Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestCanon PowerShot G1 X Mark II

Se hvor godt Canons nye kraftplugg presterer

G1 X Mk II har mange forbedringer, men er det nok?

Canon

Innledning, batteri og skjerm

Canon lanserte sitt første G-kamera i september 2000, og siden det har G-serien bydd på selskapets mest avanserte digitale kompaktkameraer. De har også vært blant de beste kompaktkameraene på markedet, men har – som nesten alle andre kompaktkameraer – brukt en ganske liten bildebrikke. De siste årene har det dukket opp en del kompaktkameraer med større bildebrikke som gir mulighet for bedre bildekvalitet. For å konkurrere med disse og små speilløse systemkameraer splittet Canon G-serien i to modeller i 2012, da de lanserte Canon PowerShot G1 X.

Siste versjon av de «tradisjonelle» G-kameraene heter Canon PowerShot G16, kom høsten 2013, har liten bildebrikke og 5x zoom med bra lysstyrke. G1 X har 4x zoom, mye større bildebrikke og middels lysstyrke. Da vi testet den opprinnelige G1 X-modellen ga vi det en anbefaling siden det på mange måter var et unikt kamera, men det hadde også svakere sider.

G1 X overlevde på markedet i over to år, noe som er lenge for et kompaktkamera, men en oppgradering var helt klart nødvendig, og Canon PowerShot G1 X Mark II – kameraet vi tester i denne artikkelen – ble lansert i februar 2014. Den nye modellen er kraftig forbedret på flere områder. G1 X Mark II er mer kompakt, men har likevel større zoomområde og bedre lysstyrke. Det er også første G-kamera uten innebygd søker, og skjermen kan bare vris opp og ned, ikke ut til siden som på G1 X og mange andre Canon-modeller.

Kamerahuset er hovedsaklig laget i metall og virker solid. Det gjør også objektivet som har to kontrollringer, den innerste med klikkstopp. Frontlinsen på objektivet beskyttes av innebygde lameller, så det er ikke noe linsedeksel som må tas av og passes på.

Mens G1 X designmessig lignet mye på en forstørret versjon av tidligere G-modeller, minner G1 X Mark II mer om Canons S-serie. Det gjør at det virker mer kompakt og det er da også noen millimeter lavere, men bredde og dybde er omtrent som før, og det er faktisk noen gram tyngre enn første versjon. Det er også tyngre enn mange speilløse systemkameraer med en 3x standardzoom, men G1 X Mark II har større zoomområde og bedre lysstyrke.

Bildet under viser G1 X Mark II ved siden av Canon PowerShot S120 og da er det klart at G1 X Mark II ikke er noe typisk lommekamera.

Canon G1 X Mk II og Canon S120
Blitsskoen har ett ekstra sett med kontakter for å kunne drive den elektroniske søkeren.

Første G-modell uten optisk søker

Innebygd optisk søker har vært et kjennetegn for alle Canon G-kameraer frem til nå. Noen vil sikkert oppfatte mangel på søker i G1 X mark II som en ulempe, andre ikke. De innebygde søkerne har vært små, unøyaktige og uten informasjon om eksponering og fokuspunkt, men de har også gitt mulighet for å holde kameraet opp mot hodet for ekstra støtte. Bruk av optisk øker dessuten batteritiden og gjør det mulig å bruke kameraet når det er vanskelig å se LCD-skjermen på grunn av kraftig lys.

Skjermen kan vippes så høyt at den er synlig over kamerahuset.

For de som ønsker søker finnes det en løsning for elektronisk søker finnes som ekstrautstyr. Denne monteres i blitsskoen som har ekstra kontakter i forkant. Vi har ikke hatt søkeren tilgjengelig, men spesifikasjonene ser bra ut og den er utvilsomt mye bedre enn de optiske søkerene på eldre modeller. Ulempen er at kameraet blir mer klumpete, og ikke minst at det er dyrt ekstrautstyr – prisen på EVF-DC1 varier fra 2000 til vel 2500 kroner.

LCD-skjermen har typiske spesifikasjoner for dagens kameraer med 1,04 millioner punkter, og den er tre tommer diagonalt. Det gir en skarp og fin skjerm som fungerer bra i de fleste lysforhold, men i kraftig sol kan det være vanskelig å se skjermbildet selv om denne skjermen er av de bedre vi har sett i sterkt lys.

De fleste G-kameraer har hatt skjerm med hengsling i venstre siden, noe som gjør det mulig å vri skjermen i nesten alle retninger. G1 X Mark II har også skjerm som kan beveges, men den er hengslet på baksiden. Det gir ikke fullt så fleksibel løsning, men et litt mer kompakt design og skjermen på G1 X Mark II kan vippes så høyt at den kan sees over kameraet.

Få med deg alle bildene fra da vi pakket opp kameraet »

Dårlig batterikapasitet

G1 X Mark II leveres med et relativt lite Li-Ion batteri og ekstern lader. Dessverre er kapasiteten på bare 240 bilder, målt med CIPAs målemetode. Batterieliminator finnes som ekstrautstyr.

Normal bruk uten blits vil ofte gi en del flere bilder per ladning, men et CIPA-tall på 240 er uansett dårlig for et entusiastkamera i denne prisklassen. Selv konkurrenten Sony RX100 Mk II, som er mye mindre, klarer 350 bilder i samme test.

Praktisk bruk

Betjening og ergonomi

Det er vanskelig å få til topp brukervennlighet på virkelig små kameraer, men Canon PowerShot G1 X Mark II er ikke av de aller minste modellene så vi forventet ganske god ergonomi. Canon har da også lyktes bra på de fleste områder. Det er for eksempel god plass til venstre hånd på objektivet og de to ringene er solide og behagelige i bruk.

Den ytterste er uten klikkstopp og brukes med standardoppsett for manuell fokusering. Den innerste styrer blender i blenderprioritet og lukker med lukkerprioritet, men dette kan overstyres til for eksempel zooming, og siden den har klikkstopp får man da stegvis zoom med de vanligste brennviddene programmert inn.

G1 X Mark II leveres med forskjellige grep i ulike områder og i Norge er det største grepet standard. Det er ikke veldig stort, men belagt med et materiale som gjør at det sitter godt i hånden.

Skjermen stikker ut på baksiden og gjør at plassen til tommelen blir ganske liten.

Alt er imidlertid ikke perfekt. Kontrollhjulet på baksiden er lite og ikke så godt i bruk som de på objektivet. Et annet potensielt problem at den vippbare skjermen stikker et godt stykke ut på baksiden og det er en ganske bred ramme rundt den. Det blir dermed noe dårlig plass til tommelen på baksiden.

Det er ikke plass til så mange knapper på et kompakt kamera, men viktige funksjoner som ISO og fokusmodus har egne knapper, og det er mulig å lagre egne oppsett som hentes frem med C1/C2-innstillingene på modusrattet. Det er egen videoutløser øverst til høyre på baksiden av kameraet.

Hovedmenyen hentes frem med MENU-knappen, og hurtigmenyen med FUNC/SET.

Menyer

Canon-brukere vil kjenne igjen menyene, som er delt inn i en hovedmeny som hentes frem med MENU-knappen og en hurtigmeny som startes med FUNC/Set-knappen. Mange av de mest brukte innstillingene som hvitbalanse, bildekvalitet, lysmålermodus og selvutløser ligger på hurtigmenyen. Innholdet i hurtigmenyen kan konfigureres, så hvis noen av valgene ikke er interessante for deg kan de fjernes. G1 X Mark II har berøringsfølsom skjerm slik at menyene kan justeres ved å peke på den, alternativt kan du bruke knappene om du foretrekker det.

Til ventre hurtigmenyen, til høyre konfigurasjon av kontrollhjulene.

Fokusering

Autofokushastighet var en av svakhetene til den originale Canon PowerShot G1 X. Det var ikke håpløst tregt, men det var alltid en merkbar forsinkelse ved større endringer i avstand til motivet. G1 X Mark II gir en klar forbedring, og selv om den fortsatt ikke helt kan konkurrere med de beste speilløse modellene er ikke hastigheten en begrensning i vanlig bruk. Som normalt blir kameraet noe tregere i dårlig lys, og i lite lys slår det på hjelpelys for fokusering.

Peaking for hjelp til manuell foksuering er en nyhet i forhold til G1 X.

Nøyaktigheten var god i de fleste situasjoner, men spesielt for nærbilder hadde det en tendens til å fokusere på bakgrunnen hvis fokuspunktet dekket mer enn selve motivet. Det er ikke en feil i seg selv da kameraet faktisk fokuserte korrekt, bare ikke på det som var motivet.

Med ett enkelt fokuspunkt kan punktets størrelse reduseres, men det er fortsatt ikke lite nok for alle motiver. I tillegg til enkeltpunkt i senter kan man la kameraet velge fokuspunkt selv eller peke på skjermen for å plassere fokuspunktet.

Manuell fokus er mye bedre på G1 X Mark II. Peaking, som markerer områder i fokus med en farge er på plass, og sammen med forstørret søkerbilde er det ganske greit å fokusere manuelt. Fokusring på objektivet bidrar også til bedre brukervennlighet, og en egen knapp skrur manuell fokus av og på.

Hurtighet

Hurtighet var også et område hvor den originale G1 X manglet en del i forhold til de beste kameraene i klassen, og som på fokushastighet gir G1 X Mark II en klar forbedring.

Oppstartstid er forbedret med omtrent et halvt sekund, men G1 X Mark II er fortsatt bare gjennomsnittelig i forhold til kameraene vi sammenligner med. Rundt 1,7 sekunder er uansett såpass raskt at det sjelden skaper problemer.

Canon oppgir at seriebildefunksjonen klarer vel fem bilder i sekundet, og det stemmer relativt bra med våre målinger. Med JPG og beste kvalitet greide kameraet 48 bilder på ti sekunder. Det er riktignok noe mindre enn Canons tall, men alle tester viste konstant hastighet gjennom hele serien. Det ser ut som at hastigheten styres av skrivehastigheten til kortet, og ikke bufferstørrelse som på mange andre kameraer. Test med normal JPG-kvalitet ville derfor sannsynligvis gitt noe raskere bildefrekvens.

Med autofokus sank hastigheten til 29 bilder på ti sekunder, også dette veldig nærme Canons tall. Dette ble testet med statisk motiv, med bevegelig motiv vil hastigheten normalt variere litt med motivet. JPG-størrelsen varierer også med motivet, så også det betyr litt for den faktiske bildefrekvensen.

G1 X Mark II gir også mulighet for lagring i RAW-format og RAW+JPG. Siden bildene ikke bufres, og RAW-filene er 2-3 ganger så store som JPG synker hastigheten kraftig med RAW-bilder. 15 bilder på ti sekunder er ikke direkte dårlig, men lavere enn mange av konkurrentene og for å få maksimal hastighet er det altså JPG som gjelder for G1 X Mark II. Med autofokus og RAW var hastigheten under ett bilde i sekundet, og RAW+JPG ga ennå litt lavere hastigheter.

I enkeltbildemodus føltes kameraet raskt nok, det vil si at det aldri er noe særlig ventetid for å få tatt nytt bilde, eller for bruk av menyer.

Testene ble gjort med et Sandisk Extreme Pro SDXC-kort.

Funksjoner

Canon presenterer G1 X Mark II som et superavansert kompaktkamera, og det kan også konkurrere mot en del speilløse modeller for den som kun ønsker ett objektiv. Det betyr at Canon har gitt kameraet en del tilleggsutstyr som finnes på få kompaktkameraer, men G-serien har lenge hatt en del tilleggsutstyr.

Bildet under viser undervannshus, filtre, solblender, elektronisk søker og fjernkontroll. I tillegg finnes det blant annet veske og batterieliminator. Ekstrautstyr er vel og bra, men vi synes at i hvert fall solblender kunne vært inkludert i prisen på et såpass dyrt kamera. Bruk av filtre krever forøvrig en adapter, også det er ekstrautstyr.

Canon G1 X Mk II med tilleggsutstyr

Innebygd ND-filter

ND-filter er innebygd og skrus på i hurtigmenyen. Det gir 3 EV reduksjon i lyset, noe vi oppfatter som et bra kompromiss gitt at styrken ikke kan justeres. Det er ikke nok for å få sløret vann i direkte sollys, men holder morgen og kveld eller hvis motivet ligger i skygge. Det kan også være nyttig når man ønsker liten dybdeskarphet i kraftig lys, eller for å redusere lukkertider i videomodus.

Lukkertidene kan justeres fra 60 sekunder til 1/4000 sekund, men alle lukkertider er ikke tilgjengelige i alle modi. Lukkerlyden er syntetisk og skrus den av hører man bare et svakt klikk. Største blender varierer med brennvidde, mens ISO går fra 100 til 12800, og eksponeringen kan styres både automatisk og manuelt. Det finnes en rekke motivprogrammer, men panoramafunksjon mangler. Det gjør også mulighet for Adobe RGB fargerom, men vi ser ikke det som noe problem så lenge det er RAW-støtte. JPG kan lagres med valgfritt komprimeringsnivå, og det finnes flere ferdig profiler for farger og kontrast. I tillegg kan kontrast, fargemetning og oppskarping justeres individuelt.

WiFi-oppkobling

G1 X Mark II en liten innebygd blits, men kan også bruke Canons eksterne blitser. Den intern blitsen gir synkronisering til 1/2000 sekund. Med eksterne blitser er korteste lukkertid normalt 1/250 sekund, men med høyhastighetssynkronisering kan man bruke ned til 1/4000 sekund.

WiFi og NFC

WiFi er nesten standard på avanserte kompaktkameraer for tiden og G1 X Mark II er intet unntak. NFC-støtte er også integrert for enkel oppkobling av kompatible enheter. Canon har en gratis applikasjon for Android og iOS som kan kobles mot kameraet med WiFi. Kameraet har ikke innebygd GPS, men programmet kan blant annet brukes for å tagge bilder med GPS-koordinater, overføre bilder, og i følge Canons informasjon fjernstyre kameraet. Det siste fikk vi ikke testet. Oppkoblingen var ikke den mest intuitive vi har sett, men fungerte greit når kameraets WiFi var valgt på enheten før tilkoblingsprosedyren ble kjørt på kameraet.

Video

G1 X Mark II har en overraskende primitiv videofunksjon. Spesifikasjonene er greie nok, med Full HD, 30 bilder i sekundet og stereolyd via innebygde mikrofoner, men mange konkurrenter tilbyr nå 50 eller 60 bilder i sekundet. Det er heller ingen støtte for manuell kontroll av blender, lukkertid eller ISO, men eksponeringskompensasjon er mulig. Stabilisator, zoom og kontinuerlig fokus fungerer under opptak.

Det er ikke inngang for ekstern mikrofon eller utgang for hodetelefoner. Video og bilder kan vises på både via HDMI og A/V utgang, men kabel er ekstrautstyr.

Frognerparken - Canon G1 X Mk II, 24mm F8.0, 0.4 sekunder, ISO 100 med ND-filter.

Optikk

På papiret

Canon PowerShot G1 X hadde 4x zoom, tilsvarende 28-112mm på et fullformats kamera, og F2.8-F5.8 som største blender. Canon PowerShot G1 X Mark II har bedre spesifikasjoner på alt, til tross for at kameraet ikke har blitt noe større. Zoomområdet er nå 5x, 24-120mm, og største blender varierer fra F2.0-F3.9.

Reell brennvidde er 12,5–62,5 millimeter, så cropfaktoren er så vidt under to, det vil si nesten det samme som Micro Four Thirds. Objektivet virket mekanisk bra uten slark, og ligger beskyttet av lameller når kameraet er skrudd av.

Canon oppgir at objektivet har 14 elementer i 11 grupper, og tre asfæriske linser. Blenderen har ni lameller. Det er også stabilisator i objektivet.

Både F2.0 på vidvinkel og F3.9 på full tele er imponerende for denne type kamera, men midten av zoomområdet kunne gjerne hatt litt bedre lysstyrke.Vi sjekket størst blender med stegvis zoom skrudd på, og fikk da følgende resultater: F2.0 ved 24 mm, F2.8 ved 28mm, F3.2 ved 35mm, F3.5 ved 50mm og F3.9 fra omtrent 80mm til full tele.

Zoomområde

For å illustrere zoomområdet viser vi to bilder tatt fra samme posisjon, det første på 24mm, det andre på full tele.

Canon G1 X Mk II, 120 mm, F5.0, ISO 100, 1/320 sekund, RAW

Kombinasjonen av relativt stor bildebrikke og relativt bra lysstyrke gjør at Canon G1 X Mark II gir større muligheter for liten dybdeskarphet enn de fleste kompaktkameraer med fast objektiv - og faktisk også noe bedre enn systemkameraer med en typisk 3x standardzoom. Det kan selvsagt ikke konkurrere med et systemkamera med et lyssterkt portrettobjektiv, men særlig i teleområdet er det muligheter for å få bakgrunnen ut av fokus. Bildet under er tatt med 80mm og F3.9 til venstre for streken, F8.0 til høyre. Det er ennå litt mer uskarphet å hente på å zoome til full tele siden største blender er konstant fra omtrent 80mm brennvidde.

80mm F3.9, RAW
80mm F8.0, RAW

Skarphet

Vi ser nærmere på på skarpheten ved forskjellige brennvidder. Bildene under er utsnitt fra en av våre testplansjer, og er hentet fra senter og nedre venstre hjørne av bildene. Merk at G1 X Mark II gir mulighet for samme bildevinkel med både 3:2 og 4:3 format. Vi har valgt å bruke 4:3 på de fleste bilder i testen, siden dette utnytter litt mer av bildebrikkens areal. Alle disse sammenligningsbildene er JPG med standardinnstillinger.

24mm

Vi starter med 24mm, som gir veldig kort avstand fra kamera til plansjen. Det er litt spesielt med så kort avstand og vurdering av hjørneskarphet, og hjørnene ble da heller ikke spesielt bra selv om nedblending hjelper litt. Vi har også sett på bilder tatt på lengre avstander med 24mm brennvidde, og hjørnene er fortsatt dårligere enn senter av bildet. Noe annet ville forøvrig vært en stor overraskelse.

24mm er eneste brennvidde som har alle blendere tilgjengelig og vi viser derfor alle hele steg fra F2.0 til F16. I senter av bildet har nedblending en positiv effekt. F2.8 er klart bedre enn F2.0, men så er det ikke så mye mer å hente. Først på F11 gir diffraksjon en synlig effekt. Vi analyserte også med Imatest og resultatene stemte bra med testbildene, det vil si ganske jevne resultat fra F2.8 til F5.6, en svak nedgang i oppløsning på F8.0 og en tydeligere reduksjon med F11. Hjørnene var best på F5.6 til F8.0 ifølge Imatest.

Hjørne - F2.0

Senter - F2.0

Hjørne - F2.8

Senter - F2.8

Hjørne - F4.0

Senter - F4.0

Hjørne - F5.6

Senter - F5.6

Hjørne - F8.0

Senter - F8.0

Hjørne - F11.0

Senter - F11.0

Hjørne - F16.0

Senter - F16.0

60mm

Neste serie er tatt på omtrent 60mm ekvivalent brennvidde. Her har største blender sunket til F3.5 og vi viser eksempler ned til F11. Hjørnene ser best ut på rundt F4.0, mens senter er jevnt fra F4.0 til F8.0.

Hjørne - F3.5

Senter - F3.5

Hjørne - F4.0

Senter - F4.0

Hjørne - F5.6

Senter - F5.6

Hjørne - F8.0

Senter - F8.0

Hjørne - F11.0

Senter - F11.0

120mm

Siste serie er med full tele og viser en klar forbedring ved nedblending fra F3.9 til F5.6 i senter av bildet, mens forskjellene i hjørnet er mindre. På denne brennvidden har vi analysert med Imatest og resultatene er ganske jevne i hele området fra F3.9 til F8.0, med noe forbedring med nedblending fra F3.9.

Hjørne - F3.9

Senter - F3.9

Hjørne - F5.6

Senter - F5.6

Hjørne - F6.3

Senter - F6.3

Ikke overraskende gir G1 X Mark II best resultater med litt nedblending gjennom hele zoomområdet, og best skarphet over hele bildeflaten var det midt i zoomområdet og med tele. Diffraksjon er et mye mindre problem enn på andre kompaktkameraer, og blir først merkbart fra rundt F11, men det er også greit å bruke F16 hvis man trenger den ekstra dybdeskarpheten.

Nærbilder

G1 X hadde en av de dårligste makrofunksjonene vi har sett, med en nærgrense på knappe 20 cm ved 28mm og rundt 75 cm på full tele. På papiret er G1 X Mark II mye bedre, med nærgrense på 5 cm med vidvinkel og 40 cm på full tele. I praksis er det også en klar forbedring, og vi fikk fokusbekreftelse ennå litt nærmere enn de oppgitte tallene. På vidvinkel er imidlertid hjørneskarpheten dårlig på nærgrensen, og med 24mm vidvinkel blir forstørrelsen ikke så stor selv om avstanden er kort.

Minste område vi kunne ta bilde av var omtrent 90 x 67 mm i 4:3-modus. På lengre brennvidder økte nærgrensen raskt før den stabiliserte seg på litt under 40 cm fra 85mm og oppover. Forstørrelsen ble dermed litt bedre igjen på lengste brennvidde, som også hadde bedre hjørneskarphet.

24 mm, F4.0

120mm, F5.0

G1 X Mark II er altså ikke noe spesielt godt egnet til makrobruk, men for nærbilder av litt større motiv kan det fungere greit, og som vi var inne på tidligere gir lysstyrken bedre muligheter for å få bakgrunnen ut av fokus enn det som er vanlig på kompaktkameraer.

Canon G1 X Mk II, 24mm F8.0,.1/100 sekund, ISO 400, 16:9-format, makro-modus

Motlys

Kraftig lys inn i objektivet gir alltid noe redusert kontrast. G1 X Mark II ga imidlertid lite artefakter selv med solen i bildet. Bare små forskjeller i brennvidde eller vinkel mot lyskilden kan imidlertid endre resultatet betraktelig.

Canon G1 X Mk II i motlys - 24mm F5.6,.1/1600 sekund, ISO 100, fra RAW

Fortegning

Vi sammenlignet et par JPG-bilder med RAW-filer konvertert med DcRaw, som ikke korrigerer noen optiske feil, og kameraet fjerner selv mesteparten av fortegningen i JPG-filene. Adobes RAW-konvertering har støtte for G1 X Mark II, men den er merket som «forløpig» og kan bli endret. Adobe korrigerer ikke helt likt så det blir noen små forskjeller i forhold til kameraets JPG. Effekten varierer med brennvidde og er tydeligst i hjørnene. Bildet av Stortinget i neste avsnitt viser et eksempel tatt med 32 millimeter, JPG til venstre, RAW til høyre.

Fargefeilbrytning

Vi bruker bildet av Stortinget som eksempel på et motlysbilde som normalt vil fremprovosere eventuelle problemer med fargefeilbrytning. 32 millimeter ekvivalent brennvidde, F3.2, ISO 100.

32mm F3.32, JPG
32mm F3.2, RAW

Utsnittene under viser toppen av lyktestolpen til venstre i bilde. Svart stolpe mot lys himmel gir høy kontrast og det er et typisk problemområde hvis objektivet har fargefeilbrytning. Utnittet til venstre er fra JPG og der er feilbrytningen godt korrigert. På RAW-versjonen til høyre er feilen mye tydeligere så Adobes programvare korrigerer ikke dette automatisk foreløpig. Gode konverteringsprogram har imidlertid funksjoner for å fjerne denne type feil, og feilbrytning på dette nivået er i praksis ikke noe problem.

Utsnitt - RAW

Utsnitt - JPG

Bildekvalitet

Bildekvalitet er en av de aller viktigste egenskapene med et kamera, og bildebrikken er sammen med objektivet helt avgjørende for hvor god bildekvaliteten kan bli. På forrige side så vi på de optiske egenskapene, og på denne siden ser vi på faktorer som vesentlig påvirkes av bildebrikkens egenskaper.

Canon oppgir at bildebrikken på Canon PowerShot G1 X Mark II er like stor som på den originale Canon PowerShot G1 X. Det vil si 18,7 x 14,0 mm, noe som betyr omtrent dobbelt så stort areal som på Sony RX100 II og 4-6 ganger så stort som på avanserte kompaktkameraene som Canon G16, Fujifilm X20, Nikon P7800 og Olympus Stylus 1. Det finnes også kompakte modeller med større bildebrikke enn G1 X Mark II, men da uten zoom, med unntak av Leica X Vario Type 107. Fordelen med større bildebrikke er bedre bildekvalitet – forutsatt likeverdig teknologi.

Canons illustrasjon av multiformat og størrelse for bildebrikker.

I motsetning til på G1 X bruker imidlertid G1 X Mark II aldri hele bildebrikken. Mens G1 X ga bilder på 4352 x 3264 piksler gir Mark II enten 4160 x 3120 i 4:3-format eller 4352 x 2904 i 3:2-format. Vi antar det er gjort for å redusere kravet til bildesirkel og faktisk brennvidde i forhold til å bruke hele bildebrikken – noe som igjen betyr litt for størrelsen av objektivet.

G1 X gir også mulighet for 16:9 og 1:1-format, men bildene blir aldri større i piksler enn bredden på 3:2 og høyden til 3:4-formatene.

Et par konverteringer med DcRaw, som alltid bruker alle pikslene i RAW-filen viste at RAW-bildet inneholder 4432 x 3326 piksler uansett om 4:3 eller 3:2 er valgt i kameraet. Canon kunne altså tillatt valg av format også i RAW-konverteringen hvis de hadde ønsket det, men det er låst til formatet som ble valgt før eksponering.

Akershus - Canon G1 X Mark II, F6.3, 96mm ekvivalent, ISO 100, 1/250 sekund, fra RAW.

Detaljgjengivelse

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av JPG- og RAW-versjoner av samme bilde fra testkameraet, på ISO 100. Dra den sorte streken mot høyre for å se mer av JPG-bildet, mot venstre for å se RAW-varianten.

ISO 100, JPG
ISO 100, RAW

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger i Adobe Photoshop CS6. Forskjellene i detaljnivå er små, men JPG-versjonen er mer oppskarpet med standardoppsett. Det er imidlertid også noen artefakter i RAW-bildet, men konverteringen er gjort med en versjon av ACR som har foreløpig støtte for G1 X Mark II, så det kan komme justeringer i senere versjoner.

I oppløsningskartet under er det også små forskjeller, men her er det noe bedre oppløsning i RAW-bildet.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Sammenligningsbildene viser utsnitt fra senter av bildet på forskjellige ISO-verdier. Hva som er de viktigste konkurrentene vil variere med hvilke egenskaper som prioriteres, og vi har derfor tatt med litt forskjellige typer kameraer. Alle RAW-bilder er konvertert med Adobe Photoshop CS6/ACR med standardinnstillinger.

Canon G1 X Mark II - JPG og RAW, alle ISO-verdier

Velg mellom JPG eller RAW og ISO-verdi i nedtrekksmenyene og dra den sorte streken for å se forskjellene.

JPG-bildene er tatt med standard oppsett og ser skarpere ut på lave ISO-verdier takket være mer oppskarping. RAW-bildet må oppskarpes en god del for å se like skarpt ut selv om detaljnivået er minst like bra. På høy ISO gjør støyfjerningen på JPG-bildene at RAW-versjonen virker skarpere, men da med betydelig mer støy.

Canon G1 X Mark II og Sony RX100 II - RAW, ISO 100 til 6400

Sony RX100 II er kanskje den nærmeste konkurrenten til Canon G1 X Mark II. Begge er kameraer uten utskiftbar optikk og større bildebrikke enn typiske kompaktkameraer. Begge har vippbar skjerm og mulighet for elektronisk søker i blitsskoen. Men Canon og Sony har også gjort en del forskjellige valg. RX100 II har halvparten så stor bildebrikke med 3:2-format, og 20 megapiksler mot omtrent 13 for Canon. RX100 II er mindre og lettere, men har mindre zoomområde og dårligere lysstyrke.

For å gjøre sammenligningen enklere har vi her valgt å redusere størrelsen på bildene fra RX100 II slik at de blir like høye i antall piksler som Canon-bildene. Enhver skalering av bildene påvirker til en viss grad kvaliteten og vil du se tilsvarende bilder i full størrelse finnes det noen eksempler i testen av Sony RX10. RX10 bruker forøvrig samme bildebrikke som RX100 II og kan også være et alternativ til G1 X Mark II.

På lav ISO ser vi fordelen av flere piksler og RX100 II har litt bedre detaljgjengivelse enn Canon-kameraet. På høy ISO burde Canons større bildebrikke gi en fordel og det er da også litt mindre støy, men forskjellene er ikke store.

Canon G1 X Mark II og Olympus XZ-2 iHS - RAW, ISO 100 til 6400

Olympus XZ-2 iHS er et avansert kompaktkamera med 1/1.7 tommers bildebrikke, og det er med for å illustrere forskjellene til denne typen bildebrikke som brukes i mange av de beste kompaktkameraene. Olympus XZ-2 iHS er over et år gammelt og de nyeste modellene med bildebrikke i denne størrelsen er litt forbedret på høy ISO. Olympus XZ-2 iHS har 12 megapiksler og 4:3-format. På lav ISO er forskjellene ikke så store, men på høy ISO gir kombinasjonen av 5-6 ganger så stor bildebrikke og flere piksler at bildene fra G1 X Mark II blir betraktelig bedre.

Canon G1 X Mark II og Olympus E-M1 - RAW, ISO 100 til 12800

Olympus E-M1 representerer MFT-kameraer og har omtrent like stor bildebrikke. E-M1 er et mye dyrere kamera, men Olympus og Panasonic bruker bildebrikker med 16 megapiksler og ganske lik ytelse på mange modeller i ulike prisklasser. Bildene er tatt med Olympus 35mm makro, med en rimelig normalzoom ville oppløsningen vært litt dårligere.

Kombinasjonen av 16-megapiksels bildebrikke og et godt objektiv med fast brennvidde gir E-M1 en fordel i oppløsning på lav ISO, og E-M1-bildene er et hakk bedre gjennom hele ISO-området.

Fargegjengivelse

Til høyre kan du se på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Desto lengre en linjen er, desto større er avviket på den fargen fra idealet. I denne figuren kan du se forklaringen til de forskjellige fargene.

Diagrammet til høyre viser Imatest-resultatet for Canon G1 X Mk II fargegjengivelse - RAW, AdobeRGB, ISO 100 og 12800. Du kan også velge ISO 800 i nedtrekksmenyene.

Ingen kameraer har helt perfekt fargegjengivelse i denne testen, og resultatet til G1 X Mark II har en del. Både gråskala og hudtoner er imidlertid relativt nøyaktige og det er svært viktig. At andre farger er mer mettede enn idealet er mindre viktig, og mange foretrekker også litt kraftigere farger. Fargegjengivelsen er ganske lik gjennom store deler av ISO-området, men på høyeste ISO er det større variasjoner.

Dynamikkomfang

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måler vi ved å avfotografere denne testplansjen.

Dynamikkomfanget er lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

I Imatestanalysen scoret Canon G1 X Mark II bra i forhold til kompaktkameraer med liten bildebrikke, og ganske jevnt med konkurrener som Sony RX100 II og MFT-modeller.

Konklusjon

Canon PowerShot G1 X Mark II er som navnet antyder andre versjon i G1 X-serien. Det som er spesielt med disse kameraene er kombinasjonen av zoomobjektiv og en relativt stor bildebrikke i et ganske kompakt kamera. Første generasjon i serien kom i januar 2012 og hadde da egentlig ingen direkte konkurrenter. Bildekvaliteten var meget bra takket være den store bildebrikken på systemkameranivå, og vi ga kameraet derfor en anbefaling til tross for noen svakheter.

Mye har skjedd på kameramarkedet siden lanseringen av Canon PowerShot G1 X, og det er nå flere kompaktkameraer med stor bildebrikke og fast brennvidde å velge mellom. Sony har dessuten lansert flere RX-modeller som er opplagte konkurrenter til G1 X, og speilløse systemkameraer har blitt mer konkurransedyktige på både pris og størrelse.

Stor oppgradering – lite batteri

Konkurransen er altså mye hardere i dag enn for to år siden, og G1 X Mark II er da også en solid oppgradering. Den største nyheten er oppgradert objektiv med både større zoomområde og vesentlig bedre lysstyrke. Brennviddeområdet tilsvarer 24-120mm på et fullformatskamera, og største blender varierer fra F2.0 til F3.9. Det har dermed vel en blender bedre lysstyrke enn de fleste standardzoomer til systemkameraer, som gjerne varierer fra F3.5 til F5.6. Kameraet har blitt mer kompakt enn originalen, men ikke lettere – sannsynligvis på grunn av mer avansert objektiv. Batteriet er lite og gir bare 240 bilder målt med CIPAs testmetode.

Kamerahus er laget i metall, har et grep på forsiden og det er god plass til å holde venstre hånd på objektivet hvis man ønsker å bruke begge hender. På baksiden er det et lite område med belegg der tommelen plasseres, men her er det dårlig plass fordi skjermen stikker litt ut fra kamerahuset.

Søker er ekstrautstyr

G1 X Mark II er første kamera i Canons G- og G1 X-serier uten innebygd optisk søker. Søkeren på tidligere modeller var liten, unøyaktig og uten informasjon om fokuspunkt og eksponering, men den gjorde likevel nytten som nødløsning i lysforhold hvor det var vanskelig å se LCD-skjermen. Det er mulig å få elektronisk søker på G1 X mark II, men det er relativt dyrt ekstrautstyr som monteres i blitsskoen.

Skjermløsningen er også ny. G1 X har skjerm som er hengslet i venstre side og kan vris i alle retninger. Skjermen på G1 X Mark II er hengslet på baksiden og kan kun vippes opp og ned, men den kan vippes høyt nok til å være synlig over kamerahuset slik at det fortsatt er enkelt å ta selfies.

G1 X Mark II har fått raskere autofokus og raskere seriebildefunksjon enn første versjon, takket være oppgradert elektronikk. Selve bildebrikken ser imidlertid ut til å være ganske lik, men i G1 X Mark II utnyttes aldri hele bildebrikken på en gang. Bildefilene er derfor litt mindre enn tidligere, men man kan velge mellom 3:2 og 4:3-format og få samme bildevinkel. 3:2-bildene får litt færre piksler i høyden, men flere i bredden og begge formatene gir omtrent 13 megapiksler.

Sammenlignet med typiske kompaktkameraer gir G1 X Mark II betydelig bedre bildekvalitet, særlig på høy ISO, men konkurrenter med like stor bildebrikke er like bra eller bedre enn G1 X Mark II. Det er imidlertid ingen andre som kombinerer stor bildebrikke med bra lysstyrke og 5x zoom.

Videofunksjonen på G1 X Mark II gir 30 bilder i sekundet og Full HD oppløsning med stereolyd. Det er ikke manuell kontroll i videomodus og ingen inngang for ekstern mikrofon.

Det er vanskelig å finne noe som helt matcher G1 X Mark II. Man har valget mellom like mye zoom og god lysstyrke, men mye mindre bildebrikke som i Canon G16, Fujifilm X20, Nikon P7800 og Olympus XZ-2 iHS, større bildebrikke og fast brennvidde som Ricoh GR, Nikon Coolpix A og Fujifilm X100s og halvparten så stor bildebrikke i Sony RX100/RX100 Mk II og Sony RX10. I tillegg kan små systemkameraer være aktuelt. Her finnes det mye å velge i som de mindre Micro Four Thirds-kameraene, og modeller fra Sony, Samsung og Fujifilm med bildebrikker i APS-C-størrelse. Skal vi nevne ett kamera som nærmeste konkurrent må det bli Sony RX100 Mk II.

Oppsummering

Vi gir Canon PowerShot G1 X Mark II en anbefaling, men det var ikke noe helt opplagt valg. Det er et gjennomført bra kamera, men vi savner noe som virkelig hever det over konkurrentene. Man kan for eksempel få omtrent samme bildekvalitet i mindre, lettere og rimeligere modeller som Sony RX100, eller mulighet for utskriftbar optikk og litt bedre bildekvalitet med Micro Four Thirds-modeller. Det som redder anbefalingen er kombinasjonen av ganske stor bildebrikke og en 5x zoom med bedre lysstyrke enn konkurrentene.

Ønsker du kompakt kamera med utskiftbar optikk:
Sjekk testen av Panasonic Lumix GX7 »

annonse