Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestCanon PowerShot SX50 HS

Første kamera med 50x zoom

Canons superzoomkamera har vært innom Akams testbenk.

Byggekvalitet

Introduksjon

Canon har hatt kameraer i superzoomklassen helt fra 2001 og det har vært mange gode og til dels klasseledende modeller. I denne testen ser vi på SX50 HS som ble lansert høsten 2012. Det erstatter SX40 HS og har to store nyheter sammenlignet med forrige modell. Først og fremst er zoomområdet øket til hele 50x, noe som var nye rekord da kameraet ble lansert, men som allerede er tangert av Fujifilm SL1000 og Sony HX300V.

Den andre oppgraderingen er støtte for lagring av bilder i RAW-format som har manglet på flere generasjoner av Canons superzoomer (siste med RAW var SX1 IS fra 2008). Dessverre er det ikke bare fordeler med SX50 HS fordi det store zoomområde gått ut over lysstyrken som er rundt en halv blender dårligere enn på SX40 HS.

Det finnes mange alternativer i superzoomklassen med litt forskjellige egenskaper. Hvis kun størst mulig zoomområde teller er FujiFilm SL1000 og Sony HX300V de nærmeste konkurrentene, men ser vi på de mest avanserte kameraene som har blitssko og RAW-støtte i tillegg til den kraftige zoomen er det Fujifilm HS50 og SL1000 og Panasonic FZ200 som skiller seg ut som de nærmeste konkurrentene til SX50 HS. Fujifilm X-S1 som Akam testet i mai 2012 er fortsatt i salg, men begynner å bli gammelt og det er ganske mye større og tyngre og derfor ikke med i tabellen under.

Canon har også en enklere superzoom SX500 IS som ligner mye på SX50 IS, men zoomen er på 30x og mange finesser, som RAW-støtte, blitsko, søker og of Full HD video mangler. Til gjengjeld er SX500 IS mindre, lettere og vesentlig rimeligere.

Canon SX50 HS Panasonic FZ200 Fujifilm SL1000Fujifilm HS50 EXR
Oppløsning12 megapiksler12 megapiksler16 megapiksler16 megapiksler
BrikketypeBSI CMOSCMOSCMOSEXR CMOS
Brikke- størrelse1/2.3 tommer (28 mm²)1/2.3 tommer (28 mm²)1/2.3 tommer (28 mm²)1/2 tommer (30 mm²)
Format4:34:34:34:3
Brennvidde (tilsvarende)24-1200 mm25-600 mm24-1200 mm24-720 mm
Største blenderf/3.4-6.5f/2.8f/2.9-6.5f/2.8-5.6
Optisk zoom50x24x50x30x
RAW-formatKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Video1920x1080/24p1920x1080/60p1920x1080/60i1920x1080/60p
Skjerm2.8 tommer3 tommer3 tommer3 tommer
Skjermoppløsning461K punkter460K punkter920K punkter920K punkter
Justerbar skjermVridbarVridbarVippbarVridbar
SøkerElektroniskElektroniskElektroniskElektronisk
Søker størrelse0.2/202K0.2/1.3M0.2/920K0.26/920K
BlitsskoKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Batterikapasitet335 bilder540 bilder350 bilder500 bilder
Vekt634630--
Pris per 22/04 2013ca kr 3200,-ca kr 3600,-ca kr 2600,-ca kr 3800,-

Akam har ikke testet Fujifilm SL1000 eller HS50, men vekt fra produsentens spesifikasjoner er henholdsvis 659 og 808 gram inklusiv minnekort og batteri.

Sjekk flere spesifikasjoner på Canon SX50 HS i prisguiden

Fysisk

SX50 HS er middels stort i forhold til andre kameraer i superzoomklassen – og fasinerende lite med tanke på at det har hele 50x optisk zoom. Akam har bare testet en av de nærmeste konkurrentene, Panasonic FZ200 og det er omtrent like stort og tungt. SX50 IS er laget i plast, noe som er normalt i denne klassen. Byggekvaliteten virker bra.

Sett forfra er det naturlig nok objektivet som dominerer sammen med grepet. Ytterst til venstre (til høyre på bildet) er hjelpelyset for autofokus.

SX50 HS har vridbar skjerm og den kan vris inn mot kamerahuset for ekstra beskyttelse når den ikke er i bruk. Alle knapper er plassert til høyre eller over skjermen og den røde knappen er videoutløseren. Knappene er store nok til å fungere bra mens kontrollhjulet rundt fireveiskontrolleren er litt mer fiklete i bruk.

Sett ovenfra er det tydelig at 50x zoom krever en del plass selv om kameraet er avslått og det stikker lenger frem enn grepet. På toppen er modusrattet, utløser og zoombryteren på høyre side, blitssko i midten og den innebygde blitsen sitter nedfelt foran blitsskoen.

Canon har plassert alle tilkoblingskontakter under en luke på høyre side av kameraet. Øverst sitter en kontakt hvor jernutløser kan plugges inn. Under den en kombinert A/V ut og USB og nederst en HDMI-kontakt.

På undersiden er stativfeste og batteriluken som også dekker kortplassen for minnekort. SX50 HS kan bruke SD-, SDHC- og SDXC-kort.

Diagrammet under viser vekt med batteri, minnekort, bærerem og objektivdeksel. Canon leverer for øvrig ikke med solblender, men det finnes som ekstrautstyr.

Akam har ikke testet så mange superzoomkameraer det siste året, men SX50 HS veier nesten akkurat like mye som Panasonic FZ200 og er vesentlig mindre og lettere enn Fujifilm X-S1. De andre kameraene i diagrammet er kompaktkameraer i entusiastklassen og er bare med for å vise hvor mye innebygd søker og 50x zoom koster i form av ekstra vekt.

Skjerm, søker, batteri og lader

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Skjerm

SX50 HS har en 2.8 tommers LCD-skjerm med 460000 punkter. Det er ikke akkurat toppklasse i dag hvor de fleste skjermer er noe større og til dels har dobbelt så høy oppløsning. Spesifikasjonene er imidlertid noe bedre enn på fjorårsmodellen SX40 HS og fungerer fint for å komponere bilde, men for vurdering av fokus er bedre oppløsning en fordel. Canon får plusspoeng for vridbar skjerm med hengsling i siden som gir gode justeringsmuligheter og det er bare Fujifilm HS50 og Panasonic FZ200 som har tilsvarende løsning i denne klassen.

Søker

Tilbake til toppen

Den elektroniske søkeren til SX50 HS har vel 200000 punkter det er en ganske dårlig spesifikasjon i forhold til konkurrentene fra Panasonic og Fujifilm. Søkeren er også liten, men det er mer typisk for denne type kameraer. Unntaket er Fujifilm X-S1 som har en mye større og bedre søker av samme type som brukes i mange systemkameraer.

Søkeren til SX50 HS er utstyrt med diopterjustering og DISP-knappen under fireveiskontrolleren brukes for å bytte mellom skjerm og søker. Vris skjermen inn mot kameraet kommer søkerbildet automatisk i søkeren.

Batteri og lader

Tilbake til toppen

SX50 HS har et Li-Ion batteri og det følger med ekstern lader. Batterikapasiteten er oppgitt til 315 bilder ved bruk av skjermen og 335 med bruk av søker. Det er noe dårligere enn de viktigste konkurrentene, men likevel et respektabelt antall bilder.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Praktisk bruk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Sammenlignet med de minste kompaktkameraene har superzoomene gjerne bedre ergonomi og det gjelder også SX50 HS som har et kamerahus med et integrert grep og knapper som er relativt store. For den som liker å holde kameraet med begge hender er det mulig siden objektivet stikker et godt stykke ut og det er god plass til venstre hånd der.

SX50 HS er laget i plast med en overflate som har litt struktur. Det gjør at kameraet ikke føles så glatt i hånden, men et belegg eller ennå ruere overflate på grepet hadde vært en fordel.

Videofunksjonen er enkelt tilgjengelig uansett modus med egen knapp på baksiden, men for mestr mulig kontroll må video velges på modusrattet. På modus rattet er det også to valg (C1/C2) som henter frem lagrede oppsett.

Med opp til 1200 mm tele kan det være vanskelig å finne igjen motivet i søkeren. Canon har derfor utstyrt SX50 HS med en egenknapp øverst på objektivet som zoomer til kortere brennvidde mens den holdes inne. Når den slippes igjen går zoomen tilbake til utgangspunktet.

Canons menyer endrer seg ikke vesentlig fra generasjon til generasjon og det er bra for de er velprøvde og enkle i bruk. I tillegg til en hovedmeny som er delt i tre underkategorier er det en hurtigmeny som aktiveres med FUNC/SET-knappen. SX50 IS har ikke så mange knapper for direkte tilgang til funksjoner, men ISO har i hvert fall fått en egen knapp.

Fokus

Tilbake til toppen

SX50 HS har ganske rask autofokus og mulighet for følgefokus finne også, men superzoomkameraer er ikke noe man bør kjøpe hvis man ønsker avansert følgefokus. Det hadde vært fantastisk hvis et SX50 HS med 50x zoom til rundt 3000 kroner kunne erstattet et speilreflekskamera med zoom- eller telelinse til ti ganger så høy pris (og vekt), men så langt har ikke utviklingen kommet.

For motiver i ro eller sakte bevegelse er fokushastigheten til SX50 HS god nok og kameraet fokuserte på godt under et halvt sekund i nedre del av zoomområdet. I svakt lys og på full tele gikk det litt tregere, noe som er helt normalt og gjelder så å si alle kameraer. På litt større avstand blir det uansett så stor dybdeskarphet at følgefokus ikke er så viktig.

Canon SX50 HS, 1200mm F6.5, ISO 100, 1/200 sekund, uten stativ

SX50 HS har hjelpelys for fokusering og det slår inn automatisk når det blir for mørkt. Rekkevidden er selvsagt begrenset så det er nyttig først og fremst på korte avstander. Hjelpelyset kan skrus av og det var ikke noe problem å fokusere i «normalt» innelys på full tele uten hjelpelyset.

Manuell fokusering er mulig og fungerer greit med forstørret senter av søkerbildet, men det krever tid å få det helt nøyaktig så stativ er en fordel.

SX50 HS har ansiktsgjenkjenning og både automatisk og manuelt valg av fokuspunkter. Punktets størrelse kan reduseres. Det er mulig å ha på kontinuerlig fokusering slik at kameraet er ferdig fokusert når et bilde skal tas, forutsatt at det allerede peker på motivet.

SX50 HS har ikke bare et enormt zoomområde, men fokusere også ned til null centimeter i makromodus på korteste brennvidde – slik Canons superzoomer har gjort i mange generasjoner. Bildet til høyre er tatt med kameraet liggende på ryggen, skjermen vridd fremover og linjalen liggende på toppen av objektivet og 24 mm brennvidde og F4.0. Hjørneskarpheten er ikke all verden, men senter av bildet er fullt brukbart

Makro

Minste område vi fikk til å fylle et bilde ble da omtrent 30x23 mm. Null centimeter er upraktisk kort avstand og vi sjekket forstørrelsen ved litt lengere brennvidder. Zoomet til rundt 60mm gir SX50 HS bare litt dårligere forstørrelse på to cm avstand. Det er fortsatt liten arbeidsavstand, men mye bedre enn motivet helt inn mot frontlinsen.

På lengre brennvidder synker forstørrelsen, men selv på 1200mm er det mulig å fokusere ned til omtrent 1.3m i makromodus. SX50 HS fokuserer for øvrig ganske nærme også uten å bytte til makro og det er praktisk å slippe å endre modus alt for ofte.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Canon skryter av seriebildemodus med 13 bilder i sekundet for SX50 HS og det stemmer, men det er begrenset til JPG-bilder med kraftig komprimering og maks ti bilder før opptaket stopper. Søkeren blir dessuten låst (svart) som gjør det vanskelig å følge motiv i bevegelse. Vanlig seriebildemodus gir uendelig lange serier, men med en mye mer moderat bildefrekvens. Dessverre låses skjermen mesteparten av tiden også med vanlig seriebilde.

I testen av seriebildefunksjonen tester Akam antall bilder på ti sekunder og da er det seriebildemodus uten autofokus som gir best resultat med rundt to bilder i sekundet. Det virker ikke som SX50 HS bruker buffer for seriebildene og vi fant ingen begrensing på lengden av seriene. Seriebilde med autofokus er også mulig og bildefrekvensen vil da påvirkes av fokushastigheten.

I RAW-modus reduseres bildefrekvensen siden det er større filer som skal lagres. Testen ble gjort med et Sandisk Extreme Pro 32GB minnekort og med dette klarte SX50 HS så vidt over ett bilde i sekundet.

Med RAW+JPG synker hastigheten ytterligere litt og vi målte rundt 1.1 sekund mellom hvert bilde. I enkeltbildemodus er hastigheten lavere og det tok rundt to sekunder mellom hvert bilde i JPG-modus. Kameraet reagerer på nytt trykk på utløseren mens det lagrer forrige bilde og det er en fordel, men to sekunders venting er vel mye selv om det inkluderer ny fokusering. RAW og RAW+JPG ga begge rundt 2.6 sekunder ventetid mellom bildene. Med kameraet prefokusert var det ikke noen målbar forsinkelse før bildet ble tatt.

Oppstartstiden var på vel to sekunder som ikke er så verst for et superzoomkameraer, men mye tregere enn Panasonic FZ200.

Video

Tilbake til toppen

Akam tester ikke videokvaliten så dette avsnittet er vesentlig spesifikasjoner. Canon var tidlig ute med bra videofunksjon på sine kompaktkameraer, men video er kun full auto (eksponering og ISO) på SX50 HS med unntak av eksponeringskompensasjon som er mulig hvis modusrattet settes til video.

Beste kvalitet er 1080p24 som er OK, men både Fujifilm og Panasonic har 1080p50/p60 på sine toppmodeller, noe som kan være en fordel med filming av raske bevegelser.

Canon bruker en USM-motor som gir nesten lydløs zooming og kameraet fokuserer kontinuerlig. Manuell fokus er også mulig og bildestabilisatoren fungerer under opptak.

SX50 HS har innebygd stereo mikrofoner, men ikke inngang for ekstern mikrofon.

Optikk

Optikk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

På papiret

Tilbake til toppen

Canon har satset alt på størst mulig zoomområde med SX50 HS. Det var først i verden med 50x zoom og 24-1200 mm ekvivalent brennvidde. Reell brennvidde er 4.3-215.0 mm. Vi har forståelse for at lysstyrken på full tele må bli ganske beskjeden, men dessverre er største blender bare F3.4 selv på vidvinkel og F6.5 på full tele, noe som gjør at ISO fort må skrus opp for å få korte nok lukkertider selv om kameraet har en bra stabilisator.

Med en 1/2.3 tommers bildebrikke begynner diffraksjon å påvirke oppløsningen merkbart allerede ved F5.0-F5.6 så på 1200 mm F6.5 vil bildene alltid være påvirket av diffraksjon. Vi skal ikke overdrive dette problemet for i små format vil ikke en noe redusert oppløsningsevne være merkbar. Det er forøvrig to andre modeller på markedet med 50x zoom og begge har omtrent samme lysstyrke som SX50 HS på full tele. Bedre lysstyrke med så stort zoomområde er altså noe vi bare kan håpe på kommer i en senere generasjon, men er lysstyrke viktigere enn zoomområde kan Panasonic FZ200 allerede tilby fast F2.8 og 25-600 mm.

1200mm F6.5, ISO 100, 1/160 sekund og stativ. Klikk på bildet for en større (beskåret) versjon.

Skarphet

Tilbake til toppen

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten.

Nedenfor ser du noen eksempelbilder som illustrerer skarphet og detaljgjengivelse i senter og hjørnet av bildeflaten for SX50 HS. Vi viser også noen tilsvarende bilder fra Panasonic FZ200 for sammenligning. Bildene er tatt med ISO 100 og 65 mm brennvidde hvor største blender var F4.5 for SX50 HS.

Tabellen under viser tilsvarende bilder fra Panasonic FZ200 for F2.8, F4.0 og F5.6

Det er ikke mulig å teste alle brennvidder for superzoomkameraer i Akams testrom. Grensen går på vel 300 mm for denne testplansjen og tabellen under viser tilsvarende utsnitt fra ca. 300 mm hvor F5.6 var største blender.

Tabellen under viser tilsvarende bilder fra Panasonic FZ200 for F4.0 og F5.6

Vi har også målinger av skarpheten på optikken, og er du interessert i det kan du se de resultatene nedenfor.

Måling av skarphet (MTF)

Akam tester skarphet med Imatest, men på grunn av testrommets størrelse er det bare mulig å teste nedre del av brennviddeområdet for superzoomer. Testresultatene i grafen er fra rundt 60 mm ekvivalent brennvidde, men vi testet fem brennvidder fra 24 mm til omtrent 80 mm og alle hele blendere. Resultatet var som forventet med best skarphet i senter og avtagende oppløsningsevne ut mot kanter og hjørner.

Siden lysstyrken er svakere enn mange av konkurrentene på vidvinkel og avtar ytterligere med økende brennvidde gjør diffraksjon at nedblending ikke gir noen positiv effekt i senter av bildet. Hjørneskarpheten blir imidlertid noe bedre ved nedblending på korte brennvidder.

På lengre brennvidder har vi ikke Imatestmålinger, men det ligger noen eksempelbilder med full tele i testen. Selv om største blender er F6.5 er det fortsatt nok detaljer igjen til å få fullt brukbare bilder.

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske ulikheter, men det finnes flere slike som er viktige for et kameras bildekvalitet. Ved å klikke på den grå linjen nedenfor kan du se et utvalg av målinger av slike, fra både testkameraet og en rekke sammenligningskameraer.

Optiske effekter

Tilbake til toppen

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken, og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel. Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer med fastmontert optikk har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.

Bildet under er tatt med 31 mm-ekvivalent brennvidde og kontrasten mellom himmel og de svarte lyktestolpene er stor. Dette er områder som typisk gir fargefeilbrytningproblemer.

Canon SX50 HS, 31 mm F4.0, ISO 100 og stativ. Klikk på bildet for en større versjon.
Panasonic FZ200, 32 mm F4.0, ISO 100 og stativ. Klikk på bildet for en større versjon.

Det er brukt blenderprioritert automatikk, evaluerende lysmåing og automatisk hvitbalanse med begge kameraer. Tabellen under viser utsnitt i 100% fra bildene over.

Begge kameraer har noe feilbrytningsproblemer, men dette er et ekstremtilfelle og det er få normale bilder hvor effekten vil være så tydelig. Totalt sett ser vi ikke dette som noe stort problem, men verdt å merke seg for den som vil beskjære mye eller lage store kopier. Det er ganke enkelt å fjerne de blåfiolette overgangene i et editeringsprogram der det er nødvendig.

Vi så feilbrytning på SX50 HS også på lange brennvidder, men ikke så markante som i eksemplet over.

Diagrammet under viser feilbrytning målt på 50-60mm brennvidde

Fortegning

I likhet med fargefeilbrytning er også fortegning forholdsvis enkelt å korrigere for i etterkant, og flere bildebehandlingsprogrammer kan tilby mulighet for å legge inn forhåndsmålte profiler fra ulike objektiver og korrigere for fortegning automatisk basert på dem. Mange kameraer har også slik funksjonalitet innebygget.

Med tanke på den kraftige zoomen er det naturlig å forvente mye fortegning, i hvert fall i deler av zoomområdet, men fortegningen var beskjeden. Sjekk av ukorrigerte RAW-filer viste at det gjøres en ganske kraftig automatisk korreksjon av fortegning i vidvinkelområdet, mindre i teleområdet.

Vignettering

Vignettering er også kjent som lysavfall i hjørnene, og skyldes at objektivet slipper gjennom litt mindre lys i hjørnene enn i midten. Også denne effekten kan lett korrigeres digitalt, både i kameraet og etter at bildet er tatt, uten at det i særlig grad vi gå ut over bildets tekniske kvalitet. Faktisk er det i mange tilfeller en effekt som fotografer ønsker å beholde, og ikke ukjente Ansel Adams pleide å legge den til eller forsterke den i mørkerommet sitt, da han kopierte negativene sine.

Vignettering var ikke noe problem på SX50 HS.

Zoomområde

Tilbake til toppen

Hovedpoenget med superzoomkameraer er selvsagt det store zoomområdet som gjør at kameraet dekker en rekke bruksområder. Forskjellen på superzoomodeller og vanlige kompaktkameraer med 3x til 5x er først og fremst rekkevidde på tele, men SX50 HS og mange av konkurrentene har også bra vidvinkel.

Eksempler på rekkevidde/zoomområde.

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde rett fra testkameraet på ISO 100 og med 24 mm vidvinkel og under det et tilsvarende tatt med Panasonic FZ200 på 25 mm. Begge er JPG uten etterbehandling, blenderpriorietert automatikk og matrisemåling.

Canon SX50 HS, 24 mm F4.0, ISO 100. Klikk på bildet for en større versjon.
Panasonic FZ200, 25 mm F4.0, ISO 100. Klikk på bildet for en større versjon.

Neste bilde er tatt fra samme sted, men med full tele (1200 mm). Fører du muspilen over bildet vil du få se tilsvarende bilde tatt samtidig med FZ200 (600 mm). Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

SX50 HS har dobbel brennvidde og det bør bety mer detaljer i bildet. Det sjekker vi med utsnittene under. Første rad i tabellen viser SX50 HS-bildet forminsket til FZ200-størrelse og 100% utsnitt fra dette sammenlinget med FZ200. Det er ingen tvil om at SX50 HS gir mer detaljer og bedre bildekvalitet her. På neste rad er det et utsnitt fra SX50 HS-bildet i 100%. Fordelen til SX50 HS er imidlertid kun til stede på brennvidder over 600 mm, i det felles brennviddeområdet gir FZ200 mer detaljer i senter av bildet og noe bedre hjørneskarphet.

Oppsummering: Optikk

Tilbake til toppen

Canon SX50 HS har 50x optisk zoom og det er utvilsomt et av de viktigste argumentene for dette kameraet. For å få til dette brennviddeområdet uten at det blir alt for stort har Canon gått for ganske lav lysstyrke. Det er et ganske vanlig kompromiss på superzoomkameraer, men likevel kjedelig fordi lysstyrken tvinger frem bruk av høy ISO for å få raske nok lukkertider på full tele. Samtidig stjeler diffraksjon litt detaljer og disse faktorene reduserer fordelen med det store zoomområdet.

SX50 HS gir uansett den kraftigste teleeffekten vi noensinne har sett på et testkamera så er lengst mulig tele målet må det være en av favorittene (Fujifilm SL1000 og Sony HX300V har samme zoomområde, Akam har ikke testet disse).

Zoomområde er bare en av mange egenskaper med et objektiv og SX50 HS ga helt OK testresultater på det meste. Skarphet og detaljnivå var ikke på høyde med de aller beste 12 megapiksel kompaktkameraene vi har testet, men helt OK. Hjørneskarpheten kunne gjerne vært noe bedre og det er litt feilbrytningsproblemer. Vignettering er ikke synlig og fortegningen korrigeres i kameraet, men ikke 100% så den er merkbar i vidvinkelområdet.

Mekanisk kvalitet virket bra uten vesentlig slark noe sted. Solblender og adapter for 67 mm filter finnes som ekstrautstyr.

Bildekvalitet

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

SX50 HS er Canons toppmodell blant superzoomene og har en 12 megapiksel CMOS bildebrikke. Bildebrikken er som på alle superzoommodeller ganske liten (28 mm²), noe som muliggjør kompakt kamera og objektiv, men også gir en del utfordringer med hensyn til bildekvalitet.

Makromodus, 54 mm brennvidde, F4.5, ISO 80, 1/1000 sekund, fra RAW, utsnitt. Klikk på bildet for en større versjon.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger i Adobe Photoshop CS6 (ACR 7.4). JPG rett fra kameraet gir minst like bra detaljnivå som RAW-filen. JPG-bildet ser også skarpere ut siden kameraet har standardinnstillinger som gir mye kraftigere oppskarping. Ytterligere oppskarping av RAW-bildet vil gi et resultat som ligner mer på JPG-verjonen.

På oppløsningskartet under er det marginalt mer detaljer i RAW-versjonen, men kameraet har klart å unngå de fargede artefaktene som så vidt er synlige i RAW-versjon.

Akam bruker ISO 100 for testbilder på lav ISO så sant mulig. SX50 HS har også ISO 80 og nedenfor ser du utsnitt av et RAW-bilde på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men med ISO 80. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. ISO 80 gir målbart mindre støy enn ISO 100 og det er noen små forksjeller på testbildene under, men i praksis er forskjellene i bildekvalitet minimale.

Sammenligningbilder - lav ISO

Bildet under viser samme SX50 HS-bilde fra RAW-format som over, men her dukker tilsvarende bilde fra Panasonic FZ200 opp når muspilen er over bildet.

Tilsvarende sammenligning med et vanlig kompaktkamera, Canon S110 som også har 12 megapiklser, men slitt større bildebrikke og enklere objektiv.

Forskjellene mellom SX50 HS og Panasonic FZ200 som er en av de hardeste konkurrentene er små, men S110-bildet har klart mer detaljer og viser at det er mulig å få mer ut av en relativt liten 12 megapiksel bildebrikke.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Alle RAW-bilder er konvertert med Aobode ACR og standardinnstillinger.

ISO 400 - JPG - Canon SX50 HS

ISO 400 - RAW - Canon SX50 HS og Panasonic FZ200

ISO 1600 - JPG - Canon SX50 HS

ISO 1600 - RAW - Canon SX50 HS og Panasonic FZ200

ISO 3200 - JPG - Canon SX50 HS

ISO 3200 - RAW - Canon SX50 HS og Panasonic FZ200

ISO 6400 - JPG - Canon SX50 HS

ISO 6400 - RAW - Canon SX50 HS og Canon S110

Merk at denne sammenligningen er med Canon S110 siden FZ200 stopper på ISO3200.

Bildestøy, konklusjon
SX50 IS gir et greit resultat i bildestøytesten og er ganske lik Panasonic FZ200, muligens med et ørlite forsprang til FZ200. Det er omtrent som forventet siden disse har bildebrikke med samme størrelse. FZ200 har imidlertid opp til to blendere bedre lysstyrke på lange brennvidder og det gir FZ200 en solid fordel sammenlignet med SX50 HS i lite lys.

SX50 HS har mye kraftigere standard støyfjerning på JPG-bildene enn Adobes RAW-konvertering gir og det synes veldig tydelig på de høyeste ISO-verdiene der JPG-versjonene har lite støy, men også mindre detaljer.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Hvitbalanse, konklusjon
SX50 HS har som alle digitalkameraer automatisk hvitbalanse som standard, og den fungerte helt fint under normale lysforhold. I tillegg kan hvitbalansen settes manuelt ved å måle på et nøytralt punkt eller settes til en av de forhåndsdefinerte lystypene

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Canon SX50 HS fargegjengivelse, RAW, AdobeRGB, ISO 100

SX50 HS traff rimelig bra på hudtoner. Det var litt avvik på gråskalen mens mange av fargene gjengis mer mettet enn idealet. Det var stort sett de samme avvikene gjennom ISO-området, men litt større avvik på gråskalen for ISO 6400.

Dynamikkomfang

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere testplansjer som den nedenfor.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Imatestanalysen viste at SX50 HS scoret ganske jevnt med Panasonic FZ200 og begge hadde ganske typiske verdier for kameraer med denne type bildebrikke. I praktisk bruk var det lett å få en del utbrente høylys i kontrastrike motiv ved bruk av automatisk eksponering og matrisemåling. Siden SX50 HS også har spotmåling er det en bedre å bruke dette på vanskelige motiv.

Eksempelbildet under illustrerer problemet med begrenset dynamikkomfang. Her har SX50 HS valgt en fornuftig eksponering som gjør at det hvite området ikke blir utbrent. Det er fornuftig i den forstand at store utbrente områder normalt virker mer ødeleggende på bildet enn at skyggene gror igjen. Og det er nettopp det som har skjedd her, detaljer i fjærdrakten er nesten fraværende i de mørkeste områdene og selv med bruk av RAW-format er det ikke mulig å gjøre noe med det.

1200mm F6.5, ISO 100, 1/250 sekund, utsnitt. Klikk på bildet for en større versjon.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Som vi også kommenterte på siden om optikk har ikke SX50 HS det skarpeste objektivet i klassen, men noe annet er heller ikke å forvente med et så ekstremt zoomområde. Det er først og fremst på hjørneskarphet at det mangler litt. En annen svakhet er fare for utbrente høylys, men igjen er det noe som er forventet på et kamera med så liten bildebrikke. SX50 HS kunne valgt litt mørkere eksponering i noen tilfeller for å redusere problemet, men totalt sett satt eksponeringen bra i de fleste situasjoner og med både spotmåling og mulighet for eksponeringskompensasjon er det ganske å overstyre automatikken ved behov.

Bruk av RAW gjør det mulig å hente ut litt mer informasjon i lyse områder (og mørke) enn med JPG, men det er ikke så mye å gå på.

Det er først og fremst ved store forstørrelser at svakhetene kommer frem og til vanlig bruk på nettet, i fotoalbum eller på TVen gir SX50 HS bra bildekvalitet med bra farger og eksponering.Ytelse på høy ISO var også bra for et kamera i denne klassen.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Canon har hatt mange gode superzoomkamera og SX50 HS som vi har testet her intet unntak. Den store nyheten med denne modellen et brennviddeområde tilsvarende 24-1200mm som betyr hele 50x optisk zoom. RAW-støtte er også tilbake etter flere års fravær i Canons superzoomer. Det betyr at SX50 HS konkurrer med de mest avanserte modellene fra Panasonic og Fujifilm som også har "alt" av funksjonalitet.

SX50 HS har selvsagt alt av eksponeringsautomatikk inklusiv lukkerprioritert og blenderprioritert auto, programautomatikk og en rekke motivprogram. Den som bare ønsker mye zoom og full automatikk har altså den muligheten mens den som ønsker mer kontroll kan velge å bruke manuell eller halvautomatisk eksponering. Kameraet kan også brukes med 67 mm filter, men det krever et adapter som er ekstrautstyr.

Som de fleste kameraer i superzoomklassen er SX50 HS laget vesentlig i plast. Vi ser ikke det som noen ulempe og byggekvaliteten virket bra uten noen opplagt svake punkter. Batteriet kunne imidlertid vært litt større for kapasiteten er oppgitt til 335 bilder som ikke er direkte dårlig, men heller ikke like bra som hos de nærmeste konkurrentene.

Canon har oppgradert skjermen fra forrige generasjon og den er nå 2.8 tommer med 460000 punkter, fortsatt litt etter for eksempel Fujifilms modeller som har dobbelt så høy oppløsning. Skjermen er hengslet i siden som gir veldig fleksible justeringsmuligheter. Søkeren er liten og har bare 200000 punkter, men fungerer likevel greit for å komponere bildene.

Objektivt har som nevnt over 50x zoom og for å få til dette i et kamera som ikke blir alt for stort har Canon redusert lysstyrken i forhold til tidligere modeller. Største blender er bare F3.4 på 24mm og F6.5 på full tele. Det finnes to andre modeller med 50x zoom, Fujifilm SL1000 og Sony HX300V og disse er noe bedre på vidvinkel, men omtrent like lyssvake på full tele. For den som klarer seg med halvparten så mye zoom har imidlertid Panasonic modellen FZ200 som har F2.8 i hele zoomområdet.

Bildekvaliteten er rimelig bra, spesielt med tanke på det store zoomområdet. Eksponering og farger er bra, oppløsningen OK, men ikke helt i toppklasse for et 12 megapiksels kompaktkamera. Objektivet har en del fortegning, men Canon korrigerer i stor grad dette digitalt i kameraet. Vignettering er heller ikke merkbar og ytelsen på høy ISO er helt på høyde med andre kameraer i denne klassen. Det er noe fargefeilbrytning, men ikke problematisk mye. Som normalt for kameraer med små bildebrikker blir det en del utbrente høylys så for å få best mulig bilder er det nødvendig å overstyre eksponeringen på en del vanskelige motiv med mye kontraster.

Autofokusen var rask og presis og det er flere moduser å velge mellom. Ytelsen på seriebildefunksjonen var OK, men vesentlig dårligere enn på Panasonic FZ200, særlig ved bruk av RAW eller RAW+JPG.

Totalt sett er Canon SX50 IS et godt kamera og morsomt i bruk for den som liker å eksperimentere med lange brennvidder. Det er nærme en "Akam anbefaler" utmerkelse, men det er enkelte ting som trekker ned. Først og fremst er lysstyrken på full tele så svak at det er vanskelig å utnytte det store zoomområdet fullt ut. Kun full auto video trekker også litt ned og opptakshastigheten ligger et stykke bak de beste konkurrentene.

Valuta for pengene

Prisene ble sjekket i april 2013 og da lå Canon SX50 HS på rundt 3200 kroner som er midt i feltet av de mest avanserte superzoomkameraene. Helt grei pris og oppdaterte priser finnes i prisguiden.

Passer for:

  • Brukere som trenger superzoomkamera med ekstremt mye zoom
  • Brukere som trenger RAW-format
  • Brukere som ønsker mulighet for manuell kontroll

Passer ikke for:

  • Brukere som trenger et lommevennlig kamera
  • Brukere som trenger fleksibiliteten til et systemkamera
  • Brukere som skal bruke kameraet mye i dårlig lys

Alternativer

I listen med alternativer tar vi vesentlig for oss konkurrenter i samme klasse, men den som er villig til å ofre søker og litt zoomområde kan se på modeller i klassen "under" som ser mer ut som vanlige kompaktkameraer og har 10-30x zoom. Et annet alternativ er å gå et skritt opp i bildekvalitet, størrelse og pris ved å kjøpe et av de mindre systemkameraene med et superzoomobjektiv. Disse kameraene har mye større bildebrikke, men 16x er det største zoomområdet i dag og rundt 10x er mer vanlig.

Presentasjonen av alternativ er laget i april 2013 og dette er en liste som endrer seg over tid. Nye modeller kommer stadig mens andre fases ut.

  • Canon SX500 IS: En mye enklere og rimeligere superzoom fra Canon. Litt annen klasse, men et alternativ for den som ønsker en rimelig Canon superzoom (uten søker).
  • Fujifilm X-1S: Fujifilms toppmodell med større bildebrikke, 26x zoom, bedre søker, bedre ergonomi, men mye slark i objektivet og bildekvalitet som ikke helt kan matche SX50 HS. X-S1 er også vesentlig større og tyngre enn SX50 HS. X-1S er over et år gammel, men ikke offisielt utgått.
  • Fujifilm HS50: HS50 er på mange måter en mindre versjon av X-S1, men fortsatt større og tyngre enn SX50 HS. HS50 har RAW-støtte, vridbar skjerm, bedre søker, mulighet for ekstern blits, 30x zoom og PDAF-punkter på bildebrikken.
  • Fujifilm SL1000: SL1000 er Fujifilm-modellen som minner mest om SX50 HS med samme zoomområde. SL1000 har RAW-støtte, vippbar skjerm, mulighet for ekstern blits og 50x zoom. Gunstig pris (april 2013).
  • Nikon P520: Nikon har i likhet med Canon satset på stort zoomområde (42x). P520 har vippbar skjerm mens RAW-støtte og mulighet for ekstern blits mangler. Lysstyrken er beskjeden.
  • Panasonic FZ200: Kanskje den viktigste konkurrenten: Bare 24x zoom, men fast F2.8 gjennom hele zoomområdet og meget bra ytelse, også i RAW-modus. Video med full manuell kontroll og 1080p50.
  • Sony HX300V: 50x zoom, 1080p50 video, zoomring, vippbar skjerm og 20 megapiksler bildebrikke. RAW-støtte og blitssko mangler.
Les også
Dette skal være Canons beste kompakt noensinne
Les også
Klar for 100 ganger zoom?
Les også
Vant du Canons superzoomkamera?
annonse