TestHTC One Max

For stor for sitt eget beste

Vi har sjelden sett et mindre gjennomført produkt fra HTC.

Teknologi og funksjoner

Flash begynner det å bli en liten stund siden vi så på en mobil nettleser.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

Akkurat som HTC One, kommer One Max forholdsvis søkkladet med nye teknologier. Den er i det hele tatt nesten identisk med navnebroren, uten at det trenger å bety så mye.

Nå går tiden riktig nok ganske fort i mobilbransjen, men det som var aller hetest på markedet i vår, er fortsatt en rimelig grei kruttpakke rundt seks måneder senere.

Like rask brikke, raskere programvare

En kraftig firekjernet systembrikke fra Qualcomm står for det du ser på skjermen. Snapdragon 600-brikken har blitt litt frakjørt siden den dukket opp, med HTC One og Samsung Galaxy S4, men den er fortsatt blant det kraftigste du finner på markedet.

Det er dessuten verdt å nevne at HTC One Max vil være raskere på noen områder enn HTC One med programvaren som fulgte med. Google har nemlig gjort store endringer under panseret, for å gjøre Android mer effektivt. Dette er effekter du selvfølgelig vil dra nytte av også på en oppdatert HTC One – Android 4.3-oppdateringen har blitt rullet ut for mellomste modell One de siste par ukene.

Endelig strømsnill Bluetooth

En annen forbedring i Android 4.3 er skikkelig støtte for Bluetooth 4.0, også kjent som Bluetooth Smart, eller Bluetooth Low Energy Mode.

Standarden har eksistert lenge, og mobilprodusentene har hatt brikker med støtte for den omtrent like lenge. Det som har manglet har vært én enkel måte å bruke teknologien på. Både HTC og Samsung har hatt sine egne såkalte API-er, eller utviklerverktøy om du vil, for å hjelpe apputviklere til å bruke deres egen variant av Bluetooth 4.0.

I realiteten har ikke Android-brukere hatt særlig mulighet til å bruke strømsnilt Bluetooth-tilbehør, ettersom veldig få utviklere har valgt å støtte mellomløsningene fra Samsung og HTC. Det formoder vi at vil endre seg ganske raskt, nå som Google har standardisert teknologien i Android-universet.

To nettlesere

Med en prislapp som tilsvarer en helt ålreit bærbar PC, kommer det neppe som noen overraskelse at HTC One Max er en god surfetelefon. Noe annet ville vært svært uventet.

Som vanlig er det to nettlesere som følger med her. Den klassiske Android-nettleseren, der du vanligvis finner produsentspesifikke tilpasninger, og den rene Google-nettleseren Chrome.

Begge nettleserne laster inn sider raskt, og fungerer godt. De har i tillegg hver sine fordeler. Chrome har en rekke skyfunksjoner fra Google, mens Android-nettleseren har et varierende utvalg funksjoner fra telefon til telefon – her er det først og fremst Flash-støtte som stikker seg ut.

Et tilbakelagt stadium?

Flash på Android er egentlig et tilbakelagt stadium. Adobe satser ikke lenger på å presse Flash inn på mobilskjermer, og avsluttet utvikling og sertifisering etter Android 4.0. Likevel dukker det fra tid til annen opp telefoner med Flash-spiller, og One Max er en av disse.

Du kan velge om du vil ha Flash skrudd av eller på i spilleren. Valgfriheten er en fordel, og telefonen advarer deg ganske kraftig før du får aktivere Flash, ettersom spilleren tradisjonelt har vært så dårlig at selv veldig kraftige telefoner sliter med ytelsen på Flash-baserte nettsteder.

I dag gjøres en stadig større andel av nettsurfingen vår med mobile enheter, men fortsatt kan man snuble i en nettside her og der, som ikke har tatt konsekvensen av denne endrede bruken. Hvis det er viktig nok å få sett innholdet, kan man altså skru på Flash for å få sett det man trenger. Før man skrur det av igjen.

E-postklienten i HTC Sense har et av de beste utvalgene i innstillinger vi vet om.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Likevel utnytter den skjermen ganske dårlig. Du får ikke mappevisning og forhåndsvisning av meldinger side om side, for eksempel.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Vi liker at HTC har enkle og oversiktlige knapper for å behandle meldingene.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Office-pakken Polaris Office 5 følger med. Her støttes skylagringstjenesten Google Drive.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Du kan redigere på det meste i Polaris Office. Det er enkelt og greit en av de beste mobile Office-appene vi vet om.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Kid Mode er muligens den verste barneløsningen vi har sett på en telefon levert i Norge noen gang.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Det er ikke så mye tekst her, men telefonen snakker høylydt engelsk - og alle tillatte apper havner i "Games"-kategorien.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Takk for spammen, HTC og Kid Mode.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

Fungerer som nødløsning

HTC har nemlig helt rett i sin påstand om at Flash-spilleren påvirker nettleserytelsen. I tillegg har vi bare sett et par tilfeller der den mobile Flash-spilleren faktisk fungerer godt sammen med aktive grensesnitt, med knapper og skyveklosser. Ofte finner den ikke ut om du ønsket å trykke på knappen, eller trekke i elementet. Responsen er som regel kjempetreg, hvis ikke spilleren henger.

Flash på telefonen må altså stadig ses på som en nødløsning, men så lenge vi får mulighet til å deaktivere funksjonen når den ikke er i bruk, kan nødløsningen være nyttig når det kniper.

Det er verdt å få med at Flash-spilleren har en egen snarvei i menyene, som spør deg om du ønsker å åpne innstillingene i Chrome eller den vanlige Android-nettleseren. Chrome på mobilen støtter imidlertid ikke Flash i det hele tatt, så hvis du velger feil her kommer du bare til en tom side. Hvis Chrome er favorittnettleseren din, må du altså bytte nettleser et øyeblikk, dersom du støter på en av sidene som ikke er tilpasset mobilsurfing.

E-post

E-postlesere får du også to av i One Max, og de fleste andre Android-telefoner. Igjen er den ene forbeholdt Googles egen tjeneste, mens den andre er universal, og tillater produsentspesifikke tilpasninger.

Her har HTC gjort ganske mye, sammenliknet med e-postlesere du finner på mange andre mobiler. En av våre vante kjepphester, har de imidlertid ikke gjort noe med. Selv på en 5,9 tommer stor skjerm, vil du ofte ikke få se hele e-postmeldingen på skjermen, dersom den er formatert fra avsender, eller inneholder bilder.

Det virker helt merkelig at 1080 piksler i bredden ikke skal være tilstrekkelig til å se en hel e-post. Snur vi telefonen, holder det imidlertid å scrolle opp og ned i meldingen.

Hvorfor utnyttes ikke skjermen?

Vi registrerer at HTC ikke har lagt til noen form for dobbelvisning i e-postklienten. Dette er det mange mobilprodusenter som har, og på store, høyoppløselige skjermer, er det langt mer praktisk enn å bare se én ting av gangen. Selv ikke i landskapsmodus får du muligheten til å se både innboks og melding, slik du får andre steder.

For en telefon av så voldsom størrelse som HTC One Max, er dette litt laber utnyttelse av den store, flotte skjermen.

Meget god synkronisering

Men, videre til det positive. HTCs e-postleser er aldeles ikke håpløs, og inkluderer mye nyttig. Du kan selv bestemme hvor ofte hver enkelt e-postkonto skal sjekkes, og du kan ha forskjellige synkroniseringsregimer avhengig av tiden på døgnet. Det hjelper til med å spare batteri, og det kan være nyttig å ha muligheten til å skru av jobb, når arbeidsdagen er ferdig.

Slett ikke alle telefoner tillater denne typen synkronisering, og av de som tillater det er det mange som kun støtter det for Exchange-baserte kontoer, slik at andre kontoer du måtte legge inn ikke blir styrt på like avansert vis.

Tilpasser seg bruk

Vi setter dessuten spesielt pris på ett av synkroniseringsvalgene – nemlig smart synkronisering. Denne varianten er noe ganske annet enn synkronisering etter fastsatte tider, eller såkalt push-synkronisering, der telefonen henter ned meldinger så fort som de kommer. Her finner telefonen selv ut av hvor interessert du er i innboksen din på et gitt tidspunkt.

Den baserer seg på hvor raskt du er innom innboksen etter hver synkronisering, og justerer synkroniseringsbehovet deretter. Denne funksjonen kan aktiveres både for rushtidsinnstillinger, og for de vanlige innstillingene. Du kan også bruke den på flere kontoer samtidig.

Tydelige hurtigvalg

Mange e-postklienter har litt kryptiske hurtigknapper når du skal svare, eller videresende, e-post. I e-postklienten på One Max er ikke knappene til å ta feil av – de er store og tydelig merket. Det er ikke noe stort problem for de andre enhetene, siden dette er noe man lærer ganske fort under bruk – men vi liker at HTC har gjort det enklere.

Du har også muligheten til å endre måten e-postklienten sorterer innboksen din på. Som regel vil du nok ønske å ha e-posten i kronologisk rekkefølge, men fra tid til annen kan det være veldig praktisk å sortere innholdet etter kontakter du ofte utveksler meldinger med, eller bare de uleste meldingene, slik at du finner igjen den to måneder gamle meldingen du glemte både å lese og å svare på.

Office-pakke

Det følger med en fullversjon av Polaris Office 5 i HTC One Max. Det er en av de beste Office-pakkene for Android, og den har mange valg og muligheter.

For eksempel er det mange Office-pakker som ikke støtter oppretting av PowerPoint-presentasjoner. Det gjør Polaris Office. En egen mulighet for redigering av filer som ren tekst, altså uten formatering av noe slag, er også noe som kan være nyttig for noen.

Polaris Office støtter skytjenesten Google Drive, men ikke Dropbox. Et merkelig valg, men de fleste Android-brukere vil uansett ha en Google-konto, med tilhørende lagring. Og, dokumenter tar ikke allverdens plass, i de fleste tilfeller.

Medfølgende Office-pakke er ikke fullt så kritisk lenger, siden Google deler ut Quickoffice gratis. Tidligere pleide en ålreit Office-pakke for Android gjerne å koste rundt hundrelappen, kjøpt i løsvekt. Vi ser det likevel som en fordel at funksjonaliteten ligger der, og ikke behøver å lastes ned. Dermed er den tilgjengelig når som helst – også hvis du bare skal åpne en fil på flyet, uten nettilgang.

Kid Mode

HTC gjør ikke bare store endringer i Android – de legger også til en del tredjeparts programvare som kan være nyttig.

Den siste tiden har det blitt veldig vanlig å gjøre forholdsvis store inngrep i Android, for å tillate enkelt utlån av mobilen, til barn – eller hvem som helst. Dette har ofte tatt form av enten en ekstra, begrenset, brukerkonto på telefonen, eller en egen låsemekanisme som tar deg rett inn i et lukket miljø.

HTC bruker i stedet løsningen Kid Mode fra Zoodles.

Engelsk språk, høyt volum, og betaling

Den viktigste ulempen er at løsningen er engelsk, selv om enhetsspråket er på norsk. Små barn vil altså neppe forstå så mye av de mange lydeffektene, og den sporadiske teksten på skjermen.

Et annet moment er at appen skrur på volumet for enheten, selv om den var i stillemodus i utgangspunktet. Med tilfeldige lydeffekter som "Zooodles!" og høye plystrelyder, er det hele mildt enerverende for alle andre enn barnet som skal bruke telefonen.

I tillegg er dette en såkalt "freemium"-app, og det som følger med er et prøveabonnement. Du kan naturligvis bruke den i gratisversjon i etterkant, men ønsker du full funksjonalitet, må du betale løpende.

Dette tillegget kunne HTC spart seg

Når appen i tillegg oppfører seg forholdsvis treigt og buggete på en telefon som ellers er lynrask, blir egentlig bildet av en overflødig app komplett. Hverken undertegnede, eller barn, er spesielt tålmodige vesener.

At den også gir deg stadig spam for nye barnespill som kan lastes ned i toppmenyen, under vanlig bruk, blir dråpen som får begeret til å flyte over. Dette trenger vi ikke, HTC.

Her har både Samsung, LG og Nokia langt bedre løsninger. De inkluderer gjerne litt mindre funksjonalitet enn Zoodles gjør – men mye av Zoodles-funksjonaliteten er overflødig, så lenge barnet ikke skjønner språket, eller ikke har tålmodighet til å vente på at appen skal laste de mange ulike skjermene.

Andre tillegg

HTC har lagt ved en gratisutgave av appen SoundHound, som skal la deg identifisere musikk rundt deg. Appen er utmerket, men praksisen med å legge ved apper som forer deg med reklame, er vi ikke helt sikker på om vi liker.

Da har vi mer sansen for at One Max kommer med en ekstra MyVPN-app. I dag er det mange årsaker til at man kan trenge en VPN-løsning – at jobben krever det, er den klassiske årsaken. Men, med overvåkingsskandaler, og regionssperrer på ulike tjenester, har VPN-brukerne blitt betydelig fler enn bare de som trenger en sikker tilkobling til jobben.

MyVPN er en enkel liten app, uten for mye uoversiktlig krimskrams i grensesnittet. Som mange andre VPN-funksjoner i dag, fremstår den muligens som litt komplisert, men det skyldes først og fremst de mange ulike VPN-løsningene som fins, med mye data som skal legges inn i en rekke felter, før tilkoblingen er oppe og går.

Android støtter VPN-løsninger i utgangspunktet, men det er som nevnt mange ulike løsninger for dette. Svært ofte støter vi på problemer med å få ulike VPN-tjenester og ulike VPN-klienter til å fungere sammen. Dette problemet burde være hakket mindre plagsomt når du også har MyVPN som kan ta seg av løsninger som ikke støttes av Android/Sense.