Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM

Innledning og spesifikasjoner

Det er etter hvert ikke rent få 70-300mm-zoomer Canon tilbyr, men i dag skal vi titte litt på siste skudd på stammen, og den første som har fått den berømte røde ringen og L-en i navnet, nemlig Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM. Prisen ligger i skrivende stund på rundt tolv tusen kroner, noe som blenderverdiene tatt i betraktning kan virke ganske dyrt, men den er ikke alene i dette prisleiet. Canons egen EF 70-300mm f/4.5-5.6 DO IS USM ligger i de fleste butikker i det samme prismessige nabolaget. Denne kan imidlertid ikke tilby verken den samme optiske kvaliteten, eller byggekvaliteten, som dagens testobjektiv. På den annen side er den langt mindre og lettere.

Likevel, dette er mange penger å skulle betale for en telezoom som ikke er spesielt lyssterk, så er den verdt det på annet vis? Først, en titt på spesifikasjonene:

Spesifikasjonene på objektivet er som følger:

  • Brennvidde: 70-300 mm
  •        Tilsvarer 91-390 mm fullformat på Canon APS-H
  •        Tilsvarer 112-480 mm fullformat på Canon APS-C
  • Filterdiameter: 67 mm
  • Nærfokusgrense: 120 cm (NB! Effektiv brennvidde blir noe lavere med kortere fokusavstand)
  • Makroforhold: 0,21x
  • Største blender, 70-100 mm: f/4.0
  •                           101-154 mm: f/4.5
  •                           155-218 mm: f/5.0
  •                           219-300 mm: f/5.6
  • Minste blender, 70 mm: f/32
  • Minste blender, 300 mm: f/45
  • Funksjoner: Optisk stabilisator, stillegående fokusmotor, zoom-lås på 70 mm, værtetting
  • Medfølgende: Solblender (ET-73B), oppbevaringspose (LP1424)
  • Ekstrautstyr: Stativfeste (WII)
  • Lengde, sammenslått: 143 mm (ca 225 mm med solblender påmontert)
  • Lengde, full zoom: 197 mm (ca 280 mm med solblender påmontert)
  • Diameter: 89 mm
  • Vekt: 1050 gram
  • Pris: Ca kr 12000,- og oppover
EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM påmontert Canon EOS 60D

Fysisk

Fysisk er Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM noe av det største av typen vi har sett, og første tanke er at "det der må være tungt og solid". Begge deler stemmer, selv om det ikke er like stort og tungt som Canon EF 100-400mm f/4.5-5.6L IS USM som noen spekulerer på skal erstattes av dagens testobjektiv. Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM veier like over kiloet, mens 100-400mm har en matchvekt på en tredels kilo mer.

Og vekten på Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM merkes. Det var ikke lange tiden før undertegnede kjente det i underarmen på en fototur med kameraet konstant dinglende fra fingrene, klart til action, og det ble ubehagelig å bære på den måten. Med så mye vekt i neven må man rett og slett belage seg på å i større grad enn ellers bruke stroppen og la skulderen ta vekta.

Heldigvis gjør også vekten sitt til å bedre balansen i mange tilfeller. Vi syntes balansen ble best uten vertikalgrep på vårt 5D Mark II, men den var god uansett. Håndholdt i dårlig lys gikk helt greit, selv om det selvsagt er best når man kan støtte objektivet mot noe.

Stativfeste er ekstrautstyr

Og apropos støtte, så følger ikke stativfestet med, men det er tilgjengelig som ekstrautstyr. Skal man bruke Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM håndholdt, er det ikke så farlig (selv om det nok hjelper også her), men på stativ syntes vi objektivet ble i tyngste laget til at vi helt likte å bruke kameraet stativfeste.

Objektivet er svært solid, og mye av vekta kommer nok som et resultat av nettopp deette. Det er ikke bare optikken som definerer dette som et L-objektiv, og byggekvaliteten følger i høyeste grad med. Den velkjente gummitetningen rundt fatningen er for eksempel på plass, og dette objektivet står nok ikke tilbake for noen annen L-zoom når det gjelder byggekvalitet. Det er imidlertid ikke helt på høyden med de lange hvite fastobjektivene fra Canon. Disse har nemlig et innebygget beskyttelsesglass foran frontelementet, og er derfor også en tanke bedre værtettet i fronten.

For øvrig kan ikke testobjektivet bruke noen av Canons egne telekonvertere, men enkelte fra tredjepartsprodusenter vil kunne fungere.

Praktisk bruk

Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM er imidlertid bygget en tanke anderledes enn Canons andre objektiver, i at zoomringen er ytterst og fokusringen innerst mot kameraet. Dette er ganske uvant til å begynne med, men det går fort over etter hvert som man bruker kameraet. Et større problem er det da at man lett kommer borti fokusringen dersom man skal holde kamera og objektiv på stødigst mulig måte. Fokusringen vil alltid overstyre autofokusen, og vil dermed til tider være kritisk å ikke komme borti. Problemet blir nok enklere å unngå med et stativfeste påmontert objektivet, men muligheten vil fremdeles være til stede. Vi skjønner hvorfor Canon har gjort det slik, men vi skulle ønske det ikke var nødvendig. Det er trosss alt en grunn til at fokusringen og zoomringen vanligvis er plassert omvendt fra slik det er gjort her.

Når det er sagt er begge ringene svært gode, i seg selv. De er begge utstyrt med forholdsvis brede og gode grep, som begge to er godt profilert og laget slik at man kan kjenne forskjell med fingertuppene. Zoomringens dreiedistanse er omtrent 90 grader fra 70 til 300 mm, mens fokusringen må dreies litt mer mellom nærgrensen og uendelig.

5D Mark II, 300mm, 1/30 sek, f/5.6, 100 ISO

Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM er utstyrt med en bryter som låser zoomen på 70 mm, men denne så vi overhodet ikke poenget med. En time eller to til fots med kamera og objektiv over skulderen utløste ikke antydning til zoomkryping, og alt satt nøyaktig som det skulle hele tiden. Bryteren sitter for øvrig slik til at den ikke er tilgjengelig for fingertuppene på høyre hånd, men den sitter greit til for venstre hånds fingertupper dersom man holder objektiver korrekt. Og det skal man jo, skal man ikke? For øvrig skal det ikke mye makt til for å tvinge zoomen forbi låsepunktet, selv om låsen er på, og etter ganske få forglemmelser blir låsemekanismen slitt nok til at den er merkbart løsere i fisken enn som ny. Løsningen er imidlertid enkel: Husk at du har låst zoomen, og ikke tving den om du skulle glemme det! Generelt er det en dårlig idé å tvinge noe som helst når det gjelder optikk.

Objektivet har ikke uventet andre brytere, nærmere bestemt tre i tallet. Øverst finner vi autofokusbryteren, deretter stabilisatorens av-/på-bryter, og til sist bryteren for stabilisatormodus, hvor 1 er for generell fotografering og stabiliserer både vertikalt og horisontalt, mens modus 2 er for panorering og dermed bare stabilisering opp og ned.

Over bryterne, like foran kameraets prismehus, finner vi vinduet som viser fokusavstanden. Det har ikke noen form for dybdeskarphetsangivelse, så noe innstilling av hyperfokalavstand kan du bare glemme, men det har angivelse for IR-fokus ved 200, 100 og 70 mm brennvidde.

5D Mark II, 300mm, 1/50 sek, f/5.6, 800 ISO

Stabilisatoren i dette objektivet er et kapittel for seg. Canon var først på markedet med denne funksjonen, nettopp på et objektiv av denne typen, og i årene siden den gang har de finslepet teknikken til det utrolige! Det er svært vanskelig å objektivt måle hvor god en stabilisator er, så ha i tankene at det er en subjektiv mening vi kommer med når vi sier at denne stabilisatoren er helt RÅ! Bortskjemt og vant som vi er med stabilisatorløsninger som virker greit, var det overraskende å bli utsatt for en stabilisator som faktisk er så god at vi i det hele tatt beit oss merke i det. Imponerende, bare det! I en mørk konsertsal begynte vi på ISO 6400, men skrudde gradvis ned til 800 ISO og hadde fremdeles ikke problemer med å få noen lunde skarpe bilder håndholdt.

5D Mark II, 70mm, 1/200 sek, f/7.0, 100 ISO

Nærgrensen på 120 cm gjør dessverre at objektivet ikke er spesielt praktisk til nærbilder. Ofte vil man rett og slett ikke klare å fokusere skikkelig fordi man blir stående for nært motivet, og i tillegg er den optiske konstruksjonen slik at objektivets effektive brennvidde vil bli noe redusert når det fokuserer nært nærgrensen. Dette er en nødvendig konsekvens av at Canon har utstyrt det med intern fokus.

Og mens vi er inne på autofokus: Den er bra. SVÆRT bra. Etter på ha jobbet i lengre tid med testen av Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD, som på det verste kunne bruke oppunder sekundet på å fokusere, er det en ren lettelse å få leke med dette objektivet. Autofokusen er rask og responsiv, og en helt annen opplevelse i bruk!

Perfekt er den imidlertid ikke. Den sliter en del med å finne uendelig fokus på 300 mm dersom objektivet i utgangspunktet er fokusert nært nærgrensen, og det er innlysende at objektivet hadde hatt svært godt av en bryter som begrenser fokusområdet, slik en del andre L-objektiver har. Dersom man kunne slå over en bryter som begrenser fokusen til for eksempel 2,5 m - ∞, ville det praktisk talt eliminert problemet.

Skarphet

OPTISK: Skarphet og brennvidde

Alle våre resultater tyder på at Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM er på sitt skarpeste på blender f/5.6 og på sitt skarphetsmessig svakeste på minste blender, enten det nå er f/32 eller f/45 (avhenger av brennvidden). Og så rent lite skarpt er det ikke heller! På vidvinkel-halvdelen av brennviddeomfanget er det faktisk merkbart skarpere enn Canon EF 70-200mm f/2.8L IS II USM på samme blender, til tross for at sistnevnte er et langt dyrere og mer utpreget tiltenkt profesjonell bruk.

Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM
Klikk for å få se MTF-grafen i full størrelse.

Nedenfor kan du se utsnitt av MTF-grafer fra flere lignende objektiver, ved å føre muspilen over objektivnavnet over bildet. Bildet vil da endres til å vise grafen til det objektivet. Merk at ikke alle kurvene er fra samme brennvidde, og er dermed ikke nødvendigvis sammenlignbare. Vil du se hele grafen, med datagrunnlag og tegnforklaring, kan du klikke på bildene nedover langs høyresiden, og bildet ovenfor. Merk også at samme farge på grafene ikke alltid representerer samme brennvidde.

Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM
Canon EF 70-200mm f/2.8L IS II USM
Tamron SP 70-300mm f/4-5.6 Di VC USD
Sigma 120-400mm f/4.5-5.6 DG OS APO HSM

Canon EF 70-200mm f/2.8L IS II USM
Klikk for å få se MTF-grafen i full størrelse.

70-300 er helt klart på sitt jevnt over skarphetsmessige dårligste på tele. På 300 mm ligger skarpheten over det hele lavere enn på både 70 mm og 135 mm uansett blender eller om man ser på senter eller hjørner. Til gjengjeld er skarpheten på disse brennviddene meget god. Hjørneskarpheten på 70 mm er på nivå med senterskarpheten på 135 mm, men også her er hjørneskarpheten imponerende bra som et zoomobjektiv av denne typen.

Tamron SP 70-300mm f/4-5.6 Di VC USD
Klikk for å få se MTF-grafen i full størrelse.

I det hele tatt er skarpheten på objektivet meget bra, med unntak av på 300 mm, hvor den "bare" er godkjent. Diffraksjon slår imidlertid kraftig inn på de små blenderåpningene og gir en ganske heftig uskarphet der. Det begynner allerede ved f/11, men blir ikke riktig plagsomt før ved f/22 eller der omkring. Helt forferdelig blir det ikke så langt etter, og ved f/32 (70 mm) og f/45 (300 mm) ser det ganske enkelt forjævlig ut.

Sigma 120-400mm f/4.5-5.6 DG OS APO HSM
Klikk for å få se MTF-grafen i full størrelse.

Vi tviler meget sterkt på at noen kjøper dette objektivet ene og alene for å bruke det på f/45, men dersom det av en eller annen merkelig grunn skulle være tilfelle, vil vi anbefale at man bruker en tusenlapp på den simpleste 70-300-zoomen som finnes og heller sparer pengene, for den vil ikke yte nevneverdig dårligere på denslags blenderverdier.

Men, som de fleste forstår er det et helt spesielt og ikke så rent lite sært bruksområde, og for resten av oss, som helst vil bruke et objektiv som dette på blenderverdier mellom F/4.0 og f/16, fremstår denne zoomen som temmelig skarp. Selv på 300 mm, hvor den er på sitt dårligste.

Nedenfor ser du et utvalg utsnitt fra største og minste blender fra begge endene av objektivets brennviddeomfang, tatt med henholdsvis 5D Mark II og 50D. Dette burde demonstrere poenget vårt med hensyn til diffraksjon ganske så greit, innbiller vi oss. Utsnittene burde også demonstrere forskjellen i brennvidde mellom 70 mm og 300 mm.

Canon EOS 5D Mark II, 70mm, f/4.0 og f/32
Canon EOS 5D Mark II, 300mm, f/5.6 og f/45
Canon EOS 50D, 70mm, f/4.0 og f/32
Canon EOS 50D, 300mm, f/5.6 og f/45

Fargefeilbrytning, vignettering og fortegning

OPTISK: Fargefeilbrytning, vignettering og fortegning

Nedenfor ser du målingene av fargefeilbrytning for testobjektivet. Klikk på bildet for å se full størrelse.

Fargefeilbrytning
Klikk for full størrelse

Dette er resultater vi vil betegne som bra. Det er kun i de verste tilfellene fargefeilbrytningen er så mye som merkbar, og for det meste er den godt under kontroll. Ikke uventet yter objektivet dårligst på dette området i hver ende av blenderskalaen og brennviddeomfanget, men selv på 70 mm og blender f/4, hvor det er verst, er dette helt OK.

Uansett er fargefeilbrytning noe som er forholdsvis en kelt å korrigere digitalt i etterbehandlingen. Ofte kan også kameraet gjøre dette med JPG-filene automatisk.

Lysavfall i hjørnene, av og til kalt vignettering, er også lett å korrigere i etterkant, og også dette fikses ofte digitalt i kameraet når det behandler JPG-filene. Dersom objektivets profil er lagt inn i kameraet vet kameraet nøyaktig hvor mye justering som skal til.

Vignettering
Klikk for full størrelse

Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM vignetterer ganske kraftig på åpen blender, men man trenger ikke blende ned mer enn ett enkelt trinn for at dette skal forbedres drastisk. Denne forbedringen er større på største og minste brennvidde, mens i midten bør man nok blende ned et helt til ett trinn ekstra dersom det er viktig å ha vignettering som betegnes som "very good" og ikke bare "good". Uansett brennvidde er vignetteringen så godt som borte fra og med blender f/8, og på 70 mm trenger man ikke gå lenger enn til blender f/5.6.

Resultatene vi baserer de ovenfornevnte konklusjonene på er målt på et fullformatkamera. Et kamera med mindre bildebrikke, enten det er et EOS 1D-serien kamera med APS-H-brikke (1.3x) eller et annet EOS-kamera med APS-C-brikke (1.6x), vil utnytte mindre del av bildesirkelen og vil dermed "klipp" bort det området der objektivet er på sitt dårligste hva angår vignettering. Med slike kameraer kan man dermed forvente en betydelig forbedring på dette området, i forhold til med et fullformatkamera.

Fortegning
Klikk for full størrelse

Fortegning er langt vanligere og tilsvarende tydeligere på vidvinkelobjektiver, så det er derfor ikke uventet at Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM fortegner relativt lite, og godt innenfor akseptable marginer. Det er på sitt beste sånn omtrent midt i brennviddeomfanget, men forskjellene her er ikke store, og selv på sitt verste, som er på 70 mm, er det i aller høyeste grad akseptabelt.

Fortegningen varierer som vanlig svært lite på ulike blenderverdier.

5D Mark II, 100mm, 1/40 sek, f/4.0, 100 ISO

Optisk oversikt

OPTISK: Oversikt

Nedenfor kan du se eksempelbilder tatt på et utvalg representative brennvidder, på alle hele blendere, samt største og minste blender. Klikk på bildene for å se dem i full størrelse. Øverste gruppen bilder er tatt med et 5D Mark II, med andre ord et fullformatkamera, mens den nederste bildegruppen er tatt med et 50D, det vil si et kamera med en cropfaktor på 1.6x.

Fullformat:

APS-C (1.6x cropfaktor):

Alle bildene i hver gruppe er tatt med samme kamera og objektiv, fra samme standpunkt. Kameraet var montert på stativ, og vi brukte selvutløser med 2 sekunder forsinkelse på alle bildene.

Oppsummering og konklusjon

Oppsummering og konklusjon:

Det er ingen tvil om at Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM er et godt objektiv, men det er heller ingen tvil om at det ikke passer for alle. Det beste ved det er utvilsomt den gode byggekvaliteten, og den fremragende bildestabilisatoren, men den optiske kvaliteten er heller ikk til å kimse av. At det blir temmelig uskarpt på de minste blenderne er ikke noe objektivet skal lastes for mye for - det er heller de fysiske lovenes ansvar - men uansett dets positive egenskaper så er dette objektivet så dyrt at det med de begrensningene det har vil være for de spesielt interesserte, prisnivået tatt i betraktning.

For drøye tolv tusen kroner får man nemlig ikke bedre lysstyrke enn f/4-5.6, noe man kan få for langt mindre penger i andre objektiver. Riktignok er Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM ganske så skarpt fra første stund, men den forskjellen vil ikke være verdt de ekstra pengene for alle. Den imponerende gode bildestabilisatoren gjør imidlertid sitt for å veie opp for dette, og med moderne kameraer er det som oftest heller ikke noe problem å gi mer gass på ISO-skalaen enn man før kunne gjøre heller.

Byggekvaliteten er imidlertid det klare trekkplasteret ved dette objektivet, men samtidig også en direkte årsak til dets største problem. Det finnes kort og godt ingen andre telezoomer på markedet med så ekstrem byggekvalitet som dette, så om det er det absolutt viktigste for deg, finnes det ingen fullgode alternativer. En konsekvens av dette er imidlertid vekten, og objektivet er derfor mye tyngre enn andre med tilsvarende spesifikasjoner for øvrig. En annen konsekvens er nettopp prisen.

Alt tatt i betraktning ville vi nok for tilnærmet samme sum seriøst vurdert å heller kjøpe Canon EF 70-200mm f/4 L IS USM og en Canon Extender EF 1.4x III. Denne kombinasjonen koster bare en drøy tusenlapp mer, har en nesten like god bildestabilisator, og gir bedre lysstyrke på flere brennvidder, riktignok med litt mer plunder, siden man i noen av disse må ta av eller på telekonverteren. Optisk er dette objektivet og den nye telekonverteren svært bra, så vi tviler på om kvaliteten i praksis ville vært noe merkbart dårligere enn med Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM. Den maksimale telen ville blitt 280 mm med denne kombinasjonen, men forskjellen mellom dette og testobjektivets 300 mm er i praksis minimal.

Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM

Alt i alt er det mange grunner til å kjøpe en Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM, men det finnes også mange alternativer, selvsagt avhengig av brukeren egne prioriteringer. I seg selv er imidlertid Canon EF 70-300mm f/4-5.6L IS USM et godt nok objektiv til at det som første objektiv i nyere tid får vårt anbefalelsesstempel.

Passer for:

  • Brukere som ønsker robust optikk som tåler det meste.
  • Brukere som trenger god tele i en relativt kompakt pakke.
  • Brukere som verdsetter skarphet over lysstyrke.
  • Brukere som har relativt god råd og som ønsker seg en telezoom for røff bruk over tid.

Passer ikke for:

  • Brukere som ikke ønsker å bære på mer enn absolutt nødvendig.
  • Brukere som er avhengig av stor lysstyrke og/eller liten dybdeskarphet.
  • Brukere som trenger telezoom for nærbilder.
  • Brukere med begrenset budsjett.
5D Mark II, 300mm, 1/250 sek, f/5.6, 100 ISO

Alternativer:

  • Canon EF 100-400mm f/4.5-5.6L IS USM: Dette objektivet er etter hvert en forholdsvis gammel modell, men er fremdeles aktuell. Det har lengre brennvidde enn testobjektivet, og dermed også for det meste litt lavere lysstyrke. Prisen er omtrent den samme, men bildestabilisatoren er en eldre modell som ikke er like effektiv som den som sitter i testobjektivet.
  • Canon EF 70-200mm f/4 L IS USM: Dette objektivet er langt rimeligere enn testobjektivet, og har bedre lysstyrke på tele-enden. Til gjengjeld strekker den seg "bare" til 200 mm. Kjøper man imidlertid en 1.4x telekonverter i tilleg havner man på omtrent samme sum som testobjektivet, og får en svært fleksibel kombinasjon som i noen tilfeller også kan tilby bedre lysstyrke. sannsynligvis vil bildekvaliteten ikke være vesentlig forskjellig heller.
  • Canon EF 70-200mm f/2.8L IS II USM: Dette er langt dyrere enn testobjektivet, men har ellers omtrent samme muligheter som forrige alternativ, men kan i tillegg tilby et blendertrinn ekstra. sammen med en telekonverter vil man imidlertid måtte betale nesten dobbelt så mye for dette som for testobjektivet.
  • Canon EF 70-300mm f/4.5-5.6 DO IS USM: Et noe urettferdig utskjelt objektiv som er nesten like dyrt som testobjektivet. Det er langt mindre og lettere, men har ikke samme byggekvalitet og er nok ikke like bra rent optisk heller. I tillegg har det en optisk konstruksjon som gir svært dårlig kontrast i motlys. Foruten det er det bra, men kanskje ikke noe som passer for alle.
  • Canon EF 70-300mm f/4-5.6 IS USM: Et bra objektiv til rundt fire tusenlapper, men det begynner å dra litt på åra, noe som tilsier blant annet at bildestabilisatoren er en forholdsvis gammel modell. Naturlig nok er dette langt lettere enn testobjektivet, men har heller ikke i nærheten av den samme byggekvaliteten.
  • Sigma 70-300mm F4-5.6 DG OS: dette objektivet er mer et alternativ til objektivet ovenfor, enn testobjektivet i seg selv, og har dermed de samme fordelene og ulempene. Prisen er omkring den samme også.
  • Tamron SP 70-300 mm F/4-5.6 Di VC USD: Det samme gjelder tamrons bidrag, som også ligger i samme priskategori, sånn omtrent.
  • Sigma 120-300mm F/2.8 EX APO HSM IF: Dette objektivet har et mindre brennviddeomfang enn testobjektivet, og koster tett innpå det dobbelte. Det er neppe like solid bygget som testobjektivet, men på den annen side er det mye mer lyssterkt over det hele. Fast blender på f/2.8 på 120-300 mm er imponerende, men vi vet ikke hvor godt det er optisk.
  • Sigma 120-400mm F4.5-5.6 APO DG OS HSM: Det vet vi derimot med dette alternativet, som er generelt litt lengre i brennviddene enn testobjektivet. Det er ikke optisk helt på høyden med 70-300L, men forskjellen er ikke avskrekkende stor, og det koster det halve. Vi ville imidlertid ikke utsatt det for like mye juling som testobjektivet tåler.
annonse