Test: Nokia E72 - back in business

Espen Irwing Swang

3. desember 2009, 15:54

Lagre artikkel

Totalinntrykk

Prisklasse

Menynavigering

Brukervennlighet

Design

Nokia E72 er en direkte videreutvikling av suksessmodellen E71. Rent fysisk er de to svært like, med tilnærmet identiske mål, og samme vekt, så nær på grammet. Skjermene er identiske, 2,36 tommer diagonalt, med oppløsning på 240x320 punkter.

Tastaturene er heler ikke særlig ulike. Men hvorfor skulle de være det, all den tid tastaturet er noe av det E71 har fått mye ros for.

Men selvsagt er det også forskjeller på de to. E72 har fått et bedre kamera og prosessoren er nesten dobbelt så rask. Det interne minnet er doblet til 250 MB, og nykommeren støtter minnekort opp til 16 GB, det dobelte av hva som er tilfellet med Nokia E71. Dessuten har den fått en standard 3,5mm lydutgang (jack) der E71 bruker den mindre vanlige 2,5mm-varianten.

Også på radiosiden er det gjort forandringer. Mens toppfart i 3G-nettet på E71 er 3,6 Mbit/s, kan E72 laste ned med opp til 10,2 Mbit/s.

Det er riktig nok en hastighetsøkning vi har liten glede av i Norge, ettersom operatørene opererer med langt lavere toppfart i sine nett. Når surfing med E72 oppleves som raskere enn med E71 skyldes det snarere den forbedrede prosessorytelsen enn selve nedlastingshastigheten. Bruker du telefonen som modem mot en PC vil hastigheten være som før, i alle fall frem til operatørene åpner for høyere hastigheter.

En annen liten detalj det kan være verdt å merke seg er at E72 ikke har Infrarød port. Det hadde E71, skjønt vi tviler på at særlig mange vil savne dette.

Nokia E72 er en lekker businessmobil med tastaturet på fronten. Den er tynn, med avrundede hjørner og et materialvalg som oser av kvalitet. Navigasjonstasten er en vippetast som kan beveges i fire retninger, og i senter av denne finner vi kvitteringstasten.

Navigasjonstasten fungerer også som berøringsfelt der vi kan navigere ved hjelp av strøk. Løsningen gir også god kontroll over musepekeren i telefonens nettleser. Til venstre for navigasjonstasten finner vi snarveitaster til hjemmeside og kalender, mens vi på høyre side har snarveier til kontakter og til innboks for E-post.

Under disse snarveitastene finner vi de tradisjonelle samtaletastene, og over dem de to "soft-tastene" som har ulike funksjoner avhengig av hvilket program vi bruker.

På høyre side av telefonen er det tre taster – to av dem er for volumkontroll, mens tasten mellom disse starter talekontrollen. Som på flere andre Nokia-modeller kan du her starte programmer og foreta anrop ved å snakke til mobilen. Treffsikkerheten er så som så, men telefonen utfører stort sett de oppgavene vi ber den om.

Qwerty-tastaturet fungerer bra, og har egne taster for de norske tegnene æ, ø og å. Skriften er hvit, mens tastene er sorte. Det gir god lesbarhet. Det er ikke noen farge som skiller tilleggsfunksjon fra hovedfunksjon på tastene. Men symbolenes plassering på tasten (opp til høyre), og det faktum at de er symboler og ikke bokstaver, gjør det lett å velge riktig.

Tallene er samlet på 12 grå og sorte taster i et kvadrat midt på tastaturet. Vekslingen mellom tall og symboler skjer til dels automatisk (går til tallmodus når vi står i nummerfelt) og til dels manuelt ved at vi taster på en egen funksjonstast. Funksjonstasten er merket med en pil opp mot høyre og må ikke forveksles med ”Shift” tasten som brukes for å hente frem store bokstaver.

Det er ikke vanskelig å skrive på dette tastaturet, men det er heller ikke en brukeropplevelse som inviterer til det store forfatterskapet. For korte meldinger og e-poster er det likevel helt greit, og mange vil ganske sikkert foretrekke dette tastaturet fremfor mobiltelefoner med rent skjermtastatur.

I esken til telefonen finner vi stereo øreplugger med volumkontroll på ledningen. Kabelen er valset flat og bred, og det sitter en fjernkontroll for volum og start/stopp av anrop på kabelen. Bak på fjernkontrollen er det en liten nokså svak klype. På fjernkontrollen sitter også mikrofonen, men vi kan ikke dele kabelen for å bruke mikrofonen sammen med egne hodesett eller øreplugger.
Det er synd, for ørepluggene som følger med er av den typen som henges i øret (ikke i øregangen) og dette er en løsning mange sliter med å få til å sitte på plass. Lydopplevelsen er heller ikke optimal med disse ørepluggene.
Det følger også med en lader og en USB-kabel. Kabelen er bare rundt 15 cm lang, noe som er litt puslete om du har PC-en plassert under skrivebordet. Laderen er en stor kladd uten microUSB-kontakt. Det er mulig Nokia sitter på et restlager de må bli kvitt, for vi ser ingen annen grunn til at selskapet ikke kan følge den nye laderstandarden. E72 kan nemlig utmerket godt lades via MicroUSB-porten.
Office på mobilen
Brukergrensesnittet på E72 byr ikke på noen overraskelser. Dette er en Series 60-mobil av den typen det allerede finnes millioner av (versjon 3). Skjermen er ikke trykkfølsom, så all input foregår på tastaturet og navigasjonstasten.
Nokia E72 er en businessmobil, og en av de gledelige nyhetene vi finner i programvaren er støtte for redigering av Office-dokumenter uten at vi må kjøpe tilleggslisens. I den nye versjonen av Quick-Office er det også støtte for Office 2007-filer.
Nå er vi blitt bortskjemt med en rekke businessmobiler som har store skjermer, og den lille skjermen på Nokia E72 oppleves derfor som et handikap. Vi kan lese e-post og surfe på Internett med E72. Men selv om det er mulig å forstørre både tekst og nettsider, så gir skjermen på E72 oss følelsen av at vi observerer den virtuelle verdenen gjennom et nøkkelhull.
E-postleseren gir svært god oversikt, og her er selvsagt mulig å synkronisere med Microsoft Server, så vel som med Ovi-mail og en rekke andre e-posttjenester. Nedlasting av vedlegg går raskt, og vi kan selv bestemme fra gang til gang hvor vi ønsker å arkivere filvedleggene vi laster ned.
 
Når det i tillegg finnes programvare for å åpne vedleggene og redigere dem (gjelder de vanligste sokumentformatene) savner vi egentlig bare muligheten for å kunne dele innholdet direkte på en større skjerm. Men E72 har ikke noen TV-utgang.
Her er både UPnP og DLNA, så det er relativt enkelt å streame data fra telefonen til en enhet som kan spille mediefiler. Men for businessbrukere vil det være mer nyttig å kunne vise presentasjoner og regneark direkte, enn å kunne spille av film og musikk via en DLNA-kompatibel avspillingsenhet..

Å skrive SMS er enkelt, og om du velger å legge til et element i SMS-en blir den automatisk til en MMS-melding.
Nokia E72 kunne også med fordel hatt en større skjerm.

Samsungs E7373 er en Windowsmobil med samme størrelse på chassis og tastatur, men her har produsenten klart å utnytte plassen bedre, og skjermen er betydelig større.

Den lille skjermen på E72 gjør at vi ikke får fullt utbytte av de mange smarte løsningene i telefonen. Blant annet blir det vanskelig å bruke telefonen som GPS-navigator i bil. Vi vil jo heller konsentrere oss om bilkjøringen, enn om å forsøke å se hva det står på den lille skjermen.

Du kan riktig nok kjøre etter symboler og taleinstruksjoner, men brukeropplevelsen blir ikke som på en mobiltelefon med større skjerm. E72 har siste versjon av Nokia Maps med navigasjon, men det er bare de ti første turene som er gratis. Skal du navigere videre etter dette må du kjøpe en lisens. Men kartene kan du bruke uten at det koster noe.

Kamera
Kameraet på E72 er bra. Dettar bilder med fem megapiksler oppløsning, og en liten lampe gir nødlys i mørket. Lampen er for svak til å ha særlig praktisk nytte. Bildegjengivelsen bli bra under gode lysforhold, mens det blir en del støy på bilder som er tatt innendørs eller i dårlig lys. Kameraet står imidlertid ikke noe tilbake for de fleste andre kameraer i 5-megapikselklassen. Bildene kan geotagges og lastes opp på ulike nett-tjenester.
Videokameraet er ikke så bra, med mer hakking i sekvensene enn vi hadde håpet og trodd med den nye og raskere prosesoren. Høyeste opptakskvalitet (oppløsning) er VGA med 15 bilder per sekund. Filmsnuttene kan lastes direkte til flere nett-tjenester.
Under artikkelen ser du noen bilder vi har tatt med E72.

Telefonen er også grei til fritidsbruk, med en meget god musikkspiller og bra lydgjengivelse (forutsatt at du velger et alternativt hodesett). Den innbygde høyttaleren er for svak til at det er særlig hensiktsmessig å bruke den til noe som helst. Den holder til nød som håndfriløsning på hjemmekontoret, så vi kan føre en samtale med begge hendene på tastaturet.
 
På et felleskontor eller andre steder med bakgrunnsstøy, er vi avhengige av å bruke håndfrisettet eller et bluetooth-sett om vi vil snakke uten å holde i telefonen.

Etter å ha brukt E72 noen dager er vi overbevist om to ting. Likte du Nokia E71 vil du garantert sette pris på E72, og få smartmobiler holder seg gående like lenge mellom hver gang den må lades.

Selv om det er noen nye finesser på E72, så snakker vi om et gjennomtestet og velutviklet brukergrensesnitt. Her er også mulig å foreta backup av telefonen via Ovi Backup, eller å fjernslette innholdet på mobiltelefonen dersom den skulle komme på avveie. Det er løsninger mange ikke bare IT-sjefer setter pris på.

Totalinntrykk

Prisklasse

Menynavigering

Brukervennlighet

Design

Totalinntrykk

Prisklasse

Menynavigering

Brukervennlighet

Design

Les også

Nokia E6

1. aug. 2011

Test: Nokia N97 Mini – sprek lillebror

18. des. 2009

Test: Samsung GT-B7330 – Rimelig proffmobil

10. des. 2009

Alle høstens mobiltester

2. des. 2009

Test: Sennheiser MM 450 - Trådløst for den kresne

30. nov. 2009

Vi har prøvekjørt Nokia Booklet 3G

26. nov. 2009

Test: Nokia E75

23. april 2009

Nokia med omfattende oppdatering til E71

14. jan. 2009