Sony Ericsson Aino

Silje Gomnæs

Publisert 4. desember 2009

Aino er en av Sony Ericssons nye telefoner med fokus på multimedia. Telefonen har ikke Walkman-stempelet på seg, men skal likevel vinne hjertet til mediaelskende mobilbrukere.

Aino er definitivt ikke blant de minste av skyvetelefonene på markedet. Telefonen måler drøyt 10 cm i sammenslått tilstand. Åpner du den, viser målene 14,9 cm fra topp til tå.

At telefonen er nokså smal, bidrar etter vår mening til at den virker enda høyere enn den er. Høyden skyldes selvfølgelig at Aino har en tre tommer stor skjerm, som vi skal komme tilbake til.

Aino er heller ingen lettvekter, og veier hele 134 gram. Men dette er ingen ulempe med tanke på den nevnte lengden. En lettere telefon ville fort gitt deg følelsen av å miste grepet mens du skrev SMS, siden du kun holder helt nederst på telefonen.

Byggekvaliteten er helt på topp. Til tross for deksler i matt plastikk, er Aino solid sammensatt. Her finner du ikke en eneste knirkelyd. Skyvemekanismen sklir godt og gir akkurat passe med motstand.

Telefonens runde former gjør den også god å holde i. Det oppleves heller ikke som noe problem å ha den i lommen, med mindre du er veldig var på vekten.

Når telefonen er sammenslått, ser du ikke en eneste menytast på Aino. På høyre side sitter det volumtaster og kameraknapp. På toppen av telefonen finner du en tast som lar deg aktivere skjermen mens telefonen er sammenslått.

Tall- og menytastene er forholdsvis flate, men har god respons og er gode å trykke på.

Skjermen til Aino er som nevnt tre tommer stor, og kler telefonen godt. Den er skarp og klar, og viser bilder og videosnutter veldig godt. Menyene er av den enkle sorten, og er enkle å navigere i. Dette er en telefon både nybegynnere og viderekomne kan like raskt.

I spesifikasjonene til Aino kan vi lese at skjermen er av typen kapasativ trykkskjerm, altså at den er berøringsfølsom. Denne funksjonaliteten er etter vår mening altfor begrenset hos Aino.

Du kan nemlig bare bruke skjermens berøringsfunksjoner når telefonen er slått sammen. Og da kan du atpåtil kun bruke telefonens mediefunksjoner.

Får du en SMS, får du beskjed på skjermen. Men du kan ikke lese SMS-en uten å slå opp telefonen. Det eneste du kan gjøre er å trykke den bort.

Du kan heller ikke navigere i menyene ved å trykke på skjermen. Når telefonen er sammenslått, har du rett og slett ikke tilgang på annet enn mediefunksjonene. Unntaket er når telefonen ringer. Ved å dra tommelen over skjermen, kan du ta telefonen eller avvise samtalen.

Vi synes dette er unødvendig snevert. Skjermen er såpass stor at du fint kunne navigert i menyene ved å bruke tommelen. På den annen side har ikke Sony Ericsson lovet noe mer enn det vi får.

På teknologifronten er Aino velutstyrt. I mobilnettet kan du surfe i alle mulige hastigheter, fra Edge til super-3G. Er du innenfor trådløse soner, er det bare å koble seg opp via Wi-fi og surfe gratis.

Å lese e-post på telefonen er enkelt. Aino har en egen e-postleser som selv laster ned instillingene du trenger for å koble deg opp mot for eksempel Gmail. Du kan også koble deg til jobb-eposten din via Microsoft Exchange. Dette krever imidlertid at du selv fyller inn e-postinstillingene.

Aino har et internminne på 55 MB. Med tanke på at Sony Ericsson markedsfører telefonen som en mediatelefon, er dette nokså magert. Selskapet har heldigvis hatt vett nok til å inkludere et st ort minnekort i kjøpspakken, nemlig 8 GB. Dette skulle holde til mengder av musikk og bilder for de aller fleste.

Den nye telefonen kommer med "standardpakken" av nyttefunksjoner, som vekkerklokke, notater, kalkulator, enhetsomregner også videre. I tillegg har Aino Accuweather, et program som gir deg detaljert oversikt over været den kommende uken.

Vi er litt skuffet over kalenderen til Aino (se bilde nederst til høyre). Denne ser ut som kalenderen på samtlige av Sony Ericssons enkle telefoner. Hver dato med oppføringer vises med fet skrift i kalenderen, men for å se hva som står oppført på den aktuelle dagen, må du klikke deg inn på den.

Hos Aino er det mer enn nok plass til å vise dagens oppføringer i samme skjermbilde som kalenderen selv. I stedet er halve skjermbildet dekorert med illustrasjoner som passer til hver måned. Dette virker helt meningsløst, og Sony Ericsson utnytter virkelig ikke skjermens potensiale.

En god måte å gjøre dette på, ville være å gi kalenderen samme utseende som hos for eksempel Satio.

Les test av Sony Ericsson Satio »

Aino har assistert GPS, og med på telefonen følger GPS-programmet Wisepilot. Programmet har funksjoner som navigasjonsprogrammer flest, og viser deg veien både som sjåfør og fotgjenger.

Vi liker godt å snakke i Aino. Lyden er klar og fin i begge ender. Batteritiden er det heller intet å utsette på. Ved moderat til vanlig bruk, behøvde vi ikke lade telefonen mer enn to ganger i uken.

Nettleseren til Aino er av merket Netfront. Denne duger til enkel surfing på små sider, men skal du for eksempel lese nyheter, synes vi valgene blir litt for få. Som standard ser du nettsidene slik de er laget for PC-skjerm.

Du kan aktivere et fugleperspektiv og deretter navigere deg frem til den delen av siden du synes virker interessant. Dessverre er ikke fugleperspektivet spesielt nyttig, siden alle bokstaver blir for små til å kunne vises. Derfor må du tilbake til standardvisningen for å kunne se hva som står på nettsiden.

Heldigvis finnes Opera Mini også til telefoner som Aino. Denne nettleseren er gratis, og viser deg nettsider på best mulig måte tilpasset skjermens størrelse.

Les mer om Opera Mini »

Underholdning står i fokus hos Aino, selv om telefonen ikke har Sony Ericssons Walkman-stempel.

I tillegg til de vanlige mediemenyene, har Aino et sett egne mediemenyer du bruker når telefonen er sammenslått. Her er det tommelen som gjelder, og alle operasjoner gjøres ved å berøre skjermen.

Menyene er stilrene og oversiktlig, og består kort fortalt av en rekke med ikoner for henholdsvis fotoapparat, galleri, musikkspiller, videospiller og radio.

Hver enkelt medieavdeling er en fryd for øyet, og det er enkelt å bla seg gjennom bilder, videoklipp, spillelister og radiokanaler.

Likevel føler vi at Aino kommer litt til kort. For eksempel kan du ikke justere lydbildet via mediemenyene. Vil du for eksempel ha mer bass, må du åpne telefonen og gå inn via de vanlige musikkinstillingene. Dette er unødvendig tungvint.

Du kan heller ikke lagre nye radiokanaler via mediemenyene, dette må du gjøre på forhånd i de vanlige radioinstillingene.

Aino kommer med støtte for DLNA, som innebærer at telefonen kan kommunisere med andre DLNA-enheter via Wi-fi. Dette kan for eksempel være en mediasenter-PC som du har koblet til TV-en din. Når enhetene er koblet sammen, kan du for eksempel utveksle bilder, musikk og annen media.

Lyden i Ainos musikkspiller er overraskende god. Telefonen fungerer fint på bordet som husradio eller i parken en sommerdag du vil ha med musikken ut.

Lyden kan tidvis ha et snev av metallisk klang, men dette er så lite at vi ikke ser noen grunn til å klage på det. Høyttaleren gir deg et fyldig og behagelig lydbilde, både ved musikk- og radiolytting.

I esken følger det med et trådløst håndfrisett som du kan koble til via Bluetooth. I håndfrisettet er det vanlig lydutgang, slik at du kan koble på ditt eget hodesett om du vil.

Håndfrisettet har knapper for å velge forrige eller neste sang, starte eller stoppe musikken, samt justere volumet. En skjerm har Sony Ericsson også fått plass. Denne viser imidlertid ikke annet enn farger i ulike varianter, som skal indikere hvilket volumet og kontakten med telefonen.

Men hvorfor kan vi ikke få se hvilken sang vi spiller? Det ville da være mye nyttigere.

Lyden i håndfrisettet er ok, men lider som de fleste andre håndfrisett av et litt tynt og metallisk preg. Proppene sitter godt i øret og stenger ut det meste av lyd utenfra.

I esken til Aino følger også en ladekrybbe, med plass til både telefonen og håndfrisettet. Bak på krybben er det plass til både ladekabel og datakabel. Du kan altså overføre musikk og annet til telefonen mens den lader i krybben. Vil du se film på telefonen, fungerer krybben også som mobilstativ.

Det er ikke mange spill og ekstraprogrammer som følger med Aino, men det ene programmet, Facebook, kan likevel gi glede til de som bruker tjenesten. Du kan nemlig la Facebook surre og gå i telefonens hvilemodus, slik at du alltid har oversikt over hva vennene dine gjør.

Vi har skrevet mer om Facebook i hvilemodus i testen av Sony Ericssons Naite.

En av de største rosinene i pølsa med Aino, er muligheten for å se hele seksti filmer på ett år. Dette gjør du via Sony Ericssons mediatjeneste Play Now, som du finner installert på telefonen. Filmene er gratis.

Aino har et åtte megapikslers kamera. Dette har også autofokus, makromodus, ansiktsgjenkjenning, selvutløser og LED-blits. I teorien er alt som det bør være på en mobil til rundt 3000 kroner. Dessverre synes vi ikke du får det du fortjener for å punge ut såpass mye på en telefon.

Bildene er veldig blasse i de fleste lysforhold. Fargegjengivelsen er heller ikke helt god, og en del av bildene har et svakt grønnskjær.

Som grafen over viser, er Aino svært god på detaljgjengivelse i bildene. I realiteten kan vi imidlertid ikke se noe stort argument for å kjøpe telefonen i dette, da optikken generelt gjør bildene forholdsvis dårlige.

Guide: Ta bilder med mobiltelefonen din »

Du bør virkelig ikke ha det travelt når du tar bilder med Aino. Fra du aktiverer kameraet og til du kan ta det første bildet, går det fire sekunder. Og fra du har knipset og til telefonen har lagret bildet, går det åtte sekunder. Dette er kort og godt skandaløst tregt til å være en telefon i denne prisklassen, som i tillegg har fokus på media.

Aino er en ny underholdningsmobil fra Sony Ericsson. Telefonen kommer med en tre tommer stor skjerm med oppløsning i bredformat, som er både skarp og fin å se på.

Den store skjermen gjør telefonen nokså lang i åpen tilstand. Men hvis størrelsen ikke har noe å si for deg, er Aino både god å holde i og å skrive SMS med.

Menyene til Aino er enkle og oversiktlige, og krever ingen tidligere kjennskap til Sony Ericssons mobiltelefoner. Du finner lett fram, og den store skjermen gir deg i tillegg god oversikt.

Er du glad i å bruke Facebook, kan du få kontinuerlig oppdateringer på hva som skjer rett fra telefonens hvilemodus.

Vi synes imidlertid at Sony Ericsson kunne benyttet den store skjermen til Aino bedre. For eksempel er kalenderen den samme som på enklere telefoner, selv om det fint er plass til en mer avansert kalender.

Når telefonen er lukket, fungerer skjermen som berøringsskjerm. Da har telefonen også helt egne mediemenyer som du kan kontrollere med tommelen. Disse er svært lette å bruke.

Du bør merke det at det kun er når telefonen er lukket at den har berøringsskjerm. Og denne funksjonen er i tillegg nokså begrenset. Med ett unntak er det nemlig kun denne egne mediemenyen du har tilgang til. Unntaket er å besvare samtaler og legge på.

Du får beskjed på skjermen om ny SMS, men du kan ikke lese den. Du har rett og slett ikke tilgang til noen av telefonens vanlige funksjoner. Vi skjønner rett og slett ikke helt hvorfor funksjonene må være så begrensede når det kommer til berøringsskjermen.

Ellers er Aino en god underholdningsmobil. Vi er særlig imponert over høyttaleren samt lyden i musikkspilleren ved bruk av hodesett. Er du glad i å se film, burde Aino være et godt alternativ. Via Sony Ericssons mediatjeneste Play Now har du nemlig gratis tilgang til 60 filmer det første året.

Vi er imidlertid ikke så fornøyde med telefonens kamera. Til å koste såpass mye som den gjør, leverer Aino altfor blasse bilder. I tillegg er kameraet blant de tregeste vi har opplevd på lenge. Fra du knipser ett bilde og til du kan ta neste, går det åtte sekunder.

Du får med et trådløst håndfrisett med utgang for vanlig lydplugg, slik at du kan koble til ditt eget hodesett. En ladekrybbe følger også med. Denne fungerer både som stativ når du vil bruke telefonen til filmtitting, og som ladestasjon og tilkoblingsstasjon for PC.

Internminnet til Aino er litt lite. Men dette er ikke verdens undergang, siden du får et minnekort på 8 GB i pakken.

Aino skal ha skryt for batterilevetiden. Du behøver ikke lade telefonen mer enn et par-tre ganger i uken.

Alt i alt synes vi Aino er en god telefon for deg som er mediafrik. Den har en stor og skarp skjerm, god lyd, og kommer med tilbehøret du trenger for å nyte både musikk og film. I tillegg har du tilgang på et høyt antall filmer via Sony Ericssons egen mediatjeneste.

Telefonen fungerer også godt når det kommer til basisfunksjonene. Den er god å skrive SMS med, og har batterikapasitet til timesvis med skravling.

Vi er dessverre litt skuffet over Ainos berøringsskjerm. At du kan bruke den til svært begrensede formål ser vi rett og slett ikke poenget med. Menyene kunne også vært bedre tilpasset den store skjermen.

Er det mediafunksjonene du er ute etter og kan droppe berøringsskjerm, er Sony Ericssons W995 et godt alternativ. Denne telefonen lykkes på de fleste områder, og er i tillegg billigere enn Aino. W995 fikk tittelen Best i test i vår test av musikkmobiler i oktober, og ble i tillegg kåret til Årets mobiltelefon samme måned.

Er du villig til å få opp en tusenlapp i pris, kan HTC Hero være verdt en titt. Her har du fullstendig berøringsskjerm, samt muligheter til å laste ned haugevis av medieprogrammer om du vil. Telefonen har også utgang for vanlig lydplugg. Hero har imidlertid ikke FM-radio.

Nokia har også et godt alternativ til Aino, nemlig N97 Mini. Denne telefonen har en stor trykkskjerm, er god på musikk, og er i tillegg en smarttelefon. Det betyr at du kan laste ned en rekke avanserte tilleggsprogrammer.

Les også

Nye oppdateringer til Satio, Aino og Yari

Sony Ericsson U100i Yari

To nye miljømobiler fra Sony Ericsson

Sony Ericsson J105 Naite

Nokia 6710 Navigator

Sony Ericsson lanserer Aino