Olympus SP-800UZ

Svein Eriksen

21. mai 2010, 09:27

Lagre artikkel

Overblikk

Olympus var en av de første produsentene som lanserte digitale superzoomkameraer i januar 2000 og de har hatt en rekke bra modeller på markedet. Poenget med superzoomer er stort zoomområde i et relativt små kameraer. Du ofrer litt bildekvalitet, men får et kamera som er mye mindre, lettere og billigere enn et speilrefleks med tilsvarende brennviddeområde. Sammenlignet med et typisk kompaktkamera med 3x til 5x zoom får du omtrent samme bildekvalitet, men mer zoom samt og et større kamera.

Innenfor disse designparameterne er det fortsatt mange valg som skal gjøres og Olympus har på sine toppmodeller stort sett ligget over snittet i både størrelse/vekt og ergonomi, byggekvalitet og finesser. Dette ”toppet seg” med SP-570UZ som vi testet sommeren 2008, og som fortsatt er et av de mest komplette superzoomene vi har testet. Det var først med 20x zoom, hadde blitssko, RAW-format og zoomring på objektivet i stedet for en zoombryter.

Etter SP-570UZ virker det som Olympus har endret litt fokus. Nyere modeller har fått færre finesser samtidig med at størrelse og vekt er redusert. Først kom SP-765UZ som var en forenklet versjon av SP-570UZ med mindre skjerm og uten blitssko og zoomring. Deretter kom SP-590UZ i 2009 med flere piksler og ny zoomrekord igjen (26x), men ellers relativt likt SP-765UZ bortsett fra at RAW-støtte forsvant.

Årets modell, og testkameraet denne gang heter SP-800UZ og igjen har zoomområdet blitt større (30x) mens kameraet har blitt mindre og lettere. Nytt i år er 14 megapiksler og både zoomområdet og antall piksler er høyest i klassen. For å få ned størrelse, vekt og pris har Olympus kuttet elektronisk søker og byttet batteritype fra fire AA-batterier til et mye mindre Li-Ion batteri. Mangel på søker ser vi som et stort minus på et superzoomkamera. 840 mm ekvivalent brennvidde på full tele er vanskelig å holde stødig, selv med innebygd stabilisator. Søker ville gitt et ekstra støttepunkt mot hodet og gjort det litt enklere å få skarpe bilder.

SP800UZ har ikke manuell eksponeringskontroll og kan beskrives som er et helautomatisk kompaktkamera med enormt zoomområde. Høres det interessant ut kan du lese hele testen som starter på neste side.

Fysisk

SP-800UZ er laget vesentlig i plast. Overflaten er ganske glatt, men det er felt med bedre friksjon blant annet på grepet. Byggekvaliteten er OK og objektivet med hele 30x zoom virker også solid. LCD-skjermen er på tre tommer, men med relativt lav oppløsning og 16:9-format blir søkerbildet lite for bilder i 4:3-format. Elektronisk søker mangler. Batteriet er lite og holder bare til 200 eksponeringer i henhold til CIPAs testprosedyre.

I bruk

Tidligere superzoommodeller fra Olympus hadde alt av automatiske og manuelle funksjoner, men på SP-800UZ er det kun automatikk igjen. Manuell eksponeringskontroll mangler og selv lukkertidsprioritert og blenderprioritert automatikk er fjernet. RAW-støtte mangler også, og videomodus tillater ikke bruke av optisk zoom hvis man ønsker lyd på opptakene.

Fokusering og generell respons er ikke så verst, men SP-800UZ er definitivt ikke av de raskeste i klassen. Kontinuerlig fokusering er på som standard og det hjelper på fokuseringshastigheten i mange situasjoner.

Alle innstillinger endres via menyen, noe som gjør brukergrensesnittet enkelt å forstå, men tungvint i bruk.

Bildekvalitet

Med 14 megapiksler har SP-800UZ flest piksler i klassen, men det gjenspeiler seg dessverre ikke i reell oppløsing. Sammenlignet med 12 megapikslers kameraer så vi ingen forbedring og SP-800UZ er plaget med mer bildestøy enn konkurrentene. Selv Iso 50 er ikke støyfritt, og verre blir det jo mer Iso skrus opp.

Eksponering og farger var bra. Vi fant en del utbrente høylys i bildene fra SP-800UZ, men ikke verre enn på andre superzoomkameraer. Totalt sett er bildekvaliteten grei nok for denne typen kameraer så lenge man holder seg til relativ lav Iso. Trenger man ikke verdens hittil lengste brennvidde i et superzoomkamera finnes det imidlertid bedre alternativ.

Konklusjon

Størrelse, det vil si så liten størrelse som mulig ser ut til å ha vært et av Olympus viktigste kriterier i designet av dette kameraet. Det er ikke lite i forhold til et typisk 3x zoom kompaktkamera eller selv en av de kompakte superzoomene som Panasonic TZ10, men sammenlignet med et typisk fullvoksent superzoomkamera er SP-800UZ markant mindre. Bildet under viser SP-800UZ sammen med TZ10 (12x zoom) og Nikon P100 (26x zoom). Objektivet med 30x zoom må nødvendigvis ta litt plass, men SP-800UZ er mindre enn P100 og klumpen på toppen er redusert i størrelse siden det ikke er noen søker der.

Det er ikke så mye si om forsiden av SP-800UZ. Objektivet tar naturlig nok mesteparten av plassen og lampen for fokuseringshjelp i dårlig lys sitter på skrå over objektivet. Akam fikk låne et sølvfarget SP-800UZ av Olympus, men det finnes i sort også.

SP-800UZ er laget vesentlig av plast. Vi ser ikke det som noen ulempe på denne typen kameraer, men Olympus har valgt en ganske blank og glatt finish som trekker inntrykket litt ned. Grepet er imidlertid belagt med et materiale med mye bedre friksjon. Grepet i seg selv er middels stort og litt kantete, noe som gjør at det ikke sitter helt perfekt i hånden.

Luken med HDMI og A/V utganger og USB-kontakt sitter øverst på høyre side av kameraet. På testkameraet vi fikk fra Olympus satt luken litt dårlig fast.

Baksiden av SP-800UZ er relativt minimalistisk. Til venstre er LCD-skjermen og til høyre er knapper og kontrollhjul samlet.

Den røde knappen øverst starter filming, i tillegg er den en avspillingsknapp, et kontrollhjul med en OK-knapp i midten og Meny og hjelp-knapp nederst. Kontrollhjulet har dobbel funksjon og er også Info- og Sletteknapp. Olympus har ikke gjemt unna knapper eller modusratt noe annet sted heller. Absolutt alt av justeringer gjøres ved hjelp av menyen.

På toppen av SP-800UZ er utløser og zoombryter plassert foran på grepet, Av/på-knappen sitter ute på høyre side, og mer er det ikke, bortsett fra blitsen som ligger over objektivet.

Undersiden av kameraet har en luke for batteri og minnekort. Olympus har nå heldigvis kuttet ut xD kort og SP-800UZ bruker SD og SDHC, men ikke SDXC. Stativfestet sitter vel langt ut mot høyre side av kameraet.

SP-800UZ veier rundt 450 gram inklusiv batteri, objektivdeksel, minnekort og bærerem og det er ganske beskjedent med 30x zoom. Tabellen under viser en oversikt over noen av de nærmeste konkurrentene, pluss Panasonic TZ10 med 12x zoom.

Den store nyheten med Olympus SP-800UZ er objektivet med 30x optisk zoom. Brennvidden er 4.9-147mm som tilsvarer 28-840mm på et 35mm kamera. Lysstyrken varierer fra F2.8 på vidvinkel til F5.6 på full tele.

Mange superzoomobjektiv er bygget opp av flere segmenter og virker litt ømtålige når de er zoomet til full tele. Objektivet til SP-800UZ stikker også langt ut på full tele, men som vist på bildet over er det aldri mer enn ett segment som stikker ut av kamerahuset, og dette designet virker relativt solid.

Bildene under viser samme motiv med vidvinkel og full tele.

Olympus SP-800UZ, 28mm

Olympus SP-800UZ, 840mm

Bildekvaliteten kommer vi tilbake til på denne siden.

Vi nevnte i innledningen til testen at mangel på søker var merkelig, og det er første gangen vi har sett et kamera i denne klassen uten søker. Vi har trukket litt i karakteren for det og LCD-skjermen er heller ikke noe å rope hurra for. Den er tre tommer stor og det er OK, men oppløsningen er bare 230000 punkter. Det er fortsatt relativt vanlig, men det er mange modeller med både to og tre ganger så høy oppløsning.

Et annet problem med skjermen er at den er 16:9-format mens sensoren er 4:3, så når kameraet brukes med standardformat utnyttes bare midten av skjermen. Når man filmer i 720p-format, fotograferer i 16-9-format eller zoomer inn på bilder i avspillingsmodus utnyttes imidlertid hele skjermen.

Skjermen fungerte bra i de fleste lysforhold, unntaket var i sterkt sollys da skjermebildet kan være vanskelig å se. SP-800UZ var ikke av de aller verste, men dårligere enn Nikon P100, Panasonic TZ10 og Canon 7D som vi sammenlignet side ved side. Søkerbildet var også ganske lyst i en del situasjoner slik at det så ut som kameraet ville overeksponere, selv om bildet viste seg å bli korrekt når det ble sjekket etterpå.

Forrige Olympus superzoom vi testet (SP-570UZ) brukte 4 AA-batterier. Olympus har valgt å bruke et Li-Ion batteri i SP-800UZ og det gir mer kapasitet i forhold til størrelse og vekt. Problemet er bare de har valgt et veldig lite batteri. Kapasiteten er på bare 200 bilder og det er dårligst for denne klassen kameraer.

Vi testet et kamera lånt av Olympus og det ble levert med en vanlig ekstern lader. I følge bruksanvisningen leveres imidlertid SP-800UZ med en USB-lader som lader med batteriet i kameraet. SP-800UZ kan også lades fra en vanlig USB-port på en PC og det er positivt.

Vi kommenterte i beskrivelsen av kamerahuset at baksiden var ganske minimalistisk, og det er ikke bare utenpå at dette kameraet er enkelt. Mye funksjonalitet er strippet bort i forhold til tidligere toppmodeller fra Olympus. SP-800UZ har på mange måter mer felles med kompaktkameraer som Olympus Mju-9000 enn tidligere toppmodeller som SP-570UZ.

Bildet til venstre viser det som er av knapper for å justere innstillinger på SP-800UZ. Noe modusratt finnes ikke så alle funksjoner nås gjennom menyen.

Den som kun er på jakt etter et helautomatisk kamera vil neppe bli skuffet over mulighetene i SP-800UZ. Vanlig programautomatikk (P i menyen) er den mest "manuelle" modusen og gir mulighet for eksponeringskompensasjon og kontroll over Iso. De andre alternativene er "Beauty Mode", iAuto, Motivprogram, Magic og Panorama. Det finnes ingen mulighet for valg av blender eller lukkertid uansett modus. Lengste lukkertid i P-modus er 1/2 sekund, men motivprogram gir mulighet for lengre eksponeringer. Bracketing er tilgjengelig, med valgfritt tre eller fem eksponeringer.

Bildeparametere som kontrast, fargemetning og oppskarping kan ikke justeres direkte, men til en viss grad indirekte ved valg av motivprogram. Det er ingen mulighet for å sette hvitbalansen manuelt. RAW-støtte mangler og SP-800UZ lagrer i JPG-format med valgfri komprimeringsgrad.

SP-800UZ har en del innebygde redigeringsfunksjoner som for eksempel beskjæring, endring av oppløsning, fjerning av røde øyne, endre kontrast og en del filter/effekter.

SP-800UZ skiller seg positivt fra mengden med 2GB innbygd minne så det er mulig å bruke kameraet uten minnekort. Riktignok brukes noe av kameraet, men rundt 1.8GB skal være ledig til bilder og videoer.

Makro

Makrofunksjonen på SP-800UZ er ganske bra. Det er en vanlig makromodus med mulighet for zoom og en supermakro hvor brennvidden låses til 84mm ekvivalent brennvidde (15.2mm reelt). Kameraet fokuserte da ned til ca 4mm (Olympus oppgir nærgrense på 1cm) og bildet til høyre viser minste område kameraet tok bilde av, ca18x24mm. På så kort avstand er det nesten umulig å unngå å skygge med objektivet, spesielt hvis motivet er flatt.

På denne brennvidden gir SP-800UZ lite fortegning i forhold til mange andre kompaktkameraer som gjerne gir best forstørrelse med full vidvinkel. En ulempe med SP-800UZ er at det ikke er mulig å bestemme blender selv så dybdeskarpheten er avhengig av hva kamerat velger.

Video

På papiret ser videofunksjonen til SP-800UZ ganske bra ut med 720p oppløsning, egen knapp for lett tilgang til video og 16:9-skjerm. Det er imidlertid noen ulemper som begrenser mulighetene en del. Optisk zoom kan brukes under filming, men kun hvis lydopptak er skrudd av og det er kun elektronisk stabilisering av bildet. Med full tele opplevde vi at bildet gikk inn og ut av fokus hele tiden – med et testmotiv som var helt stille.

Stabilisator

Stabilisatoren i SP-800UZ er sensorbasert og det er mulig å høre en svak summelyd når den er i bruk, og det er nok årsaken til at det kun brukes elektronisk stabilisering i videomodus. Vi har ikke gjort noen omfattende test av stabilisatoren på SP-800UZ, men det ble flere skarpe bilder med kombinasjoner av lukkertider og brennvidder det ikke hadde vært mulig å håndholde uten stabilisering.

Vi oppfatter autofokusen til SP-800UZ som litt treg, men bedre enn tidligere superzoomer fra Olympus. Vi fikk fokustider på rundt ¾ sekund i det nedre delen av brennviddeområde og rundt 2 sekunder ved full tele. I praktisk bruk med standardinnstillinger er SP-800UZ normalt en god del raskere for kontinuerlig fokus er default på og peker du kameraet i riktig retning litt før bildet tas vil det allerede ha fokusert (nesten) riktig når du trykker på utløseren.

Oppstartstiden er ganske lang, noe skyldes at en 30x zoom skal gjøres klar til bruk, men alle kameraene i tabellen under har stort zoomområde, og Nikon P100 har 26x zoom og starter likevel over et sekund raskere.

Utløserforsinkelse med blits var på over 1/3 sekund og det er det dårligste resultatet av kameraene i tabellen under.

Hastighetstester som avhenger av lagring til minnekortet er utført med et Sandisk Extreme III SDHC-kort.

Antall bilder på ti sekunder med blits er ikke så verst, litt over snittet.

Seriebildefunksjonen har flere muligheter. Med full oppløsning klarer SP-800UZ omtrent ett bilde i sekundet med et raskt minnekort. Vi traff ikke på noen grense og hastigheten var den samme etter 20 sekunder. Med redusert oppløsning (5 megapiksler, High1) målte vi rundt 7 bilder i sekundet. Det finnes også High2 og High3 som vi ikke testet, men som er oppgitt til henholdsvis 10 og 15 bilder i sekundet. Felles for alle er at fokus låses gjennom hele serien og det begrenser nytten en del.

Testresultatene er ikke overveldende bra, men vi opplevde ikke SP-800UZ som noe tregt kamera i vanlig bruk, og det reagerte på nytt trykk på utløseren mens det forrige bildet ble lagret, noe som er en stor fordel når man prøver å ta to bilder så raskt som mulig etter hverandre.

Ergonomien er rimelig bra med et OK grep og det er god plass til venstre hånd på objektivet hvis man vil ha ekstra støtte. Innebygd brukerveiledning som er tilgjengelig via Hjelp-knappen (?-knappen nederst til høyre) er også positivt. Brukergrensesnittet er ekstremt enkelt med kun en Meny-knapp å forholde seg til for å endre innstillinger.

Når Menyknappen trykkes inn kommer det opp en hovedmeny på høyre side av skjermen som vist på bildet fra brukermanualen. Øverst på denne kan modus velges. Resten av menyen tilpasses da avhengig av hvilken modus kameraet settes i. Nederst er det et valg for oppsettsmenyen og her kommer man inn i en meny som fyller hele skjermen og tillater endring av mer avanserte parametere.

Dette er som sagt veldig enkelt å forstå, men samtidig håpløst tungvint og alle endringer krever mange tasttrykk. I tillegg er pil opp på fireveiskontrolleren så nærme knappen for bildevisning at det er fort gjort å komme borti denne og hoppe over til bildevisning når man navigerer i menyen – og da er det bare start å starte på nytt.

Se bilder i full størrelse i galleriet.

Med ny rekord i både zoomområde og antall piksler (for denne størrelsen sensor) var vi spent på bildekvaliteten til SP-800UZ. Ingen av kameraene det er mest naturlig å sammenligne med har 14MP, men vi har valgt ut noen modeller basert på kameratype og noen basert på antall megapiksler.

Oppløsning

Canon G10 er et av kompaktkameraene vi har testet med best oppløsningsevne og selv om det er en utgått modell har vi tatt det med som eksempel på bilde med 14MP sensor. G10 har i overkant av 14MP, men det er uansett tydelig at SP-800UZ ikke kan gjengi så mye detaljer som sensoren "burde" klart. Panasonic FZ38 er et kamera mer i samme klasse som SP-800UZ selv om zoomområdet bare er 18x. FZ38 har 12MP og gjengir minst like mange linjer som SP-800UZ, men Olympusen er ikke dårlig heller og har lite moire før 2200 linjer.

Med iso 1600 er SP-800UZ-bildet triste saker med både fargestøy og dårlig oppløsning. Både G10 og FZ38 gir et klart bedre resultat.

Hovedkort

Nytt testoppsett gjør at hovedkortbildene ikke er direkte sammenlignbare med tester fra før februar 2010. Bildene under viser ett utsnitt i 100% tatt ganske nærme senter av bildet og ett fra nedre venstre hjørne.

SP-800UZ klarer seg tålelig bra i senter, men i hjørnet gjengir FZ38 mer detaljer til tross for to megapiksler mindre.

Rådhuset

Testbildene ute ble tatt samtidig med Panasonic TZ10, Nikon P100 og Olympus SP800 UZ og dette er de samme bildene som ble vist i TZ10-testen. Ingen av kameraene zoomer trinnløst og bildene blir derfor litt forskjellige. Under viser vi hele bilder skalert til Akams sidebredde. Vi synes TZ10 traff best med eksponering og farger, tett fulgt av SP-800UZ mens P100-bildet virker litt blekt.

Olympus SP-800UZ / Nikon P100 / Panasonic TZ10

Siden kameraenes oppløsningen er forskjellig har vi valgt å skalere alle til 10MP for å forenkle sammenligningen. I tillegg viser vi SP-800UZ-utsnittene i 100% på den første raden. Originalene ligger i de respektive galleriene. Bildene er forminsket i Photoshop CS3 med Bicubic sharper algoritmen som Adobe anbefaler for forminskning.

Bildene fra SP-800UZ og TZ10 er tatt på Iso 100, mens P100-bildet er tatt på Iso 160 som er laveste Iso for P100. SP-800 og TZ10 ligger ganske jevnt på detaljgjengivelse og det er tydelig at SP-800UZ ikke klarer å utnytte de to ekstra megapikslene. Det er også mer støy i SP-800UZ-bildet, godt synlig på himmelen og på vinduene. Det er imidlertid ikke verre enn at dette ikke vil være synlig ved kopier i "normal" størrelse.

Akershusbildene er tatt med de samme tre kameraene som over, og igjen synes vi bildene fra TZ10 og SP-800UZ virker litt mer korrekte enn P100-bildet.

SP-800UZ, Iso 50, F5.5 / P100, Iso 160, F5.6 / TZ10, Iso 80, F5.0

Første rad i tabellen under viser utsnitt fra SP-800UZ i 100%, mens resten av bildene er skalert til 10MP (siden P100 er 10MP). P100 gir minst detaljer mens det er ganske jevnt mellom SP-800UZ og TZ10. Her er alle bilder tatt med laveste Iso som betyr 80 (F5.0) for Tz10, 160 (F5.6) for P100 og 50 (F5.5) for SP800 UZ. Det hjelper på støynivået å gå fra Iso 100 og ned til Iso 50 på SP-800UZ, men støyfritt er det ikke.

Utsnittene under er i 100% og fra høyre side av bildet, tatt med Iso 50 og Iso 100 og illustrerer hvor fort det blir mer støy i bildene fra SP-800UZnår Iso økes. Med 14 megapiklser til rådighet vil dette i praksis ikke være synlig for små og middels store kopier, men det er med å begrense hvor mye forstørrelse bildene tåler.

Feilbrytning

Bildene av Stortinget er tatt tidlig på morgenen med forgrunn i skygge og lys himmel, det er brukt matrisemåling på alle kameraene. SP-800UZ har valgt litt mørkere eksponering enn TZ10 og himmelen er ikke like utbrent.

Olympus SP-800UZ / Panasonic TZ10

Det er veldig høy kontrast mellom den mørke lyktestolpen og himmelen. Det er noe feilbrytningsproblemer rundt lyktestolpen, men SP-800UZ har fått med flaggstangen som TZ10 prosesserte bort.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Bildekvalitet ved høy ISO

Oppløsningskartet på Iso 1600 var dårlig for SP-800UZ sin del, og utsnittene fra hovedkortet viser tydelig at SP-800UZ takler høy Iso dårligere enn konkurrentene.

Vi testet støynivået til SP-800UZ i Imatest og resultatet var ganske spesielt. Mens de fleste kompaktkameraer i dag gir verdier fra knappe en til rundt to i hvert fall opp til Iso 400 lå Olympusen på over to allerede fra Iso 100. Normalt er lavere verdier bedre, men tallet er en kombinasjon av sensorens egenskaper og hvor mye støyreduksjon som gjøres i kameraet. Verdien må derfor sees i sammenheng med hvor mye detaljer kameraet gjengir så lave tall er ikke bra hvis støyfjerningen har spist for mye av detaljene i bildet. På Iso 50 kommer SP-800UZ ned rundt 1.5, men selv det er en ganske høy verdi og det var da også lett å se støy i bildene fra SP-800UZ på Iso 100 og selv på Iso 50.

SP800UZ gir mulighet til å skru støyreduksjonen utover av/på, men dette gjelder kun ved lange lukkertider (1/2 sekund og lenger) og ingen av eksempelbildene ble tatt med så lang lukkertid.

I praksis har ikke disse verdiene så mye å si for lave Iso-verdier og små til middels kopier eller bruk på nettsider i lite format, men SP-800UZ er klart dårligere enn mange konkurrenter på høye Iso-verdier.

Olympus SP-800UZ /Panasonic FZ38/ Panasonic TZ10

Eksponering og dynamisk omfang

SP-800UZ scorer dårlig i testen av dynamisk omfang. Denne testen gjøres ved å la Imatest analysere bilder og signal/støyforholdet brukes for å avgjøre dynamisk omfang. Høy kvalitet har høyere krav til signal/støyforholdet enn lav kvalitet. Med såpass mye støy i bildene som vi har sett både i testbilder og Imatestanalysen var det forventet med et relativt dårlig resultat også i denne testen.

Farger/Hvitbalanse

Stort sett fungerte den automatiske hvitbalansen ute i dagslys rimelig bra på SP-800UZ. Det er også mulig å sette hvitbalansen for en del typer lyskilder, men det er ikke mulig å måle hvitbalansen og lagre egne verdier. Vi sjekket hvitbalansen på en fast testtavle med kun dagslyslamper og med blandet lys og der var det en del avvik fra idealet.

Olympus SP-800UZ - dagslys /Olympus SP-800UZ - blandet lys

" "

Oppsummering bildekvalitet

SP-800UZ imponerte ikke på bildekvalitet. Selv om vi legger godviljen til siden objektivet har så stort zoomområde er det en del å trekke for. Med 14 megapiksler er oppløsningen bra nok for vanlig hobbybruk, men vi fant ikke noen forbedring i forhold til andre superzoomer med 12 megapiksler og det var støy i bildene selv ved Iso 50. Egenskaper ved høy Iso var også dårligere enn mange konkurrenter. Eksponering og farger var stort sett bra, uten å utmerke seg spesielt i noen retning. Det var utbrente høylys på noen bilder, men ikke mer enn på bilder fra andre kameraer det er naturlig å sammenligne med.

SP-800UZ er laget vesentlig i plast og med en helt OK byggekvalitet for et kamera i denne klassen. Ergonomien er rimelig bra med et grep for høyrehånden og plass for venstre hånd på objektivet. Grepet kunne muligens vært litt mer avrundet, men et belegg med bra friksjon er positivt. Totalt sett helt OK, men et stykke fra de aller beste superzoomene.

30x zoom er best i klassen sammen med Fujifilm HS10. Største blender på F2.8-F5.6 er typisk for superzoomene. Olympus har ikke stabilisator i objektivet, men satser på stabilisering av sensoren.

SP-800UZ har en tretommers skjerm i 16:9-format. Med en 4:3-sensor betyr det en sort stripe på hver side av skjermbildet når hele sensoren utnyttes og vi synes dette er et veldig merkelig valg. Riktignok brukes den ene siden til menyen, men med en oppløsing på relativt beskjedene 230000 punkter blir søkerbildet både lite og får lav oppløsning.
Den største ulempen med SP-800UZ er likevel mangel på søker. Med 30x zoom er det vanskelig å få helt skarpe bilder på full tele og den ekstra stabiliteten som bruk av søker gir hadde vært veldig nyttig. Når LCD-skjermen i tillegg ikke er av de beste i kraftig lys oppfatter vi dette som et stort minus.

Dårlig batterikapasitet.

Alt av automatikk, men ingen manuelle muligheter utover eksponeringskompensasjon. RAW-støtte mangler og videofunksjonen er litt begrenset med kun elektronisk stabilisator og uten mulighet for bruk av optisk zoom når lydopptak er skrudd på.

Autofokusen var litt treg, men god nøyaktighet under vanlige forhold. Kontinuerlig fokus er default på og det hjelper på hastigheten i mange situasjoner. I videomodus oscillerte motivet inn og ut av fokus i noen tilfeller på full tele.

Treg oppstart, men ellers gjennomsnittelig hastighet.

Innebygd brukerveiledning er positivt og SP-800UZ med kun menyknapp og en fireveiskontroller for navigering i menyene ekstremt enkelt å forholde seg til. Det virker som Olympus i dette kameraet har prioritert enkelhet fremfor alt annet, dessverre litt på bekostning av de mer erfarne brukerne. Alle endringer krever bruk av hovedmenyen alt for mange tasttrykk.

Bra eksponering og farger, relativt lite feilbrytningsproblemer, men mye støy og dårligere egenskaper ved høy Iso enn konkurrentene.

Olympus SP-800UZ er på mange måter et enkelt helautomatisk kompaktkamera kombinert med et 30x zoomobjektiv. Kameraet scorer ikke spesielt bra i Akams tester, men det er heller ikke katastrofalt dårlig.

Vi oppfatter at superzoomer først og fremst er rettet mot folk som er litt mer interessert enn snittet i foto og er villige til å betale for og ikke minst dra på et kamera som er vesentlig større og tyngre enn et typisk 3x til 5x kompaktkamera. Alle de nærmeste konkurrentene har søker og tillater manuell eksponeringskontroll og justering av bildeparametre. Enkelte modeller har også RAW-støtte og blitssko. SP-800UZ har ingen av delene og spesielt mangelen av søker synes vi er et stort minus på et kamera med så mye tele.

I midten av mai 2010 var det lite å spare på SP-800UZ i forhold til konkurrenter med minst 20x zoom. Med en pris på rundt kr 3000 i nettbutikker var SP-800UZ av de rimeligste modellene, men Canon SX20 IS som har både søker, blitssko og manuelle muligheter var ennå lavere priset. Ingen av konkurrentene kostet mer enn 4000.

SP-800UZ har en unik kombinasjon av stort zoomområde, lengste tele i noe superzoomkamera, relativ lav vekt og gunstig pris. Er du på jakt etter akkurat denne kombinasjonen kan SP-800UZ være et OK alternativ, men du får bedre bildekvalitet, bedre brukergrensesnitt og elektronisk søker i flere andre modeller.