På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Test av Panasonic Lumix DMC-FZ20
I bruk
Objektivet til Panasonic DMC-FZ20 kan ikke skrus av, men ellers likner kameraet svært på et speilrefleks. Kameraet er stort og tungt, først og fremst takket være det gedigne objektivet. Objektivet gjør kameraet fortungt, og grepet er alt for lite. Kameraet passer kanskje godt for små japanske hender, men for nordboere er ikke ergonomien ideell.
Dette kameraet holdes best med to hender, og da har høyrehånden enkel tilgang til de fleste funksjoner. En bryter for å aktivisere den manuelle fokusen er logisk plassert på objektivet i nærheten av den elektronisk styrte fokusringen; og dette er den eneste funksjonen man er nødt til å betjene med venstre hånd.
Byggekvaliteten er meget bra, og nærmer seg den utførelsen man ser på profesjonelle speilrefleks. Det eneste vi kan sette fingeren på er et dårlig plassert stativfeste.
At linselokket er løst er noe FZ20 har felles med alle andre kameraer i klassen, men vi liker ikke at det på FZ20 ikke er mulighet til å feste lokket til kameraet under fotografering.
Det er ingen tvil om at dette er et gedigent objektiv. Den optiske zoomen strekker seg helt fra 36 mm til 432 mm omregnet til filmformat. Vi skulle gjerne sett en enda kraftigere vidvinkel, men dette kan man oppnå ved å sette på ekstra vidvinkeladapter.
Den optiske bildestabilisatoren er ikke like nyttig som den ville vært på et digitalt speilrefleks; med digitale kompaktkameraer kan man generelt fotografere i svakere lys på samme ISO-verdi uten at kamerarystelse skal ødelegge bildet. Dette skyldes den ekstremt korte brennvidden på objektivet, som for FZ20 sin del er 6-72 mm.
På stillestående motiver gjør bildestabilisatoren sitt til at man kan fotografere håndholdt i svakere lys enn man ellers hadde kunnet. Vi har eksperimentert litt med funksjonen, og funnet ut at man ikke kan stole 100 % på den. Av og til kan man få klare bilder helt ned til 1/4 sekund på full tele, mens man andre ganger kan få uklare bilder på lukkertider der man ved "flaks" kan få skarpe bilder også uten bildestabilisering. Bildestabilisatoren erstatter ikke et godt stativ.
Lysstyrken til objektivet er det ikke noe å si på; med største blenderåpning F2.8 på både vidvinkel og tele. Det er bare et fåtall kameraer på markedet som har enda bedre lysstyrke enn dette.
Zoomen er også presis, men det ville vært fint med variabel zoomhastighet - gjerne med en egen zoomring rundt objektivet som en opsjon. Den integrerte zoom-knappen rundt utløseren fungerer ellers fint.
Hvis vi skal pirke på noe, må det være at man på vidvinkel har noe mer tønnefortegning enn ønskelig.
FZ20 har flere automatiske modi som snømodus, fyrverkeri mv., men ingen helt idiotsikker "Auto"-modus slik en del andre kameraer har. Kameraet er utstyrt med de vanlige manuelle eksponeringsfunksjonene, og en stor forbedring i forhold til FZ10 er det at man nå har egne valg på modushjulet for blenderprioritet, lukkerprioritet og manuell eksponering. Kameraet har programskift, men denne kunne vært enda enklere å betjene.
Kameraet mangler nyttige funksjoner som diktafon, intervallfunksjon, automatisk bilderotasjon og ikke minst støtte for RAW-filer. Kameraet har støtte for TIFF, men dette er ikke like nyttig.
Mens man på FZ10 bare kunne velge mellom evaluerende lysmåling og spotmåling, har FZ20 fått på plass også sentrumsdominert gjennomsnittsmåling.
Videofunksjonen har støtte for 30 bilder i sekundet, men lav oppløsning.
Skjermen er på hele 2 tommer, dette er naturlig nok et stort pluss. Oppløsningen kunne imidlertid vært høyere; mange skjermer på 1.5 tommer matcher oppløsningen på 130 000 piksler. Skjermen er derfor ikke særlig godt egnet til å vurdere fokus.
FZ20 er utstyrt med en elektronisk søker - en innkapslet LCD-skjerm i miniatyr. Denne er velplassert og utstyrt med dioprijustering, men er på langt nær så god å bruke som en optisk søker på et speilrefleks. Skarpheten, "oppdateringsfrekvensen" og kontrasten er langt bedre på en optisk søker av god kvalitet.
Informasjonen som vises på skjermen er god, men vi skulle gjerne sett at ISO-innstilling blir vist når ISO velges automatisk. Ideelt sett burde også andre eksponeringsdata bli vist før man trykker utløserknappen halvveis ned.
Dessverre har ikke skjermen nok signalforsterking til at skjermen kan brukes i virkelig svakt lys. Egenskapene i dunkel belysning er dårligere enn et gjennomsnittskamera, og det hadde vi ikke forventet på et så dyrt kamera.
Skjermen mangler også antirefleksbelegg, så i direkte solskinn er man nødt til å ta til takke med den elektroniske søkeren.
Pluss for at skjermene ikke "fryser" under fokusering.
Det følger med et ganske svakt oppladbart batteri på 680 mAh. En ekstern lader medfølger også, og denne har krympet betraktelig i størrelse i forhold til den man får med FZ10. Flott.
Til tross for at batteriet er svakt, ligger batterikapasiteten et godt stykke over snittet.
Batteriet holdt til nesten to timers kontinuerlig knipsing. Illustrasjonen under viser hvor mange bilder sammenliknbare kameraer har klart på batteritesten vår:
Autofokusen er så godt som lydløs, noe som er et stort pluss i mange sammenhenger.
På vidvinkel er autofokusen langt raskere enn på forgjengeren FZ10. På middels tele og full tele er imidlertid autofokusen treg, noe som gjør kameraet lite egnet til fotografering av bevegelige motiver.
Nedenfor følger målingene våre av hurtigheten til autofokusen, sammenliknet med noen andre tilsvarende kameraer:
Autofokus ved vidvinkel, angitt i sekunder:
Autofokus ved 100 mm brennvidde (35 mm), angitt i sekunder:
Autofokus ved full tele, angitt i sekunder:
Vi var ikke imponert over fokusegenskapene i svakt lys på FZ10, derfor er det en glede å se at det er store forbedringer på denne fronten på FZ20. Kameraet kan fokusere nesten i bekmørket, og er det helt mørkt vil en hjelpelampe til autofokusen være til hjelp hvis motivet ikke er langt unna.
Den manuelle fokusen har egen fokusring, og vi syntes at skjermen på FZ20 var noe lettere å bruke enn på FZ10. Vi savner imidlertid fremdeles avstandsskala som man kan "fokusere" etter.
En del av bildene vi har tatt har vært ute av fokus, og vårt inntrykk er at autofokusen på FZ20 ikke er mer presis enn på rimeligere kameraer. Makromodusen er oppgitt til å virke fra 5 cm på vidvinkel, men vi klarte å fokusere helt ned til 1.4 cm. Bildet ble faktisk skarpt.
I manuelle eksponeringsmodi trenger man ikke å skru på makro manuelt - det oppdages automatisk at motivet er innenfor de vanlige nærgrensene til autofokusen.
Angivelsen av oppnådd autofokus er bedre på FZ20 enn på FZ10.
De fleste kameraer i Ultrazoom-klassen er trege til å bli klare til fotografering. FZ20 er noe raskere enn FZ10, men fortsatt er oppstartstiden for dårlig:
Oppstartstid i sekunder, minst er best:
Utløserforsinkelse:
Utløserforsinkelsen er knapt målbar uten blits, men med blitsen aktivert blir utløserforsinkelsen merkbar.
Diagrammet under viser utløserforsinkelsen med blits angitt i sekunder, minst er best:
Bilde til bilde:
Panasonic har optimalisert bildelagringen voldsomt på FZ20, man klarer å ta hele 10 bilder i enkeltbildemodus på 10 sekunder:
Også med blits er ytelsen godt over snittet:
Blir blitsen fullstendig utladet går ytelsen enda mer ned, vi målte blitsladingen før hvert bilde til noe over 4 sekunder.
Fordi bildene lagres svært raskt til minnekortet, har Panasonic laget en ny seriebildemodus der man kan ta bilder fortløpende med ca. 2 bilder i sekundet til minnekortet er fullt. Imponerende. Ellers er seriebildefunksjonen i beste oppløsning begrenset til 4 bilder med 3 bilder i sekundet.
På FZ20 kan man ta opp i TIFF-format, og denne er blant de bedre vi har sett. Kameraet låses bare i noen få sekunder. RAW-format ville imidlertid være å foretrekke.
Kameraet mangler en idiotsikker "Auto"-modus som gjør at alle umiddelbart kan bruke kameraet, og det at blitsen må aktiveres manuelt kan være et stort minus for mange.
Kameraet har ikke automatisk rotasjon av bilder, forhåndsvisningen på LCD-skjermen av eksponeringen kunne vært bedre og vi skulle ønske at man kunne bruke fokusringen til å zoome "manuelt" med venstrehånden. Det kunne også vært enda enklere å justere eksponeringen i manuelle modi.
Til tross for "bagatellene" listet opp ovenfor er vi godt fornøyd med kameraet i praktisk bruk.
En rekke småting, som blant annet utformingen av menyene, er forbedret i forhold til FZ10.
Bildekvalitet
Bildekvalitet er ofte et spørsmål om smak og behag. Du bør derfor gjøre deg opp din egen mening ved å studere bilder tatt fra dette og andre kameraer.
Vi har lagt ut bilder tatt med Panasonic Lumix DMC-FZ20 i dette galleriet. Du kan også sammenlikne bildene tatt med kameraet mot 5 andre tilsvarende kameraer i sammenlikningsgalleriet vårt.
Oppløsning
På utsnittene under tatt av motiver på nær avstand briljerer ikke FZ20 på oppløsning og skarphet. På mer praktiske motiver viser FZ20 klart hvem som er sjefen. Ikke bare har kameraet høyere oppløsning på bildebrikken enn de fleste andre kameraer med så kraftig zoom, men objektivet er vesentlig skarpere over hele bildeflaten. Skarpheten holder seg godt mot kantene av bildet.
Støy
Bildebrikken er liten, og dette medfører dessverre relativt mye støy i bildene. Støynivået er synlig høyere enn på konkurrentene som har 4 megapiksler oppløsning. I menyene på kameraet går det an å velge kraftigere støyfjerning hvis man skulle ønske det.
Et utsnitt av Gretagmacbeth-fargekartet ved forskjellige ISO-verdier kan gi en indikasjon på støynivået:
* Hvis kameraet ikke har ISO 50, men 64 eller 80, brukes denne innstillingen.
Støynivået i disse utsnittene, målt ved avviket i luminansekanalen, kan demonstreres grafisk slik:
Fargegjengivelse
Fargegjengivelsen til Lumixen er meget bra. Hvis man ikke liker kameraets standard fargegjengivelse går det an å fininnstille dette i menyene. Man kan også velge at fargene skal være "varmere".
Det eneste vi har reagert på når det gjelder fargegjengivelse er at hudtoner kan bli vel rødlige når man bruker blits.
Til nattfotografering har kameraet en tendens til å undereksponere på standard eksponeringsverdier, men på dagtid har kameraet etter vår mening generelt bedre eksponering enn de andre kameraene i klassen som vi testet samtidig.
Det dynamiske omfanget kunne vært bedre; høylys blir lett brent ut. Dette gjelder imidlertid alle andre kameraer i klassen også.
Konklusjon
Panasonic Lumix DMC-FZ20 er det klart beste "ultrazoom"-kompaktkameraet vi har testet til nå. En del mindre forbedringer og generelt bedre bildekvalitet gjør at kameraet totalt sett er betydelig bedre enn det utgående FZ10.
Mest imponert er vi naturlig nok over objektivet; som har svært kraftig zoom, meget god lysstyrke og god skarphet over hele bildeflaten. Den optiske bildestabilisatoren er naturlig nok også et stort pluss; denne gjør det mulig å ta bilder i relativt svakt lys uten blits.
I svært svakt lys er LCD-skjermen for mørk, og i sollys må man ta til takke med den elektroniske søkeren fordi LCD-skjermen bak på kameraet mangler antirefleksbelegg.
Fysisk minner kameraet om et speilrefleks, men noen speilreflekserstatter er det imidlertid ikke. Autofokusen er for eksempel for treg til at man på full tele kan ta bilde av en fugl i luften.
Oppstartstiden er heller ikke noe å skryte av, men ellers presterer kameraet meget godt.
Bildekvaliteten er meget god, og til tross for noe støy i bildene mener vi at FZ20 tar de beste bildene av dagens kameraer med 10x optisk zoom eller mer.
Panasonic Lumix DMC-FZ20 har enda ikke dukket opp i norske butikker, så om kameraet er verdt prisen blir vanskelig å vurdere. Straks kameraet kommer i butikkene vil produktet være synlig i prisguiden vår, og der finner man også høyoppløselige produktbilder og spesifikasjoner.
En sammenlikning av spesifikasjonene mot en del andre tilsvarende kameraer finnes her.
