På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Apple frir til den budsjettbevisste
Selskapets billig-iMac sliter likevel med å gi oss «go-følelsen».
Innhold
Innledning
Apples iMac leveres med alt du trenger for å besøke favorittnettsidene dine på Internett, skrive dokumenter, lage proffe presentasjoner eller underholde deg selv, rett ut av boksen. Alt du trenger å gjøre for å komme i gang er å koble stikkontakten i støpslet. Tastatur og mus følger med, og innebygget i skjermen finner du som alltid både kamera, mikrofon og høyttalere.
Glass og aluminium utgjør hovedingrediensene hos Apples stasjonære, noe som ikke har endret seg siden forrige gang vi testet en iMac. Dette lar den like fullt gli elegant inn både i lokalene til hippe designstudioer og i selveste tronrommet til Ola og Kari Nordmann, nemlig stuen. Det gjelder enten stilen er 90-talls-furu eller røff og moderne betong.
Det er en måneds tid siden Apple lanserte det hittill nyeste tilskuddet i sin iMac-serie, modellen på 21,5 tommer som vi i dag har på testbenken vår. Vi snakker her om den rimeligste konfigurasjonen du kan få tak i, og for å lage en iMac til omtrent 9000 kroner har Apple måtte gjøre en rekke kompromisser. Selv om iMac på utsiden er klin lik sine familiemedlemmer, gjelder dette nemlig ikke for innsiden.
Der storebrødrene har firekjernede Core i5-prosessorer som er klokket til henholdsvis 2,7 og 2,9 GHz, opererer budsjettmodellens tokjernede 4260U-brikke på svake 1,4 GHz. På prosessoren sitter den integrerte grafikkdelen Intel HD 5000. Med denne kan du ikke regne med full trøkk i noen av de nye 3D-spillene – noe som skiller den ut fra tidligere modeller med dedikert grafikk – men eldre spill burde gå greit.
Åtte gigabyte minne må du ta til takke med, og du får verken sette inn mer når du kjøper maskinen fra Apple, eller oppgradere selv senere. Skjermen fylles av 1920 x 1080 piksler, noe som ikke får haka til å slippe, men kombinert med et IPS-panel regner vi med Apple vet hva de gjør.
Den rimeligste iMac-en kommer med 500 gigabyte magnetisk lagring. Dette skulle holde for de aller fleste, men vi lurer på hva den trege mekaniske harddisken vil gjøre for hastigheten til operativsystemer og apper. Mer lagring kan du alltids hekte på, men bare i form av eksterne disker via USB 3.0- eller Thunderbolt 2-grensesnittet.
På plass er også en 802.11ac-brikke, som gir deg lynraskt trådløst Internett. Den svært strømgjerrige Bluetooth-versjonen lar deg dessuten ha mus og tastatur koblet til lang tid av gangen uten at du trenger å tenke på batterinivået.
iMac-en på 21,5 tommer er ikke store karen, og med bare 5,7 kilogram, en høyde på 45 centimeter og en bredde på 53 centimeter, vil den finne seg til rette hvor det måtte være.
Ifølge vår Prisguide koster Apples rimeligste iMac deg i underkant av 9000 kroner. Prisguide er også stedet for å finne de komplette spesifikasjonene.
Testmaskinen har vært på lån fra Apple.
I bruk
Datamaskineri fra Apple dreier seg ikke bare om spesifikasjoner – det er også stort fokus på byggkvalitet og design. Sånn sett er det lite å plukke på når det kommer til førsteinntrykket den 21,5-tommer store iMac-en gir, for maskineriet virker også denne gang å være velsmurt. De ulike delene sitter som støpt og med millimeterpresisjon. Skjermens myke vippemekanisme går foran som et eksemplarisk eksempel, og ingen elementer forstyrrer det som skal være i fokus; arbeidet og kreativiteten din.
Kanten av maskinen er kun fem millimeter tykk og gir en illusjon av at iMac-en er syltynn når du gløtter på den fra siden. Selv om den blir noe drygere inn mot sentrum må du se den i full profil før du klarer å avsløre illusjonen den med suksess klarer å selge deg. Men, selv når du oppdager pukkelen som stikker ut bak vil du neppe irritere deg over den.
Dermed gjør iMac seg like godt om du ser den fra forsiden, hvor glasskjermen nærmest usynlig glir inn i den sorte rammen, eller baksiden, hvor lite annet enn strømkabelen og den mørke eple-logoen forstyrrer det rene omkransende aluminiumet.
For å klemme inn både prosessor, grafikk, minne, lagring og mer til på det som strengt talt må beskrives som svært lite plass, har Apple benyttet seg av flere av komponentene vi finner i selskapets MacBook Air. Vekten på knappe 5,7 kilogram er heller ikke avskrekkende når vi tenker på at det faktisk er et komplett PC med skjerm vi snakker om her.
iMacs kanskje største styrke er og blir likevel at den er utrolig enkel å plassere, ettersom den ikke tar mer plass enn selve skjermen. Annet enn strømtilførselen kobles både tastatur, mus og Internett til uten en eneste ledning.
Når det er sagt, er det et par klare ulemper med Apples alt-i-ett-løsning. 21,5-tommersmodellen av iMac er ikke ment å oppgraderes etter at den først er kjøpt. Det er altså ikke rett frem å oppgradere lagringsmediet eller minnet, og prosessoren og skjermbrikken er loddet fast til hovedkortet.
Den andre ulempen er at foten har klart begrensede justeringsmuligheter – den kan vippes, men ikke heves eller senkes. Du kan heller ikke vri skjermen til å stå i loddrett posisjon dersom du skulle ønske dette. For de aller fleste har iMac en fin høyde når du sitter vanlig ved pulten, men det er likevel verdt å nevne.
Tilkoblinger
Selv om Apple iMac trives fint med strømledningen og ikke så mye annet, betyr det ikke at du trenger å leve en trådløs tilværelse dersom du ikke har lyst til det. Nettverkskontakten kan være god å ha når ytelse og stabilitet står i fokus, mens to Thunderbolt 2- og fire USB 3.0-porter sørger for at du kan koble til det du trenger av ekstrautstyr – inkludert flere skjermer. En minnekortleser som spiser SDXC-kort er også diskrét på plass, og du må strekke hånda bak selv for å koble inn hodetelefonene dine.
Thunderbolt-grensesnittet, som også støtter DisplayPort-enheter, kan så visst levere både høyoppløst bilde til eksterne skjermer og filer i høy hastighet. Vi savner likevel en HDMI-port for med denne på plass kunne du sluppet å gå til anskaffelse av en DisplayPort til HDMI-adapter om du også ville få lyd ut av TV-en din.
En komplett pakke
En «Magic Mouse» og et svært kompakt tastatur fra Apple følger med iMac. De ergonomiske kvalitetene til kanskje spesielt musen kan diskuteres, men dens største styrke ligger like fullt i nettopp denne utformingen.
Siden formen dens er såpass flat som den er, lar det seg nemlig gjøre å bruke den nærmest som en berøringsflate. For å rulle nedover en nettside kan du dra en finger over den, og for å forstørre innhold er det bare å dobbelt-berøre den med to fingre. For å bla mellom besøkte nettsider sveiper du med pekefingeren din akkurat som du er vant med fra nettbrett og smarttelefoner, og mange flere gester kan også aktiveres om ønskelig. Responsen når du bruker disse berøringsbevegelsene er prima, og veier absolutt noe opp for den middelmådige utformingen ellers.
Tastaturet som medfølger er like minimalistisk og kompakt som en skulle forvente etter å ha sett selve maskinen. Tastene er i og for seg helt greie til å taste inn nettadresser og forfatte mindre dokumenter, med god vandring og lite gjenklang når de trykkes ned. For mange kan tastaturet imidlertid bli for lite, og mangelen av et skikkelig nummertastatur kan gjøre noen og enhver mindre effektiv. Det skal også nevnes at vi aldri fikk prøvd tastaturet sammen med denne iMac-en, da maskinen ikke så mye som ville se det i tilkoblingspanelet.
Om du ikke er interessert i musens magiske egenskaper eller ønsker et mer funksjonsrikt tastatur kan du fint koble til annet utstyr etter ønske, så lenge det bruker Bluetooth eller standard USB-grensesnitt.
Flotte farger
iMac-en har en klar og god skjerm. Oppløsningen er likevel bare på 1920 x 1080 piksler, noe som ikke lenger imponerer noen på en 21,5-tommers skjerm, og langt mindre når vi dessuten snakker om en skjerm fra selskapet som ga oss de første høyoppløste retinaskjermene for over to år siden.
Til prisen vil vi like fullt si oss fornøyd. Skjermen er nemlig bygd på IPS-teknologi, noe som gir bred innsynsvinkel og en svært god fargegjengivelse.
Vi ser ved normal sitteavstand ingen enkeltpiksler, og selv om skjermen er blank fungerer den veldig godt i lyse omgivelser og ved lyskilder. Skjermen er nemlig utstyrt med kraftig baklys og gjenskinnsreduserende teknologi som virkelig gjør jobben.
Et webkamera av typen iSight er innebygd i skjermrammen, og to integrerte mikrofoner jobber i tandem for å filtrere bort bakgrunnsstøy. Alt ligger dermed til rette for spontane Skype-samtaler og videoblogger.
Go'lyd
Datamaskinen er utstyrt med en 3,5 millimeter lydutgang som kan brukes med analog eller optisk kabel. I tillegg har iMac innebygde høyttalere som gir fra seg ganske god og relativt fyldig lyd, størrelsen på karosseriet tatt i betraktning. Kraftigere bord- eller gulvhøyttalere, for eksempel et par designet av Apples Jonathan Ive, vil sparke enda bedre fra seg, men den interne løsningen holder fint dersom du har planer om å se film eller småprate litt over Internett.
Kan knapt høres
Apple iMac er svært snill mot ørene. I vårt kontorlandskap hørte vi faktisk ikke et kvekk fra maskinen mens vi testet den, enda den integrerte grafikkbrikken dro rundt på noen skikkelige lass med piksler. Selv om maskinen altså ikke har et dedikert grafikkort, som ofte er støykilden over alle støykilder i datamaskiner, tar vi av oss hatten for Apples ingeniører som har snekret sammen en datamaskin med svært gode kjøleegenskaper.
Valget av strømgjerrige komponenter som ikke gir fra seg så mye varme har naturligvis også sitt å si, og nå er tiden kommet for å bli bedre kjent med akkurat disse.
Ytelse
Apple iMac leveres med OS X 10.9, også kjent som OS X Mavericks. Mavericks har vi omtalt grundig i en egen test, så vi skal ikke gå inn på dette operativsystemet her.
Hvis du av en eller annen grunn ikke liker OS X, er det også mulig å installere Windows 7 eller nyere ved å bruke den medfølgende programvaren Boot Camp.
Som sammenligningsgrunnlag mot nye iMac har vi ikke så veldig mye å velge blant, men forrige års modell har vi naturligvis tatt med, samt den rimeligere men skjermløse Mac Mini. Slik kan vi se hvordan Apples iMac har utviklet seg det siste året, og om du kanskje heller kan gå for en rimeligere Mini og skaffe en ekstern skjerm, heller enn å gå «all-in (one)» med det samme.
Helt sammenlignbare er modelene selvsagt ikke, for spesifikasjoner og priser varierer. En viss pekepinn gir det oss jo likevel.
Prosessorytelse
Første testen ut er Cinebench 11,5. Her brukes ren prosessorkraft til å rendre et bilde – først med én prosessorkjerne og én prosesstråd, og deretter med alt den har av muskler.
Resultatene viser at maskinens Intel-prosessor er der vi kan forvente den å være både når kjernene står på egne ben – som når en nettleser eller lignende skal åpnes, samt når de samarbeider om tyngre oppgaver som bilderedigering.
I videokonverteringsprogrammet Handbrake satte vi så i gang konvertering av en filmsnutt på omtrent én time.
Dette er en ganske hard oppgave for den tokjernede prosessoren, som for anledningen kalte inn forsterkningene som ligger i Intels Turbo Boost-teknologi og ga en effektiv arbeidsfrekvens på 2,7 GHz. Dermed slet maskinen seg gjennom filmen vår på 22 minutter, noe som var et ventet, men like fullt skuffende resultat.
Programmet ATTO sjekker lagringsmediets ytelse på filer fra 512 byte til 8 megabyte, og gir oss kort og greit maksimal overføringsytelse. ATTO konkluderte med at iMac-ens makaniske 2,5-tommersdisk både skriver og leser med en hastighet på 71 MB/s. Dette er ikke noe å rope hurra for, og betyr at store filoperasjoner vil ta sin tid.
Spillytelse
Spillytelsen har vi utelukkende testet i Windows.
Dersom spillytelse er viktig for deg ser du her tydelig hva du ikke bør legge pengene dine i. iMac med integrert Intel HD 5000-grafikk er ikke en spillmaskin. Den kan på en annen side diske opp med grei bildeflyt i eldre spill eller mindre krevende tittler, så om du stadig befinner deg i det nostalgiske hjørnet eller bare ønsker å ta en runde Ciivilization er det absolutt innenfor rekkevidde.
Bare ikke forvent å spille på høye innstillinger eller i full-HD-oppløsning slik som du kunne på tidligere iMac-er. Forrige generasjons iMac hadde nemlig dedikert grafikkløsning som denne gangen er kastet på dør, både for å holde kostnadene nede, men også med tanke på støy og varmeutvikling inne i det trange kabinettet.
Om du går for en kraftigere modell, med 2,7 GHz-prosessor og Intel HD Graphics 5100 for omtrent tusenlappen mer, vil du få noe bedre bildeflyt. Dette begrenser seg likevel til 10-15 prosent forbedring.
Visse programmer, som Photoshop og Final Cut, kan kombinere kraften til prosessoren og grafikkjernen. Om du er en hyppig bruker av disse programmene kan det derfor være at du vil bla opp for en sprekere konfikurasjon.
Når vi oppsummerer iMacs ytelse minnes vi å ha sett resultatene før, og helt riktig: de er identiske med målingene vi gjorde da vi testet Apples nye MacBook Air.
Konklusjon
Apple iMac har ikke forandret seg utseendemessig siden vi testet den i fjor. Det vi skrev da er derfor gjeldende også nå: iMac er et designikon i glass og aluminium. Maskinen er godt skrudd sammen, med en presisjon få andre kan matche. Gratis programvare, være seg for produktivitet eller underholdning, følger også med.
Den seneste modellen til Apple, som sikter seg inn på de budsjettbevisste, har imidlertid fått smake sparekniven innvendig.
Har merket sparekniven
Apples maskiner handler, tross noens overbevisning, ikke bare om design. I dette tilfellet skal du likevel være klar i hodet på tidspunktet du bestemmer deg for at du har funnet iMac-en du skal tilbringe mange hundre timer foran de neste årene. Faktum er nemlig at prosessoren allerede er i svakeste laget. I OS X Mavericks, til normale operasjoner og nettsurfing flyter alt fint, men hva skjer når nye versjoner av operativsystemet ankommer?
Minnet er umulig å oppgradere, og grafikkløsningen sliter selv med eldre spill. Under testperioden slo det oss dessuten at 21,5 tommer begynner å bli litt lite skjermareal. Mange er kanskje uenige i sistnevnte observasjon, men vi synes den sorte rammen rund skjermen er i tykkeste laget. Her kunne Apple kanskje utnyttet plassen bedre.
Når det er sagt, med mindre du er en dreven multitasker eller har svært tunge oppgaver fore, er du innafor marginen i dag og det neste året eller to når det kommer til minne. Prosessoren legger begrensninger på hva du vil ønske å bruke maskinen til, men for dagligdagse oppgaver gjør den absolutt nytten og kan ikke skilles selv fra en kraftig firekjernet i7-prosessor som vi finner i langt dyrere konfigurasjoner.
Skjermen er lyssterk, avviser alle forsøk på reflekser, og leverer flotte spreke farger. Oppløsningen har vi heller ikke noe å utsette på, skjermarealet tatt i betraktning.
Med komponenter og skjerm i samme skall er iMac-en lett å plassere. Støynivået er utrolig lavt og både ved vanlig bruk og i spill hører vi den rett og slett ikke over kontrostøyen. Musen som følger med har noen interessante egenskaper, selv om det er så-som-så med ergonomien.
Konklusjon
iMac gir deg som alltid en pent innpakket og dønn stabil brukeropplevelse. Lite kan utsettes på eksteriøret, men for maskinvarens del er vi litt skuffet. Minimalt med valgfrihet og overprisede tilvalg, ytelse som er klin lik den vi finner hos MacBook Air og en pris som ikke er veldig mye penere enn den sprekere modellen over, er tankene vi sitter igjen med. Du betaler med andre ord mye for å spare en tusenlapp, og det er klart for oss at Apples rimeligste iMac ikke gir mest for pengene av selskapets maskiner.
Selv studenter, kontorarbeidere og den gjengse blogger bør sterkt vurdere å gå for modellen over om de ønsker seg en iMac.
Karakteren løftes alt i alt opp av solid utforming og flott design, men ned av dårlig maskinvare og en pris som ikke kan forsvares, selv som en av Apples rimeligste modeller.
Alternativene
iMac-konfigurasjonen rett over dagens budsjettmodell vil gi deg langt bedre ytelse og la deg redigere bilder og video uten hikke i lang tid fremover. Prosessoren er klokket vesentlig høyere, grafikkbrikken er oppgradert et hakk og lagringskapasiteten doblet, om du blar opp en tusenlapp ekstra for din neste iMac. Det kan det være verdt, for å fikle med oppgraderinger i ettertid er ikke noe du kan gjøre uten videre i tynne Apple-maskiner.
Husk også at en Mac Mini, som denne billig-iMac-en yter på linje med, kan bli din for halve prisen. Med denne kan du dessuten benytte skjermen, musen og tastaturet du helt sikkert allerede har.
Asus ET23, som er omtrent tusenlapen rimeligere enn vår testmodell, kan for de som ikke er ute etter det lekre og velprøvde Apple-designet, eller OS X, kanskje gjøre nytten vel så godt. Asus' alt-i-ett-maskin har nemlig berøringsskjerm, dobbelt så mye lagringsplass, DVD-leser og en litt raskere prosessor. Dedikert grafikk i form av Nvidias GT 740M har den også, og denne vil nok oppleves som hakket bedre enn iMac-ens integrerte grafikkbrikke i spill. Hva dette gjør for støy og varme er det dog vanskelig å si uten å ha testet den. Utstyrt med HDMI-porter er det uansett også lettere å koble til eksterne skjermer.
