Lommevennlig entusiastkamera

24mm vidvinkel, 5x zoom og FullHD videoopptak

Svein Eriksen

9. desember 2011, 04:14

Lagre artikkel

Canon har to serier med kompaktkameraer rettet mot entusiastmarkedet. Mest kjent er G-serien som Akam har testet de fleste versjoner av, inklusiv G12 som ble lansert høsten 2010. G-serien er noen av de mest avanserte kompaktkameraene som er tilgjengelig, men også et av de største med stort og solid kamerahus, mange kontrollhjul og knapper, blitssko, og vridbar skjerm.

S-serien er også avanserte kompaktkameraer, men her har Canon prøvd å lage det så lite som mulig. Bildebrikke og elektronikk har stort sett vært det samme som i tilsvarende generasjon av G-serien, men plasskrevende finesser er ofret for å få ned størrelse og vekt. Resultatet er en av de minste entusiastmodellene og et kamera som har blitt populært blant de som ønsker noe virkelig lommevennlig som også tillater valg av lukker og blender. Forrige Akam-test av et S-serie kamera var S80 da det kom, men det er hele seks år siden. Etter S80 tok Canon en pause før S90 ble lansert i 2009 og oppdatert til S95 et år senere. Både S90 og S95 var svært populære modeller.

Årets modell heter S100 og kamerahuset er til forveksling likt forgjengeren S95 som igjen var nesten identisk S90. Inni er imidlertid S100 vesentlig endret men ny elektronikk, ny bildebrikke med flere piksler, bedre videofunksjon, innebygd ND-filter og objektiv med større zoomområde. Canon har dessuten fått plass til GPS og alt sammen uten at kameraet har blitt noe større.

Kamerahuset er såpass slankt at objektivet ikke går helt inn og det er løst ved en ring som stikker litt ut på forsiden. Det geniale Canon gjorde på S90 var å utnytte ringen til noe nyttig og designet den som et stort kontrollhjul. Denne løsningen ble beholdt på S95 og nå på S100 og bidrar til å øke brukervennligheten på et kamera som ikke har så mye plass til knapper og ratt. S100 er også et av de  minste kameraene med RAW-støtte og har meget bra lysstyrke på vidvinkel.

Testen av Canons nyeste S-modell starter på neste side mens avsnittene under gir et sammendrag.

S100 er et middels stort kompaktkamera, men er en av de minste entusiastmodellene. Kamerahuset virker solid og overflaten er litt ru så det sitter ikke så verst i hånden selv uten grep. Et stort kontrollhjul på fronten gir plusspoeng og stativfestet er rett under objektivet, noe som er uhyre sjeldent på kompaktkameraer.

Objektivet har 5x zoom og F2.0 som største blender på vidvinkel og det er meget bra. Dessverre synker lysstyrken raskt på lengre brennvidder, men det er kompromiss for å holde størrelsen nede. Objektivet har bildestabilisator.

S100 mangler søker mens skjermen er OK uten å utmerke seg spesielt. Batteriet er lite og gir bare 200 bilder.

S100 har ny bildebrikke og ny bildeprosessor i forhold til tidligere generasjoner i S-serien. Det gir en del nye muligheter, blant annet videofunksjon med opptak i Full HD. S-serien har alltid vært godt utstyrt med både automatikk og manuell funksjoner og S100 har fått enn flere motivprogram og mer intelligent full. Andre nyheter er innebygd GPS og et ND-filter som skrus på i menyene. S100 er også et av de minste kameraene med RAW-støtte.

Autofokusen fungert bra, rimelig rask på vidvinkel og OK på tele. Bilde til bildehastighet kunne gjerne vært litt bedre, spesielt med bruk av RAW-format. Ergonomien er var bra for et så lite kamera og Canons menyer er enkle og raske i bruk.

Den store styrken til S100 er god bildekvalitet i et lite kamera. Bortsett fra noe dårlig skarphet i hjørnene i vidvinkelområdet var det lite å klage på. Ytelse på høy Iso var bra, automatisk eksponering og hvitbalanse fungerte godt, fargene var bra og det var lite feilbrytningsproblemer. RAW-støtte gir ekstra fleksibilitet. Noe fortegning var det, men ikke plagsomt for vanlige bilder. God lysstyrke på 24mm kombinert med bra bildekvalitet på høy Iso gjør S100 godt egnet i dårlig lys, men bare i vidvinkelområdet for på full tele har objektivet dårlig lysstyrke.

G-serien er Canons mest avanserte kompaktkameraer, men store og tunge.  S-serien har like stor bildebrikke og samme elektronikk i et mye mindre kamera. Noen funksjoner som innebygd søker, blitssko og vridbar skjerm er ofret, men solid konstruksjon, lyssterkt objektiv og full manuell kontroll er på plass.

Canon lanserte S90 for to år siden og en av de store nyhetene var et kontrollhjul rundt objektivet som brukes for å velge for eksempel lukketid, blender eller Iso avhengig av modus (standard funksjon kan også overstyres). Dette er en veldig praktisk måte å justere innstillinger på, og mye enklere å bruke enn et knøttlite kontrollhjul på baksiden av kameraet. Olympus har allerede kopiert designet på XZ-1 og Canon har videreført det i både fjorårsmodellen S95 og årets S100.

S95 som vises på det lille bildet til høyre var en relativt beskjeden oppgradering av S90. S100 som vi tester her ligner veldig S90/S95, men er likevel endret ganske betydelig. På forsiden er det nå et lite "grep". I praksis er det bare en vertikal stripe av plast, men nok til at S100 sitter litt bedre i hånden en forgjengerne. Overflaten av kameraet er dessuten litt mer ruglete og det bidrar også til et sikrere grep.

Baksiden av kameraet domineres av LCD-skjermen på tre tommer (vi har brukt Canons produktbilder og bildene på skjermen er ikke "ekte skjermbilder").

Til høyre for skjermen er knappene og fireveiskontrolleren med et lite kontrollhjul rundt. Det gir S100 to kontrollhjul og det er praktisk for eksempel i manuell modus hvor et hjul kontrollerer lukkertid og det andre blender. Nytt i forhold til S95 er egen videoutløser og at knappen for å velge funksjon på kontrollhjulet rundt objektivet (Ring Func.) sitter på baksiden. På grunn av denne omstokkingen har ikke selvutløseren egen knapp lenger og må skrus på i hurtigmenyen.

Bildet ovenfra er det som viser kontrollringen rundt objektivet best. Mens det lille kontrollhjulet på baksiden er lite og kronglete i bruk er den på forsiden stor og solid, faktisk større enn på nesten alle andre kameraer uansett klasse.

S95 hadde Ring Func-knappen på toppen men der er nå GPSen så denne er flyttet til baksiden. Zoombryteren sitter som vanlig hos Canon  foran utløserknappen. Blitsen sitter nedfelt helt ytterst til venstre.

På undersiden er det stativfeste og luke for batteri og minnekort. S100 er et av de få kompaktkameraene med stativfestet sentrert under objektivet. S100 bruker SD, SDHC eller SDXC-kort. På høyre side er det en luke for HDMI-, USB- og A/V-kontakter.

Byggekvaliteten virker bra og Canon oppgir S100 til å være 98.9 x 59.8 x 26.7 mm og det er litt mindre (i hvert fall i to retninger) enn S95 til tross for mer zoom og innebygd GPS. S100 inklusiv bærestropp, batteri og minnekort veide 196 gram og det er dermed det minste og letteste av kameraene i den noe diffuse entusiastklassen.

S100 har et 5x zoomobjektiv og det er bra i denne klassen, spesielt med tanke på hvor lite S100 er.

Største blender er imponerende F2.0 på vidvinkel, men for å få ned størrelsen er lysstyrken på lengre brennvidder dessverre ofret og på full tele er største blender bare F5.9.

Det er dårligst i klassen og siden S100 starter med F2.0 på 24mm og lysstyrken synker jevnt og trutt opp til 120mm er S100 rundt 1/3 trinn dårligere enn på S95 (F2.0 på 28mm) i det felles brennviddeområdet.

Vi synes imidlertid det er et greit kompromiss for å få både bedre vidvinkel og litt mer tele enn S95. Minste blender er F8.0 gjennom hele zoomområdet. S100 har stabilisator i objektivet og når kameraet er skrudd av beskyttes objektivet av lameller.

24mm er bra vidvinkel og samme brennvidde som konkurrentene Panasonic LX5 og Samsung EX1 mens Canon G12, Fujifilm X10, Nikon P7100 og Olympus XZ-1 har 28mm. Forgjengerne S90/S95 hadde også 28mm og bildene under viser forskjellen mellom 24mm og 28mm.

I tillegg til bedre vidvinkel har S100 mere tele enn S95, men forskjellene er ikke så store som på vidvinkel.

S100 har en tretommers LCD-skjerm med 460000 punkter. Det er greit nok, men flere av konkurrentene har skjermer med bedre oppløsning. Søker finnes ikke, hverken innebygd eller som ekstrautstyr. Vi sammenlignet S100 med kameraer som Fujifilm HS20, Nikon V1, Olympus E-PL2 og Panasonic FZ150 i kraftig lys og S100-skjermen var av de bedre, men forskjellene var små og alle fikk mye dårligere kontrast.

S100 har dårlig batterikapasitet med 200 eksponeringer på en ladning målt med CIPAs testmetode. Batteriet er av typen Li-Ion og ekstern lader følger med. Batterieliminator finnes som ekstrautstyr.

S100 er Canons mest kompakte entusiastmodell og størrelsen gjør at det rett og slett ikke er plass til søker, blitssko eller vridbar skjerm som vi finner på flere av konkurrentene. Elektronikk tar imidlertid ikke mye plass og her er S100 stort sett på høyde med konkurrentene. S100 er et av de første med Canons ny Digic 5 bildeprosessor og den gir en del nye muligheter i forhold til tidligere Canon-modeller.

Støyfjerningen skal for eksempel være bedre, auto hvitbalanse er basert på mer avansert analyse av bildet og S100 har fått "Intelligent" stabilisator som skal tilpasse stabiliseringen til bruksområdet, og slå den av når kameraet er på stativ.

Nytt S100 er innebygd ND-filter som tidligere (fra Canon) bare fantes på modellene i G-serien og S100 er den første entusiastmodellen med GPS. Canon har ikke noen innebygd "database" med kjente steder slik som Panasonic har på sine TZ-modeller, men det følger med programvare (Map Utility) som gir integrasjon med Google Maps (vi har ikke testet dette). Default av pga batteri?

Med modusrattet på grønt (Auto) styrer S100 alt selv og prøver å finne best mulig motivprogram basert på analyse av motivet. I SCN-modus velger man motivprogram selv mens Custom (C) henter frem et lagret sett av kamerainnstillinger.

Ethvert entusiastkamera har manuelle og halvautomatiske funksjoner i tillegg til all automatikken og S100 har både lukkertidsprioritert, blenderprioritert og manuell eksponeringskontroll.

Iso-området er utvidet i forhold til tidligere modeller og går nå fra 80 til 6400 med full oppløsning. Lukkertidene kan justeres fra 15 sekunder til 1/2000 sekund, men det er en merkelig begrensning og det er at Iso er at Iso automatisk settes til 80 (og låses på det) for eksponeringer lengre enn et sekund.

Bildebrikken har 4:3-format og 12MP. S100 kan også ta bilder med 3:2, 16:9 og 1:1-format, men det er bare 4:3-bilder beskåret til andre proporsjoner.  Bildene lagres i JPG-format med valgfri (to nivåer) komprimering eller i RAW-format.

Kontrollringen rundt objektivet kan konfigureres til ulike funksjoner og en er for å justere brennvidde. Ved å vri på ringen endres brennvidden da mellom 24, 28, 35, 50, 85, 100 og 120 millimeter, altså alle de gamle "standardbrennviddene".

S100 har støtte for EyeFi trådløse kort slik at de kan styres fra menyene.

Makro

Canon oppgir en nærgrense på 3cm i makromodus og med vidvinkel. S100 ga fokusbekreftelse litt nærmere (knappe 2.5cm) og det ga et minste område på rundt 35 x 45mm. Fortegningen er ganske liten til å være tatt på 24mm brennvidde, men hjørnene er ganske softe. Vi testet på 3cm også og det ga naturlig nok litt dårligere forstørrelse mens hjørnene fortsatt ikke var helt gode.

Så fort objektivet zoomes til lengre brennvidder øker nærgrensen og med full tele var den på 26cm. Forskjellen mellom med og uten makromodus var ikke stor. Makrofunksjonen ga litt bedre nærgrense på vidvinkel, men den samme på tele.

Totalt sett er makrofunksjonen OK, men under tre centimeters arbeidsavstand for å få beste forstørrelse begrenser bruken en del. I forhold til S95 kommer S100 litt nærmere og gir litt bedre forstørrelse.

Video

Videofunksjonen er kraftig oppgradert i forhold til tidligere kameraer i S-serien og med beste kvalitet gir S100 Full HD video. S95 låste brennvidde og fokus under opptak og disse begrensingene er borte fra S100, men autofokusen ikke er akkurat lynkjapp. Opptakene gjøres med stereo lyd. I tillegg til 1080/24p er lavere oppløsning som 720 og VGA med 30 bilder i sekundet tilgjengelig, men 720p med 60 bilder i sekundet mangler. S100 har to Slow Motion alternativ også, VGA-oppløsning med 120 bilder i sekundet og QVGA med 240 bilder i sekundet.

Autofokusen fungerte bra. I våre tester var hastigheten på 24mm veldig bra mens tele var mer middels med rundt et halvt sekund for å fokusere. I praktisk bruk ga S100 samme inntrykk. Under ideelle forhold fokuserte det kjapt, men fokusen ble tregere med full tele og litt dårligere lys. Nøyaktigheten var bra på alle våre testbilder. Vi brukte for det meste fokusering med et senterpunkt, men det er også mulig å la kameraet velge punkt selv. Ansiktsgjenkjenning er nå en standardfunksjon på alle kameraer og selvfølgelig også tilgjengelig på S100.

Oppstartstid på knappe vel sekunder er OK, men flere av konkurrentene ligger noe lavere.

Utløserforsinkelsen med blits er på vel 1/4 sekund, og det er typisk for kompaktkameraer. Forsinkelsen måles med autofokus og kameraet prefokusert.

Hastighetstester som avhenger av lagring til minnekortet er utført med et Sandisk klasse 10 SDHC-kort.

S95 klarte så vidt fire bilder på ti sekunder, S100 akkurat ikke og begge ble testet samtidig under eksakt like forhold. Tre bilder på ti sekunder er uansett et svakt resultat.

S100 har et motivprogram som skal gi 9.6 bilder i sekundet, men da er seriens lengde begrenset til bare åtte bilder og alt er auto. Vanlig seriebildefunksjon er oppgitt til 2.3 bilder i sekundet eller 0.8 bilder i sekundet med autofokus. Vi testet uten og S100 klarte 20 bilder på ti sekunder, altså litt under spesifikasjonen. Det er bare batterikapasiteten og plass på minnekortet som begrenser lengden av seriene.

I RAW-modus sank bildefrekvensen litt, men 12 bilder på ti sekunder er et OK resultat for et kompaktkamera. S100 bruker ikke noe buffer for å klare dette så denne hastigheten holder S100 så lenge man vil.

I enkeltbildemodus var S100 overraskende tregt med tanke på at kameraet kan lagre to bilder i skundet til minnekortet i beste JPG-kvalitet. Det raskeste vi greide å ta bilder i JPG-modus var ett hvert andre sekund. Da er fokusering inkludert i den tiden. Med RAW økte tiden mellom to bilder til omtrent 2.7 sekunder.

To sekunder eller drøye halvannet hvis vi trekker fra tiden for fokusering er ikke dårlig, men litt irriterende hvis man prøver å trykke av to bilder i rask rekkefølge. S100 reagerer imidlertid på nytt trykk på utløseren mens det lagrer så nytt bildet blir tatt så fort kameraet er klart.

Canon har gjort mye riktig med S100 i forhold til brukervennlighet, spesielt synes vi de har vært flinke i forhold til kameraets størrelse. S100 er jo i utgangspunktet bare et nesten rektangulært kamerahus som ikke er ideelt for god ergonomi. En liten plaststripe på forsiden er ikke noen fullgod erstatning for et grep, men bidrar sammen med et belagt felt på baksiden og en litt ru overflate til at S100 faktisk sitter ganske godt i hånden likevel.

Kontrollhjulet rundt objektivet er litt for tynt for til at venstre hånd kan holde rundt "objektivet", men tykt nok til at det er lett å vri på med to fingre som også kan gi ekstra støtte ved behov.

De som virkelig vil ha full pakke med solide mekaniske brytere og kontrollhjul må over på Canon G12 eller Nikon P7100, men S100 er slett ikke verst. Det er  mangler riktignok noen knapper, for eksempel for Iso-justering, men de Canon har fått plass til er større enn på konkurrenter som Panasonic LX5 og Olympus XZ-1. Kontrollhjulet på baksiden er typisk for kompaktkameraer og litt kronglete i bruk. Det virker imidlertid mer solid (mer motstand) enn på mange andre kameraer, inklusiv S95.

Menyene er typiske for Canon med en hurtigmeny (FUNC/SET-knappen) for mye brukte innstillinger og en hovedmeny for resten. Menyene er greit organisert og raske i bruk. Menyene kan vises på norsk.

Canon sender med en ganske omfattende pakke med program for blant annet bildeorganisering, RAW-konvertering og Panorama. Akam har ikke testet programvaren.

Det følger med en liten trykt veiledning for å komme i gang mens full brukerveiledning bare leveres på en CD i Pdf-format.

Canon har ikke brukt CMOS bildebrikker i et avansert kompaktkamera siden SX1 IS kom ut høsten 2008. SX1 IS var raskere på seriebilder og hadde bedre videofunksjon enn det nesten identiske og litt rimeligere SX10 IS, men SX10 IS var utstyrt med en CCD bildebrikke som ga bedre bildekvalitet. Panasonic har hatt tilsvarende "problemer" med at rimeligere CCD-baserte modeller har hatt bedre bildekvalitet enn CMOS-baserte toppmodeller. Denne gangen er det altså Canons S-serie som blir oppgradert med CMOS-tekonlogi og ytelse på video er forbedret. Hovedpoenget med S-serien er imidlertid bra bildekvalitet i et lite kamera og det store spørsmålet er derfor om S100 har klart å beholde de gode egenskapene til S90 og S95.

Oppløsning

Som nevnt over er bildebrikken i S100 ny. Den er like stor som i S95 og Canon G12, men bruker CMOS-teknologi og har 12MP mot 10MP i tidligere modeller. Vi starter med utsnitt i 100% fra oppløsningstavlen. Alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet. På første rad sammenligner vi S100 med superzoomen Panasonic FZ150 og det avanserte kompaktkameraet Fujifilm X10.

På neste rad er MicroFourThirds-kameraet Olympus E-PL2 med Olympus 14-42mm. Alle disse har 12MP bildebrikker - den i FZ150 er mindre, mens den i X10 er litt større og mFT-brikken i E-PL2 er vesentlig større.

Canon S100 og Fujifilm X10 er de eneste modellene i denne klassen med 12MP, men vi har også tatt med to av de viktigste konkurrentene med 10MP på den siste raden. Det er Panasonic LX5 og Olympus XZ-1. Sammenligning med S95 kommer i avsnittet om RAW-format

S100 gir et bra resultat omtrent på høyde med FZ150. X10 gir muligens noe høyere oppløsning, men har også mer artefakter enn S100-bildet. E-PL2-bildet er best, men noe annet er ikke å forvente fra et systemkamera med mye større bildebrikke.

Ingen av de to 10MP kameraene klarer helt å matche S100 på oppløsning i senter av bildet.

Bildet over til høyre viser hvor på plansjen utsnittene er hentet fra.

Iso 1600

Neste tabell viser effekten av å øke Iso til 1600, og her gjør S100 det bedre enn FZ150, X10, XZ-1 og LX5. Det er kun Olympus E-PL2 som gir mer detaljer og mindre støyproblemer enn S100 av modellene vi sammenligner med her.

Oppløsningsevne Imatest

Diagrammet under viser Imatests måling av oppløsningsevne. Dette er basert på målinger på Iso 100, men test på laveste Iso (80) ga nesten identisk resultat. Vi tok testbilder på (ca) 24mm, 28mm, 35mm, 60mm og vel 80mm.

60mm var best av de testede brennviddene med ganske bra resultat over hele bildeflaten. Diagrammet er basert på 60mm og F4.0 som er største blender på denne brennvidden. 80mm ga et omtrent like jevnt resultat, men med F5.0 som største blender begynner diffraksjon å påvirke resultatet negativt. 80mm og F5.0 ga forøvrig nesten samme resultat som 60mm og F5.0.

På kortere brennvidder var resultatet nesten like bra i senter, men oppløsningsevnen falt mye mer ut mot kantene og spesielt hjørnene. Nedblending hjalp heller ikke noe særlig. Med 24mm og 28mm var området rundt F2.8 best, også bedre enn F4.0.

Grafen under viser resultater for hjørne, halvveis fra senter, senter og beste resultat for hvert av kameraene. Bortsett fra for beste resultat er det snittverdier.

Hovedkort

I neste tabell ser vi mer på detaljgjengivelse, og det er to nye utsnitt fra samme bilde som oppløsningstavlen. Disse er hentet fra hovedkortdelene av testtavlen hvor det er mye detaljer, men også farger og områder med litt skygge. Midterste kolonne hentet fra senter av bildet, mens høyre kolonne er fra nedre venstre hjørne.

S100 er et av de mest detaljrike i senter, men hjørnet er en del svakere. X10-bildet er tatt med kortere brennevidde noe som gir et litt annet perspektiv, særlig i hjørnet.

Mange av de viktigste konkurrentene til S100 er kameraer med 10MP. Vi har derfor tatt med en 10MP-versjon av S100-bildet samt noen av konkurrentene. S100-bildet er redusert til 10MP med Photoshop CS5 og Bicubic Sharper algoritmen.

Rådhuset

Bildene av Rådhuset er tatt samtidig med S100 og fjorårsmodellen S95. Alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet, laveste Iso (80), blenderprioritet, matrisemåling og 35mm ekvivalent brennvidde. Jeg tok bilder på F2.8, F4.0 og F5.6 med begge kameraer. Selv på F2.8 er det ikke plagsomt mye vignettering og det blir enda mindre med nedblending.

Canon S100, F2.8 / Canon S100, F4.0 / Canon S100, F5.6
Canon S95, F2.8 / Canon S95, F4.0 / Canon S95, F5.6

Bildene fra S100 er så like at det er ikke noe poeng å vise utsnitt med mer enn en blender og vi har valgt F4.0, men F2.8 kunne like gjerne vært brukt uten at hjørnene hadde blitt merkbart dårligere. Bildet på F5.6 er litt preget av diffraksjon, men det er ikke objektivets feil og kun synlig i 100%.

S95 var best på F4.0 med litt bedre skarphet ut mot kantene. S100 har 20% flere piksler og det gir også noe mer detaljer i bildene. Forskjellen er imidlertid liten og ikke noe godt argument for en oppgradering for de som allerede har en S95 (eller S90).

Akershus

Bildene av Akershus er tatt med Canon S100, S95 og Panasonic FZ150. Brennvidden rundt 85mm og alle bilder er tatt med få minutters mellomrom. Det er brukt blenderprioritet, matrisemåling og laveste Iso som er 80 for Canon-kameraene og 100 for FZ150.

Største blender for S100 på denne brennvidden var F5.0 og bildene er tatt med F5.0 og F5.6. S95 85mm har en tredjedels blender bedre lysstyrke enn S100 både her og i mesteparten av zoomområdet.

For FZ150 er 85mm bare starten av teleområdet og største blender er F3.4, altså vel en blender bedre enn S100. FZ150 har mindre bildebrikke enn Canon-kameraene og bildene ble tatt med F3.4, F4.0 og F5.0.

Bildene under vises med 640 pikslers bredde og i så lite format er det umulig å se forskjeller på detaljer i bildene, men Panasonic har valgt en litt mørkere eksponering enn Canon.

Canon S100, F5.0 / Canon S100, F5.6
Canon S95, F4.5 / Canon S95, F5.0 / Canon S95, F5.6
Panasonic FZ150, F3.4 / Panasonic FZ150, F4.0 / Panasonic FZ150, F5.0

Med omtrent 85mm brennvidde var det små forskjeller mellom F5.0 og F5.6 for S100. Enkelte områder virket er en anelse bedre litt nedblendet, men diffraksjon begynner å ta detaljer på F5.6 så vi har valgt å bruke F5.0-bildet for sammenligning.

Forskjellene var små også for S95, men vi valgte F5.0 for dette også som hårfint bedre enn F4.5 og F5.6. For FZ150 valgte vi F4.0-bildet for sammenligning, men også her var forskjellene til F3.4 og F5.0 små.

S95 med 10MP blir her klart slått av de to 12MP kameraene på detaljgjengivelse og forskjellene i forhold til S100 virket større enn på Rådhusbildet lenger oppe på siden.

Forskjellene mellom S100 og FZ150 er ubetydelige. På øverst rad i tabellen ser det ut som FZ150 har et lite forsprang, men på andre utsnitt er S100 minst like bra. Alle tre gir utbrente høylys der solen reflekteres i den hvite båten, men det finnes ikke noe kompaktkamera som klarer så mye kontrast som dette bildet har perfekt i dag.

Feilbrytning

Bildene av Stortinget er tatt samtidig med S100, S95 og FZ150, alle med blenderprioritet og matrisemåling. Bildene er tatt på morgenen med motlys, men solen (som kommer opp bak Stortinget) er skjult av et tynt skylag. Slike forhold gir høy kontrast og gjør det lett å se eventuelle feilbrytningsproblemer. Brennvidden var omtrent 35mm.

Canon S100, F2.8 / Canon S95, F2.8 / Panasonic FZ150, F3.0

Utsnittene under er i 100% og alle tre klarer seg rimelig bra. Det er riktignok litt synlig feilbrytning i overgangen mellom de sorte lyktestolpene og himmelen, men kontrasten er ekstremt høy og i mindre forstørrelse vil dette ikke være synlig.

24mm

24mm er nytt på S100, mer vidvinkel enn S95 og G-serien som begge stopper på 28mm. Vi hadde dessverre ikke noe representativt kamera å sammenligne med (i praksis Panasonic LX5 og til en viss grad Samsung EX1), men vi tar med et bilde tatt med 24mm og sammenligner ulike blendere. Det ble Stortinget som fikk stå modell og bildet under illustrer også forskjellen på 24mm og 35mm som ble brukt på "motlysbildene" litt lenger oppe på siden.

Første utnitt er fra venstre side hvor Fremskrittspartiet gir et lite bidrag til testen. Bildene bekrefter det vi målte med Imatest, nemlig at skarpheten synker en del ut mot kantene og hjørnene. Nedblendet til F2.8 er det minimal forskjell. Vi så på F4.0 også, men det var ikke noe bedre enn F2.8.

I senter er kontrast og skarphet mye bedre, men her er det også liten effekt å blende ned til F2.8, og F4.0 var dårligere igjen.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Bildekvalitet ved høy ISO

Bildene under er utsnitt fra hovedkortet ved forskjellige Iso-verdier. Vi viser Iso 400 til 1600. S100 går helt til Iso 6400 med full oppløsning, men allerede på 1600 er bildekvaliteten kraftig redusert så vi synes at dette er relevante eksempler på hva kompaktkameraer presterer.

Tabellen viser S100 på først rad og bildekvaliteten er betydelig bedre enn på superzoomen Panasonic FZ150 som vi testet nylig. Micro FourThirds-kameraet Olympus E-PL2 er ikke uventet best, spesielt på områder med lav kontrast.

I neste tabell er S100-bildet forminsket for sammenligning med 10MP-modeller. S100-bildene ser bedre ut enn S95, XZ-1 og LX5 som alle ble lansert i 2010, men fortsatt er i salg i desember 2011.

Støynivå med Imatest

Støynivået er målt med Imatest og diagrammene under viser S100 og noen av konkurrentene. Testene er gjort med beste JPG-kvalitet og standardinnstillinger. Kurvene for S100 er ganske flate frem til Iso 1600. Det skyldes til dels ganske kraftig støyreduksjon, men S100-bildene klarer likevel å beholde ganske bra med detaljer i forhold til andre kameraer i samme klasse.

Canon S100 / Canon S95 / Canon G12
Olympus XZ-1 / Panasonic FZ150 / Panasonic LX5

RAW

S100 og andre modeller i kompaktkameraenes entusiastklasse har RAW-støtte. De fleste som kjøper disse kameraene holder seg nok til JPG-modus, men for en del er mulighet for RAW-format en viktig funksjon. En liste over kompaktkameraer som støtter RAW-format kan du finne i prisguiden. I tillegg finnes det noen superzoommodeller med RAW-format. I dette avsnittet ser vi på S100 og RAW-format og sammenligner også med noen andre modeller, inklusiv forgjengeren S95.

Eksemplene i denne artikkelen er (med et unntak) konvertert fra RAW med Adobe Photoshop CS5/Adobe Camera RAW (ACR). Støtte for S100 finnes dessverre foreløpig bare i versjon 6.6 Beta (som betyr nesten, men ikke helt ferdig) så den versjonen er brukt.

Støynivået på Iso 100 er såpass lavt at konverteringen er gjort med default verdier for støyfjerning i ACR. Dette gir litt mer støy i det konverterte bildet enn i det rett fra kameraet, men ikke verre enn at det ikke er synlig før bildet vises i opp mot 100% på skjerm og ikke vil være synlig på kopier i normal størrelse. Etter konvertering ble bildet
oppskarpet i Photoshop.

Første eksempel er oppløsningsplakaten og RAW-bildet (i midten) har litt bedre oppløsning enn JPGen rett fra kameraet (til venstre). Det er imidlertid noen fargeartefakter som ikke er i JPGen og det trekker ned inntrykket. Det hjalp ikke noe særlig å øke fargestøyfjerningen, men vi så ikke problemet noe annet sted enn i dette utsnittet og forhåpentligvis vil den endelige versjonen av ACR gjøre en bedre jobb. Vi vil oppdatere dette bildet når ACR oppdateres. I tillegg til ACR konverterte vi RAW-filen med Canons Raw-konverteringsprogram "Digital Photo Professional" (DPP) som følger med Canons kameraer. Konverteringen ble gjort med standardinnstillinger i DPP og resultatet lignet mye mer på JPGen fra kameraet. Denne konverteringen ga et mye skarpere resultat så bildet fra DPP er ikke oppskarpet ytterligere i Photoshop. DPP-bildet vises til høyre i tabellen.

I neste tabell er det JPG- og RAW-versjoner fra Canon S95,  mFT-kameraet Olympus E-PL2 og superzoomen Panasonic FZ150. S100 gir bedre oppløsning både i JPG og RAW enn S95, men ACR gir mindre artefakter på S95-bildet.

Neste eksempel er fra hovedkortet og her er JPG-versjoner med standardoppsett til venstre i tabellen mens høyre kolonne er RAW-format konvertert med ACR.

RAW-versjonen har litt mer støy, men også noe bedre oppløsning. Det at man kan velge balansen mellom støy og detaljer i etterbehandlingen er en av fordelene med RAW og det kan tilpasses til hvert enkelt bilde. Dette er utsnitt i 100% og selv om det er mulig å se forskjeller her vil forskjellene være ubetydelige med mindre forstørrelse så oppløsning er ikke noe stort argument for RAW, men justering av hvitbalanse, tonekurve vil være synlig også i små formater.

Bildet til høyre er samme utsnitt konvertert med DPP og standardinnstillinger. Det har ikke bedre detaljnivå i forhold til JPG-versjonen, men mye kraftigere støyreduksjon enn det som er standard med Adobes RAW-konvertering.

På de neste radene er det tilsvarende utnitt fra S95, Panasonic FZ150 og Olympus E-PL2. S100 har mer detaljer enn S95 også i dette bildet, men forskjellene er små. FZ150 og E-PL2 har 12MP som S100 og detaljnivået er i praksis på samme nivå for disse tre på lav Iso.

RAW og høy Iso

De fleste bildebrikker gir relativt lite støy på laveste Iso, men så fort Iso økes blir det også mer støy. For noen år siden var bilder tatt på Iso 1600 med kompaktkameraer så og si ubrukelige og mange hadde ikke engang mulighet for så høy Iso. I dag er dette endret og de beste kompaktkameraene gir brukbare bilder opp til Iso 1600, i hvert fall til hobbybruk når det er viktigere å få tatt et bilde enn at det skal ha høy teknisk kvalitet.

I dette avsnittet har vi gjort to RAW-konverteringer, en med støyreduksjon satt til null i ACR og en med støy redusert til et "passe" nivå som tar bort det verste, men ikke fullt så kraftig som det kameraet gjør med standardinnstillinger. Det mest interessante i denne sammenligninger er kanskje å se hvor mye støy som kan prosesseres bort uten at alle detaljer forsvinner, og forskjellen mellom kameraene.

Første rad viser S100, Jpg til venstre, støyredusert RAW i midten og RAW med støyreduksjon nullstilt til høyre. E-PL2 utmerker seg med klart minst støy i utgangpunktet mens det er vanskeligere å vurdere de tre andre. Ser vi på de prosesserte versjonene (både RAW og JPG) er det imidlertid ganske tydelig at S100 er bedre enn både FZ150 og S95 på dette høykontrast utsnittet.

Neste tabell viser et annet utsnitt fra samme bilde, men her er det farger og detaljer med mye lavere kontrast. Igjen er Olympus E-PL2 i en egen klasse, til tross for at Olympus bruker bildebrikker som er relativt svake på høy Iso i forhold til de fleste andre systemkameraer. På detaljer med middels til høy kontrast har S100 et klart forsprang på FZ150 og S95, men der det er lav kontrast mister S100 nesten like mye detaljer.

Eksponering og dynamisk omfang

Dynamikkomfang er målt på JPG-bilder og standardinnstillinger med Imatest. S100 scorer ganske bra i testen med høyt kvalitetskrav og mer middels i testen med lavt krav til kvalitet.

Farger/Hvitbalanse

Akam tester fargegjengivelse ved å fotografere en testplansje med automatisk hvitbalanse. Testen utføres med kun dagslyslamper. Fargegjengivelsen er analysert med Imatest og diagrammet under viser avviket fra idealet (firkantene) for fargene i et GretagMacbeth fargekart. S100 treffer bra på mange av målepunktene, men et par store avvik trekker ned snittet.

Plansjen under viser de forskjellige fargene hvor nummer på fargekartet matcher nummeret på diagrammet over.

Oppsummering bildekvalitet

Canon S100 har bra bildekvalitet med bra detaljnivå, bra fargegjengivelse, bra eksponering og relativt lite feilbrytningsproblemer. Noe fortegning er det, men også det er ganske bra for et lite kompaktkamera med 5x zoom. Ytelse på høy Iso er stort sett bedre enn på forgjengeren S95, men på områder med lavkontrast detaljer var forskjellene små. Bildene hadde best oppløsning på middels brennvidder. I vidvinkelområdet (spesielt på 24mm) var skarpheten i hjørnene mye dårligere enn i senter og på full tele er største blender bare F5.9, noe som gjør at diffraksjon reduserer oppløsningsevnen.

Bra byggekvalitet og meget bra kontrollhjul rundt objektivet trekker opp. Det gjør også overflate med ganske bra friksjon og belagt område der tommelen plasseres. S100 er minst av entusiastkameraene - på godt og vondt. Det er det eneste virkelig lommevennlige kameraet i klassen, men har litt dårligere ergonomi enn de større modellene.

24mm vidvinkel, 5x optisk zoom og F2.0 på korteste brennvidde er bra, men lysstyrken på tele er ganske dårlig.

S100 har tretommers LCD-skjerm med 460000 punkter. Det er OK, men flere av konkurrentene har høyere oppløsning og/eller vridbar skjerm. S100 har ikke søker og det finnes heller ikke søker som ekstrautstyr, men LCD-skjermen er av de bedre i kraftig lys.

Med bare 200 eksponeringer er batterikapasiteten ganske dårlig og bruk av GPS vil redusere den ytterligere.

S100 mangler blitssko og mulighet for søker, men bortsett fra noen slike begrensinger som skyldes at kompakte mål og lav vekt er prioritert har S100 alt av funksjoner vi forventer i et entusiastkamera. RAW-støtte er på plass, full manuell kontroll også. S100 har dessuten innebygd GPS og Full HD video som er sjeldent i denne klassen.

Autofokus fungerte bra, nøyaktig og relativt rask i de fleste situasjoner. I lite lys ble den en del tregere, særlig i teleområdet.

S100 var ikke av de aller raskeste kameraene, men gjorde det heller ikke katastrofalt dårlig på noe område. Oppstartstiden var på vel to sekunder, seriebildefunksjonen ga omtrent to bilder i sekundet og menyer reagerte stort sett raskt. Ventetiden mellom to bilder i enkeltbildemodus kunne gjerne vært kortere, særlig ved bruk av RAW. Totalt sett hadde vi håpet på litt bedre ytelse i et såpass avansert kamera.

Canon har bra menyer og ergonomien er ikke verst med tanke på kameraet størrelse. Kontrollhjulet på baksiden er litt lite, men knappene har en OK størrelse og to kontrollhjul for valg av blant annet lukkertid og blender er imponerende på et så lite kamera.

Ytelse på høy Iso var bra for et kompaktkamera. Farger og eksponering satt bra og det var ikke mye feilbrytningsproblemer. Skarpheten ut mot kanter og hjørner var imidlertid et svakt punkt i vidvinkelområdet og det blir fort utbrente høylys. Det siste gjelder imidlertid for så og si alle kompaktkameraer.

S100 er laget for dem som ønsker et entusiastkamera i lommeformat og vi synes Canon har lykkes bra med det. S100 bygger videre på tidligere S-modeller som S90 og S95 som allerede var bra og populære kameraer. I S100 er kamerahuset justert litt, og heldigvis til det bedre. Overflaten er litt ru og lettere å holde enn på forgjengerne og en liten plaststripe på forsiden og bidrar også til at et ganske kompakt og nesten firkantet kamera sitter ganske bra i hånden.

S100 har ikke like mange knapper og kontrollhjul som storebror G12, men er da også et mye mindre og lettere kamera. Kontrollringen rundt objektivet fungerer veldig bra og har en standardfunksjon avhengig av modusen til kameraet. Standardfunksjonen kan overstyres hvis man ønsker det.

Det er alltid et forbedringspotensiale og heller ikke S100 er perfekt. Batterikapasiteten er lavest i klassen, ergonomien er bra i forhold til størrelsen, men naturlig nok ikke på nivå med for eksempel Canon G12 eller Nikon P7100. Bildekvaliteten er stort sett veldig bra for et kompaktkamera, men i vidvinkelområdet skulle vi gjerne sett bedre kant- og hjørneskarphet. Objektivets lysstryke er bra på vidvinkel, men F5.9 på full tele er svakt. Mange av svakhetene til S100 skyldes at kompakte mål har hatt høyest prioritet og det er vanskelig å gjøre noe med disse uten at kameraet også blir større. Ventetiden mellom to bilder burde det imidlertid være mulig å gjøre noe med for S100 lagrer to bilder i sekundet i seriebildemodus og da virker to sekunder mellom to bilder i enkeltbildmodus unødig lenge. Det holder i vanlig bruk, men vi hadde forventet litt bedre hastighet på et entusiastkamera.

Totalt sett er Canon S100 et meget bra alternativ for den som ønsker et minst mulig kamera med gjennomgående bra bildekvalitet og ikke minst RAW-støtte og full manuell kontroll. Canon har måttet gjøre en del kompromisser for å få kameraet så lite, men S100 er uansett et kamera som fortjener en Akam anbefaler utmerkelse.

Alternativer

Canon S95: Forrige generasjon fra Canon. Omtrent like lite, mindre zoomområde og færre funksjoner, men et godt alternativ så lenge det selges til en mye lavere pris.

Fujifilm X10, Olympus XZ-1, Panasonic LX5 og Samsung EX1: Større, men med bedre blender i teleområdet, blitssko, bedre batterikapasitet og mulighet for søker (ikke EX1, innebygd på X10). Til dels litt bedre ergonomi.

Canon G12 og Nikon P7100: Mye større, bedre ergonomi, blitssko, innebygd optisk søker, flere knapper og ratt for enklere og raskere betjening, vribar skjerm og bedre batterikapasitet.

Les også

Melder om feil ved Canon S100

7. juli 2012

Fargefest med Canon-kompakter

9. jan. 2012