Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestMSI GT70

MSIs nye spillbærbare byr på skikkelig rå ytelse

Durer i vei med GeForce GTX 880M under panseret.

Innledning

MSI sitt aller nyeste slagskip har akkurat ankret opp på testbenken vår for granskende blikk, harde ytelsestester og skarpe vurderinger. MSI markerer med sin GT70 en ny storsatsning på det norske spillmarkedet, og med seg har den også en aldri så liten nyhet.

GT70 blir den første bærbare spillmaskinen vi tester som kommer med Nvidias nye 800M-serie grafikkbrikker ombord, noe vi selvsagt er ganske nysgjerrige på. Til tross for at disse er bygget på samme kjerne som brikkene vi finner i GTX 700M-serien skal vi ikke nekte for at vi forventer en viss forskjell i spillmålingene våre. Her introduserer vi fra i dag av dessuten en helt ny test som skal sette grafikkegenskapene enda mer på prøve enn tidligere.

Umiddelbart minner GT70 om alle andre spillbærbare. Den er stor og tung, om enn ikke like massiv som Alienware 18, den er utstyrt med den nyeste teknologien som er å oppdrive, og den har et litt tøffere utseende enn den gjengse bærbare ville ikledd seg.

I hjertet av maskinen finner vi hestekreftene du som spiller setter all din lit til, enten du skal hente hjem seieren i konkurransespill eller bare vil kose deg med best mulig visuelle effekter påslått mens du utforsker nye virtuelle landskap.

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Viktigst for den visuelle presentasjonen maskinen klarer å levere er selvsagt grafikkbrikken. Denne er som tidligere nevnt av den nyere sorten og stammer fra Nvidias GTX 800M-serie. Nærmere bestemt er det en GTX 880M-brikke MSI har valgt å gå for i akkurat denne modellen, og den kommer med heftige åtte gigabyte GDDR5-minne. Det spørs hvor nyttig dette er i spillene vi til daglig morer oss med, men for de heftigste Skyrim- og GTA-modderne (Ekstra-saker) kan det på en annen side gjøre underverker.

Det fulle overblikket er det i7-4800MQ Haswell-prosessoren fra Intel som har. Som navnet antyder har den fire kjerner, noe som er temmelig standard for spillbærbare i dag. I7-prosessorer flest egner seg svært godt til harde arbeidsoppgaver som involverer video, noe vi selvsagt skal sjekke om stemmer i dette tilfellet.

Til vanlig arbeider prosessoren med en frekvens på 2,7 GHz, men om belastningen øker kaller den inn ekstramannskap – i form av en hastighetsjustering opp til hele 3,6 GHz. Prosessorbrikken har Intels integrerte HD 4600-grafikk tilgjengelig, som den bruker til å tegne skjermbildet når du kjører 2D-applikasjoner.

Masse nerdegodt

Topplokket har en stor og aluminiumsplate med en den elegante røde MSI-logoen i midten. Denne lyser også i mørket.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Om du liker å sjonglere flere programmer samtidig er det også rom for dette med MSIs GT70. 12 gigabyte minne skulle være nok til å holde mange titalls nettleserfaner oppe samtidig, og kanskje også veksle mellom to–tre spill på rappet om ønskelig.

Operativsystemet og favorittspillene dine legges selvsagt på den 128 gigabyte store SSD-en, mens resten av de mer eller mindre viktige filene dine kan lempes over på den romslige, men tregere, snurredisken på 1 terabyte.

Som spillbærbar ligger fokus på spillytelse, noe som blir klart ved at den nye og raske standarden for trådløs overføring, 802.11ac, ikke er tilstede. Så aller verst unna går det dog ikke med den noe eldre 802.11n-varianten, og en egen Ethernet-port lar deg koble deg rett til gigabitnettet om du ikke er kabelallergisk.

For at gigabit-nettverket i det hele tatt skal fungere er det dog nødvendig med en spesiell «Killer Network»-programvare som ligger forhåndsinstallert på maskinen. Ved en eventuell reinstallering av Windows er det likevel aldri spesielt moro å gå på driverjakt, så vi stiller oss undrende til akkurat dette valget. MSI hevder på sin side at programvaren gir førsteprioritet til spill over nettverket, og at den skal hjelpe med å redusere forsinkelser mot spillservere.

MSI gjør på et sett opp for dette ved å ha gått for et matt skjermpanel på den 17,3 tommer store full-HD-skjermen sin. Dette er en egenskap som ofte er svært etterspurt, spesielt blant spillere, da det gir et bilde fritt for reflekser og gjenskinn.

GT70 måler 42,8 x 28,8 x 5,5 centimeter og veier 3,8 kilogram. Den er dermed noe større enn Toshibas Qosmio men mindre enn det ruvende spillmonsteret til Alienware. Over de neste sidene skal vi se om den kan hamle opp med blant annet disse to.

I skrivende stund koster MSIs spillmaskin deg omtrent 15 000 blanke kroner ifølge vår Prisguide. Prisguide er også stedet for å finne de komplette spesifikasjonene.

Testmaskinen har vært på lån fra MSI.

I bruk

Den barske aluminiumen i topplokket setter startskuddet, med den klassiske MSI-dragen på rød bakgrunn som et naturlig blikkfang. MSI sin nye spillbærbare, GT70, er med unntak av aluminiumsplaten i toppen og en du kan hvile håndleddene dine på, likevel for det meste bygget i forskjellige plastmaterialer. Maskinen har størrelsen og tyngden til samtlige andre spillbærbare, og det eneste som umiddelbart skiller den ut fra mengden må du slå maskinen på for å kunne se.

Når vi gjør det får vi umiddelbart en mistanke om at GT70-designerne er svært glade i lys. Være seg indikatorlys eller tastelys er de nemlig tilstede over alt på maskinen. I toppen lyser dragen med et elegant hvitt lys, mens i basen ved tastaturet er det disko som gjelder. I alle regnbuens farger danser lyser over det. Under tastaturet kan også fem indikatorlys kalle på din oppmerksomhet når noe skjer, som når Bluetooth er aktivert, eller det skrives til harddisken. Over tastaturet lyser på-bryteren konstant. Hver dag blir en liten lys-fest med GT70.

Når vi får kontroll på fargene øker respekten for maskinen straks litt, og vi får ro til å inspisere de øvrige delene dens. Det slår oss at hver eneste del på sin måte likevel konstant skriker etter oppmerksomhet. Her finnes ingen jevne overganger, det er benyttet en rekke materialer, og maskinen ser ut som et godt byggesett.

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Vi ser former og linjer som går på kryss og tvers, og fargene sølv og rød som kjemper mot den sorte kroppen og deler av krom om å være kulest. Vi kan slå fast at MSI GT70 ikke er maskinen for minimalister der ute, og heller gå over til skjermen som de fleste som kjøper maskinen skal stirre flere tusen timer inn i.

Matt skjerm

I en tid hvor markedet oversvømmes av såkalte retina-skjermer, eller svært høyoppløste skjermer, har ikke dette vært noen fanesak for spillbærbare. Også MSI setter en stopper på sin 17,3-tommer ved full-HD-merket, noe vi ikke synes er noe dumt valg. For en ekte spiller er bildeflyten mye viktigere enn litt bedre oppløsning, og rynke på nesa gjør du nok absolutt ikke selv om du helt klart ser enkeltpikslene på skjermen.

En annen trend som bare har styrket seg siden den kom flyvende for omtrent ti år siden, er reflekterende skjermbelegg. Dette øker kontrasten i bildet og gir mer punch til fargene, men er til evig irritasjon for de som ikke elsker å se seg selv i gjenskinnet hele dagen, og kan dessuten raskt gi et helt feil fargebilde.

Flott er det derfor å se at GT70 holder seg på spillernes side, med en matt skjerm. Refleksjoner er med andre ord en saga blott, noe som gjør at du også kan skru lysstyrken ned for å spare batteri, samtidig som du fortsatt ser hva du holder på med.

Som vi ser har kalibreringsverktøyet vårt litt problemer med å like maskinens TN-panel. Fargene treffer ikke helt der de skal, så om du driver med seriøs bilderedigering har ikke GT70 skjermen for deg. Til tross for dette reagerer vi ikke negativt på de «feil» fargene under spilling, og heller ikke lysblødning ser vi nevneverdig mye til.

Lysstyrke skotter det derimot noe på. Vi målte 260 nits lysstyrke, noe som er lavere enn de rundt 300 nits vi aller helst ønsker å se. Nå blir ikke dette nødvendigvis noe stort problem for den gjengse spiller, men om du sitter på en plass med mye sollys eller ønsker å prøve litt spilling i skyggen på terrassen i sommer, kan det være en ide å se etter en modell med en mer lyssterk skjerm.

Innsynsvinklen er så som så da vi tross alt snakker om et TN-panel og ikke et IPS-panel. Dette er likevel kompromisset du må gjøre om du ønsker en skjerm med rask responstid, noe du garantert vil ha i fartsfylte spill.

Skjermen lar seg bøye gode 165 grader bakover, og uten at vi ser helt hva som skulle være fordelen med dette skader det jo heller ikke. Over skjermpanelet finner vi et webkamera, pluss en mikrofon som for ordens skyld er merket «MIC».

Like under skjermen finner vi et berøringsvennlig kontrollpanel. Herfra kan du sette maskinen i flymodus, starte en filmavspiller, endre tastaturbelysningen, sette skjermen i dvale eller sette viften til å blåse rein leiligheten din.

Selve tastaturet er det Steelseries som skal ha snekret sammen. Dette merkes ved at tastene er svært kontante. Men de gir også en del uheldig resonans når de trykkes ned, noe vi gir underlaget av plast skylden for. Det er vanskelig å si noe om resten av tastaturet, da vi har fått tilsendt den amerikanske versjonen av maskinen. Her er layouten svært rotete, med taster klemt inntil hverandre uten mye luft mellom. Piltastene skulle for eksempel helst stått litt ut fra resten, men selve tastaturoppsettet kan likevel være vesentlig endret på den norske modellen.

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Siden skjermen på 17,3 tommer tar sin tilmålte plass i topplokket har MSI like så godt inkludert et numerisk tastatur, noe som er kjekt i situasjoner med mye tall involvert. Når det kommer til bakbelysningen er denne av typen du aldri får ro i sjelen av, i alle fall ut av esken. Tenk deg nordlyset, bare i alle regnbuens farger, som konstant jager over tastaturets ulike soner. Gjennom medfølgende programvare kan du imidlertid skreddersy hvordan fargene skal oppføre seg i hver sone, og hvorvidt de skal pulsere, skifte eller forbli i en statisk farge over hele fjøla. Dermed kan det bli riktig så stilig med litt justeringer, og belysningen kan selvsagt slås av når du ikke trenger den eller går lei.

Under tastaturet finner vi en liten pekeplate som har to kontante venstre- og høyreklikk-taster. Denne er nøyaktig, men både rullig og forstørring ved hjelp av fingerbevegelser føles litt hakkete. Om du ikke føler for å bruke de dedikerte tastene kan du også berøre selve platen for å klikke. Ved flere anledninger sluttet dessverre venstreklikk-tasten å fungere helt for en periode, for så å våkne til live igjen like mystisk som den forsvant etter omtrent et minutt.

Den gode spillmusen er nok ikke langt unna, kjenner vi maskinens målgruppe godt nok, men vi skulle helst sett at platen i det minste var større, da vi stadig treffer veggen før vi får musepekeren dit vi vil ha den.

Noe for enhver

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Den lite fordelaktige størrelsen som de store spillbeistene ofte har, kan i det minste på ett punkt snus til å være en fordel. Mens utvalget av porter ofte blir skralt på tynne og små ultrabærbare, er det nemlig godt med plass til de her.

På dagens modell formelig bugner de over, og vi finner faktisk hele fem USB-porter på maskinen, noe som vi normal aldri kan få nok av. Her trenger du altså ikke å koble fra musa eller det eksterne tastaturet for å bruke minnepinnen din et øyeblikk, og eksterne enheter kan også få et mer permanent opphold i en av portene.

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

På venstre side finner du tre USB 3.0-porter, en minnekortleser med støtte for MMC og SD-kort, og fire lydtilkoblingsporter for mikrofon, hodetelefoner ol.

For høyresidens del tar den innebygde DVD-ROM-en opp mye plass, men to USB 2.0-porter smetter også inn her.

MSI har valgt å gjemme de resterende portene på baksiden av maskinen, noe som fører til en ryddigere arbeidspult etter vår mening. I bakenden finner du alt av skjermtilkoblinger, med både HDMI, Mini DisplayPort og VGA-utgang, i tillegg til en Ethernet-utgang. Sistnevnte støtter overføring av opptil én gigabit i sekundet. Det er også her du kobler til strømadapteret, eller låser maskinen med Kensington-låsen.

Lar seg ikke hisse opp

I vinter testet vi både støysnille Asus G750 og Toshiba Qosmio X70. Med disse bak oss håpet vi å stå foran en trend hvor også tradisjonelt kraftige og buldrende spillmonstre var i ferd med å temmes. Med MSI sitt nyeste tilskudd tar vi dessverre noen steg tilbake. Mens vi er blitt vant til å ikke høre et kvekk fra maskinene under lette arbeidsoppgaver, går nemlig alltid viften på vår nyankomne modell. På lavt turtall surrer den av gårde, selv om maskinen står urørt på skrivebordet.

Når vi setter igang spill øker turtallet raskt til over nivået vi fikk servert på de to overnevnte maskinene. Om du har tenkt til å spille uten hodetelefoner på ørene er vårt inntrykk at du raskt vil bli mett av den litt for høye viftestøyen.

Temperaturmessig sliter også kjempen fra MSI. Selv mens det ikke skjer noe som skulle presse frem svettedråpene, noterer vi oss den hittil varmeste spill-PC-en vi har testet. Så farlig er det ikke, for du legger ikke merke til temperaturen med mindre du har maskinen på fanget, noe som jo ikke er særlig praktisk. Likevel hinter disse målingene om hva som skjer når maskinen presses under 3DMark-testen vi bruker for å fange opp last-temperaturene.

Denne reflekterer ofte godt de reelle varmegradene du får under normal spilling av nyere titler som Hitman og Metro 2033. Etter 15 minutter ligger temperaturen stabilt på 39 og 44 grader Celsius for henholdsvis overside og underside. Vi har med andre ord å gjøre med «hotte» saker.

Til forskjell fra Asus sin G750 har ikke MSI samme velfungerende kjøleløsning, noe som straffer seg. Dette gir seg ikke bare utslag i varme komponenter, som dermed får levetiden sin redusert, men forklarer nok også hvorfor viften nesten aldri tier helt stille, selv under arbeid i vanlige kontorapplikasjoner. Komponentene har det for trangt inne i maskinen, og får aldri nok luft til å slappe av. Kanskje er dette også grunnen til at MSI har lagt bryteren som lar deg sette viftene i full aksjon så tilgjengelig rett over tastaturet.

Høyttalerne er gode. Ved siden av ser vi tastaturets kontrollpanel, med berøringsfølsomme soner for å styre viften, aktivere flymodus eller endre farge på tastelyset.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Høyttalerne på GT70 er absolutt ikke så verst, om du bare sammenligner med andre bærbare. Til forskjell fra Ultrabook-maskiner og andre tynnere modeller har MSI hentet høyttalerparet og et basselement fra danske Dynaudio, og vi merker at lyden har fått mer fokus enn normalt.

Vi vil si at lyden er bedre enn mange flat-TV-er klarer å produsere, og også bedre enn den gjengse bærbare PC. Lyden er nokså fyldig takket være basselementet, og høyttalerne kan spille høyt uten at det blir anstrengende å høre på. Her kan du fint la spillelistene på Spotify eller Youtube gå i bakgrunnen om du trenger litt liv i leiligheten en ettermiddag.

Strekker seg langt

En spillbærbar er ikke førstevalget for deg som stadig befinner deg utenfor rekkevidden av en stikkontakt. Likevel, om du først skulle befinne deg på toget, venteterminalen eller plutselig få et innfall om å spille i parken en dag, er det jo fint å vite om du i alle fall kan regne med litt action før det blir «Game Over».

Kapasiteten på det medfølgende batteriet er gode 86,5 wattimer, men som kjent skriker kraftige spillbærbare etter strøm.

MSI GT70 har derfor Intels strømgjerrige Haswell-prosessor innomhus, noe som hjelper til å strekke batteriet lenger enn modeller med forrige generasjons prosessorer. Særlig effekt har denne likevel bare ved lett bruk hvor den integrerte grafikken holder. Denne holder nemlig bedre på elektronene i batteriet enn den dedikerte grafikkbrikken, som tar styringen i 3D-applikasjonene dine.

Vi måler batteritiden ved å spille av vårt faste 720p filmklipp i VLC helt til skjermen går i sort. Før vi gjør dette sørger vi for at batteriet er fulladet, lysstyrken satt til 150 nits og strømsparingsfunksjoner som adaptiv lysstyrke er avslått.

Vår testkandidat gjør heldigvis et solid inntrykk, og holder det gående i fire timer og ti minutter før den takker for seg. Hvor lenge du kan forvente at batteriet skal klare å mate GTX 880M-kortet med strøm under spilling ville vi dog bare estimere til omtrent halvparten.

God ytelse

En ting er utsiden, en annen og minst like viktig egenskap for en spillbærbar er hvordan det står til på innsiden. Her møter MSI GT70 sterk konkurranse, blant annet fra Dells Alienware 18, som med sine to GeForce GTX 780M-grafikkort i SLI, er noe av det bøseste vi har sluppet løs på testbenken vår til dags dato. Toshibas Qosmio og Asus G750 ROG er heller ikke til å kimse av med sine 770M- og 780M-grafikkbrikker.

La oss derfor grille Core i7-4800MQ-prosessoren og GTX 880M-grafikkortet som sitter i MSIs dedikerte spilltraver, og se hva maskinen har å stille opp med mot konkurrentene:

Systemytelse

Den aller første ytelsestesten ut er Cinebench 11.5. Her brukes ren prosessorkraft til å rendre et bilde – først med én prosessorkjerne og én prosesstråd, og deretter med alt prosessoren har av muskler.

ATTO sjekker lagringsmediets ytelse på filer fra 512 byte til 8 megabyte, og gir oss kort og greit maksimal overføringsytelse. ATTO konkluderte med at SSD-en i GT70 skriver med en hastighet på 508 MB/s og leser med en hastighet på 553 MB/s, noe som er veldig godkjent.

I videokonverteringsprogrammet Handbrake satte vi så i gang konvertering av en filmsnutt på omtrent én time. Dette er en ganske hard oppgave for prosessoren, som for anledningen kalte inn forsterkningene som ligger i Intels Turbo Boost-teknologi, og ga en effektiv arbeidsfrekvens på 3,6 GHz.

Dermed gnagde maskinen seg igjennom filmen vår på snaue 8,3 minutter, noe som er et svært bra resultat, også sett opp mot de øvrige konkurrentene.

Spillytelse

Nå braker de fire sammen i syntetisk spillytelse. Det vil si at ulike standardiserte måleprogrammer skrider til verks på prosessor og grafikkort og gir karakter for hvordan maskinen hanskes med 3D-grafikk.

Vi kjører først de to ulike testene Cloud Gate og Fire Strike i 3DMark 2013. Disse simulerer henholdsvis normal og kraftig påkjenning på maskinen ved hjelp av heftige lyseffekter, skygger og vind, samt teknologier som tesselering og DirectX 11.

Her får vi bekreftet at Nvidia faktisk har gjort noen triks for å øke ytelsen i sin nye GTX 800M-serie, til tross for at arkitekturen ikke er ny fra den eldre 700-serien som finnes i ulike former i konkurrentenes maskiner. Det er ikke snakk om en stor ytelsesøkning, men vi føler oss sikre på at vi vil merke forskjell når vi snart skal teste GTX 880M-kortet i virkelige 3D-spill.

OpenGL-testen setter naturlig nok grafikkortets OpenGL-modus på prøve. Under simuleringen må grafikkkortet rendre nesten en million polygoner i sanntid, som utgjør tunge teksturer og dynamiske effekter som gjennomsiktighet, lyssetting og skygger.

I spilltestene våre legger GT70 seg nøyaktig der den er forventet å ligge, mellom Alienwares doble 780M- og Qosmios 770M-kort. På en spillbærbar av dette kalibret kan du altså regne med å dra frem selv rykende ferske spilltitler og skyve de visuelle effektene godt mot toppen i full-HD-oppløsning.

Metro 2033 krever sitt av maskinvaren, som virkelig får kjørt seg på de høye testinnstillingene våre med DirectX 11, kantutjevning og tesselering aktivert. Unna går det, men vi ser at selv den sterkeste mobile grafikkbrikken til Nvidia fortsatt ikke helt klarer å hamle opp med spillet på den høyeste oppløsningen. I vår nyeste test, Hitman Absolution, ser vi mye av det samme. Du må fire litt på kravene for at alt skal flyte silkemykt i full-HD, men så guffer vi da også på med klampen i bånn i vår test. Alle innstillinger er nemlig satt til «Ultra», med kantutjevning og tesselering på.

Vi ser spesielt i lavere oppløsninger i Hitman at Nvidias GTX 880M gjør et lite hopp i ytelse over GTX 780M-brikken som sitter i Asus G750-maskinen. Det er likevel vanskelig å vite om dette skyldes selskapets nylig lanserte DirectX-optimaliserte driver, eller om det er den nye grafikkbrikkeserien som er utslagsgivende for dette. Skal vi tro Metro 2033-resultatene heller det nok mest mot førstnevnte.

Så mye bedre ytelse gir Nvidias nye stjernedriver deg (Ekstra) »

Konklusjon

MSI GT70 støtter ikke lynrask overføring av data via trådløst nettverk, den er ikke liten og nett – men heller stor og uhåndterbar – har ingen retinaskjerm og batteriet varer absolutt ikke en hel dag. Men så prøver heller ikke MSI GT70 å gjøre noen av disse tingene. GT70 skal sluke favorittspillene dine, det være seg det originale Deus Ex eller splitter nye The Elder Scrolls Online, og det klarer den.

Med en sterk prosessor, et flunkende nytt GTX 880M-grafikkort fra Nvidia og en kjapp SSD blir spilling noe du kan gjøre på farten hvor det passer deg, i stedet for på den stasjonære maskinen din i loftstuen. GTX 880M-brikken er ikke akkurat noe kjempehopp for spillere sammenlignet med GTX 780M-brikken, men leverer likevel en forbedring som kan merkes i spill.

Den matte skjermen eliminerer effektivt alle refleksjoner, selv om den kunne vært noe mer lyssterk. Mindre problemer med nøyaktigheten til farger blir også et ikke-problem i den totale sammenhengen, og full-HD-oppløsningen holder i massevis for å nyte de visuelle effektene i spillene dine. Nyte kan du også gjøre lenge, relativt sett. Batteritiden, som vi målte til i overkant av fire timer, er nemlig absolutt godkjent til en spillbærbar å være.

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Lyden er svært god, med danskproduserte høyttaler- og basselementer som gjør den både fyldig og dynamisk. Godt er det også å se at det ikke skorter på tilkoblingsporter. Har du en dings kan du nesten garantert koble den til maskinen.

Skjær i sjøen

Ytelsen GT70-en leverer er fremragende. Det er likevel slik at den konstante surmulingen til viften kommer i veien for mye av bruksgleden. Denne går uansett hva du driver med og er stadig en liten plage som kun kan løses med støydempede hodetelefoner.

Maskinen blir varm, faktisk nesten like varm som Alienware 18. Denne maskinen kan likevel gjemme seg bak at den innehar hele to brautende grafikkjerner, og ikke bare én.

Utformingen synes vi dessuten bare er sånn halvveis god. På den positive siden er det benyttet noe aluminium og krom rundt om på maskinen, og alt henger så absolutt i hop. Når det kommer til størsteparten av overflaten er denne likevel dekket av en rekke ulikt utformede plastbiter med forskjellig overflatetekstur. GT70 prøver også å se veldig tøff ut. Med unntak av topplokket synes vi likevel den virker litt for «plastic fantastic». Vi tror MSI burde se på hvordan Asus utformer sine spillbærbare.

Alternativt

Asus G750 er et godt alternativ til MSI GT70.

I dag finnes det rett og slett for mange gode alternativer til å velge MSI GT70. Det er i det minste om du bryr deg om det største ankepunktet vårt, viftestøy. Til tross for den gode spillytelsen får du kort og godt ikke den totale kvalitetsfølelsen som du forventer etter å ha lagt igjen omtrent 15 000 kroner i butikken. Til omtrent samme prisen får du imidlertid en av de siste spillbærbare vi har testet, Asus' herlige G750.

Denne leverer med sitt GTX 780M-kort nesten like god grafikk som MSI GT70, og gjør det mens den er nesten helt stille. Dette klarer den fordi Asus har lagt sjelen sin i en god kjøleløsning, som selv om den fører med seg ekstra vekt og et mer klumpete design, omtrent eliminerer behovet for å isolere seg selv med lyddempede hodetelefoner mens du spiller. Maskinen er stilsikker med utbredt bruk av aluminium, den fremstår renere, og har dessuten et bluray-drev som alltids kan komme til nytte.

Finn beste pris for Asus G750 i Prisguide »
Se alle våre bærbartester »

annonse