En ny generasjon ser dagens lys

Sonys fullformat i kompakt kropp gjør mye riktig.

Svein Eriksen

Lagre artikkel

Det har nå gått over fem år siden Micro Four Thirds ble lansert som det første speilløse systemet. Det kom ganske raskt speilløse system med både større og mindre bildebrikker, men system med fullformat bildebrikker lot vente på seg.

Leica var riktignok på banen med digitale M-modeller, men vi ser rangefinderkameraer som en annen klasse enn de speilløse med elektronisk søker og autofokus.

Ryktene om fullformats speilløse skjøt virkelig fart da Sony lanserte videokameraet NEX-VG900 med fullformat brikke og E-fatning på Photokina i 2012. Det viste at E-fatningen som brukes på NEX-kameraene var stor nok selv om den frem til da kun hadde vært brukt med APS-C-størrelse bildebrikker.

I oktober 2013 lanserte Sony stillbildekameraene Alpha 7 og Alpha 7r (heretter A7 og A7r) og ble først med speilløst systemkamera med fullformat.

Det to modellene er veldig like, men A7 har 24 megapiksler mens A7r har 36 megapiksler. A7 har dessuten fasebasert fokuspunkter på bildebrikken, noe som i teorien kan gi bedre autofokusytelse, spesielt med optikk designet for speilreflekser.

Akam har imidlertid kun hatt A7r til test og har ikke sammenlignet autofokusytelsen. Det er også noen andre forskjeller, og du kan lese mer om vårt førsteinntrykk av kameraene i denne sniktittartikkelen.

A7r er til tross for stor bildebrikke bare et middels stort speilløst kamera. Det er en fordel for de som liker kompakte modeller, men for den som foretrekker størrelsen på Canon 5D Mk III, Nikon D800, Sony A99 eller andre proffmodeller vil det virke lite.

Det som utvilsomt er et fremskritt er større bredde i utvalget, og siden en viktig fordel med speilløse hus er muligheten for redusert størrelse virker det fornuftig av Sony å starte med kompakte modeller. Byggekvaliteten virker forøvrig utmerket og A7r er laget i metall, mens det er brukt mer plastikk i A7. Begge kameraer er værtettet.

Sony har utstyrt A7r med hele tre kontrollhjul, et rett over grepet på forsiden, et ved siden av C2-knappen på baksiden og det siste er kombinert med fireveiskontrolleren. Mekanisk kvalitet er bra med tydelige klikkstopp på de to på toppen av kameraet, mens det siste er mindre og mer kronglete i bruk.

Det er uansett praktisk å ha lukkertid, blender og ISO på hvert sitt kontrollhjul, og eksponeringskompensasjon velges med et fjerde hjul på toppen av kameraet. Kontrollhjulet på baksiden er lett å komme borti, men i praksis opplevde vi ikke at innstillinger (ISO) ble endret ved et uhell.

Knappene på baksiden er OK, men kunne gjerne vært større. Det går imidlertid ikke uten å redusere antallet eller gjøre kameraet større. Videoutløseren sitter nesten helt ute siden av kameraet og er innfelt så den ikke blir trykket inn uten at man går inn for det. Meny- og C2-knappene sitter kronglete til fordi LCD-skjermen stikker lengre ut enn knappene.

Bildet av toppen av kameraet viser A7, men A7r ser helt lik ut. Ovenfra sees de to kontrollhjulene tydelig. Utløseren er kombinert med av/på-bryter og sitter litt bak der det er naturlig å plassere fingeren.

Her synes vi Sony med fordel kunne sett på andre modeller som for eksempel Nikon D7100 eller sin egen A99. Disse har litt høyere grep, kontrollhjulet foran på grepet, og utløseren på toppen av grepet - og noe bedre ergonomi.

På høyre side av A7r sitter luken for minnekort. Sony støtter fortsatt noen Memory Stick-varianter, i tillegg til de mer vanlige SD/SDHC/SDXC-kortene, men det er bare plass til et kort av gangen. På venstre side er det to luker for tilkoblingskontakter plassert. Den øverste beskytter mikrofoninngang og hodetelefonutgang, mens den nederste dekker USB-port og HDMI-kontakt. A7r er værtettet og lukene sitter ganske godt til, men virker ikke like solide som resten av kamerahuset.

På undersiden er batteriluken og stativfestet. Det er god avstand mellom stativfestet og luken, så batteriet kan tas ut selv med en hurtigkoblingsplate for stativ montert.

Sony A7 og A7r er de to første fullformat speilløse systemkameraene og det er vanskelig å si hva som er de nærmeste konkurrentene. Leica M var det minste fullformatkameraet før A7r, men det har en helt annen design og ikke minst pris. I diagrammet under har vi tatt med litt forskjellig for å illustrere hvor lite og lett A7r faktisk er i fullformatsammenheng.

Det veier for eksempel mindre enn Micro Four Thirds-kameraet Olympus E-M1 som Akam nylig testet, til tross for at A7r har bildebrikke som er nesten fire ganger så stor. Nikon D800 som er eneste fullformatskamera med like mange piksler veier over dobbelt så mye og Pentax 645D med 39 megapiksler veier tre ganger så mye. Vi tok også med Sigma DP3 Merrill som har fast 75mm ekvivalent objektiv og sannsynligvis omtrent like god reell oppløsning som A7, men ikke samme fleksibilitet som et systemkamera.

Diagrammet er basert på produsentenes opplysninger og vekt er uten objektiv, med unntak av Sigma DP3 Merrill.

A7r har vippbar LCD-skjerm og innebygd OLED søker. Skjermen er tre tommer diagonalt og har omtrent 921 000 punkter. Originalt nok for et kamera med 3:2 bildebrikke har den 4:3-format og Sony bruker de ekstra pikslene i høyden til å vise eksponeringsinformasjon under søkerbildet. På bildet under er hjelpelinjer skrudd på og fokus satt til senter.

Skjermen funger bra og virker skarp og fin, men mister kontrast i sterkt sollys. Det er et felles problem for alle LCD-skjermer og søkerbildet kan i enkelte tilfeller være vanskelig å se.

Det er ikke noe stort problem med A7r siden det også har innebygd elektronisk søker. Sony har lenge hatt noen av de beste søkerne på markedet og det gjelder også den i A7r som er relativt stor og har rundt 2.4 millioner punkter. Det er en sensor ved søkeren som automatisk flytter søkerbildet fra skjerm til søker når øyet nærmer seg.

A7r leveres med et oppladbart Li-Ion batteri og ekstern USB strømforsyning, noe som betyr at batteriet må lades i kameraet. Batteriet kan også lades fra en PC via USB-porten. Ekstern lader burde fulgt med i denne prisklassen, men må kjøpes som ekstrautstyr for å få ladet et batteri mens kameraet er i bruk.

Batterikapasiteten er en svakhet med A7r og her synes vi Sony burde valgt et noe større batteri. Sony operer med litt forskjellige CIPA-tall, i følge brukerveiledningen er det bare 270 eksponeringer målt med CIPAs målemetode.

På nettsidene oppgir de 340 med bruk av LCD-skjermen. Vi antar 270 bilder er med bruk av søker, siden Sony oppgir litt lavere effektforbruk med LCD-skjermen. Det er uansett et svakt resultat for et kamera som ved lansering koster over 18 000 for kun huset.

Kombinert batterigrep og vertikalgrep leveres som ekstrautstyr. Der er det plass til to batterier som dermed dobler batterikapasiteten.

På neste side snakker vi om hvordan A7r er i praktisk bruk »

Det er normalt en viss motsetning mellom lite kamera og virkelig god ergonomi, og Sony A7r slipper heller ikke unna den problemstillingen. A7r er kompakt til å være et fullformatskamera, men det er likevel stort nok til at ergonomien er rimelig bra.

Grepet på forsiden hjelper selvsagt, og der tommelen plasseres på baksiden er kameraet buet litt ut for at det skal sitte best mulig i hånden. Hele høyre side har forøvrig et ruglete belegg med bra friksjon.

Som vi kommenterte på forrige side kunne av/på-bryteren og utløserknappen gjerne vært vinklet litt eller plassert lenger frem, men plassering Sony har valgt er ikke noe stort problem.

Våre betraktninger om ergonomi er basert på bruk av dette og mange andre kameraer, men hvordan kameraet føles for den enkelte er noe man til syvende og sist må teste selv.

Hjulet for eksponeringskompensasjon sitter litt utsatt til, men tydelige klikkstopp gjør at faren for å få det ut av stilling er liten. Generelt virker det som Sony har prioritert god mekanisk kvalitet på A7r med solid kamerahus, og to veldig gode kontrollhjul. Videoutløseren øverst på høyre siden av kameraet sitter litt krøkkete til, mens resten av knappene er bedre plassert.

Det er flere muligheter for å konfigurere A7r ut fra egne preferanser. C1, C2, C3 og mange av de andre knappene kan programmeres. Funksjonen på kontrollhjulene kan også konfigureres, og på modusrattet er det to valg 1/2 som henter frem brukerdefinert oppsett.

Brukergrensesnitt og menyer

Menysystemet til A7r ligner mer på de fra SLT-kameraene enn NEX-menyene. A7r har ikke berøringsfølsom skjerm, så alt må styres med knapper og kontrollhjul. Hovedmenyen hentes frem med meny-knappen til venstre for søkeren. Hovedkategorier vises øverst og man kan bytte disse ved å gå opp med piltastene og velge ny kategori. Det er en eller flere sider i hver kategori og det er mulig å bevege seg gjennom alle sider for alle kategorier med høyre- og venstre knapp, uten å gå opp for å velge ny kategori. Tidkrevende, men praktisk å kunne gå gjennom alle sidene når man ikke vet hvor et menypunkt ligger.

Fn-knappen gir en hurtigmeny som vises nederst på skjermen, og en siste måte å justere innstillinger på er å trykke på DISP-knappen. Da kommer et det frem et oversiktsbilde og når det vises kommer man over i justeringsmodus med Fn-knappen. Nytt trykk på DISP-knappen bytter tilbake til søkerbildet

Autofokussystemet er en av forskjellene mellom Sony A7 og A7r. A7 har et mer avansert system med sensorer for fasebasert fokus på bildebrikken som kombineres med kontrastbasert autofokus. A7r har kun det siste alternativet og i teorien bør det gi litt dårligere autofokusytelse. Vi har kun hatt A7r til test og kan derfor ikke vurdere hvordan forskjellene er i praksis.

A7r har 25 fokuspunkter som kan velges manuelt eller automatisk. Man kan velge mellom to soner med forskjellig størrelse, senterpunkt eller et flyttbart punkt. Med adapter med fasebasert autofokussensor og optikk med Alpha-fatning brukes sensoren i adapteren. Vi hadde ikke tilgang til dette i testperioden og brukte kun den innebygde kontrastbaserte autofokusen.

Brukes en av sonene med mange punkt er man avhengig av at kameraet velger riktig, og det gjør det ikke alltid. Mange kameraer med kontrastbasert fokus har lett for fokusere på bakgrunnen når fokuspunktene dekker et stort område. Det kan skje med fasebaserte fokussystemer også, så det er uansett viktig å følge med på hvor fokus havner. Det er ikke alltid lett å se det på skjermen eller i søkeren hvis hovedmotivet bare er litt ute av fokus.

Vi brukte vesentlig senterpunkt, og så lenge motivet er større enn fokuspunktet ga det relativt rask fokusering og bra nøyaktighet. Sony leverte kameraet med en 35mm F2.8 og en 18-55 standardzoom var også tilgjengelig. Det er vanskelig å få et godt bilde av autofokusytelsen med kun disse to objektivene, men fokushastigheten var grei nok. Ikke på nivå med de beste Micro Four Thirds-modellene, men heller ikke spesielt treg og selv inne i lite lys var hastighet og nøyaktighet OK.

A7r har både peaking og forstørret søkerbilde som hjelpemidler for manuell fokusering og en avstandsskala vises nederst i søkerbildet. Spesielt forstørret søkerbilde gir mulighet for veldig nøyaktig fokusering så lenge fokusringen på objektivet er god. Peaking er mye raskere å jobbe med, men gir ikke fullt så god nøyaktighet.

A7r har mulighet for mikrofokusjustering som kan korrigere fokusfeil.

Vi sier vanligvis ikke så mye om optikk på systemkameraer, men siden A7 og A7r er de to første modellene med fullformatsbildebrikker og E-fatning (med unntak av et videokamera) er en liten gjennomgang på sin plass. Ser vi på Sonys systembilde ser det riktig bra ut, og A7r kan bruke objektivene på bildet under.

Mange krever imidlertid bruk av adapter, eller har redusert bildesirkel. I prinsippet har A7r-kjøpere fire alternativ i øyeblikket.

• Bruke Sonys nye FE-optikk med E-fatning beregnet på A7/A7r.
• Bruke E-objektiv med E-fatning, men beregnet på kameraer med APS-C bildebrikke.
• Bruke adapter og Sonys optikk med A-fatning. Her finnes en blanding av optikk for fullformat og APS-C.
• Bruke tredjeparts adaptere og optikk, fortrinnsvis beregnet på fullformat

Problemet med FE-optikk er at det foreløpig kun er lansert fem, hvorav bare 35mm F2.8 og 28-70 standardzoom er tilgjengelig per november 2013. FE 55mm F1.8 og FE 24-70mm F4.0 skal komme tidlig i 2014, mens FE 70-200mm F4.0 er enda lengre unna.

Det er først når 70-200mm blir tilgjengelig, forhåpentligvis i første halvdel av 2014 at A7r begynner å få rimelig god dekning med høykvalitets FE-optikk. Har man allerede objektiver til NEX (E-fatning) kan de også brukes direkte. A7r kobler da om til cropmodus og man får bilder med vel 15 megapiksler. Det holder for mange formål, men er selvsagt ikke ideelt når man først har investert i markedets dyreste speilløse modell (med unntak av Leica) og egentlig har 36 megapiksler til rådighet.

Det er mulig å skru av den automatiske beskjæringen i menyen. De fleste E-objektiv vil da gi vignettering, til dels ganske kraftig. Fordelen er at man kan velge i etterbehandlingen hvor mye av bildet som er brukbart.

Optikk med Alpha-fatning kan brukes med adapter. Vi testet med det gamle LA-EA1 og det satte kameraet i cropmodus selv med optikk som dekker fullformat. Med automatisk beskjæring skrudd ble det en del vignettering, men mye av bildet var brukbart med en Sony 50mm F2.8 makro.

Sony har lansert to nye adaptere som skal være kompatible med fullformat og det nye LA-EA3 ga bilde uten vignettering med det samme objektivet. Begge disse adapterne gir Exif-info og blenderkontroll, men ikke autofokus - for å få det må man over på det noe dyrere LA-EA4. Bildet under viser A7r med adapter og alpha-optikk og det er klart at mye av fordelen med kompakt fullformathus forsvinner med en slik løsning.

Tredjeparts optikk og adaptere er et stort tema som vi ikke kan si så mye om. Det finnes adaptere i alle prisklasser. De billigste er bare en metallring som kobler to fatninger sammen, mens de dyreste, som Metabones Smart adapter III for Canon, gir Exif-informasjon, blenderkontroll fra kameraet, autofokus og støtte for bruk av stabilisator i objektivene.

Hvor raskt kameraet starter avhenger av både kamerahuset og objektivet. Vi testet med både 35mm F2.8 og en 18-55 standardzoom (fra Alpha 3000). Med zoomen startet A7r på rundt 1.5 sekund, mens det tok lenger tid med 35mm hvor det også varierte litt. Diagrammet under viser resultatet med 18-55 og er for så vidt greit for et speilløst kamera selv om for eksempel Olympus E-M1 og Panasonic GX7 er en del raskere.

Seriebildefunksjonen er en av de svake sidene til A7r (A7 med færre piksler har litt bedre spesifikasjoner). Raskeste bildefrekvens for A7r er med Speed Priority modus som gir fire bilder i sekundet, da med låst fokus og søkerbildet oppdateres heller ikke utover å vise siste bilde. Velges standard seriebilde synker hastigheten til rundt 1.5 bilde i sekundet og det er fortsatt uten skikkelig oppdatering av søkerbildet.

Bufferstørrelsen er imidlertid ikke så verst og A7r klarte 21 bilder på full fart med beste JPG-kvalitet før bildefrekvensen sank til rundt 1.5 bilder i sekundet. Dette er langt dårligere enn mange av konkurrentene, men helt OK for vanlig bruk og noen korte serier. I vanlig seriebildemodus traff vi ikke på noen bufferbegrensning (serie med 25 bilder). Testene ble gjort med et 64GB Sandisk Extreme Pro SDHC-kort.

Ytelsen med RAW-format er også OK, uten å imponere. Igjen er høyeste hastighet fire bilder i sekundet og kameraet klarte 17 bilder i Speed Priority modus og 27 bilder i vanlig modus før frekvensen sank. Med full buffer var hastigheten omtrent ett bilde i sekundet.

I RAW+JPG-modus klarte A7r 16 bilder på høyeste hastighet før bufferen var full. Merk at RAW+JPG ikke lagrer JPG i høyeste kvalitet.

I enkeltbildemodus var det ingen problemer med bufferkapasitet i vanlig bruk, og det er bare autofokushastighet og hvor raskt man trykker på utløseren som begrenser hastigheten. Kameraet reagerer både på utløseren og kan åpne menyene mens det jobber med lagring, men en alle funksjoner lar seg ikke justere før lagring er ferdig.

Sony A7r er rettet mot entusiaster og profesjonelle som trenger et kamera med ekstremt høy oppløsning. Som testene lenger oppe på siden viste er dette ikke noe kamera som er beregnet for sport og action selv om fokushastighet og seriebildefunksjon er helt OK til vanlig bruk.

A7r har alle de vanlige P/A/S/M-funksjonene for eksponeringskontroll, mulighet for lagring av oppsett, og funksjoner for helautomatisk bruk. Den grønne AUTO-innstillingen på modusrattet gir kameraet full kontroll, og det er også motivprogram og en egen panoramafunksjon som syr sammen en serie eksponeringer automatisk i kameraet. Sony kaller det Sweep Panorama, siden kameraet må beveges jevnt i en retning mens det tar bildene. Sony var først med dette og funksjonen kan gi ganske bra resultater. Høyeste oppløsning er med horisontalt bilde som gir maksimalt 12416 x 1856 piksler. Eksemplet under er tatt med 35mm og originalen er 8192 x 1856 piksler.

Spesifikasjonene for A7r er typiske for litt avanserte modeller, med ISO fra 100 til 25600 som kan utvides ned til ISO 50. Lukkertider går fra 30 sekunder til 1/8000 skund pluss bulb, og det er valgfritt sRGB eller Adobe RGB fargerom for JPG-filene. Det finnes både ferdige bildestiler og justeringsmuligheter for fargemetning, kontrast og oppskarping.

A7r har kun mekanisk lukker som gir to tydelige klikk for hver eksponering. Lyden er overraskende høy for en speilløs modell. A7 har mulighet for elektronisk første gardin, som gir litt mindre lyd.

Blitssynkroniseringen er på 1/160 sekund for A7r og 1/250 sekund for A7. Det er ikke innebygd blits, men blitssko for ekstern blits. Denne har noen ekstra kontakter innerst som brukes når ekstrautstyr er i bruk.

WiFi og applikasjoner

Som de fleste systemkameraer som lanseres nå har A7r innebygd WiFi som kan brukes både som fjernstyring og for opplasting av bilder. NFC er støttet for enkel sammenkobling med smarttelefoner og nettbrett. Sony har en gratis app som kan lastes ned for iOS og Android.

Sony har også valgt en løsning hvor de nyere modellene har mulighet for nedlasting av apper som installeres på kameraet. Det er en interessant løsning som kan gi utvidet funksjonalitet. Sony har en egen nettside med Playmemories Camera Apps, hvor en del av programmene er gratis og noen må kjøpes.

Video

Akam har ingen faste tester for video foreløpig, men her kommer litt info om videofunksjonen. Beste kvalitet med AVCHD-format er Full HD med 60 bilder i sekundet med 28Mbps bitrate. Det finnes også Full HD med lavere bildefrekvenser og bitrater, inklusiv 24 bps med 24Mbps. MP4 kan velges som alternativt format, da med 1440x1080 og 30bps som beste kvalitet. Kontinuerlig autofokus er mulig, men på et opptak ble A7r stående og lete etter fokus selv med et ganske enkelt (kontrastrikt) motiv, så den funksjonen fungerte ikke alltid så godt.

A7r har innebygd stereo mikrofoner, men kan også utstyres med ekstern mikrofon for bedre lydkvalitet. Det er inngang for mikrofon under en luke på venstre side, og der er det også hodetelefonutgang som gir mulighet for overvåkning av opptaket.

På neste side kikker vi nærmere på bildekvaliteten »

Bildekvalitet er en av de aller viktigste egenskapene med et kamera, og bildebrikken er helt avgjørende for hvor bra bildekvalitet det kan bli. Uten et godt objektiv hjelper det ikke med topp bildebrikke, men et objektiv kan byttes ut. Bildebrikken er der i hele kameraets levetid.

Gitt samme type produksjonsteknologi er større bildebrikke bedre, og det er her Sony A7 og A7r skiller seg fra andre speilløse og de fleste speilreflekser med fullformats bildebrikker. Disse har litt over dobbelt så stort areal som APS-C-størrelse brikker og nesten fire ganger så stort som Micro Four Thirds. A7r har dessuten 36 megapiksler som sammen med Nikon D800/D800E er det høyeste som finnes på en fullformatsbrikke i øyeblikket.

Sony har på A7r forøvrig også utelatt antialiasfilter for å få maksimal oppløsning fra megapikslene. Antialiasfilter reduserer sjansen for moiré i bildene, men stadig flere kameraer kutter ut dette uten at det fører til mye problemer.

For å få likest mulig bilder bruker vi normalt RAW+JPG slik at sammenligninger av RAW og JPG stammer fra samme eksponering. Dette har vi også gjort med A7r, men dette kameraet støtter dessverre ikke JPG i høyeste kvalitet sammen med RAW. Vi måtte altså velge mellom samme eksponering og JPG Fine eller separate eksponeringer og JPG i Extra Fine kvalitet, og valgte det første. Vi starter derfor med en JPG Fine mot JPG Extra Fine sammenligning - fra forskjellige eksponeringer, men tatt med noen sekunders mellomrom og manuell fokus. Bildet under viser JPG Fine, hold muspekeren over bildet for Extra Fine versjon.

Det er forskjeller, men så små at det virket fornuftig å bruke JPG-bildene som er tatt samtidig med RAW. Alle sammenligninger med andre kameraer er basert på RAW, og RAW mot JPG er testene er primært for å se hvordan kameraets signalbehandling påvirker JPG ved høye ISO-verdier.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger i Adobe Photoshop CS6. Forskjellene i detaljnivå er små, både på bildet over og på utsnittene under av oppløsningskartet, men RAW-versjonen har med standardinnstillinger en litt annen gjengivelse av farger og kontrast.

ISO 100 mot ISO 50

ISO 100 er det vi bruker for sammsnligning på lav ISO så sant kameraet kan stilles til dette. A7r har også mulighet for ISO 50 som Sony beskriver som utvidet ISO på nettsidene. Bildet under viser ISO 100 og 50 når muspilen holdes over bildet, begge i RAW-versjoner.

Forskjellene mellom ISO 100 og 50 er helt marginale når det gjelder detaljnivå. Imatestanalysen viste litt lavere støynivåer på ISO 50, men også dårligere dynamisk omfang enn på ISO 100.

Sammenligningsbildene viser utsnitt fra senter av bildet. Hva som er de viktigste konkurrenten vil variere med hvilke egenskaper som prioriteres, og vi har derfor tatt med litt forskjellig type kameraer. Nikon D800 er med sine 36 megapiklser det er eneste kamera med samme oppløsning, mens Pentax 645D er enste mellomformatkamer Akam har testet og antall piksler er ganske sammenlignbart. Olympus E-M1 er en av de beste Micro Four Thirds-modellene og det er også et værtettet speilløst systemkamera. Nikon D7100 er speilrefleks og har 24 megapiksler som er det høyeste som finnes på en APS-C-størrelse bildebrikke. Sigma DP3 Merrill er med på grunn av sin spesielle bildebrikke som sampler aller fargekanaler i hver piksel. Alle RAW-bilder er konvertert med Adobe Photoshop CS6/ACR med standardinnstillinger med unntak DP3 hvor Sigmas programvare er brukt.

Nikon D800 og Sony A7r

Vi starter med Nikon D800 og Sony A7r. Hold muspekeren over bildet for å se A7r-versjonen. Merk at D800-bildene er tatt i Akams forrige testrom der belysning ga andre skygger. Perspektivforskjellene skyldes ulike brennvidder. Sony-bildene er tatt med 35mm F2.8 som virket marginalt skarpere i senter av bildet enn Sonys 50mm F2.8 makro som normalt brukes, muligens fordi det er vanskelig å fokusere manuelt like nøyaktig som autofokusen klarer. Nikon-bildene er tatt med 85mm F1.4. Bildet fra A7r ser noe bedre ut enn det fra D800. Det kan skyldes at A7r ikke har antialiasfilter, men objektivet påvirker også. Uansett små forskjeller i detaljnivå.

Olympus E-M1 og Sony A7r

Olympus-bildene er tatt med Olympus 35mm makro.

Pentax 645D og Sony A7r

645D har mellomformat bildebrikke med 39 megapiksler. Litt nærmere kvadratisk format enn A7r (3:2) gir større forskjeller i antall piksler i høyden enn forskjellen i antall piksler skulle tilsi, og dermed forskjell i utsnittene.

Sigma DP3 og Sony A7r

Sigma DP3 Merrill har 16 megapiksler, men et fantastisk bra detaljnivå i forhold til antall piksler takket være sin spesielle Foveon bildebrikke, og et godt objektiv.

Nikon D7100 og Sony A7r

Nikon-bildet er tatt med Nikon 50mm F1.4. D7100 har bra med detaljer for et APS-C-kamera, men kan ikke konkurrere med detaljnivået til A7r.

Ikke overraskende er det kun 645D og D800 som er på nivå med A7r på ISO 100. Sigma DP3 Merrill er veldig bra til å ha 16 megapiksler. I testen av DP3 Merrill er det eksempler på hvor mye forstørrelse disse bildene tåler på lav ISO, og de er i hvert fall på nivå med D7100 med 24 megapiklser.

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Det som skjer med bildekvaliteten når ISO økes er at det blir mer støy i bildene, som igjen går ut over detaljer. Ekemplene viser hvordan A7r gjør det sammenlignet med noen andre modeller.

ISO 200

Sony A7r, RAW og JPG (med muspekeren over bildet)

Sammenligninger med andre kameraer

Alle bilder er konvertert fra RAW. Bildet som vises er fra sammenligningskameraet. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra A7r. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Nikon D800 og Sony A7r

Olympus E-M1 og Sony A7r

Pentax 645D og Sony A7r

Sigma DP3 Merrill og Sony A7r

Nikon D7100 og Sony A7r

Det var ingen store endringer på ISO 200 sammenlignet med laveste ISO.

Sony A7r, RAW og JPG

Nikon D800 og Sony A7r

Olympus E-M1 og Sony A7r

Pentax 645D og Sony A7r

Sigma DP3 Merrill og Sony A7r

Nikon D7100 og A7r

Sony A7r, RAW og JPG

Nikon D800 og Sony A7r

Olympus E-M1 og Sony A7r

Pentax 645D og Sony A7r

Sigma DP3 Merrill og Sony A7r

Nikon D7100 og Sony A7r

ISO 800 ga også bra resultater. Det begynner å bli mer støy i RAW-bildene og Sigma DP3 Merrill har mistet en del detaljer.

Sony A7r, RAW og JPG

Nikon D800 og Sony A7r

Olympus E-M1 og Sony A7r

Pentax 645D og Sony A7r

Sigma DP3 Merrill og Sony A7r

Nikon D7100 og Sony A7r

Enda større forskjell mellom RAW- og JPG-versjonene på ISO 1600, og det er lett å se at det er gjort støyreduksjon på JPG-bildet selv om kvaliteten er utmerket med masse detaljer. 645D har ISO 1600 som høyeste verdi, og fortsatt god bildekvaliet.

Sony A7r, RAW og JPG

Nikon D800 og Sony A7r

Olympus E-M1 og Sony A7r

Sigma DP3 Merrill og Sony A7r

Nikon D7100 og Sony A7r

Det begynner å forsvinne detaljer i JPG-bildet til A7r, men det er fortsatt flott bildekvalitet.

Sony A7r, RAW og JPG

Nikon D800 og Sony A7r

Olympus E-M1 og Sony A7r

Sigma DP3 Merrill og Sony A7r

Nikon D7100 og Sony A7r

Jevnt dårligere enn ISO 3200 for alle og DP3-bildet er veldig dårlig. A7r og D800 gjør det fortsatt best ganske likt, men litt bedre detaljer i A7r-bildet.

Sony A7r, RAW og JPG

Nikon D800 og Sony A7r

Olympus E-M1 og Sony A7r

Nikon D7100 og Sony A7r

Sony A7r, RAW og JPG

Nikon D800 og Sony A7r

Olympus E-M1 og Sony A7r

Nikon D7100 og Sony A7r

De to fullformatskameraene er i en egen klasse også på ISO 25600, men de er også sterkt preget av støy i RAW-bildene og støyfjerning for JPG.

Bildestøy, konklusjon

Resultatene var mye som forventet. Med fullformat og 36 megapiksler er detaljnivået bedre enn dagens kameraer med APS-C-størrelse bildebrikke gjennom hele ISO-området og på høy ISO er også støynivået lavere. Her er alle utsnitt vist i 100% så forskjellene vil være mer merkbare når bildene skaleres til samme størrelse. A7r gir også resultater som er sammenlignbare med Pentax 645D, men dette representerer tross en ganske lav oppløsning for et mellomformatkamera. D800 som også har en Sony 36 megapiksel bildebrikke gjør det veldig jevnt med A7r gjennom hele ISO-området, men med en liten fordel til A7r.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linjen er, desto større er avviket på den fargen fra idealet. Figuren under viser forklaring til de forskjellige fargene.

Det er alltid en del avvik i denne testen og A7r har også en del unøyaktigheter. De modellene som gjør det best har for eksempel gråskalaen helt perfekt på lav ISO, mens A7r har litt avvik. Totalt sett er det et ganske godt resultat fra A7r med relativt bra treff på hudtoner og virkelig stort avvik kun på grønt. Resultatene er ganske like gjennom mesteparten av ISO-skalen, men særlig på ISO 25600 øker avvikene.

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere testplansjer som den nedenfor.

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

I Imatestanalysen scoret A7r blant de beste systemkameraene og støynivåene som er viktig for å utnytte dynamikken var også ganske bra. Dette stemmer godt med bildene på høy ISO lenger oppe på siden som viser at A7r beholder bra med detaljer i forhold til konkurrentene.

Hva er så totalinntrykket? Bli med til neste side, hvor vi trekker en konklusjon »

Sony A7 og A7r er det to første speilløse systemkameraene med fullformatsbildebrikke, autofokus og elektronisk søker. De er ikke spesielt små i speilløssammenheng, men sammenlignet med speilreflekser med fullformatbrikker er de veldig kompakte.

Akam har testet A7r, som er den dyreste modellen av de to, med litt bedre byggekvalitet og 36 megapikslers bildebrikke. A7 er utseendemessig så å si identisk, men det brukt litt mer plast i kamerahuset og bildebrikken er på 24 MP. Lavere oppløsning gir A7 en liten fordel når det gjelder seriebildefunksjon med noe høyere skuddtakt, og bildebrikken har innebygde fasebasert autofussensorer som i teorien bør gi A7 noe bedre autofokusytelse enn A7r.

Akam har ikke gjort noen sammenligninger mellom de to modellene og kan ikke si noe om autofokusforskjeller i praktisk bruk.

Det er klart at A7r er designet for best mulig bildekvalitet. Andre egenskaper er ikke glemt, men alle er ikke prioritert i samme grad som en topp bildebrikke. Seriebildefunksjonen klarer for eksempel bare fire bilder i sekundet og maksimalt 1.5 bilde i sekundet med autofokus mellom bildene.

Autofokusen er stort sett nøyaktig, men med noen fokuseringer på bakgrunnen hvis den er med i fokusområdet. Hastigheten er helt OK for vanlig fotografering, men ikke på nivå med et speilrefleks i denne prisklassen, eller de raskeste speilløse modellene.

Knapper og menyer er stort sett raske i bruk, men rett etter at et bilde er tatt er det en kort periode hvor det ikke mulig å endre alle innstillinger.

Byggekvalitet er et annet område Sony har prioritert, med kamerahus i metall og værtetting så det skal tåle en del fuktighet og støv. Knapper, brytere og ikke minst kontrollhjulene på toppen av kameraet virker solide og fungerer bra.

Kontrollhjulet på baksiden er mer fiklete i bruk, og vi ønsker oss nesten alltid litt større knapper, men et av hovedpoengene med A7r er kompaktheten, og da må man godta noen kompromiss. Det gjelder ergonomien også, hvor litt større grep hadde gjort det enda bedre. Sony har forøvrig gitt både grepet og baksiden der tommelen plasseres et ruglete belegg som bidrar til at kameraet sitter godt i hånden.

A7r har en tretommers skjerm som kan vippes opp og ned, men ikke ut til siden. Skjermen fungerer godt og kameraet har også en OLED-søker som er en av markedets beste elektroniske søkere.

Batterikapasitet er et generelt problem for de speilløse kameraene, som krever kontinuerlig bruk av LCD-skjerm eller elektronisk søker når de er i bruk. Speilreflekser i samme prisklasse som A7 klarer gjerne tre ganger så mange eksponeringer per ladning. Løsningen er selvsagt flere batterier, men Sony kunne gjerne brukt et litt større batteri også. Det finnes batteri/vertikalgrep med plass til to batterier som ekstrautstyr.

WiFi har nesten blitt standard på dagens avanserte modeller og A7r har WiFi innebygd og støtter NFC for enkel tilkobling til mobiltelefon eller nettbrett.

Fullformats bildebrikke og 36 megapiksler gir A7r bilder med en fantastisk detaljrikdom, og egenskapene på høy ISO er også bra. Kameraet støtter både RAW og JPG, også samtidig, men ikke med høyeste JPG-kvalitet.

For den som prioriterer detaljnivået i bildene høyt er det ikke noe alternativ i dag uten å gå opp til Nikon D800/D800E eller mellomformat.

A7r har Full HD video med 60 bilder i sekundet som beste kvalitet. Stereomikrofon er innebygd og det er mulig å koble til ekstern mikrofon. Det er hodetelefonutgang som gjør det mulig å sjekke lyden under opptak, noe som foreløpig er ganske sjeldent på stillbildekameraer.

Sony A7 og A7r er de to første fullformat speilløse systemkameraene og hvis det er de to hovedkravene finnes det ingen direkte konkurrenter. A7r som Akam har testet har dessuten bildebrikke med 36 megapiksler, og det bare Nikon D800/D800E som matcher det uten å gå til mellomformat. D800 ligger bare litt over A7r i pris, men er mye større og tyngre.

Av speilløse har alle andre bildebrikker med APS-C-størrelse eller mindre. Rangert etter megapiksler er Sony NEX-7 nærmest med 24, fulgt av Samsung NX20 og Galaxy NX med 20. Micro Four Thirds-kameraer og modellene fra Fujifilm har 16 megapiksler, men kan være alternativer for den som ikke er opptatt av høyest mulig oppløsning. Panasonic GH3 og Olympus E-M1/E-M5 er avanserte modeller som i likhet med A7r er værtettet.

Leicas M-serie må også nevnes siden det har vært det mest kompakte fullformatsalternativet frem til nå. Det er imidlertid et rammesøkerkamera og har en pris som gjør at de færreste vil se det som en direkte konkurrent.

Totalt sett er A7r et flott kamera med et unikt sett av egenskaper, og det fortjener helt klart en anbefaling. Det man imidlertid må være obs på er at utvalget objektiv designet for A7/A7r er veldig begrenset og vil være det en stund.

Sjekk derfor at ønskede objektiv er lansert og ikke minst tilgjengelige før du handler. Er man villig til å bruke adapter er objektivutvalget mye større, og NEX-optikk beregnet for mindre bildebrikker kan også brukes med redusert bildestørrelse (omtrent 15 megapiksler).

Forbeholdet til tross, er du ute etter god, detaljrik bildekvalitet i en kompakt pakke, tråkker du ikke feil med A7r.

Les også

Sony A7 Mark II

9. juni 2015

Sony Alpha A7s

11. nov. 2014

Sony slipper bildebrikke som ser i mørket

20. okt. 2014

– Vi vil bli som Nord-Korea

6. okt. 2014

Nikon lanserer kompakt fullformat

12. sep. 2014

Forskere har laget en helt ny type blender

24. juni 2014

Denne bildebrikken kan snu opp ned på alt

17. juni 2014

Denne videoen er filmet i mørket

10. juni 2014

Som natt og dag

15. april 2014

Sonys nye 4K-kamera kan filme i bekmørket

7. april 2014

Årets beste bilde er kåret

19. jan. 2014

Hva skjer på fotofronten i 2014?

30. des. 2013

Fotoåret 2013

27. des. 2013

Ny oppgradering til gammelt kamera

14. des. 2013