Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestNikon D600

– Et kamera man vil like

Nikon D600 er en avansert inngangsportal til en verden i fullformat.

Nikon / Akam.no

Fysisk

For mange har fullformatet vært en slags hellig gral. En dyr investering som kun er ment for den professjonelle fotografen. Dette kan det virke som om Nikon har bestemt seg for å gjøre noe med. I september slapp de sitt avanserte, men enkle fullformatkamera Nikon D600 - et kamera som på mange måter er et avansert innstegskamera for fullformat. Spørsmålet er hvordan dette kameraet fungerer i praksis. Har Nikon greid å lage et kamera som er enkelt å betjene, men samtidig gir den bildekvaliteten man forventer?

Nikon D600.Foto: Nikon

Alle bildevurderinger er tatt med Sigma 85 mm f/1.4 for Nikon. En stor takk til FotoVideo for velvillig utlån av testobjektiv!

Aller først, noen spesifikasjoner:

Nikon D600 Canon EOS 5D Mark III Nikon D800 Nikon D7000
Oppløsning24,3 megapiksler22,3 megapiksler36,3 megapiksler16,2 megapiksler
BrikketypeCMOSCMOSCMOSCMOS
Brikke- størrelseFullformatFullformatFullformatAPS-C
Cropfaktor1x1x1x1,5x
Lukkervarighet150 000 eksponeringer150 000 eksponeringer200 000 eksponeringer150 000 eksponeringer
SøkerPentaprisme 100% dekningPentaprisme 100% dekningPentaprisme 100% dekningPentaprisme 100% dekning
Batterikapasitet900 bilder950 bilder900 bilder1050 bilder
Bilder pr sekund5,5646
Pris per 28/02 2013ca kr 13 300,-ca kr 23 800,-ca kr 18 000,-ca kr 5 800,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Nikon D600 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

Nikon D600 er et kompakt bygget fullformat speilreflekskamera. Den fysiske størrelsen er ca 141 x 113 x 82 millimeter, noe som gjør det litt mindre enn Nikon D800. Vekten er derimot den store forskjellen. Der D800 veier hele 1 000 gram med batteri og SD-kort veier D600 bare 850 gram med samme oppakning. D600 veier faktisk mindre enn både Canon EOS 5D Mark II og Mark III.

Foto: Nikon

Denne vekten gjør absolutt ingenting. Kameraet er smart konstruert, og kombinasjonen av vekt og størrelse gjør at det føles godt i hendene. For å holde vekten nede er D600 bygget i et lettmetallchassis med magnesiumlegering på toppen og baksiden. Siden D600 er et kamera som er bygget for å brukes i regn og vind har det fått samme værtetting som storebroren Nikon D800. De fleste luker og åpninger virker både godt konstruert og værtettet. Det er en god ”snapp” i luken som dekker de to SD-kort-åpningene, og batteriluken sitter godt.

Alt er dessverre ikke fryd og gammen. Nikon har, uforståelig for oss, valgt å dekke dataovergangen som benyttes når man har vertikalgrep med en enkel gummilist. Denne tynne gummilisten beskytter nok mot vær og vind, men når man har tatt den av og på en del ganger merker vi at den begynner å bli slitt. Dette betyr at den både dekker dårligere, samt at den er i fare for å forsvinne.

Nikon D600s underside.

Selv om vi har litt å utsette er det mye som er gjort riktig. Nikon D600 føles godt å holde i og byggekvaliteten gjør at man har lyst til å ta det med ut for å bruke det. Det gir et inntrykk av høy kvalitet og at det tåler en tur eller nitti ut i naturen.

Skjerm

Tilbake til toppen

D600 har en god, men ikke revolusjonerende skjerm. Størrelsen er 3,2 tommer og den består av ca 921 000 bildepunkter. På mange måter er dette den samme skjermen som sitter i storebroren Nikon D800. Kontrasten er det ingenting å si på. Skjermen viser fargene godt og vi merker ikke noe spesielt til fargestikk eller blasshet.

Skjermen endrer selv lysstyrke ved hjelp av en sensor som måler lyset i omgivelsene. Om man ikke er fornøyd med den automatiske lysmålingen er det fullt mulig å endre lysstyrken selv. Spesielt nyttig er dette i LiveView der vanskelige lysforhold kan virke forstyrrende på lysmålingen. De testene vi har gjort viser at den automatiske lysjusteringen funker bra i de aller fleste tilfellene.

Selv om det er et fullformatkamera og plasserer seg i det øverste segmentet for hobbyfotografene så skulle man fortsatt ønsket at skjermen var av den utvippbare sorten. Det kan forklares rent ergonomisk, en skjerm med hengsel på siden gjør det vanskelig med plassering av knapper, men vi savner fortsatt muligheten.

Søker

Tilbake til toppen

Pentaprismet.

Søkeren på Nikon D600 er ikke overraskende en speilreflekssøker med pentaprisme. Den er stor, men kunne med hell vært litt lysere. Søkeren føles rett og slett litt for mørk ut, og undertegnede skulle nok gjerne ha sett at den var litt lysere. Dette er dog en personlig preferanse. Reint informativt er søkeren veldig god. Den gir fotografen full kontroll over hvilke innstillinger som er gjeldende uten at det er behov for å flytte øyet fra søkeren.

Søkerens dekning er en viktig del av brukeropplevelsen. I følge Nikon er søkeren tilnærmet 100%, men de sier ingenting om hvor nærme den er 100%. Dette betyr at man ikke kan være helt sikker på at bildet som blir tatt er det samme som man ser gjennom søkeren. For fotografer som komponerer etter bildekantene kan dette altså bli et lite problem. Ut i fra våre undersøkelser kan vi ikke se at det er nevneverdig mye som skiller det det som blir avbildet og det som er i søkeren.

Siden Nikon D600 kan benytte seg av optikk laget for DX-kameraer må også søkeren tilpasse seg. For å kompensere for at optikken er laget for en mindre bildebrikke dukker det opp en ramme i søkeren som forteller fotografen hvor bildekantene går. Et enkelt, men veldig effektivt grep.

Under kan du se en sammenligning av opplevd søkerstørrelse for en del kameraer. 100% her vil tilsvare et fullformatkamera med 100% dekning og 1.0x søkerforstørrelse. Nikon D600 har relativ søkerstørrelse på 70%. Dette gjør den litt mindre enn Canon EOS 5D Mark III, og like stor som Nikon D800. Sammenligner man mot det kameraet som nok blir nærmeste konkurrent, Canon EOS 6D, så ser vi at søkeren igjen er hakket større. Det er riktignok ikke mye som skiller; bare 1,13 prosentpoeng. Testens middelkamera blir veldig lavt. Grunnen til det er at vi har valgt å inkludere Nikon D7000 i samme test. Den er riktignok ikke fullformat, men vi ser det som sannsynlig at en del av de som benytter Nikon D7000 i dag kan tenke seg å oppgradere til D600 ved en senere anledning.

Her kan du se relativ størrelse sammenlignet med en del andre kameraer:

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Nikon D600.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Kameraets ergonomi er i klassisk Nikon-stil i denne klassen. Det er utstyrt med et funksjonshjul på venstre side der man velger scenemodi og eksponeringsfunksjoner (manuell, blenderprioritert, lukkerprioritert eller P-modus). Et smart designgrep hos D600 er å plassere innstillingshjulet for utløserfunksjonen under selve funksjonshjulet. Det betyr at man har både innstillinger og utløserfunksjon på en og samme finger.

For å hindre at man uforvarende endrer mellom lukker- og blenderprioritet eller plutselig skifter fra serieopptak til enkeltbilder har Nikon utstyrt begge hjulene med en enkel, men effektiv låsmekanisme. Denne mekanismen er litt kronglete å bruke til å begynne med. Det å endre mellom blenderprioriterte opptak til lukkerprioriterte opptak går ikke særlig fort. For oss så fremstår akkurat denne løsningen litt vanskelig, det føles rett og slett ikke naturlig og man fjerner øyet fra søkeren for å gjøre endringer.

På baksiden av kameraet finner man en enkel bryter for å gå fra video til stillbilde. På denne bryteren har de Nikon også plassert knappen for LiveView. En enkel og intuitiv løsning. Rett over finner man et styrehjul som enkelt kan låses. I midten av dette styrehjulet finnes OK-knappen som brukes for de aller fleste valg i kameraets menysystem. En annen ting vi biter oss merke i er den typiske Nikon-måten å hurtigformatere minnekortene på. Enkelt forklart så er det to knapper det står "Format" ved som man holder inne samtidig. Deretter trykker man på "søppelbøtten" og formaterer kortet. Dette er en effektiv, men også litt skummel måte å gjøre det på.

Vi nevnte OK-knappen og styrehjulet. Det er ikke alt som er like bra med dette. Denne knappen benyttes i all hovedsak til å gjøre valg i menyen og velge fokuspunkter. Det har med andre ord få andre praktiske betydninger. Med tanke på at nesten alle andre knapper på dette kameraet har to funksjoner (og kan stilles inn til andre funksjoner) så føles det litt rart at denne knappen ikke kan gjøre så mye mer.

En annen knapp vi merker vi savner litt er AF-ON-knappen. Dette er en knapp mange bruker for å fokusere med tommelen, og la utløserknappen være kun utløser. Det er mulig å sette opp AE-L/AF-L-knappen til dette, men da mister man fort en knapp man kunne brukt til noe annet.

Generelt sett så ligger de fleste funksjonene enkelt til. På et såpass avansert kamera skal man ikke behøve å flytte øyet fra søkeren, og det slipper man heller ikke på Nikon D600. Spesielt praktisk er det at mange av knappene kan programmeres med en ekstrafunksjon. På den måten kan man gjøre endringer uten å flytte ansiktet fra søkeren (så fremt man husker hvilke knapper som gjør hva).

Fokus

Tilbake til toppen

Nikon D600 er som tidligere nevnt noe vi kaller avansert innstegskamera til fullformatverden. Med dette mener vi at kameraet slekter mer på Nikon D7000 enn tidligere FX-kameraer. En av grunnene til at vi mener dette finner vi i akkurat autofokusen. Autofokussystemet er noe av det som er hentet fra cropkamera-serien. Der de mer avanserte D800 og D4 har 51 autofokuspunkter som strekker seg over store deler av skjermen så har D600 kun 39. Dette fører til at fokusområdet på D600 kan bli noe snevert. En måte å løse dette på er selvfølgelig å bytte fra FX- til DX-modus, men når man først har kjøpt seg et fullformatskamera så vil man jo gjerne bruke det fullt ut.

Nikon D600 har 39 fokuspunkter.Foto: Nikon

Selv om størrelsen på fokusområdet er litt lite så er det ikke noe å si på selve autofokusen. Vi har dessverre ingen måte å måle fokushastigheten på, men den virker kontant og presis. Selv på kveldstid, når skumringen kommer, så er den overraskende treffsikker. Nikon oppgir autofokusen til å være følseomme ned til -1 EV og dette er nok grunnen til at den er såpass treffsikker. I stor grad gjelder dette de ni midterste fokuspunktene. Beveger man seg utenfor de og det er minimalt med lys vil autofokusen fort feile.

Siden D600 har støtte for eldre objektiver uten automatikk er det lagt inn en egen autofokus-bryter på kameraet. Denne sitter rett på siden, litt under objektivfestet og man svitsjer enkelt mellom "auto" og "manuell". I tillegg så har Nikon gitt knappen en egen funksjon der man kan bytte mellom de forskjellige autofokusfunksjonene

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Nikon D600 kommer aldri til å delta i kameraverdens Formel 1-mesterskap når det gjelder opptakshastighet. Det betyr dog ikke at det ikke kan holde en grei hastighet. Kameraet kan gjøre serieopptak i to forskjellige hastigheter: Continous Hi og Continous Low. Forskjellen mellom disse to innstillingene er at man i C Hi skyter på maks antall bilder pr sekund, mens man med C Low kan sette antall bilder pr sekund til et sted mellom ett og fem. Vi har tatt utgangspunkt i C Hi, med kameraet i FX-modus i denne testen og brukt et Sandisk Extreme Pro 64GB Class 10 (95MB/s) SD-kort.

I følge våre målinger så stemmer Nikons estimater for Continous Hi. Noe annet ville også overrasket oss. Dagens moderne speilreflekskameraer pleier å holde hva de lover når det gjelder antall bilder pr sekund. Der det ofte kan stoppe er hvor fort kameraets buffer blir fyllt opp. Gjør man serieopptak i raw tar det omtrent 15 bilder før bufferet blir fyllt opp, i store JPEG-bilder dobler dette seg til ca 30 bilder. Tar man både JPEG og raw samtidig synker dette til under antall raw-bilder. Vi målte det til omtrent 12-13 bilder før det begynte å gå tregt. Og når det går tregt så går det veldig tregt. Vi målte tiden mellom hvert bilde i raw pluss JPEG til å ligge på ca 1,07 sekunder, noe som tilsier under ett bilde i sekundet når bufferet er fylt opp. Det går litt raskere i kun raw med 1,5 bilder i sekundet, mens det i kun JPEG ligger på rett over 2.

DX-modus gir ikke flere bilder pr sekund, men det gir flere bilder før bufferet blir fullt. Gjør man serieopptak av JPEG-bilder skal man langt over 80 bilder før det i det hele tatt begynner å røyne på. I raw og raw pluss JPEG holder det ikke like lenge, men med henholdsvis ca 30 og 20 bilder gjør at man får litt mer før bufferet er fullt.

Som tidligere nevnt har Nikon D600 plass til to minnekort. Dette har ingenting å si på opptakshastigheten, men det gjør det mulig å kunne ta JPEG til ett kort og raw til det andre.

Menyer

Tilbake til toppen

Menysystemet til Nikon D600 er litt forvirrende i starten, men når man først har brukt den litt så er den rimelig enkel å navigere seg i. Som en remse nedover ligger hovedmenyene og for å gjøre valg så går man ett skritt til høyre med navigeringshjulet. For de som har brukt Nikon før så er nok dette gammelt nytt. Denne menyen blir brukt for eksempel i storebroren Nikon D800.

Problemet med dette menyoppsettet er at det blir veldig mye å bla seg gjennom. Et såpass avansert kamera som Nikon D600 har en del forskjellig funksjoner gjemt nede i menysystemet og her må man holde tungen i rett munn om alt skal bli riktig. Problemet er mye av det samme som vi nevnte i vår test av Nikon D800. Det er for mange sider å bla seg gjennom. Dette gjelder spesielt når man skal gjøre noe i den avanserte menyen som for eksempel endre innstillinger i autofokus. Først så må man gå ned til avanserte innstillinger før man går inn på riktig undermeny før man kan gå inn på det man ønsker å endre på.

Det som derimot er gjort veldig riktig med D600 og menysystemet er muligheten for å se direkte hvilke innstillinger man har. Dette er heller ikke noe revolusjonerende, men det er en veldig lettfattelig måte å vise innstillingene på. Forskjellen mellom de to forskjellige visningene er som natt og dag. Der menysystemet er treigt å bruke kan man enkelt se hva man endrer på infoskjermen. Selv om det er positivt med slik visning er det dessverre ikke alle funksjoner som kan endres via denne visningen.

Batteri

Tilbake til toppen

EN-EL15 er batteriet D600 bruker.

Batteriet som sitter i Nikon D600 er av typen EN-EL15. Dette er det samme batteriet som blir brukt Nikon D7000, Nikon D800 og Nikon 1 V1. Dette batteriet klarer, ifølge CIPA-standarden 900 bilder før det må lades. Dette er samme antall man finner med D800, men litt mindre enn D7000 (1050 bilder).

Sammenligner man med andre produsenter ser man at D600 klarer seg godt. Sony Alpha-A900 har blitt målt til 880 bilder og Canon EOS 5D Mark III kommer litt bedre ut (960 bilder). Det må nevnes at CIPA-tallene blir målt der halvparten av bildene er tatt med blits. Med det i tankene klarer D600 seg veldig godt, spesielt sett mot Canon som ikke har blits.

Nikon D600 med batterigrep.

Om man ønsker mer batterilevetid er det fullt mulig å benytte seg av vertikalgrepet MB-D14. Dette er et grep man fester under kameraet og gjør det mulig for kameraet å benytte enten ett ekstra EN-EL15-batteri eller seks vanlige AA-batterier i tillegg til det batteriet som sitter i. Bruker man MB-D14 med ekstra kamerabatteri dobles CIPA-tallet til 1800 bilder og bruker man det i kombinasjon med EN-EL15 og vanlige AA-batterier skal man få 1350 bilder. Det er også mulig å kun benytte AA-batterier, men da synker CIPA-tallet til 450 bilder.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Nikon D600 er på mange måter ment å være et seriøst kamera for hobbyfotografen. Det er et kamera som skal gi fotografen nok støtte til å gjøre en jobb, men samtidig ikke såpass avansert at det blir for vanskelig i bruk. Derfor er det en del elementer ved kameraet som man ikke kan omtale som funksjoner, men som fortsatt er det.

Noe som har blitt stadig mer populært er muligheten for å lage timelapse-videoer. Dette har Nikon også fått med seg og dermed gjort det mulig å stille inn kameraet til å ta bilder over en viss periode med et bestemt intervall mellom hvert bilde. For de som ønsker å lage slike videoer er nok dette en kjærkommen funksjon. Den er heller ikke spesielt vanskelig å bruke, selv om man må grave litt i menysystemet for å finne den.

Les også: Første del av vår timelapse-guide

Flere og flere kameraprodusenter utstyrer apparatene sine med digitale vater og dette kommer Nikon D600 med også. Dette vateret kan man enten se på skjermen eller gjennom søkeren. Bruker man skjermen kan man enten få det som et lag over bildet i LiveView eller man kan få det via menyinnstillingene. Den flyinteresserte vil nok fort kjenne igjen grafikken da den ligner mistenkelig på horisontindikatoren man finner i fly. Om man heller vil ha det i søkeren ser det ikke like spennende ut eller like avansert. Gjennom søkeren er det nemlig bare mulig å få informasjon om hvilken vei man tilter på kameraet og ikke om man treffer nøyaktig på horisonten.

Andre funksjoner som kan være nyttige å nevne er muligheten for å kunne ta to eksponeringer og legge dem over hverandre i en slags dobbelteksponering. HDR-bilder er noe annet som har blitt populært blant mange fotografer og Nikon D600 har selvfølgelig støtte for dette også. Man skal være forsiktig med å bruke sånne innstillinger for mye. Problemet er at bildene fort kan få en ekstrem HDR-effekt, noe som kan få bildene til å se ut som noe man forestiller seg om man tar LSD.

Les også: Andre del av vår timelapse-guide

En interessant greie i selve utformingen av kameraet er hvordan Nikon har utstyrt det med to forskjellige IR-sensorer. En sitter foran, rett over D600-merket, mens den andre sitter bak på kameraet. Disse to sensorene er ment for å brukes med Nikons trådløse ML-L3-utløser. Vi har ikke testet dette, men plasseringen virker veldig fornuftig.

Niikon WU-1b.

En annen måte å fjernstyre kameraet på er å benytte seg av ekstrautstyret Nikon WU-1b. Dette er en trådløs USB-adapter man kobler på kameraet for å kunne fjernstyre apparaet med en smarttelefon eller nettbrett. Vi testet såvidt dette da vi testet Nikon D3200 og ble ikke spesielt imponert.

Video

Tilbake til toppen

Vi er av ressurshensyn dessverre ikke i stand til å teste videoopptak på en vitenskaplig og empirisk riktig måte, men det er samtidig liten tvil om at dette er et aspekt ved de fleste nyere systemkameraer som kan være viktig for mange brukere. En gjennomgang av muligheter og nyheter i kameraet er derfor på sin plass.

Nikon D600 er blitt utstyrt med mange av de samme videomulighetene som storebror D800 har. Blant annet så finner vi mulighet til å gjøre videoopptak i 30 bilder i sekundet i full HD, en egen dedikert 3,5 mm lydutgang og muligheten til å sende ukomprimert HDMI-signal ut. Om det er ukomprimert eller komprimert i 4:2:2 som hos D800 vet vi ikke.

Selv om det er mye som slekter på Nikon D800 så er det fortsatt noen mangler. Blant annet så kan man ikke endre blenderverdi i annet enn manuelt videoopptak. Det vil si at den blenderverdien man setter før man trykker på "start opptak"-knappen er blir gjeldende gjennom hele opptaket. Resultatet av dette er at man ikke kan endre eksponeringen på andre måter enn ved å bruke eksponeringskompensasjonen om man filmer i P, A eller S. Dette slipper man selvfølgelig om man filmer i manuell modus.

I de fleste andre kameraer på markedet er det kun mulig med kontrastbasert autofokus under filmopptak. Nikon D600 er intet unntak. Sett i forhold til fasedetektert autofokus er denne fokusmåten mye tregere. Kontrastbasert autofokus jager også mye mer enn hva fasedetektert gjør. I sum er det på mange måter lurere å bruke objektivet i manuell modus og sette fokus på forhånd eller bare markere på objektivet hvor man skal.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Alle hovedkort-bildene er tatt med Sigma 85 mm f/1.4 EX DG HSM.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.
Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Linjer per bildehøyde

Vurdering av detaljgjengivelse
Nikon slo mange i bakken med detaljgjengivelsen i D800. Nå skal ikke vi påstå at Nikon D600 er like bra, det er tross alt en god del megapiksler i forskjell på D800 og D600, men vi ble jommen positivt overrasket her også. Spesielt raw-filene gir oss grunn til å tenke at Nikon har gjort noe bra her. Detaljene er upåklagelig og selv de minste detaljer ble gjengitt på en skarp og fin måte.

JPG-versjonen er også god. Den ser skarp ut uten at det virker som om de har kjørt ekstrem oppskarping i kameraet. Detaljene kommer godt frem og bildet ser verken blast eller veldig kontrastfyllt ut.

Les også: Vi har testet Sigma 85 mm f/1.4 EX DG HSM

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 100

- Nikon D600 (JPG)

- Nikon D800

- Canon EOS 5D Mark III

ISO 200

- Nikon D600 (JPG)

- Nikon D800

- Canon EOS 5D Mark III

ISO 400

- Nikon D600 (JPG)

- Nikon D800

- Canon EOS 5D Mark III

ISO 800

- Nikon D600 (JPG)

- Nikon D800

- Canon EOS 5D Mark III

ISO 1600

- Nikon D600 (JPG)

- Nikon D800

- Canon EOS 5D Mark III

ISO 3200

- Nikon D600 (JPG)

- Nikon D800

- Canon EOS 5D Mark III

ISO 6400

- Nikon D600 (JPG)

- Nikon D800

- Canon EOS 5D Mark III

ISO 12800

- Nikon D600 (JPG)

- Nikon D800

- Canon EOS 5D Mark III

ISO 25600

- Nikon D600 (JPG)

- Nikon D800

- Canon EOS 5D Mark III

Vurdering av bildestøy
Vi har testet Nikon D600 opp mot Nikon D800 og Canon EOS 5D Mark III. Disse kameraene er valgt ut fordi de er nærmest D600 og det man naturlig vil sammenligne med. Nikon D600 kommer absolutt ikke dårlig ut i konkurranse mot de to andre. Ofte er det vanskelig å se forskjell på eksemplene. Det er god detaljgjengivelse over hele fjøla, og man ser ikke tilløp til støy før man begynner på ISO 1600. Støyen er ikke nevneverdig plagsom heller. Eksemplene over viser at bildet først blir grumsete på ISO 12800 og det er ikke virkelig dårlig før på ISO 25600.

Det er nærmest dødt løp mellom Nikon D600 og Canon 5D Mark III. Begge to er gode på detaljgjengivelse og støyen er tilnærmet like merkbar etterhvert som ISO-en stiger. Selv på høy-ISO er begge to jevngode. Det er rett og slett veldig vanskelig å skille dem fra hverandre. Selvfølgelig, litt flere megapiksler i D600 gjør at detaljnivået blir hakket vassere, men det er fortsatt lite som gjør dem forskjellige.

Ser man mot Nikon D800 er resultatet ikke veldig overraskende. D800 er bedre enn D600 på lav-ISO, men tilnærmet like bra når man kommer oppover på ISO-stigen utjevner det seg. Fra ISO 3200 er det nesten ingen forskjell i det hele tatt.

Siden det er to minnekortplasser i D600 er man fort fristet til å ta JPG på det ene og raw på det andre. Av den grunn er det interessant å se at ISO-ytelsen på JPG følger mye av det samme mønsteret som i raw-format. Både kontrast og skarphet holder seg godt oppover, men man ser at det begynner å bli litt soft fra ISO 800. På ISO 1600 er det ikke like mye støy som i raw-formatet, men kantene blir markant mykere. Støyfjerningen tar rett og slett bort en del av kontrasten og skarpheten for å bekjempe støyen. Dette er en tendens som fortsetter jo høyere ISO-verdi man får og fra ISO 12800 blir det tilnærmet ubrukelig.

Man skal være forsiktig med å benytte de høyeste ISO-verdiene kameraet har. Selv om produsenten sier at den kan gå til ISO 25600 så blir det ikke nødvendigvis pent av den grunn. Nikon D600 er innenfor denne kategorien. Man får, ikke overraskende, de beste resultatene på lav-ISO. Bildekvaliteten er brukanes til og med ISO 6400, men går man høyere blir det fort veldig grumsete.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Hvitbalansen i D600 er god, selv om den trekker litt mot den grønne delen av fargespekteret. Tar man bilder i raw er ikke dette så farlig, men det kan være greit å være klar over det om man bruker JPG. Nikon D600 kan velge mellom seks forskjellige forhåndsinnstilte hvitbalanser. I tillegg så er det fullt mulig å sette Kelvin-graden selv og dermed velge hvordan hvitbalansen skal være. Man kan også la kameraet gjøre de nødvendige justeringene i hvitbalansen og velge en av de to automatiske hvitbalansene.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 / 25600 /

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
Bommer litt på alle ISO-verdier. Trekker litt oppover i diagrammet, men endrer seg lite.


Hudtoner (1-2)
Gode hudtoner er viktig i mange fotosammenhenger. På D600 drar hudtonene litt mot det røde. Dette endrer seg ikke spesielt.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Blåfargen er veldig bra. Problemene oppstår med rødt og grønt. Begge to er et godt stykke unna idealverdiene i fargespekteret. Det positive er riktignok at de holder seg tilnærmet uendret gjennom hele ISO-spekteret.


Gult, magenta og cyan (16-18)
De holder seg litt bedre enn hva rødt, grønt og blått gjorde. Det er fortsatt litt småfeil, men det er ikke noe som utmerker seg spesielt.

Vurdering av fargegjengivelse
Nikon D600 treffer veldig sjeldent direkte på de forskjellige fargene. Dette er både positivt og negativt. Det er negativt fordi man må gjøre en del korrigeringer i etterkant for å få fargene 100% korrekt. Samtidig så er det veldig smart gjort av Nikon. For måten de har gjort det på gjør at de utnytter fargerommet på best mulig måte.

Selv når man går opp i ISO-verdier så endrer ikke fargenes posisjon i kartet seg spesielt mye. Noen korreksjoner er det, men selv om støyen øker så endrer ikke plasseringene seg. På den måten kan man stole på at Nikon D600 leverer de samme fargene gjennom hele ISO-spekteret.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene. Under ser du et bilde sammensatt av de forskjellige

Vurdering av høylys og skygger
Akkurat som Nikon D800 legger D600 seg fortreffelig midt i feltet. Det er ikke dårlig, men det er heller ikke det beste vi har sett. Ut i fra våre målinger kan det se ut til at Nikon D600 har best dynamikkomfang rundt ISO 400.

Sammenlignet mot Canon EOS 5D Mark III så holder de følge et stykke, men som i bildestøyen må D600 gi tapt når man klatrer oppover på ISO-verdiene.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Det er ingen som vil påstå at at bildekvaliteten i Nikon D600 er dårlig. Detaljgjengivelsen er veldig god, men den er ikke helt på topp når det gjelder fargegjengivelse og dynamikkomfang. Men det er heller ikke et problem. Sammenligner man for eksempel ytelsen på støy mot Nikon D800 og Canon EOS 5D Mark III så kommer den langt fra dårlig ut. Nikon D600 havner på omtrent samme hylle, men må gi tapt for Nikon D800 når det gjelder detaljgjengivelse. Og akkurat detaljgjengivelse er det vel ingen som forventer at D600 skal komme best ut heller med tanke på at D800 har hele 12 megapiksler mer.

Man kan enkelt si at bildebrikken ikke yter perfekt. Men perfekt var det ingen som hadde forventet heller. Den yter derimot veldig bra og gjengir detaljer på en veldig god måte. Støyen er heller ikke så ille. Har man som utgangspunkt at man ikke skal bruke kameraet på ekstrem-ISO så vil man nok bli fornøyd, for det er ekstrem-ISOen som ødelegger. Om vi skal sette fingeren på noe så er det dynamikkomfanget. Vi skulle gjerne sett at det var litt bedre, men det er ikke verdt å trekke spesielt mye for.

Nikon har gjort en genistrek med denne bildebrikken. Den er såpass god at man vil bruke kameraet og bruke det mye. Fargerommet blir godt utnyttet noe som gjør at kameraet er flott til bruk i naturskjønneomgivelser der man uansett ville brukt stativ og ISO 100. Samtidig er ikke bildebrikken såpass god at den er en direkte konkurrent mot Nikon D800 sitt megapikselmonster av en brikke.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Nikon D600 er på mange måter en videreføring av Nikon D7000 inn i fullformatverden. Der storebroren, Nikon D800, kan skryte av ekstreme mengder med megapiksler er D600 litt mer beskjeden og diskrét. Men det er absolutt ikke feil. I våre øyne har Nikon gjort mye riktig med dette kameraet. Det har god detaljgjengivelse, det er helt ok raskt, man har et godt værtettet hus og det er enkelt å bruke.

Skal man sammenligne mot andre aktører i markedet finner man nesten ingen direkte konkurrenter. Nikon D600 legger seg mellom de dyre fullformatkameraene og toppmodellene i APS-C-klassen. Den eneste virkelige utfordreren i dette segmentet er Canon EOS 6D. Nikon og Canon har på mange måter skapt sitt eget segment med disse to kameramodellene. For man kunne være fristet til å sammenligne D600 med både Nikon D800 og Canon EOS 5D Mark III, men det blir ikke rettferdig. Både D800 og 5D Mark III er mye nærmere topplinja til Nikon og Canon enn hva D600 er. De har flere, og mer avanserte, funksjoner samt at de koster mye mer. .

Noe plukk er det selvfølgelig. Blant annet er eksponeringen litt feil, og den automatiske hvitbalansen er ikke alltid helt til å stole på. Legger man til at menysystemet kan være litt kronglete så blir det ikke helt toppkarakter. Det samme gjelder støyen på høy-ISO. Den er litt for påtrengengende.

Alt i alt har vi absolutt ingen problemer med å gi Nikon D600 anbefalt-stempelet. Nikon D600 passer kanskje ikke helt for nybegynnere, men det er ikke langt unna. Det tilbyr den brukerfunksjonaliteten man forventer å finne i D7000 og gir fotografen enda mer i bildekvaliteten. Ønsker man å oppgradere fra D5200 eller D7000 så kan Nikon D600 være et glimrende valg.

Bunnlinja er enkel nok: Dette kameraet vil man bruke. Joda, det har sine svakheter - men det oppveies av at man får lyst til å ta det med ut. Det er rett og slett artig å bruke det.

Valuta for pengene

Nikon D600 er for tiden det billigste fullformat speilreflekskameraet av nyere dato man kan kjøpe. Selv om prisen fortsatt ligger noen tusenlapper over 10.000 kroner er det mye mindre enn hva andre aktører tar for sine fullformatkameraer. Og det er sånt det blir butikk av for Nikon.

Nikon D600.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som vil ha god detaljgjengivelse
  • Brukere som vil ha fullformatspeilrefleks uten å betale høyrearmen
  • Brukere som vil ha et kamera som er morsomt å bruke

Passer ikke for:

  • Brukere som tar mye sportsfoto
  • Brukere som krever maksimalt antall megapiksler
  • Brukere som ønsker toppen av kransekaka med autofokus

Alternativer

Selv om Nikon D600 på mange måter er et eget segment i kameramarkedet så vil man gjerne sammenligne mot andre kameraer fra andre produsenter. Dette er et lite knippe man kan ta med i beregningen:

  • Canon EOS 6D: Antageligvis den nærmeste konkurrenten i pris, størrelse og ytelse.
  • Nikon D800: Storebroren til Nikon D600. Et kamera som sprenger skalaen når det gjelder megapiksler og tar med enda mer til bordet når det gjelder ergonomi, betjening og funksjoner.
  • Nikon D7100: Dette er riktignok et cropkamera, men det er et kamera som kan være en utfordrer til D600. Ny bildebrikke og et avansert autofokussystem gjør at man kanskje vil velge litt annerledes. Dette er mer rettet mot action-fotografering enn hva D600 er.
  • Canon EOS 5D Mark II: Gammelt kamera, men fortsatt et som gjør jobben. Dårligere ISO-ytelse, men om man skal ha et kamera som gir gode bilder kan dette være et godt alternativ.
  • Canon EOS 5D Mark III: Canon har gjort mye riktig med siste tilskuddet i 5D-serien. Det er mye med dette kameraet som er bedre enn på D600, men det koster ganske mange tusenlapper mer også.
  • Olympus OM-D E-M5: Selv om Olympus' flaggskip antagelivis ikke har bildekvalitet i samme klasse som D600 så er det et veldig bra kamera. Et mye mindre kamera både fysisk og vektmessig, som kanskje også har bedre autofokus.
  • Sony SLT-A99: Sonys toppmodell bør tas med i vurderingen. Ble sluppet kort tid etter Nikon D600 og har like mange megapiksler. På papiret et kamera som kan konkurrere, men prisen er på nivå med D800.

Les også: Årets fotoprodukt 2012

annonse