Denne saken skulle egentlig hete «PC-bygging, del 7»
Men det ble til en test av et veldig kult LED-system i stedet.
En lysende idé
Gjennom vårparten og sommeren har jeg fått på plass seks artikler som tar for seg PC-bygging fra det mer teoretiske til praktiske tips.
Les hele serien:
- Del 1: Hvor vanskelig kan det være å bygge sin egen PC?
- Del 2: Kunsten å plukke prosessor, hovedkort og minne
- Del 3: Nå er prosessor, minne og hovedkort i hus
- Del 4: Du må selvfølgelig ha disker og en strømforsyning
- Del 5: – Alt du egentlig trenger er en stjernetrekker
- Del 6: Du må ikke rydde i ledningsrotet, men bevares som det hjelper
Jeg har utfordret meg selv også. I stedet for min vante «la ledningene slenge»-innstilling har jeg ryddet i kabelrotet og for en gangs skyld fått smått beundrende blikk fra den oppvoksende generasjon.
Vi snakker riktignok om en generasjon flasket opp på moderne spillkonsoller og således knapt vet forskjellen på RAM, CPU og PSU, men poenget er vel at man liker det man ser – selv om det ikke gir noe særlig mening. Akkurat som et moderne kunstverk.
I denne siste delen av min artikkelserie skal jeg ta for meg et ikke helt ukjent triks for å få ting til å se enda lekrere og mer spennende ut, nemlig belysning.
«Ikke helt ukjent» er for øvrig en kraftig underdrivelse – dette har menneskeheten drevet med siden Uggine plantet den sabeltanntigerpelskledte rumpa si ned i en tue med lysbiller og fikk enda flere lange blikk enn vanlig.
Så da mennesket etter hvert fikk mer kontroll på både lys og lykter kunne de praktisk talt farge byen rød – eller i hvert fall deler av den.
At mange av dagens gamingmaskiner – både stasjonære og bærbare – også bruker rødt lys for å tiltrekke seg unge menn(esker) er muligens kun en tilfeldighet.
Vifte med LED
Lys som tiltrekning er en ting, men etter at vi har fått en god del kabinetter hvis sidedører har vindu – eller avslører enda mer med rene glassflater – er faktisk også lys ofte en ren nødvendighet for å kunne se noe.
For slikt som gutterom og LAN-fester er gjerne litt dunkelt belyst, og det er ikke alltid like stas å måtte trekke fram lommelykta for å vise kompisene det nye vannkjølingssettet eller at du har fått et skikkelig heftig grafikkort.
Der er altså ikke kun snakk om «pimping» når vi gir PC-en litt lys, selv om det utvilsomt er den viktigste grunnen.
Som det meste annet kan lyssetting gjøres på den dyre/vanskelige eller rimelige/enkle måten, og tilhørede det siste er bruk av en eller flere vifter med LED-er i en eller annen farge.
I de fleste tilfeller trenger du jo vifter uansett, og når du kjøper et kabinett er det som regel plass til en vifte eller to ekstra.
Ellers er det en smal sak å skru ut en av de medfølgende viftene og stappe inn en mer lysende variant, som i visse tilfeller også kan være mer stillegående.
En LED-belyst vifte vil kunne pynte opp datamaskinen uten for mye dill, og du trenger ikke å strekke noen ekstra kabler – med unntak av den vanlige ledningen til vifta, naturligvis – eller installere andre komponenter.
Ulempen med en slik vifte er at den i de fleste tilfeller kun har én farge å by på. Kjøper du en med blå belysning, så sitter du da med blått selv om du etterpå finner ut at kanskje grønt hadde vært kulere. En annen ting er viftene vanligvis lyser opp seg selv bedre enn resten av kabinettet.
På den annen side snakker vi ikke om de helt store utgiftene her. En kabinettvifte med LED-er koster fra en drøy hundrelapp og vil – eksempelvis sammen med et grafikkort med sine egne lys – gi en relativt diskré belysning av kabinettets indre.
NZXT Hue+
Noen av dere vil legge merke til at denne artikkelen er merket som «test», og det er fordi jeg følte meg kallet til å gi en karakter på det produktet jeg i hovedsak skal skrive om i dag, nemlig «kabinettbelysningspakka» Hue+ fra NZXT.
Dette er et alternativ til å kjøpe komponenter med egen belysning for å få litt glød i kabinettet.
Hue+ bør ikke forveksles med Philips' «smarte» lampesystem. NZXTs pakkeløsning benytter seg riktignok også av LED-teknologi, men da i form av tretti centimeter lange remser der hver enkelt remse har ti dioder.
Hue+-pakka kommer med fire remser, så da snakker vi om 40 LED-er totalt.
Akkurat som pikslene på en skjerm er disse er bygd opp av et rødt, et grønt og et blått element – som betyr at vi kan få alle mulige farger ut av diodene.
Alle disse lysene styres av en liten kontrollerboks, som praktisk nok har den samme størrelsen, formen og festepunktene i bunnen som en tjukk 2,5-tommers disk. Den tilhørende programvaren NZXT Cam, som for øvrig kun finnes for Windows, gjør det mulig å velge farge på belysningen.
LED-remsene er utstyrt med små magneter, så installasjonen vil kunne være ganske enkel med visse kabinetter. Men hvis du er sikker på hvor den skal sitte, vil du få et jevnere og bedre feste ved å bruke den dobbeltsidige teipen som sitter på baksiden.
Skulle du ha et aluminiumskabinett eller mye plastflater har du strengt tatt ikke så mange andre valg enn å klistre dem på – bare pass på at du er sikker på hvor de skal sitte først.
Kabinettet jeg har brukt over denne artikkelserien er Manta, også fra NZXT, og ettersom dette har stålplater blir det også enklere å teste ut forskjellige plasseringer av remsene.
Mer ledninger
Den store ulempen med et produkt som Hue+ er at vi må putte inn en håndfull nye ledninger, og det er altså grunnen til at jeg ikke gikk enda grundigere til verks i forrige del.
For hver av LED-remsene skal jo kobles til kontrollerboksen, enten direkte eller via en annen remse – som eventuelt kan kobles sammen med en skjøteledning. Fire slike ledninger følger med i pakka: To stykker på 10 centimeter, én på 30 centimeter og én på 50 centimeter. De to tilkoblingskablene som skal inn i kontrollerboksen har også en lengde på 50 centimeter hver.
Remsene og skjøteledningene kobles sammen med enkle pinnekontakter som vi ikke akkurat ser for oss tåler alt mulig av røsk og riv. Litt forsiktighet under installasjonen kan derfor anbefales.
Boksen trenger strøm og må i tillegg kunne kommunisere med datamaskinen, noe den gjør over USB. Her er poenget at du skal koble ledningen direkte til en ledig USB-«pinnekontakt» som de fleste hovedkort har en eller to ekstra av. Strømmen tar den fra en molexkontakt.
Boksen vil kunne festes på de fleste steder der du kan skru fast en 2,5-tommer disk, men det er ikke noe krav. USB-ledningen er på femti centimeter, noe som burde være nok for de fleste normale oppsett.
To kanaler, langt flere muligheter
Hue+ lar deg om ønskelig kontrollere fargen på hver enkelt av de 40 LED-ene, og da over to separate «kanaler». Hver kanal støtter opp til 40 LED-er, så i teorien kan alle de fire remsene kjøres på samme kanal. For de fleste vil det nok likevel være mest aktuelt å fordele disse på de to kanalene.
Fordelen med å bruke begge kanalene er at det gir deg flere muligheter dersom du bruker noen av de automatiske effektene. I stedet for fire pulserende remser kan du da sette opp Hue+ med to pulserende og to blinkende – for å ta et veldig enkelt eksempel.
For faktum er at Hue+ kan by på noen stilige lyseffekter som kan minne om slikt som puls, pust, stearinlys, amerikanske «blålys» og så videre. Her kan du velge mellom en rekke forhåndsdefinerte effekter som alle til en viss grad kan personaliseres.
Men det stopper heller ikke der. Cam-programvaren til NZXT holder også et øye med maskinvaren din og kan få Hue+ til å reagere på stimuli som musikk eller varme. Så lysene kan eksempelvis settes opp til å forandre farge i takt med musikken du hører på eller hvor mange FPS du har under spill.
En annen ting er at lysene kan speile temperaturen for prosessor og/eller grafikkort. For deg som kjører tunge spill eller lignende kan dette både være kult og informativt – ettersom da faktisk kun trenger å kaste et blikk på PC-en for å se om datamaskinen er kjølig, varm eller faretruende varm.
Installasjon og bruk
Min opprinnelige plan var å få vist fram kontrollerboksen ved å la denne ta plassen til snurredisken på 2,5 tommer. Men ettersom boksen er en del tykkere enn vanlige disker, mens gjeldende festeanordning på Manta krever at denne skyves gjennom en smal åpning, gjorde at dette ikke ville fungere.
Etter dette lille tilbakeslaget fant jeg ut at den heller kunne gjemmes bort ved siden av strømforsyningen i bunnen av kabinettet. Ettersom dimensjonene ikke er spesielt store på NZXT Manta, var i hvert fall ikke avstanden til hovedkortet noe problem.
Før første gangs oppstart koblet jeg kun til USB, strøm og en enslig LED-remse, og etter installasjonen av programvaren fikk jeg spørsmål om jeg ville oppdatere fastvaren (firmware) til siste versjon med litt ny funksjonalitet.
At et produkt får ny funksjonalitet etter hvert betyr at produsenten ikke bare fokuserer på neste produkt, men også sine eksisterende kunder. Det ser jeg på som et sunnhetstegn.
Programvaren ville også at jeg skulle opprette en konto – den kan visstnok lagre historikk om PC-ens ve og vel i nettskyen – men dette stod jeg over ettersom den også fungerer i «gjestemodus».
Med fungerende boks og programvare var det da i teorien bare å koble på det ønskelige av LED-remser, og i det relativt beskjedne Manta-kabinettet var egentlig to til tre remser ganske passe. Her var det helt klart en fordel med magnetfester, ettersom jeg da kunne prøve meg litt fram med hva som passet av ledninger og skjøter.
Har du et ekstra stort kabinett, kan du for øvrig kjøpe deg en utvidelsespakke som gir deg et par ekstra LED-remser og skjøteledninger å leke deg med.
Men prisene vi har sett på disse får oss til å mene at det kan være bedre butikk å kjøpe en ekstra pakke med Hue+ – i hvert fall om du sitter på flere kabinetter som kunne trengt litt lys.
Still som du vil
Som jeg har vært inne på er det Cam-programvaren som sørger for at du kan velge farge og eventuelle effekter på LED-ene. Farger kan settes for hver enkelt diode dersom du tar det helt manuelt. Men skal du bruke noen effekter vil dette kjøres over hele kanalen og kan ikke begrenses til en enkelt remse.
Hvis du da putter alle fire remser på samme kanal, får du altså litt færre muligheter, men gjør det også enklere for deg selv.
Diodene i LED-stripene har god lysstyrke og sprer lyset bra – med et par av disse på plass er det ingen som trenger å lure på hva du har i kabinettet ditt. Men mens belysning og farger i seg selv kan være interessant nok, er det i mine øyne integrasjonen mot variabler fra andre prosesser i datamaskinen som virkelig er det store salgspunktet.
Ved å sette opp en kanalfarge mot prosessorens temperatur og den andre mot grafikkortets temperatur kan jeg praktisk talt se at datamaskinen blir varmere. Gitt at jeg kaster et blikk inn gjennom vinduet på PC-en, naturligvis.
Musikkelskere som savner litt diskotektakter i PC-en, samt gamere som ønsker en visuell bekreftelse på at de får klemt ut nok FPS vil også kunne få dette ut av Hue+.
Programvaren gjør det for øvrig stort sett enkelt å forandre på farger og andre innstillinger, men jeg savner en enkel og direkte måte å stille lysstyrken eller intensiteten på – en dimmer om du vil, alternativt en «nattmodus»-knapp.
For kravene til lysstyrke vil jo ikke alltid være de samme på kvelds- eller natterstid som på dagtid, og slik som det er nå må man slå av hver enkelt kanal eller dempe hver enkelt farge manuelt. Det går selvfølgelig å lage en forhåndsinnstilling for dag og en for natt, men det må fremdeles svitsjes manuelt og er litt mer knotete enn jeg liker.
Oppsummering og konklusjon
I hva som er min siste del i denne serien om PC-bygging har jeg forsøkt å kaste litt lys på hvordan en LED eller flere kan gjøre datamaskinen enda litt mer stilig.
Og som tilfelle er med NZXT Hue+ kan belysning også ha en informativ funksjon, det er ikke nødvendigvis bare bling og unødvendig pynt. Det var nok også derfor jeg fikk såpass god sans for dette produktet at denne delen endte opp som en liten test.
Jeg kunne for øvrig godt ha tenkt meg enda et par skjøteledninger i forskjellig størrelse, da det bare er tynne pinner som holder ting sammen og får problemer når ledninger i feil dimensjoner setter ting i spenn.
Samtidig vil jeg mene at den kanskje største ulempen med Hue+ nettopp er det at jeg må få plass til enda flere ledninger og komponenter, men det er heller ikke noe vi kan komme unna.
Så er det altså det jeg nevnte om mangelen på en dimmer eller nattmodus. Men jeg regner også med at mange har en relativ jevn belysning i hulen sin uansett, så det er ikke nødvendigvis noe stort problem i en del av de tusen hjem.
Alt i alt vil jeg derfor mene at NZXT Hue+ er en veldig kjekk kabinettbelysningspakke og et anbefalt produkt for den som skulle være i målgruppen.
Men bevares, du vil komme et fint stykke på vei med en liten LED-utstyrt kabinettvifte også.
Les hele serien:
- Del 1: Hvor vanskelig kan det være å bygge sin egen PC?
- Del 2: Kunsten å plukke prosessor, hovedkort og minne
- Del 3: Nå er prosessor, minne og hovedkort i hus
- Del 4: Du må selvfølgelig ha disker og en strømforsyning
- Del 5: – Alt du egentlig trenger er en stjernetrekker
- Del 6: Du må ikke rydde i ledningsrotet, men bevares som det hjelper
