På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Mye kraft i en veldig liten forpakning
Kan bli en genial stue-PC på null komma niks.
Fra Raspberry Pi først dukket opp for godt over syv år siden, har den kredittkortstore datamaskinen stadig kommet ut i nye utgaver med mer krefter og utvidet funksjonalitet.
Samtidig har prisen holdt seg på samme nivå – «B-modellen» har stadig en veiledende startpris på 35 dollar, selv om de nyere versjonene er langt bedre.
Dagens testobjekt er en Raspberry Pi 4 Model B. Den skiller seg fra fjorårets Pi 3 Model B+ på en rekke områder, og sammenlignet med originalen snakker vi om en PC i en helt annen liga.
Pi 4 Model B kommer faktisk i tre forskjellige versjoner, utstyrt med én, to og fire gigabyte arbeidsminne. Vårt testeksemplar var av sistnevnte variant, og med mer minne blir den mer anvendelig som en liten stasjonær PC.
For vi husker godt at kun 1 GB RAM opplevdes som litt knapt da undertegnede brukte Raspberry Pi 3+ som jobb-PC i fjor sommer.
Det er for øvrig Raspberry Pi Foundation selv som hevder at Raspberry Pi 4 Model B kan egne seg som en vanlig PC. Vi klarer i hvert fall ikke å tolke «your tiny, dual-display, desktop computer» og «a complete desktop experience» på noen annen måte.
Med mer RAM innabords blir også Pi 4 B dyrere, så hvilken versjon du eventuelt bør gå for vil være avhengig av hva den skal brukes til. For enklere oppgaver vil grunnmodellen holde fint. I andre tilfeller kan det være mer aktuelt med maks minne, slik at det er mulig å kjøre flere programmer eller mange nettleservinduer uten at hele operativsystemet kneler.
Mange nyheter
I tillegg til denne muligheten for mer RAM, har datamaskinen fått en raskere systembrikke (SoC – System on a Chip), 4K-støtte, USB 3.0, gigabit Ethernet, Bluetooth 5.0 og to HDMI-utganger.
Dette vil si en sterkere PC, som nå langt enklere kan settes opp med to skjermer og/eller en monitor med høyere oppløsning.
Men mer krefter betyr også gjerne høyere strømforbruk. Med Pi 4 er micro-USB-porten byttet ut med en USB Type-C-port, og krever derfor en kompatibel lader.
| Raspberry Pi 4 Model B | Raspberry Pi 3 Model B+ | |
|---|---|---|
| CPU | ARM Cortex A-72: 1,5 GHz, 4 kjerner (Broadcom BCM2711B0) | ARM Cortex A-53: 1,4 GHz, 4 kjerner (Broadcom BCM2837B0) |
| RAM | 1, 2 og 4 gigabyte DDR4 | 1 gigabyte DDR2 |
| GPU | 500 MHz, VideoCore VI | 400 MHz, VideoCore IV |
| Video ut | 2 x micro-HDMI, maks 4K-oppløsning | 1 x HDMI, maks 2560 x 1600 piksler |
| Strøm | USB-C: 3A, 5V | Micro-USB: 2,5A, 5V |
| USB | 2 x USB 3.0 + 2 x USB 2.0 | 4 x USB 2.0 |
| Nettverk | Gigabit LAN | ~300 megabit LAN |
| Trådløst | 802.11ac (2,4/5 GHz), Bluetooth 5.0 | 802.11ac (2,4/5 GHz), Bluetooth 4.2 |
Videre er det verdt å merke seg at HDMI-utgangene nå er av type D, også kjent som micro-HDMI. Det betyr at du muligens trenger en ny kabel, alternativt en overgang fra type D til den vanlige type A.
Den nye videokjernen klarer også kun å gi 4K-oppløsning i 60 Hz over én av HDMI-utgangene, og dette er til overmål ikke påslått som standard i operativsystemet Raspbian (Buster). Vi måtte putte inn en linje i oppstartskonfigurasjonsfila for å kunne skru dette på.
Datamaskinen skal ifølge spesifikasjonene også kunne dekode HEVC (H.265)-komprimerte filer, som stadig blir vanligere. Men da vi testet dette med medieavspilleren VLC i Raspbian, gikk det på ingen måte glatt for seg.
Videoenes bilde var stort sett stillestående eller fraværende, og etter et par minutter med kverning hadde også prosessoren nådd punktet der den ikke lenger likte varmen den genererte under avspillingsforsøkene.
Heldigvis viste det seg at problemet ikke lå i maskinvaren. For da vi etter en del feilsøking bestemte oss for å prøve operativsystemet LibreELEC i stedet, fikk vi etter hvert det meste til å snurre greit i mediesenteret kjent som Kodi (tidligere XBMC).
LibreELEC (Embedded Linux Entertainment Center, om du skulle lure) er har for øvrig kun én oppgave, og det er nettopp det å kjøre Kodi.
Med bare én applikasjon å holde styr på, der fokuset i stor grad er filmavspilling, skulle det da også bare mangle om vi ikke fikk avspilling av HEVC-kodede filer til å fungere i dette OS-et. Panoreringer og glidende bevegelser går kanskje ikke så jevnt som det kunne ha gjort, men det er noe de fleste anstendige TV-apparater kan hjelpe med om det skulle være ønskelig.
Sånn sett er vi vel snarere litt mer skuffet over at Raspbians VLC-avspiller ikke klarte brasene bedre enn den gjorde. Her regner vi dog med at det med tiden vil komme forbedringer og optimaliseringer som også gjør VLC i stand til å spille av HEVC-kodet video.
Nesten latterlig enkelt
«Enkelt» og «Linux» er to ord du ikke så ofte finner i samme setning, men å installere og komme i gang med Raspbian eller LibreELEC er blitt så enkelt at det nesten ikke er morsomt lenger.
Last ned den gratis NOOBS-pakken, sleng innholdet inn på et formatert microSD-kort, plugg i ledninger og følg anvisningene på skjermen. I Raspbian går interaksjonen vanligvis via et grafisk brukergrensesnitt (GUI) ikke ulikt det du finner på en Mac eller Windows-PC. Du trenger ikke vite hva et terminalvindu er engang (men det hjelper).
LibreELEC installeres på samme måte, men grensesnittet har større elementer og kan enklere navigeres rundt i med piltaster eller en fjernkontroll. Det har ganske enkelt et «TV-vennlig» GUI, og sånn sett er det nesten som å bruke en dekoderboks, Apple TV eller et moderne fjernsynsapparat.
Dette operativsystemet vil være naturlig å bruke dersom planen er å benytte Raspberry Pi som et mediesenter koblet til den nye flatskjermen din, og med 4K-støtte ser det jo også ganske bra ut. Men også her er vi egentlig begrenset til 30 Hz – igjen måtte vi manuelt føye til en linje for å låse opp den muligheten.
Stort sett langt bedre
Vi har heldigvis også hatt forgjengeren Pi 3 Model B+ tilgjengelig, og det har gjort det langt enklere å kunne sammenligne ytelsen med Pi 4 Model B direkte.
Som vanlig har vi da gått for en ren installasjon av nye Raspbian og oppdatert denne. Deretter har vi installert programvarepakkene Hardinfo og GtkPerf.
Raspberry Pi 3 B+ har en firekjernet ARM Cortex-A53 kjørende på 1,4 GHz, mens den nyere Pi 4 B har en Cortex A-72 som tikker av gårde på 1,5 GHz. Hardinfo-testene våre har fokuset på ren prosesseringsytelse, og da får vi resultater som stort sett går i favør av den nyere Pien. I visse tilfeller snakker vi om en ytelsesøkning på over hundre prosent.
Men vi ser også et eksempel som går den andre veien. I CPU N-Queens-testen kommer fremdeles Pi 3 B+ bedre ut.
GtkPerf måler ytelsen under kjøring av predefinerte GTK+-widgeter, og her går det begge veier – både Pi 3 B+ og Pi 4 B har hver sin disiplin der de dominerer. Vi har en mistanke om at dette kan ha med manglende optimalisering å gjøre. Når vi ser på tidsbruken totalt for hele testen, er det også Pi 4 som legger seg foran.
Til slutt sjekket vi surferesponsen med Speedometer 2.0.
Denne testen kjører i nettleseren og gir oss en god pekepinn hvor brukbar datamaskinen er til nettlige eskapader. Her er det ingen tvil om at Raspberry Pi 4 Model B med 4 GB minne er en langt bedre kandidat hvis vi skal bruke den til å navigere rundt på verdensveven.
Samtidig skal det ikke stikkes under en stol at 17,5 poeng fremdeles er langt fra imponerende. Undertegnedes jobb-PC med en aldrende Intel Core i5-4670K og 8 GB RAM skårer over 60 poeng i samme test.
Totalt sett er det uansett ingen tvil. Nykommeren er den sterkeste Pien hittil, og så kommer jo fordelene med med slikt som oppløsning, USB 3.0 og gigabit LAN i tillegg.
Men datamaskinen blir også varmere enn forgjengeren. Vi har ikke gjort noen store undersøkelser rundt dette, men målinger fra prosessorens varmespreder fortalte oss at denne hadde en overflatetemperatur på omtrent 50 grader under typisk bruk. Pi 3 B+ lå på sin side på rundt 40 grader.
Konklusjon
Raspberry Pi 4 Model B er – kanskje ikke spesielt overraskende – bedre utstyrt enn samtlige forgjengere. Sammenligner vi direkte med den årsgamle Pi 3 Model B+, ser vi at Pi 4 har fått muligheter for langt mer minne, støtte for 4K-oppløsning, to HDMI-utganger, USB 3.0 og gigabit kablet nettverk.
Nykommeren er også kjappere. I forhold til Pi 3+ kan vi prate om opptil dobbelt så god ytelse og mere til, men slike tall vil selvsagt avhenge helt av hva slags applikasjoner og kalkulasjoner som kjøres. I de aller fleste tilfellene er det snakk om langt mindre forskjeller.
Da vil nok mulighetene for mer RAM og høyere oppløsninger bety mer for en rekke brukere, og da tenker vi kanskje aller mest på de som drister seg til å benytte sin Raspberry Pi som en vanlig PC.
To videoutganger åpner for enklere flerskjermsoppsett, mens støtte for høyere oppløsninger betyr at også 21:9-skjermer får komme inn i varmen. En Pi 4 med to eller fire gigabyte minne kan sørge for at datamaskinen ikke går i stå straks vi kjører flere programmer eller åpner en RAM-sulten nettside.
Med 4K-støtte og mulighet til å kverne HEVC-video vil nok også den nye Raspberry Pi appellere litt til folk som ønsker seg en liten og lydløs datamaskin til stuebruk. Dagens smarte fjernsynsapparater er riktignok ganske kapable, men noen foretrekker fremdeles å ha kontrollen og mulighetene som kommer med en dedikert «stue-PC».
Foruten dette er det verdt å huske på at Pi 4 Model B også har en litt annen layout og andre porter enn forgjengeren, så det vil ikke nødvendigvis være så rimelig eller enkelt å oppgradere hvis du har et spesielt bygg eller prosjekt.
Hvis du regner inn prisen av en ny strømforsyning, kabinett, eventuelt ny HDMI-kabel i tillegg til en ny Pi 4 med litt ekstra RAM, kan vi nemlig fort nærme oss tusenlappen.
Vi er likevel ikke i tvil om at Raspberry Pi 4 Model B er den Pien vi ville valgt akkurat nå.
Den kraftigste og mest allsidige Raspberry Pi hittil.
Fordeler
- +USB 3.0
- +Gigabit LAN
- +Wi-Fi og Bluetooth integrert
- +Kan fås med opptil 4GB RAM
- +2 x HDMI og 4K-oppløsning
- +Stort sett langt raskere enn Pi 3 B+
Ting å tenke på
- —Krever kompatibel USB-C-strømforsyning
- —Blir varmere enn forgjengeren
- —Programvaren kan trenge litt optimalisering
- —Mangler «vanlig» HDMI-port
