Tek.no

Test Motorola Moto Z2 Force

Syltynn og solid toppmodell med «uknuselig» skjerm

Ingen anleggsmobil matcher denne på brukeropplevelse.

Finn Jarle Kvalheim, Tek.no
30 Okt 2017 13:00

Dypdykk i Moto Z2 Force

Force-modellene fra Motorola skal tåle mye. Utgangspunktet for denne serien telefoner er at Motorola garanterer at skjermen ikke skal kunne knuse. Det er en garanti omtrent ingen av deres konkurrenter kan gi. Og samtidig ser telefonene ut som helt vanlige mobiler, uten synlig pansring av noe slag.

Her er det noe muffens!

Forklaringen på denne gilde lovnaden er enkel, men den har også sine ulemper; skjermen er laget av flere lag ulike plastmaterialer.

Dette er altså ikke det vanlige herdede glasset fra for eksempel Corning. Herdet glass er veldig motstandsdyktig mot slitasje, men har forholdsvis lav toleranse for støt - og på grunn av spenningene som skapes under herdingen har det en tendens til å gå i tusen biter om det først knuser. Plast er motsatt.

Denne telefonen tåler fint å gå i bakken uten at skjermen blir til tusen små glassbiter, men byttehandelen du gjør her er at du gir avkall på slitestyrken fra en glasskjerm. Shattershield-skjermen i Z2 Force liker for eksempel ikke nøkler eller andre harde objekter særlig godt.

En annen ulempe med skjerm i plast er at den samler fingermerker og er svært vanskelig å få helt ren. Det må gnikkes og gnus ganske mye før merkene er borte, mens en vanlig glasskjerm blir ren av å strykes mot buksen.

Du som ønsker deg en Z2 Force bør altså bestille et lite lager av billig skjermplast til å ha over, sånn at du skjermer den mot små hakk og riper. Men gjør du først det ender du faktisk opp med en mobil det er nesten umulig å kveste skjermen på. Og det altså helt uten at telefonen ser ut som mobilversjonen av en tanks.

Foran har Z2 Force en stor 5,5-tommers OLED-skjerm, og en fingerleser som kan styre mer eller mindre hele mobilen. Hvis du greier å venne deg til de mange funksjonene den styrer, da.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

For å nevne et par andre av Z2 Forces antatte trumfkort; lynende rask maskinvare, et påkostet kamera og en flott, stor, OLED-skjerm. Lite av dette er vanlig i telefoner bygget for harde miljøer, så som modeller fra Sonim, Cat og DeWalt. Men de skal først og fremst tåle mye. Z2 Force prøver å kombinere det med en brukeropplevelse fra toppmodellene.

Akilleshælen: Batteriet

Vi begynner med å gjøre unna malurten i begeret. Moto Z2 Force skilter med et forholdsvis lite batteri. Der den skyter forbi spesialmobilene på de fleste spesifikasjoner må den gi tapt på batterifronten, med sine skarve 2700 mAh. Den holder greit nok på strømmen og en hel dags bruk er som regel innafor. Det virker ganske tydelig som om årets Snapdragon 835-utstyrte Moto Z-toppmodeller er bittelitt snillere med batteriet enn fjorårets, der jeg opplevde batteritiden som i overkant begrensende for bruken.

Men du kan likevel glemme å strekke strømmen over to dager om du skal bruke telefonen en del. Og der kommer den til kort mot mange av spesialmobilene. De har ofte opp mot 4000 mAh store batterier, så som Cat S60, som har 3800 mAh innabords.

Dette var et trekk også for fjorårets Moto Z, den syltynne originalen denne modellen er basert på.

Det må nevnes at Android 8.0 Oreo bruker forsvinnende lite strøm i hvilemodus. Så når Z2 Force en gang oppgraderes vil den antakeligvis holde lenger per lading. Sonys nye Xperia XZ1 har samme størrelse batteri som denne Motoen, men leveres med Android 8, og batteritiden oppleves som tilstrekkelig, om ikke veldig romslig.

Bonusen: Modulene

Hekt på TurboPower-modulen og du kan lade mye, mye sjeldnere.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Modulære telefoner er ikke spesielt vanlig, og med LG G5 ute av dansen er Moto Z-serien i praksis alene om slike løsninger. I hvert fall om vi ser på de store mobilprodusentene.

Modulene hektes magnetisk på baksiden, og kameratuten på telefonen hjelper til med plasseringen før magnetene klikker hele pakken sammen. Dette er kanskje den enkleste og greieste modulløsningen vi har opplevd i mobilverdenen så langt. Sammenlikningsgrunnlaget er imidlertid litt skrint, med nevnte G5 og siste generasjon Fairphone som de to andre variantene vi har vært borti.

Utvalget moduler har vært det største problemet på denne fronten frem til i år. Men nå begynner det aldri så gradvis å bli en del flere ting du kan hekte på baksiden av en Moto Z-telefon. Og vår favoritt er TurboPower-modulen fra Motorola selv.

Den bygger fire-fem millimeter på baksiden av den syltynne telefonen, slik at hele pakken blir rundt én centimeter tykk. Men for den ekstra tykkelsen får du 3500 mAh batterikapasitet. Til sammen drøyt 6000 mAh, mer enn det dobbelte av startkapasiteten. Da begynner vi å snakke fugl. Tidligere var batterimoduler flest enten for tykke eller for små til å utgjøre den helt store forskjellen i brukstid.

Det er en USB-C-kontakt i modulen, og det er nesten likegyldig om du kobler lader til telefon eller modul. Delen du kobler til vil lade seg ferdig først, før den begynner å lade den andre.

Ved siden av batteripakken fikk vi også tilsendt en spillkontrollmodul og et 360-kamera. Vi tar en nærmere titt på disse der vi tar for oss underholdningsfunksjoner og kamera lenger ned i testen.

Hvis du hverken setter moduler eller deksel på er Moto Z2 Force syltynn. Høyst uvanlig for en telefon som skal overleve knall og fall.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Opplevd ytelse

De siste par årene har vært en skikkelig opptur for Motorola. De har knapt laget en eneste telefon som er kjip å bruke. Og ut fra våre kommentarfelt og innbokser er det noe mange av dere har lagt merke til.

Så da blir du kanskje heller ikke overrasket av at den opplevde ytelsen i Moto Z2 Force er upåklagelig. Den har et svært lettdrevet menysystem - i praksis omtrent ren Android 7.1 uten andre endringer enn litt annerledes ikoner og en Moto-app som gir støtte for et lite knippe fine ekstrafunksjoner.

Hva enn dere gjør, Motorola - hold kursen dere har nå. I hvert fall på dette området. Det er her dere er nesten uslåelige, og ingen andre kan by på omtrent den samme gode brukeropplevelsen fra topp til bunn i utvalget sitt.

Funksjoner

Motorolas telefoner kommer relativt skrapet for ekstrafunksjonalitet. Du kan ikke engang skru på batteriprosentvisning i toppmenyen uten å aktivere System UI Tuner - en meny som ikke i utgangspunktet er ment å være tilgjengelig for alle.

Motos egne funksjoner er for det mestet samlet i en egen app. Moto Voice er foreløpig ikke støttet på norsk, men i hovedsak er resten av funksjonene relativt nyttige.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Omtrent eneste tegn på at Motorola har tatt i denne telefonen er ikongrafikken, og en fiffig liten app som bare heter Moto. På innsiden finner du et lite knippe funksjoner som Motorola satser på.

Her er de ulike ekstrafunksjonene du kan velge å bruke eller skru på:

  • Nattdisplay - et klassisk blålysfilter, slik du finner på de fleste andre telefoner og mange skjermer og TV-er i dag. Du kan velge å skru den av og på manuelt, eller basert på tid.
  • Moto Display - en variant av alltid-på-skjermen, der telefonen viser klokkeslett og varslinger på en variant av låseskjermen om den merker bevegelse. Du kan velge selv hvor detaljerte disse varslene skal være, og hvilke apper som skal få lov til å varsle deg. Det er også mulig å skru på svar direkte fra varselet. Løsningen virker fint nok, men det skal særdeles lite bevegelse til før telefonen lyser opp skjermen, og følsomheten kan ikke stilles. Telefonen trives dermed bedre på et nattbord enn på sengekanten.
  • Enknappsnavigasjon - deaktiverer skjermknapper og lar deg bruke fingerleseren til en rekke funksjoner. Denne får sin egen omtale rett etter listen.
  • Dobbeltrist for lommelykt-funksjonen forklarer seg i grunnen selv, og virker helt utmerket. To kjappe rist på telefonen og den vibrerer før det blir lyst.
  • Dra for å minimere skjermen - Motorolas variant av en enhåndsmodus. Trekk fingeren fra midten av skjermen og ned mot hjørnet for å aktivere den. Kun måten den aktiveres skiller den fra andre liknende løsninger.
  • I god gammel HTC-ånd kan du stoppe ringingen ved å løfte telefonen.
  • En bryter lar deg også snu telefonen for å sette den i ikke forstyrr-modus. Denne anbefales ikke for deg som venter samtaler og ikke tenker på hvilken vei du legger telefonen fra deg.
Bruksmessig minner Moto Z2 Force mye om fjorårets Pixel-mobiler. Du sveiper opp for å hente frem appmenyen, og det er ikke gjort noen endringer i menystruktur sammenliknet med Googles originale menyer. Hvorfor den ikke har Android 8 når Moto gjør så få endringer i programvaren er imidlertid en gåte.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Funksjonen som på sett og vis er obligatorisk her er enknappsnavigasjonen. Det er helt vanlig at telefoner med fingerleser under skjermen lar den fungere også som hjemknapp. Noen ganger har den tilbake- og appvekslefelt ved siden av seg, andre ganger ikke. I Z2 Forces tilfelle er det ingenting ved siden av hjemknappen.

Det betyr at hjemknappen må tjene følgende obligatoriske formål; hjem (kort trykk), tilbake (sveip mot venstre), appveksling (sveip mot høyre) og fingerlesing (doh!). Men det stopper ikke der. Holder du fingeren akkurat passe lenge nedpå låser den telefonen. Holder du fingeren litt lenger enn passelig nedpå åpner den taleassistenten, dersom du bruker en slik.

Resultatet er; full forvirring.

En skikkelig irriterende fingerleser

Selv om jeg har støtt på denne typen kontrollmekanismer før, både hos Huawei og i Motos tidligere modeller, er det ekstra irriterende her. Det skyldes den fysiske utformingen på fingersensoren.

Den ligger nemlig senket i forsiden på telefonen, med småskarpe kanter rundt seg som føles ru mot tommelen. Et perfekt sveip over den er dermed ikke helt enkelt å få til. Ofte vil fingeren stoppe litt i de ru kantene, eller så vil ikke fingertuppen faktisk treffe sensoren før den er midt på.

Og det er avgjørende, for med så mange funksjoner på samme sensor må den ha klokkereine sveip mot høyre eller venstre for at disse funksjonene skal virke. Etter å ha hatt telefonen i bruk nærmere en uke er tilbake-funksjonen fortsatt nesten ubrukelig for meg - i nesten samtlige tilfeller jeg prøver å bruke den blir det oppfattet som et kort trykk for hjem.

Moto Z2 Force: – Vær så god, det var akkurat det du ville ha, var det ikke?

Bruker: – Nei, det var ikke det.

Dette er Motorola etter mitt syn nødt til å løse. Det er en god idé å ha flere funksjoner på samme knapp. Det er ikke en god idé å ha så mange av dem, på en sensor som er så kranglete som denne. Over tid hadde nok jeg gått tilbake til å bruke av skjermplassen for å få systemsnarveier som virker, og da er funksjonen rett og slett for dårlig, Moto.

Målt ytelse

Ytelsen er som forventet for en Snapdragon 835-drevet telefon. Alle stolpene er omtrent der de hører hjemme, og Z2 Force burde være en rimelig fremtidssikker telefon med tanke på programvare som kommer. Til 8000 kroner burde den da også være akkurat det.

Som under testen av LG V30 fikk vi problemer med å kjøre 3D Mark Ice Storm Unlimited her. Testen er i ferd med å gå ut på dato uansett, så vi bruker den mest for å sammenlikne mot eldre enheter. Hvis den fortsetter å feile på nye telefoner faser vi den over tid helt ut.

Ellers var det intet spesielt å utsette eller fremheve her.

Grafer: Grønn - Snapdragon 835-enheter, svart - Snapdragon 821 Pro, grå - Snapdragon 821, lyseblå - egenutviklede brikkesett (Exynos, Kirin, Apple Ax etc).

Som underholder

Hodetelefonkontakt har den ikke, og her er det strengt tatt ikke en millimeter til overs noe sted til det heller. Men en overgang fra USB-C til minijack følger med. Selv om Apple har fått mye pepper for å fjerne kontakten var Motorola tidligere ute med endringen i fjorårets Moto Z-modeller.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Den 5,5 tommer store, høyoppløste OLED-skjermen gjør en god jobb på alt fra spill til filmtitting. Men plastskjermen føles bittelitt annerledes enn vanlige glasskjermer på berøringsrespons. Den virker kanskje ikke like presis som en del andre skjermer, noe som kan påvirke spilling på telefonen ørlite grann. Det er ikke snakk om mye, men nok til at jeg flere ganger oppdaget at telefonen slett ikke hadde registrert at jeg trykket på gasspedalen i et par bilspill. Litt justering av grep og trykkestyrke hjelper veldig, men fenomenet har gjentatt seg i testperioden.

Motorola sendte også med en spillkontrollmodul for bruk med Z2 Force. Den lider av det samme problemet som alle Moto Mods til dags dato; den er litt for stor til at den får plass i lomma. Men gamer du mest på mobilen din når du er hjemme er den et hendig verktøy å ha liggende på sin faste plass, mens du spiller med skjermkontroller ellers.

Alle modulene presenterer seg automatisk når de kobles til, men noen legger også til programvare som ikke var her fra før. Så som spillportalen som legges til om man setter på spillkontrolleren.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Denne kontrolleren legger i praksis til alle knapper og stikker du er vant til å ha på en vanlig konsollkontroller. To analoge stikker får hjelp av doble skulderknapper med lysmarkering, XYAB-knapper og en vanlig D-pad. I tillegg kommer knapper for select, hjemskjerm og meny.

Kontrollermodulen er et litt variabelt bekjentskap. I noen spill fungerer den fullt ut og er supernyttig, for eksempel i Vector Units racingspill, så som Beach Buggy Racing. Mens i andre spill støttes den ikke i det hele tatt. I tillegg vil du finne mange grader av funksjon midt mellom de to ytterpunktene avhengig av favorittspillene du har. I spillet jeg spiller mest, Hill Climb Racing 2, funker den ikke i det hele tatt. Som amerikanerne sier; your mileage may vary.

Kontroller-moden for Moto Z-mobilene gjør spilling langt morsommere - hvis spillet støtter gamepad som tilbehør, da. Ikke alle gjør det, så det er litt sjansespill om du får brukt den eller ei. Men hvis du ikke er kresen og vil bruke den med ett bestemt spill kan det være et supert tilbehør å ha.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Telefonen er mer enn kjapp nok til alt av tjenester og spill som du kan laste ned i dag. Og innholdet kjører også prikkfritt på skjermen i praksis.

Stereolyd er ikke bygget inn i telefonen. Tatt i betraktning den minimale tykkelsen på denne telefonen er ikke det overraskende. Men hovedhøyttaleren er til tider særdeles høylydt. Det er både overraskende og litt imponerende. Til korte snutter og litt spilling kan den altså funke helt greit.

Moto Z-serien var faktisk tidligere ute enn Apple til å fjerne hodetelefonkontakten, og Motorola har fortsatt ikke gjort retrett på dette punktet. Moto Z2 Force leveres med hodetelefonadapter for USB-C. Igjen har Moto en svært legitim unnskyldning i at telefonen kun er 6 mm tykk. Det er vanskelig å se for seg hvor en slik kontakt kunne vært plassert når telefonen er så uhørt tynn rundt det hele.

Som telefon

Med den bråkete alt-i-ett-høyttaleren i toppen er det lett både å høre at Z2 Force ringer, og å høre den man snakker med. Lyden kunne kanskje vært litt mindre boksete, i mangel av et bedre ord, men det er aldri noe problem å høre hva motparten sier.

Og det er også en veldig fin telefon å sende tekstmeldinger fra, all den stund det er Googles vanlige Gboard-tastatur som er lagt inn. Det har alle funksjonene et godt skjermtastatur behøver, med sveiping og muligheter for korrektur på flere forskjellige og til dels samtidige språk. Men aller viktigst; det stokker ikke om på alle tasteplasseringene og blir til et kalkulatortastatur i tallmodus. Det er enklere å bruke tastatur som har forutsigbare tasteplasseringer enn løsninger som ikke har det.

Batteritiden har vi nevnt lenger oppe. Den klarer fint en dag, og med litt forsiktighet klarer den halvannen. Men Moto Z2 Force klarer ikke to dager nesten uansett hvor forsiktig du er med den.

Meget godt kamera

Kameraet er av det ålreite slaget, men tuten stikker langt ut på en tynn mobil som denne. I hvert fall om du ikke bruker plastdekselet som hører til, eller en modul.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

En av de beste egenskapene i originale Moto Z var kameraet. Og Z2-serien følger tydeligvis godt opp, for Moto Z2 Force tar kjempefine bilder. Den er kjapp når den gjør det også, så det oppstår sjelden problemer med bevegelsesuskarphet og liknende.

Kameraet er til og med ganske så kapabelt i litt mørkere omgivelser og i dunkel innebelysning.

Det er lite støy her, få veldig synlige tegn til digital flikking og fargegjengivelse og nyanser ser veldig treffsikre ut. Telefonen kvitterer som regel med et bilde som likner veldig på det du faktisk har sett.

Skanner for visittkort, strekkoder og QR-koder er bygget inn i selve kameraappen.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Egne funksjoner lar telefonen bruke sekundærkameraet til å lagre dybdeinformasjon, slik at du kan lage kunstig bokeh rundt motivet ditt i etterkant. Det forhåndsvises også live hvordan bildet vil bli seende ut. Funksjonen er trivelig nok, men sliter med å skille motiv fra bakgrunn, slik mange av disse dybdefotoløsningene gjør.

Uansett er det et prima hovedkamera som gjør akkurat det det skal, selv om bonusfunksjonene ikke er allverden.

Moto Z2 Force med 360-modulen på. Løsningen funker greit nok, men vi har ikke vurdert kvaliteten på resultatene.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Verdt å nevne er at telefonen også har et supert frontkamera. Den er blant de få modellene som har skikkelig selfielys fremfor å bruke en hvit skjerm ved full lysstyrke som fotolys, slik mobiler flest gjør. Ikke bare er det ett LED-lys her, men det er faktisk en totonet variant, som gir bedre gjengivelse av hudtoner. Ikke verst, tross alt, når telefonen er så syltynn som den er.

Det er mulig å hekte på moduler også for disse tingene. Motorola og Hasselblad har en modul som kan gi deg inntil 10x optisk zoom, men modulen er stor og diger. Neppe noe du gidder å drasse på ved siden av telefonen - volummessig er den jo større enn et svært kompakt superzoom-kamera, og til greit over 2000 kroner koster den ikke noe mindre heller.

Et betydelig mer kompakt 360-kamera ble sendt med. Det gjør nytten mer eller mindre akkurat som oppgitt på esken. Klips det på og en egen modus dukker opp i kameraappen, anført av en liten guide som viser deg hva du kan gjøre med modulen.

Dette er en rimelig grunnleggende og enkel 360-løsning som lar deg fange bilder fra de to kameraene på toppen av modulen enten som sfærisk bilde, eller som ulike typer delte bilder som kan syes sammen av programvare senere. Konseptet virker godt, og en bonus for deg som liker å ta 360-bilder er at modulen også inneholder et batteri på 3500 mAh, slik at telefonens batteritid mer enn dobles med fulladet modul.

Motorola Moto Z2 Force
7.5
Bra

Motorola Moto Z2 Force

sitat"Moto Z2 Force prøver både å være anleggsmobil og toppmodell, og får det ikke helt til."
  • Krysse av
    Supert kamera
  • Krysse av
    Finfin skjerm
  • Krysse av
    Syltynn mobil
  • Krysse av
    Plass for minnekort
  • Krysse av
    Lynende rask brukeropplevelse
  • Krysse av
    Selfiekamera med LED-lys
  • Krysse av
    Muligheter for moduler for ekstra funksjonalitet
  • Krysse av
    Ren Android uten store endringer
  • Bytt
    Plastskjermen liker ikke nøkler
  • Bytt
    Får fort hakk i rammelakken
  • Bytt
    Batteriet er i minste laget
  • Bytt
    Fjorårets Android-versjon
  • Bytt
    Overlesset hjem-knapp
  • Bytt
    De fleste modulene er for store til å være praktiske
Les også
Lar deg oppgradere din gamle mobil til 5G
Les også
Samsungs nye skjermer skal være uknuselige
annonse

Les også