På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Andersson sparker oppover med disse trådløse ørepluggene
Men ett problem må du forsøke å løse selv.
Innhold
Rett før jul i fjor testet vi et lite knippe billige, trådløse ørepropper, og fant de beste kjøpene du kunne gjøre i denne (nokså begrensede) kategorien. Én av de som pekte seg ut var Andersson TEW-5000, som til den da nette sum av 399 kroner var usedvanlig mye propp for pengene. Siden har prisen sunket enda mer, men proppene var da heller ikke uten sine problemer.
De hadde for eksempel ikke all verdens batteritid, lyden var ikke verdens luftigste og detaljnivået kunne vært høyere. Men til prisen var det ikke vanskelig å se forbi mange av disse – i det store bildet – små tingene.
I dag har vi imidlertid tatt en nærmere titt på Andersson-proppenes storebror: hils på TEW-3100. Disse proppene er i samme format som Apples AirPods-propper, i den forstand at de har utstikkere et stykke ut og ned fra øret. De er også et knepp dyrere enn TEW-5000, med en pris på – i skrivende stund – 499 kroner.
På ingen måte avskrekkende, men heller ikke så billig at man impulskjøper dem uten å tenke litt over det, i det minste. Den høyere prisen fordrer altså at proppene leverer mer enn TEW-5000, og ut fra startlinja er det i alle fall én ting som er en klar forbedring: vannsikring. Disse proppene kan du trygt bruke på joggetur i regnet, som jo er fint. Og andre fine ting fant vi også fort ut at det var her.
Mye bedre batteritid og byggekvalitet
Først og fremst: TEW-3100 har mye bedre batteritid enn sin lillebror, som kun holdt i omtrent tre timer i gjennomsnitt. Med de nye proppene kan du fint høre på musikk på relativt høyt volum i fem timer i strekk, og når de går tom er det en enkel sak å lade dem opp igjen i etuiet i et kvarter eller så. Etter å ha brukt proppene omtrent ekslusivt i godt over en uke ladet vi etuiet kun to ganger, og i skrivende stund er etuiet stadig på 50 prosent kapasitet.
Etuiet er bittelitt større enn etuiet til TEW-5000, men du kan fint fortsatt få plass til det i lomma. På fremsiden finner vi fire LED-lys som viser kapasiteten når proppene tas inn og ut, og på baksiden har man fått på plass en USB Type-C-inngang. I et såpass billig produkt er dette heller unntaket enn standarden, så dette er gledelig. Å lete frem en gammel og slitt Micro-USB-kabel for å lade noe er ganske uattraktivt i disse tider.
Vi vil også rose Andersson for valget av materialer og kvaliteten her. Der etuiet på de forrige proppene hadde en ganske billig følelse, er det nye etuiet både stilig og robust. Magneten i lokket er mye sterkere, som jo også kommer godt med.
Det samme gjelder proppene, som nå ikke lenger er i det mer kompakte «knott»-formatet, men heller i samme format som Apples AirPods-plugger. Det vil si at du også her må belage deg på antenner som stikker ut av ørene dine. Noen synes det ser skikkelig teit ut, noen synes det er stilig.
Undertegnede synes kanskje det er mest upraktisk, ettersom disse utstikkerne kan lage mye ulyd om de skraper mot beskjeggede kinn. Og om du ikke allerede har sett det, så er jeg for tiden ganske beskjegget. Dette er først og fremst et problem når man går eller løper, og kan løses ved å vri proppene i en annen posisjon eller ved å stusse skjegget. Men det er verdt å merke seg, i alle fall.
Øredøvende (og overskyggende) bass
På den negative siden er det noen litt ulike ting vi vil trekke frem, men aller høyest på lista kommer noe mange liker, og som mange lydprodusenter satser på: bass. Det er ingen tvil om at mange liker «punch» i låtene sine, både for trening og andre formål. Men Andersson TEW-3100 forsøker så til de grader å slå pusten ut av deg med bass at de ender med å slå seg selv paddeflate istedenfor.
Paddeflatt oppleves da også lydbildet, fordi bassen blir altoverskyggende. Selv sanger der det normalt ikke er noe særlig bass høres tidvis ut som om de har fått en remix i regi av samme fyr som lagde action-lydeffektene i forrige Avengers-film.
Okay, det er kanskje en litt vel fargerik beskrivelse, men det burde understreke poenget vårt her: lydbildet er ikke i balanse. Det ble noe bedre da vi dro hardt i spakene i equalizeren på telefonen, men å måtte gjøre dette for å få et lydprodukt til å oppføre seg som det burde gjøre ut av esken er ikke optimalt. Spesielt ikke ettersom lydprofilen ikke vil følge med om du kobler proppene til en ny enhet.
Apropos: det er ganske irriterende å gjøre nettopp det. De fleste Bluetooth-produkter vi har vært borti kobler seg automatisk til en ny enhet om man velger produktet fra enheten. I TEW-3100 sitt tilfelle må man ta ut proppene, sette dem tilbake i etuiet, skru av Bluetooth på den gamle enheten, ta dem ut igjen og deretter koble til proppene på den nye enheten. Ellers blir du sittende fast på den gamle enheten.
Vi er heller ikke helt sikre på implementasjonen av kontrollfunksjonaliteten her. Sidene på proppene er berøringssensitive, og start/stopp fungerer knallbra. Men hvor er volumjusteringen? Vi kan gjøre mye annet, som å aktivere taleassistent og bytte sang, men nest etter start/stopp er volum aller høyest på prioriteringslista. Og det må du altså gjøre fra enheten det spilles fra.
Konklusjon – Bedre på en del områder, men totalt sett verre
Vi har med andre ord både funnet gleder og irritasjonsmomenter med Anderssons nyeste propper. Det er en god utvikling her, og vi håper det kommer mer lignende fra denne kanten, spesielt i samme formfaktor og med denne kvaliteten. Vel, fysisk, i alle fall. For lydkvaliteten er det som feller TEW-3100 i våre øyne.
De aller fleste vil ikke ha forutsetninger for å justere equalizer på et Bluetooth-lydprodukt. Mac-maskiner har ikke en gang dette innebygget, ei heller iOS-enheter. Windows og Android har dette (som regel) innebygget, men det er gjerne gjemt så godt i undermenyer at du nesten er nødt til å ha en guide for å finne dem.
Når du først har stilt inn equalizeren og fått temmet bassen, er det ganske trivelig lyd som kommer ut her. Det låter fint nok, spesielt på låter som ikke har bass til å begynne med. Overhodet ikke noe Hi-Fi, men til 500 kroner er det mer enn akseptabelt. Men dét burde ikke brukeren måtte gjøre selv. Kombinert med volum- og Bluetooth-krøllet gjør det at vi ikke kan anbefale TEW-3100 i denne omgang.
Ta heller en titt på den andre samletesten vi nevnte, eller på samletesten vår av premiumutvalget som finnes på proppemarkedet.
Andersson TEW-3100
Har mange gode kvaliteter, men bassen tar livet av totalpakka.
Fordeler
- +Rimelig priset
- +Pent design og god kvalitet
- +Bedre batteritid enn forgjengeren
- +Sitter godt fast
- +Vannsikret
Ting å tenke på
- —Bassen overskygger alt
- —Må manuelt stilles inn med equalizer for å få grei lyd
- —Skaper litt slitsomt vakuum i ørene
- —Tråkig volumstyring og Bluetooth-sammenkobling