er Epson P-6000 i stand til å lese rådataene i de fleste vanlige råfil-formater, noe MemoryKick ikke er. MemoryKick klarer kun å lese det vedlagte JPEG-bildet.

Musikkavspilling er et annet felt der MemoryKick kommer overraskende svakt ut. Ikke fordi lydkvaliteten er dårlig, men fordi volumkontrollen fungerer for dårlig.

Oppsummering Epson P-6000

Oppsummering Argraph MemoryKick

Konklusjon

Epson P-6000 er den klare vinneren, selv når vi ser bort fra forskjellen i skjermstørrelse. Skjermen er av langt bedre kvalitet, man kan zoome inn til 400 prosent i JPEG og 200 prosent i RAW, og det er enkelt å kontrollere avspillingen av lydfiler. MemoryKick, derimot, havner dessverre på slaktebenken. Det eneste positive med MemoryKick er at den er kompakt og billig i forhold til Epson. Som en ren backup-enhet kan den nok fungere OK. Men vi kan ikke anbefale den.

Epson P-6000 er ikke perfekt, men det er ikke mye om å gjøre. P-6000 er en herlig liten maskin hvis man har råd til noe ekstra.

Epson P-6000

Klikk her for å lese hele testen

Sammenlikning

* Øvre grense på 31 millioner piksler. Epson P-6000 støtter ikke JPEG i progressivt format (unngå dette alternativet ved lagring).
** Klikk her for å se hvilke RAW-formater P-6000 støtter: http://www.epson.com/cgi-bin/Store/support/supDetail.jsp?BV_UseBVCookie=yes&infoType=FAQ&oid=108746&prodoid=63076680&foid=118190

I denne testen har vi sett nærmere på to portable lagringsenheter beregnet på sikkerhetskopiering og visning av bilder i felten, samt på lagring og avspilling av musikk og video.

Den ene enheten, MemoryKick MediaCenter, er en nykommer på markedet, med åpenbare ambisjoner om å være den kule løsningen som appellerer til de unge. Den leveres i en kullsvart eske med skrift i sølv, er lastet med eksempelsanger som gir assosiasjoner til ungdommelige eskapader på strendene i California, og minner utseendemessig litt om en Ipod. Selv den korte, men tydelige startlyden har noe ”her er jeg” over seg.

Den andre enheten, Epson P-6000, tilhører en velkjent serie enheter som har vært på markedet i flere år. Epson-enheten er på mange måter den rake motsetningen til wannabe-en fra MemoryKick. Esken er ikke av det mest sofistikerte slaget, og selve enheten ser ut som en dinosaur sammenliknet med konkurrenten. P-6000 er stor, omtrent like stor som en vanlig harddisk, tjukk og nærmest litt klumpete. I tillegg er den utstyrt med en haug med forskjellige knapper, og av den grunn minner forsiden nærmest litt om baksiden til et digitalt speilreflekskamera.

MemoryKick, derimot, har ikke en eneste vanlig knapp på fronten, og bare én knapp, av- og påknappen, på siden. Isteden er den utstyrt med fem ”berøringspunkter” organisert i hjulmønster under LCD-skjermen.

Man skjønner straks at P-6000, til tross for den klumpete utformingen, har en stor fordel når det gjelder visning av bilder og video – LCD-skjermen er diger, ja, faktisk på hele fire tommer, mens LCD-skjermen til MemoryKick er et knøtt i forhold – og ikke stort større enn skjermen på en ordinær mobiltelefon.

Vektmessig er imidlertid ikke forskjellen så stor som man kanskje skulle tro – MemoryKick er tung i forhold til størrelsen, mens P-6000 er relativt lett i forhold til størrelsen.

Lagringskapasiteten er heller ikke så veldig forskjellig – MemoryKick gir deg 60 GB (eventuelt 30 eller 120 hvis man velger andre utgaver) mens Epson P-6000 gir deg 80 GB. Begge deler er greit nok, men med dagens filstørrelser blir både 60, 80 og 120 GB fort i minste laget. Men hvorvidt dette blir et merkbart problem avhenger selvfølgelig av hvor aktiv man er, hvor ofte man rydder opp i gamle filer, hvilket format man tar bilder i (JPG eller RAW), og ikke minst hvor mange megapiksler kameraet har.

Når det gjelder utganger, er de to enhetene temmelig likt utstyrt – begge kan koples til PC-en via USB-porten, og begge kan tilføres strøm via et AC adapter. I tillegg er de utstyrt med A/V ut. På MemoryKick kan brukeren plugge minijack for hodetelefoner inn i den samme kontakten, mens P-6000 har en egen kontakt på oversiden for dette, uvisst av hvilken grunn.

Den man legger merke til i forbindelse med utgangene, er at fleste av dem (paradoksalt nok) er bedre beskyttet på den trauste P-6000 enn på den kule MemoryKick. På P-6000 sitter USB-, A/V- og strømkontaktene under gummideksler av samme type som vi kjenner fra speilreflekskameraer, mens MemoryKick har dem helt åpne og ubeskyttede.

Situasjonen er imidlertid ikke svart-hvit – P-6000 mangler (fullgod) beskyttelse av hodetelefon-kontakten og av spaltene for minnekort, mens MemoryKick har gummilister som tetter nettopp minnekort-spaltene.

Alt i alt kan man derfor si at de to enhetene kommer like dårlig eller like godt ut når det gjelder beskyttelse mot elementene. Både vann og sand vil trolig kunne skape store problemer hvis man behandler enhetene uforsiktig på for eksempel stranda.

Musikk

Vi nevnte at begge enhetene lar brukeren spille av musikk, hvis ønskelig via hodetelefoner. Når det gjelder hodetelefoner og MemoryKick føler vi imidlertid at det er på sin plass med en liten advarsel.

For det første er standardvolumet altfor høyt for bruk av hodetelefoner – det er en fare for hørselskade hvis man tar på seg hodetelefonene uten å justere volumet først (vi gjorde heldigvis det sistnevnte). For det andre er volumjusteringen for grov – trinnene er for store, og man kommer ikke lavt nok. Vi klarte i hvert fall ikke å finne et behagelig nivå på avspillingsvolumet – det ble enten for høyt eller for lavt. Den eneste måten å komme rundt dette problemet på vil være å sørge for at musikken man ripper lagres med et volum som passer MemoryKick, og det blir en temmelig tungvint løsning.

Epson, derimot, fortjener ros når det gjelder volumkontroll. I motsetning til eldre P-enheter er P-6000 utstyrt med et lite skrollehjul som gjør det mulig å øke eller minske volumet ”on the fly”. Man kan også gjøre dette ved å gå inn i menyen, men det er mye lettere å gjøre det med skrollehjulet.

Igjen må vi rette pekefingeren mot MemoryKick – ikke bare fungerer volumjusteringen dårlig, man må også dykke ned i menyene for å finne den.

En annen merkverdighet ved MemoryKick er at vi ikke kan finne en enkel måte å stoppe avspillingen av musikk på når man først har satt den i gang. Man kan hoppe videre til andre låter, men man får ikke stanset musikkavspillingen uten å skru enheten av.

Selve lydkvaliteten vurderer vi som god i begge tilfeller – det er kontrollen over volumet som utgjør det største skillet mellom de to enhetene.

Betjening generelt

Men med tanke på fokuset til akam er det jo ikke musikk og avspillingskontroll som er det viktigste ved disse enhetene. Det viktigste for fotointeresserte vil være hvordan betjeningen fungerer generelt, og hvor godt man har løst behovene knyttet til visning av fotografier.

MemoryKick har utvilsomt den mest elegante betjeningen av de to – man ”tapper” bare med fingertuppen på et av de fem berøringspunktene, som lyser oransje når enheten er aktiv. Det er en enkel løsning, men den fungerer, og den fungerer godt. Vil man tilbake til utgangspunktet, trykker man raskt på av- og påknappen, som også er en ”Home”-knapp, og så er man straks tilbake i hovedmenyen.

P-6000 har en langt mer tradisjonell betjening basert på det oppsettet vi kjenner fra vanlige kameraer, men det fungerer helt fint, det også. I tillegg må det sies at Epson har langt mer omfattende og rikholdige menyer enn MemoryKick – når man begynner å studere menyen, blir det enda mer tydelig at P-6000 er beregnet på de mer avanserte og seriøse brukerne, mens MemoryKick rett og slett mangler de justeringsmulighetene som ivrige fotografer kanskje vil ønske seg.

Ett godt eksempel på dette er at P-6000 gir brukeren mulighet til å velge fargetemperatur (5000, 5500, 6000 eller 6500 K) og gamma (1,8 eller 2,2), samt ”Gray Point” og ”Gray Level” (gjør det mulig å endre hvordan ”grått” ser ut). MemoryKick har ingen slike muligheter.

Skjerm og skjermbilde

En annen sak er at det hjelper lite med god betjening hvis man ikke kan se menyene. I løpet av testingen ble det åpenbart at ingen av enhetene er beregnet på bruk i sollys utendørs. MemoryKick slet mest av de to – det var nesten umulig å se noe som helst på skjermen så lenge vi oppholdt oss ute i sola – og på toppen av det hele fant vi ut at det ikke var mulig å justere lysstyrken på skjermen.

Heller ikke Epson gjorde det spesielt bra i sollys – med skjermen på standard lysstyrke var det nesten håpløst å se menyene. Heldigvis viste det seg å være mulig å øke lysstyrken på skjermen til det dobbelte, og dette hjelp litt, men fortsatt var menyene vanskelige å lese – spesielt de undermenyene som har grå tekst på svart bakgrunn. Ved neste korsvei vil vi foreslå at Epson satser på lesbarhet framfor stilistiske finurligheter.

Men – vi har ennå ikke omtalt den mest graverende oppdagelsen knyttet til skjermegenskaper, nemlig at MemoryKick ikke viser jevne flater jevnt. Dette er spesielt godt synlig i for eksempel mørkeblå himler, men man kan også se det i andre typer bildeflater. Visningen ødelegges fullstendig av posterisering, det vil si at det som skulle ha vært en flate med jevne toner er fullt av kunstige overganger – ”trappetrinn”.

Årsaken til dette må ligge i at skjermen har for lav bitdybde (effekten minner om den man kunne få på fortidens PC-skjermer), eller at småbildene lagres i en bitdybde som er altfor lav.

I alle fall er resultatet at det blir håpløst å se på fotografier på MemoryKick, og når det heller ikke er mulig å zoome inn, og skjermen er så liten som den er, ja, da er det vanskelig å gjøre noe annet enn å ”slakte” denne enheten som bildevisningsverktøy.

I så måte befinner P-6000 seg på et helt annet nivå. Skjermen leverer gode og nøyaktige farger så lenge man unngår dagslys, og man kan zoome inn (til opptil 400 prosent i JPEG) og ut  og flytte seg fram og tilbake så mye man orker hvis man vil studere et bilde i detalj. Man har også tilgang til visning av histogram, eksponeringsinformasjon og eventuelt utbrente høylys og blokkerte skygger.

SRGB versus AdobeRGB

Skjermen på P-6000 er for øvrig et kapittel for seg. Mens MemoryKick har en skjerm på 320 x 240 piksler, har skjermen til P-6000 en oppløsning på 640 x 480 piksler, riktignok fordelt på en ganske stor flate.

Det er bra, men det virkelig interessante ved skjermen på P-6000 er dens evne til å vise farger. På dette området har den faktisk bedre spesifikasjoner enn mange vanlige PC-skjermer. P-6000 skal være i stand til å vise om lag 94 prosent av fargene i fargerommet Adobe RGB, og det er noe som vil få mange profesjonelle til å spisse ørene.

At enhetene fra Epson har gode skjermer er imidlertid ikke ”breaking news”, for også P-5000 var utstyrt med en skjerm som hadde en meget god evne til å gjengi farger.

Som kjent kan man på speilreflekskameraer gjerne velge mellom to såkalte fargerom i menyen, SRGB og AdobeRGB, og setter man kameraet på det sistnevnte, vil man kunne få seg flere av fargene i motivet enn om man bruker SRGB, siden AdobeRGB er et større fargerom.

Utsagnet over er den enkle, men ikke nødvendigvis helt riktige forklaringen. Den mer kompliserte forklaringen er at utsagnet kun er gyldig for opptak i JPEG, ettersom fargerom og antall farger da avgjøres idet kameraet lagrer bildet. Tar man derimot bilder i RAW, kan man bestemme fargerom i forbindelse med RAW-konverteringen.

Uansett hvilken prosedyre man bruker, har altså P-6000 en skjerm skulle kunne tilfredsstille selv de mest kresne hva fargegjengivelse angår. Det man imidlertid må være klar over, er at enheten per default viser alle bilder i SRGB. Men dette kan endres i menyen for ”View Mode”.

En finurlighet knyttet til visningen av RAW-filer er forresten at enheten per default er stilt inn slik at man normalt ser på og zoomer i JPEG-forhåndsvisningen som ligger ved RAW-fila, og ikke i selve rådataene. Man ser med andre ord bildet i en dårligere kvalitet enn det egentlig har. Heldigvis kan man gå inn i menyen for ”View Mode” og velge ”Show processed data first” istedenfor ”Display screen thumbnail”. Da vil enheten behandle rådata istedenfor bare å vise JPEG-bilder.

Ulempen med dette er at det tar vesentlig lengre tid å zoome inn i bildet, siden enheten må konvertere rådataene først. Visningen blir dessuten begrenset oppad til 200 prosent, mens grensen for JPEG-bilder er 400 prosent.

Hastighet – oppstartstid

Begge enhetene er relativt raske og responsive når de først har kommet i gang. Men oppstartstidene til de to er svært forskjellige. For mens Epson starter opp på fire sekunder (målt fra man trykker ned på-knappen og til menyen er tilgjengelig), bruker MemoryKick intet mindre enn 31 sekunder på å få systemet i gir. 31 sekunder. Det er for dårlig.

Når det gjelder avslåing er tidene nesten like – 4 sekunder for Epson og 5 for MemoryKick. Men den lange oppstartstiden gir MemoryKick et stort minus i margen.

Hastighet – filoverføring

I forbindelse med filoverføring fra kort, er det én ting vi kan slå fast med det samme: Filoverføring tar tid! Vi testet hastigheten på overføringen med et SanDisk Extreme III CompactFlash kort på 4 GB. Det finnes enda raskere CF-kort på markedet, men Extreme III er sannsynligvis ganske representativt for hva den vanlige speilrefleksbruker er i besittelse av.

Innholdet på kortet var 2,51 GB med RAW-filer fra et Canon EOS 5D.

Epson P-6000: 2,51 GB (205 filer) ble overført på 5 minutter og 10 sekunder (8,29 MB/s).

MemoryKick: 2,51 GB (205 filer) på 6 minutter og 18 sekunder (6,80 MB/s).

MemoryKick viste seg altså å være merkbart tregere enn P-6000 på overføring av filer fra CF-kort.

Overføring til PC

For å teste overføringshastigheten mellom enhet og PC, koplet vi enhetene til en nyere stasjonær PC ved hjelp av vedlagte USB-kabler. Deretter gikk vi inn i Min Datamaskin og kopierte et utvalg RAW-filer (1,01 GB, 87 filer) over til en mappe på Skrivebordet i Windows.

Epson brukte 45 sekunder, og Memorykick 44 sekunder. På overføring av filer til PC er altså enhetene nesten akkurat like raske.

Batterikapasitet

Begge enhetene har utmerket batterikapasitet – dette er neppe noe man vil irritere seg over. Når det gjelder selve batterifunksjonen, har Epson P-6000 et batteri (3,7 V, 2600 mAh Litium Ion) som kan skiftes ut, mens MemoryKick ikke har et batteri som det er mulig å ta ut. Skal man på langtur med Epson P-6000, langt fra bil eller andre strømkilder, kan man derfor vurdere å kjøpe et ekstra batteri. Den muligheten har man ikke med MemoryKick.

Noe vi stusser litt over når det gjelder Epson P-6000, er at brukermanualen advarer mot skade på enheten hvis man plugger den til strøm uten at batteriet sitter i. Skulle man glemme seg, kan det altså oppstå problemer. Vi forstår ikke helt hvorfor Epson har designet enheten slik at brukeren må bekymre seg for om batteriet sitter i eller ikke.

Mange vil nok stille spørsmål ved nytteverdien til slike enheter som dette. Er man først og fremst ute etter en MP3-spiller, finnes det andre og bedre løsninger, og det samme kan nok sies om video. Når det gjelder behovene til fotointeresserte, som er dem vi legger mest vekt på, befinner vi oss i en tid hvor minnekortene bare blir større og større, og prisen per gigabyte lavere og lavere. Det koster ikke spesielt mye å plukke med seg noen CF-kort på 8 eller 16 GB før turen begynner, og både Epson P-6000 og P-7000 er dyre enheter. Man kan kjøpe ganske mange GB i minnekort for det en lagringsenhet fra Epson koster.

MemoryKick gir mer kapasitet for pengene, men det samme forholdet gjør seg gjeldende. Er det noen vits i å kjøpe en slik enhet når man kan fylle opp en lomme i fotobagen med minnekort?

Et annet moment er sårbarhet. Både Epson P-6000 og MemoryKick er basert på harddisker, og harddisker tåler ikke all verden av støt og slag. I tilegg er ingen av enhetene vanntette.

Epson P-6000 har en flott skjerm, men de som kan tenkes å investere i en P-6000 har sannsynligvis allerede et speilreflekskamera av høy kvalitet, og de fleste nyere speilreflekskameraer har relativt store skjermer som mange vil si er gode nok til å bedømme kvaliteten på bilder man har tatt. Det er nok kun feinschmeckere som vil være villige til å betale for det lille ekstra som P-6000 kan gi når det gjelder farger og RAW-gjengivelse.

For øvrig er det synd at P-6000 ikke støtter visning av TIFF- og Photoshop-filer. Dette er jo kanskje de viktigste filformatene for profesjonell bildebehandling.

Epson P-6000 og MemoryKick er kanskje først og fremst interessante som backup-enheter. Minnekort er små og kan lett bli borte, eller man kan glemme seg og formatere feil kort i kameraet når man bytter. Det hender også at minnekort svikter, selv det er en ytterst sjelden foreteelse. Har man da satse alt på – ja, ett kort – da er man neppe i særlig godt humør på resten av turen. Med Epson P-6000 og MemoryKick kan man på en enkel måte lage sikkerhetskopier av innholdet på minnekortene man bruker. Man kan også lagre alt på ett sted, og dermed få bedre oversikt.

Epson P-6000 har i tillegg, på grunn av den store og gode skjermen, andre mulige bruksområder – man kan bruke den som et verktøy for å vise fram bilder til venner (”digital fotoramme”) eller klienter (slideshow i etterkant av oppdrag), for eksempel. Skjermen er også stor nok til at man kan nyte en video mens man sitter på toget eller på flyet – spesielt hvis man også tar med seg gode hodetelefoner.

MemoryKick er så annerledes enn Epson P-6000 at det nesten er litt urettferdig å sammenlikne de to – det blir litt som å vurdere en Golf og en Ferrari opp mot hverandre. MemoryKick er grei nok som en backup-enhet, og den er mer kompakt og mindre kostbar enn en Epson P-6000. Dessverre oppdaget vi noen problemer knyttet til bildevisning og musikkavspilling som må sies å være såpass alvorlige at vi ikke kan anbefale den.

Det positive for MemoryKick er at problemene antakeligvis har mer å gjøre med software enn med hardware. Det er ikke umulig at framtidige oppdateringer vil kunne løse de problemene vi har omtalt.

Når det gjelder skjermstørrelse, fargegjengivelse og kontroll over fargerom, visning av filer i RAW, et cetera, er Epson P-6000 uovertruffen. Har man behov for det Epson-enheten tilbyr, og råd til å betale det den koster, kan vi trygt anbefale den.

Epson P-6000