TestHTC One Max

For stor for sitt eget beste

Vi har sjelden sett et mindre gjennomført produkt fra HTC.

Underholdning

HTCs musikkspiller har mange tøffe funksjoner. Den er en av få telefoner der visualisering faktisk kan være litt stilig også.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Det følger med fjernkontrolløye på telefonen. Hvis ikke alle dine fjernkontroller går i bane rundt en TV-guide, kan det være like greit å ta ned en alternativ app. Smart Remote er vår favoritt - den kan være akkurat så enkel, eller så avansert som du vil at den skal være.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Jippi - HTC har gjort det enkelt å ta skjermdumper under videospilling. Vi hadde foretrukket hurtigkontroll for lyset, eller bedre formatstøtte.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

Underholdningskategorien er der mobiler med digre skjermer pleier å skinne. Video og spill pleier å ta seg voldsomt godt ut, når skjermstørrelsene begynner å stige. Med 5,9 tommer stor full-HD-skjerm, burde One Max ha de beste forutsetninger.

De siste årene har HTC dessuten hatt et samarbeid med hodetelefonprodusenten Beats. Samarbeidet er avsluttet, og logoen har forsvunnet fra baksiden av One Max. Det fins heller ikke Beats-valg i menyene. Men, Beats er ingen forutsetning for å ha en dugelig kraftig forsterkerdel.

Kan rive av deg ørene

HTC One Max spiller veldig, veldig høyt, og burde klare å drive tungdrevne hodetelefoner svært godt. Bruker du et par mobiltilpassede hodetelefoner risikerer du å rive av deg ørene hvis du er uforsiktig. Vi har prøvd.

Som vanlig får du imidlertid en advarsel om du skrur volumet for høyt. Vi liker veldig godt at HTC gir deg muligheten til å velge bort denne advarselen, etter første gangs visning. Mange telefoner gjør ikke det, og med tungdrevne hodetelefoner, må man gjerne ha voluminnstillingene høyt for å få tilsvarende lydvolum som i de medfølgende øreproppene.

Hvor er equalizeren?

One Max kan altså spille helt vanvittig høyt, men høy lyd er ikke ensbetydende med riktig lyd. Som vanlig er lyden forholdsvis bassig og litt mørk, men her handler veldig mye om smak. På musikk som er svært basstung fra før kan det bli litt i overkant.

Før skilsmissen med Beats, hadde HTC både en rekke lydprofiler tilgjengelig på telefonene sine, der Beats var en av dem, og en skikkelig equalizer, for å stille mer detaljert på lyden. Nå finner vi ingen av delene, selv om vi har lett med lys og lykter, og klødd oss i hodet. Vi har lett både i musikkspilleren og i innstillingsmenyen, der enkelte produsenter «gjemmer» den.

Men, hvis du har sansen for litt mye bass, eller har et sett hodetelefoner som kanskje låter litt spinkle med telefoner flest, er imidlertid One Max et godt valg som musikkspiller.

God musikkspiller ellers

Spesielt godt liker vi musikkspillerens øvrige funksjoner. Vi nevner i fleng; mulighet til å laste ned ekstra informasjon automatisk, finne musikkvideoen på Youtube, lekker albumoversikt, og en visualiseringsløsning som faktisk er at par knepp mer gjennomført enn de pleier å være.

Småting viser også at HTC over tid har jobbet godt med denne appen. For eksempel sirkelen rundt play-knappen. Når du ikke er i det vanlige spillerbildet, der du har den vante fremdriftsindikatoren, viser en lyseblå sirkel rundt play-knappen hvor langt du har kommet i låten. En fiffig detalj, som vi liker.

Når alt det andre er på stell, blir det veldig merkelig at equalizeren skal være sporløst forsvunnet. Vi håper virkelig den kommer tilbake igjen, eller at det bare er vi som ikke har lett godt nok. For, med muligheter til å stille på lyden, hadde One Max vært så godt som komplett for musikkelskere.

Også Googles egen Play Musikk-spiller følger med her. Med tanke på hvor god HTCs egen spiller er, ville vi ikke ofret Google-varianten en tanke, før selskapet eventuelt åpner musikktjenestene sine for norske brukere. Vi måtte uansett innom en snartur, i vår stadige jakt på en måte å stille på lyden. Vi fant ikke noen equalizer her heller.

Svak formatstøtte for video

Til tross for at mobilen er ekstremt godt egnet som lommekino, er videospilleren forholdsvis dårlig. Formatstøtten er nemlig ikke spesielt god, så for å få brukt spilleren må du passe på hvilke formater du tar med deg, hvis ikke dukker videoen kun opp som et utropstegn i oversikten.

Galleri-appen, som du åpner videoer fra, er dessuten voldsomt ustabil på vårt testeksemplar, og ofte faller den bare av skjermen med en beskjed om at prosessen har stoppet.

Når det hele fungerer slik det skal, er grensesnittet ganske lekkert. Informasjonen vi ønsker oss presenteres også godt, med klokke, batterisymbol, og kontroller presentert i egne, transparente, felter som svever over videoavspilleren.

Bruk en alternativ videospiller

Knappen som tar skjermbilder fra videoene du titter på, kan også være kjekk å ha. Men, vi hadde mye heller foretrukket å ha direkte kontroll over lysinnstillingene for skjermen, slik du har på spilleren fra Samsung, og i en rekke andre spillere som kan lastes ned fra appbutikken Google Play.

HTC One er selvsagt mer enn rask nok til å spille av så godt som alle formater, i inntil 1080p-oppløsning. Så det er ingenting i veien for å bruke den som lommekino selv om den innebygde spilleren ikke er så god – da må du imidlertid hente ned en av de mange alternative videospillerne.

Til spill

HTC One Max kjører ikke aller siste innmat, men Snapdragon 600 er likevel en brikke som er rask nok for de aller fleste spill. Det kan også være en fordel av One Max ikke har Android-snarveiene på skjermen, slik at faren for å trykke feil underveis minker.

Spillene vi har kjørt på telefonen har fungert uten problemer, og selv spill med tung 3D-grafikk trekkes greit av One Max.

Ytelsestestene

Mønsteret er tydelig i alle ytelsestestene. Mobilene med Snapdragon 800 har kjørt fra de eldre utgavene kraftig.

Kameraet

Kameraet i HTC One Max er nesten det samme som står i den vanlige One-modellen. Du får ikke mekanisk bildestabilisering her, men den såkalte "UltraPixel"-brikken er med. Det betyr at du får en stor bildebrikke, som tar bilder med fire megapikslers oppløsning.

Vi blir likevel ikke helt overbeviste av bildekvaliteten fra kameraet. Kameraet sliter veldig med dynamikkomfang ute, på lyse dager. Det er vi forsåvidt vant til, men One Max sliter mer enn vanlig. Ikke bare mister skyene på himmelen konturene, men også bygninger blir helt utvasket fordi telefonen overeksponerer.

Å få kameraet til å fokusere tidsnok før bildet tas, er også en utfordring.

Dårlig kompromiss

En av kongstankene bak det spesielle kameraet, er at færre piksler på en bildebrikke i samme størrelse betyr bedre lys. Det gjør det, men det betyr likevel ikke støyfrie bilder. Spesielt ikke når den lave oppløsningen gjør at du ikke kan krympe bildene litt, for å bli kvitt støyen.

Dermed har du små bildefiler, som må brukes i opp mot 100 prosent størrelse, med alt det innebærer av ekstra støy i bildet. De andre problemene gjør at vi ikke ser at One Max tjener noe særlig bildekvalitet på kompromissene som er inngått her.

Forbigått av konkurrentene

Da får du mye mer igjen for å kaste deg på «megapikselracet». Utvalget av toppmodeller som tar bedre bilder enn HTC One Max er stort. Samsung Galaxy S4, LG G2 og Sony Xperia Z1, tar alle langt bedre bilder, under de fleste omstendigheter, enn det vi får ut av One Max. Skal du ha kongen av kameramobiler, heter den Nokia Lumia 1020.

Du kan i noen omstendigheter få bedre bilder i svært dårlig belysning fra One Max. Men de fleste av oss ønsker å ta bilder under mange ulike forhold. Dette kameraet blir for spesialisert, og for dårlig til at vi synes det hører hjemme i en mobiltelefon som koster i overkant av 6000 kroner.