LG treffer med nesten alt på denne OLED-en

Og den er en knallgod skjerm om du skal spille på den.

Ole Henrik Johansen

Publisert 27. juni 2020

LG har i en årrekke ledet an kampen om de beste TV-ene med sin OLED-teknologi. Som eneste produsent av disse panelene har andre giganter som blant annet Sony, Philips og Panasonic også måttet velge LG-paneler i sine toppmodeller.

Men rivalene har vist seg å være minst like gode som LG til å få det beste ut av disse panelene. Selv om LG altså står bak teknologien og burde ha best kunnskap om hvordan man lager det beste bildet.

De siste par årene har LG imidlertid hevet seg betraktelig, og tatt igjen forspranget de andre produsentene hadde med deres paneler.

Og nå står de klare med årets 2020-modeller. Og i vår provisoriske «testgarasje» har vi nå mottatt LG 65CX6LA, en godt utstyrt OLED-TV med en ikke så alt for avskrekkende prislapp på under 30 000 kroner.

9.5

Imponerende

LG OLED65CX

9.5

Imponerende

LGs beste allround-OLED hittil

Fordeler

• +
  Gnistrende god bildekvalitet
• +
  Lav inputlag
• +
  Flott design
• +
  Brukervennlig
• +
  Grei lydkvalitet
• +
  Støtte for Dolby Vision
• +
  Støtte for G-Sync og Freesync

Ting å tenke på

• —
  Litt gjenskinn
• —
  Mangler HDR10+ støtte
• —
  Noen av portene står rett ut bakover

En av fordelene med OLED-teknologien er at du kan lage svært tynne paneler. Og denne muligheten drar LG nytte av i designet til denne skjermen.

Mye av skjermen er nemlig kun noen få millimeter tykk, selv om du fortsatt får en «utvekst» på den nedre, midtre delen av baksiden. Her huses alt av styringselektronikk, samt de ulike inngangene.

Men dette utbygget gjør ingenting om du skal bruke den på fot. Med denne på så får du en overgang til foten som virker og ser naturlig ut, og hjelper samtidig til med å ha et lavt tyngdepunkt som gjør at TV-en står stabilt.

Sett forfra er dette en meget ren og smekker TV å se på. Skjermen har rene linjer med minimalt med sort ramme rundt selve bildet. Hele forsiden er et og samme stykke glass, slik at når TV-en er slått av er alt en sort overflate.

Foten er kanskje det som skiller seg mest ut, og som definitivt gjør dette til en av de finere TV-ene vi har sett. Foten skrues til resten av TV-en, og er en passe bred «metallskinne» i en kledelig farge som føyer sin inn under skjermen. Så alt flyter godt i hverandre.

Skal vi sette fingeren på noe med designen av skjermen, så må det være plasseringen av noen av tilkoblingene på baksiden. Du har en del av HDMI-portene ut mot siden, men porter som inntaket av kabelsignalet, USB-portene og den fjerde HDMI-inngangen peker bakover fra TV-en. Og selv om disse er felt noe inn i selve skroget, vil du nok måtte henge skjermen litt ut fra veggen for å få plass til disse kablene.

Det er ingen hemmelighet at LG og Samsung er arge konkurrenter, og kampen mellom de to har gitt oss to plattformer som i en årrekke har knivet om å være den beste løsningen på markedet.

LG bruker WebOS, og dette systemet gi deg tonnevis med brukervennlighet. Kombinert med en fjernkontroll som fortsatt også kan brukes til å styre en peker på skjermen, gjør det at det er enkelt å klikke deg rundt i menyene.

Når du trykker på menyknappen så kommer en rekke med ulike fliser opp i nedkant av bildet. Her kan du selv velge å flytte på programmer og tilkoblinger etter eget ønske.

Velger du for eksempel å legge på Netflix, vil forslag og det du så på sist dukke opp i en ny rekke når du merker denne flisen. Noe vel Samsung i sin tid var først ute med.

Likevel er dette en veldig grei måte å løse ting på, og du får en god oversikt over innholdet i appene du har lagt inn uten å måtte avslutte det du ser på - som fortsatt vil vises på to tredjedeler av skjermen med flisene lagt foran som et eget lag.

Kombinert med god støtte for apper og smarthjem, finner denne TV-en seg raskt til rette som et nav i stuen din. Et brukervennlig nav.

Denne TV-en kommer med en rekke bildemoduser. Hvorav noen er gode nok til at du kan bruke dem uten videre kalibrering, mens bør styres unna. En av de du bør styre unna er Standard. Her får du et bilde med mye blåstikk, og med det et kaldt bilde som har for mye lys.

Skal du slå deg til ro med noen av de forhåndsprogrammerte modusene så burde du velge enten Kino eller en av de to Ekspert-modusene. Her får du en fargebalanse som er riktig, og et bilde som er ganske nært på å være så godt som det kan være.

Men med en kalibrering vil du få tynet ut de ekstra få prosentene som er igjen før skjermen er så god som den kan være.

Til å måle skjermen, og ikke minst kalibrere den, bruker vi en løsning fra Calman, og denne støtter også automatisk kalibrering av skjermen. Ulempen er at vi ikke får ut data om hvilke endringer som er gjort på noen måte som gjør det enkelt for deg som leser å legge til de samme valgene på skjermen din.

Derfor legger vi ikke med et billedgalleri av hvilke justeringer vi havnet på. Et alternativ hadde vært å kalibrere skjermen manuelt, men det hadde vi dessverre ikke tid til denne gangen.

I midten øverst kan du se RGB-balansen fra 0 til 100 grått. Her er det bedre jo tettere rundt midten grunnfargene legger seg. Til høyre ser du EOTF-kurven, og hvor den gulen linjen er målet man skal prøve å oppnå, mens den grå linjen er målingene av hva TV-en faktisk presterer. Forskjellen mellom Gamma og EOTF, er at gamma gir en prosent av maksimal lysstyrke, mens EOTF ber om et spesifikt antall nits. I midten av skjermen vises også DeltaE. Dette er forskjellen i visuell persepsjon av to farger. Tallene sier altså noe om fargepresisjonen. Normalt vil ikke et menneske oppfatte forskjeller som er under 3 i verdi.

Det er ikke lenge siden vi testet Sony sin nye A85-modell, en OLED-TV som vi fint kan regne som en direkte konkurrent til den nye CX-serien til LG. Og vi kan avsløre først som sist: Der Sony hadde noen utfordringer, klarer LG seg bedre.

Fargepresisjonen er lik mellom de to, altså hentet fra helt øverste hylle. Og det samme kan vi naturligvis si om sortnivået, som er så bra som det kan få blitt. Det samme gjelder for detaljer i mørke partier, som i en årrekke har vært et problem for mange OLED-modeller.

Men, LG er bedre enn Sony når det kommer til lysstyrke. Ikke med veldig mye, men likevel rundt 75–100 nits på maks. Og det gjør en forskjell når du skal se HDR-innhold.

På bevegelse holder vi en liten knapp på Sony, selv om LG også er imponerende gode på dette området.

Men det er fortsatt ting som kan forbedres. Selv om denne modellen er bedre enn Sonys alternativ på gjenskinn, er det fortsatt et lite steg opp før de tar igjen Samsungs QLED-modeller på akkurat dette.

Likevel er det lite å sette fingeren på hva gjelder billedkvalitet her. Spesielt når du kjører HDR med Dolby Vision, får du en billedkvalitet som er fra absolutt øverste hylle. Hadde den også hatt støtte for HDR10+ ville den vært nærmest komplett.

Når vi trekker frem inputlag-måleren så forventer vi gode resultater. Det var nemlig en av hovedpoengene til LG under årets CES-messe, at årets skjermer skal ha blitt bedre å spille på. Og det stemmer.

I menyene kan du aktivere noe LG kaller «Øyeblikkelig spillrespons», og med dette aktivert senkes inputlagen til 13,1 millisekunder - langt lavere enn Sony sitt alternativ, men likevel et lite stykke unna hva Samsungs QLED-modell klarte.

Likevel er dette et lavt tall, og det kombinert med mulighet for både Freesync og G-sync, gjør at du får en skjerm som vil henge med deg i svingene til det aller meste.

PS: Denne modellen kommer også som en 48 tommer. Dette kan muligens være et alternativ for deg som jakter en stor monitor.

Sammen med AI-læring for billedkvaliteten, har også LG lagt ved en AI-funksjon for lyden. Og denne gir faktisk en mening om du ønsker effekten der detaljer flyttes frem i fokus. Til en del ting er dette faktisk ganske bra.

Men resten av lydkvaliteten er ikke noe som kommer til å blåse deg bakover i godstolen. Selv om det faktisk er en del bass å spore.

Både mellomtone og diskant jobber godt sammen, og spesielt er tale tydelig og behagelig å høre på, uten noen skjærende tendenser. Bassen hjelper også til med å underbygge, en totalt blir det likevel ikke på langt nær det samme som med litt hjelp fra sidelinjen.

Skal du likevel ha en komplett filmopplevelse, så er et eksternt anlegg på sin plass. Og det fortjener også den ellers så gnistrende billedkvaliteten.

LG leverer en sterk totalpakke med den nye CX-serien. Prisen er heller ikke avskrekkende sammenlignet med andre, tilsvarende OLED-skjermer, og for pengene får du en TV av høy kvalitet.

Først og fremst er det en knakende god billedkvalitet som kjennetegner denne skjermen, sammen med en svært god brukervennlighet. Det eneste vi skulle ha sett er støtte for HDR10+ og et knepp bedre redusering av gjenskinn.

I tillegg til en gnistrende billedkvalitet er også dette en skjerm som gjør seg godt om du liker å spille. Med lav inputlag og støtte for begge synkroniseringsteknologiene, har du en totalpakke som virkelig står sterk mot alt av konkurrenter i markedet.

Det kan også være verdt å merke seg at denne modellen kommer helt ned i 48 tommer, en størrelse som for mange kan være et alternativ som en god monitor.

LG legger i alle fall frem et sterkt kort med sin nye CX-serie, som per i dag er den mest komplette OLED-TV-en vi har testet med tanke på allsidighet.

9.5

Imponerende

LG OLED65CX

9.5

Imponerende

LGs beste allround-OLED hittil

Fordeler

• +
  Gnistrende god bildekvalitet
• +
  Lav inputlag
• +
  Flott design
• +
  Brukervennlig
• +
  Grei lydkvalitet
• +
  Støtte for Dolby Vision
• +
  Støtte for G-Sync og Freesync

Ting å tenke på

• —
  Litt gjenskinn
• —
  Mangler HDR10+ støtte
• —
  Noen av portene står rett ut bakover