Ubuntu 8.04 LTS
Innhold
Introduksjon
Hver sjette måned slippes de populære og brukervennlige Linux-distribusjonene i en ny utgave. Det er den tiden av året igjen, og Ubuntu er klar i en oppdatert versjon.
Ubuntu har lenge vært kongen på haugen når det gjelder brukervennlighet og stabilitet. Med 8.04 LTS legger Canonical til flere forbedringer og oppdatert programvare, i tillegg til tre år med sikkerhetsoppdateringer.
Spørsmålet er om Canonical har gjort nok for å forsvare den høye tronen som Ubuntu nå sitter på?
Testoppsett og installasjon
Testoppsett
For denne testen bestemte vi oss for å kjøre en ny vri. Den stasjonære maskinen vi vanligvis bruker i disse testene er blitt byttet ut med en MSI PR200. Maskinen er basert på Intel Centrino "Santa Rosa", har en Core 2 Duo på 2 GHz, 2 GB minne og Intel GMA X3100-grafikk.
I tillegg til maskinvarekompatibilitet har vi også testet batterilevetid på Vista og Ubuntu. Men mer om det på neste side.
Installasjon
Det finnes flere måter å installere den nyeste utgaven av Ubuntu på. Nedenfor skriver vi om tre av disse måtene som vi selv har testet, uten å oppleve noen feil.
LiveCD
Ubuntu kommer som LiveCD, dvs. et installasjonsmedium der du kjører distribusjonen rett fra mediumet – uten en obligatorisk installasjon på harddisken. Installasjonsprogrammet kjører du derfor mens du bruker selve distribusjonen. Dette byr på fordelen av at du kan surfe på nettet eller se en film mens du venter på at installasjonen skal fullføres, det fungerer også utmerket til å teste ut distribusjonen.
Surfe på nett sa du? Jada, med tanke på hvor mange drivere som følger med Ubuntu er det langt ifra umulig at du kan surfe allerede før du har installert distribusjonen. Hvis du er koblet til internett når du installerer, vil installasjonsprogrammet automatisk laste ned manglende språkpakker for deg slik at du slipper å gjøre dette senere.
Når det gjelder selve installasjonsprogrammet følger Canonical god gammel oppskrift, installasjonsprogrammet inneholder så godt som ingen endringer fra forrige gang, noe som er synd med tanke på at partisjoneringsbiten kunne vært gjort mye enklere, ved bruk av visuelle hjelpemidler.
Installasjon fra LiveCD er til nå den vanligste måten å installere Ubuntu på, men det kan fort endre seg...
Wubi
Wubi er et nytt installasjonsprogram for Ubuntu som faktisk installerer distribusjonen på samme partisjon som Windows. På denne måten slipper du å tenke på partisjonering, som kan forårsake datatap hvis du ikke følger ordentlig med.
Når du starter datamaskinen vil Ubuntu være lagt til som et alternativ i oppstartsmenyen til Windows. Hvis du ikke liker Ubuntu og vil fjerne det fra datamaskinen, er det faktisk ikke verre enn å avinstallere det som du ville gjort med et hvilket som helst program i Windows. Enkelt og lettvint!
Oppdatering over nett
For de som allerede har Ubuntu 7.10 eller 6.06 LTS installert, så er kanskje de øvrige installasjonsmetodene lite aktuelle. Heldigvis gir Ubuntu deg muligheten til å oppgradere til nyeste utgave over internett, og det på en veldig enkel måte.
For brukere av Ubuntu 7.10 eller 6.06 LTS er det faktisk ikke verre enn å starte programmet for programvareoppdateringer (bildet over) og trykke på oppgrader.
Fordelen ved å gjøre dette fremfor å installere Ubuntu på nytt, er at du slipper å ta sikkerhetskopi av dokumentene og konfigurasjonsfilene dine, da disse ikke påvirkes av en slik oppgradering.
I bruk
Annet enn en ny skrivebordsbakgrunn er det ingen endringer i det visuelle utseendet til Ubuntu. Dette er i sterk kontrast til distribusjoner som Fedora og Mandriva, som får en visuell overhaling for hver nye utgave. Du får mao. ikke et førsteinntrykk av å sitte med noe nytt fra forrige gang.
Ubuntu har hatt den samme visuelle stilen siden Ubuntu 6.06 LTS. Er det virkelig så vanskelig å piffe opp utseendet litt? Fedora har nærmest gjort dette til en tradisjon, og som en person som tester en del Linux-distribusjoner, så må jeg innrømme at det faktisk gjør sitt for førsteinntrykket og forventningene til Linux-distribusjonen.
Maskinvare
Det fleste komponentene i MSI PR200 fungerer utmerket sammen med Ubuntu, og det uten at du trenger å installere noen drivere på egen hånd. Det eneste vi hadde problemer med var fingeravtrykkleseren, men vi må innrømme at vi ikke prøvde veldig hardt å få den til å fungere heller.
Alle komponentene benytter seg dessuten av frie drivere, noe som betyr at driverne følger med Linux-kjernen, som igjen betyr at PR200 ikke vil ha noe driver-relatert problem med de andre Linux-distribusjonene der ute.
Vi testet også om hvilemodus og dvalemodus fungerte, noe førstnevnte ikke gjorde. Sistnevnte fungerte derimot som forventet.
Batteri
Siden det ikke finnes noe batteri-test som fungerer både i Windows og Linux, valgte vi her å bare sette på en film og la den spille til maskinen skrudde seg av. I begge operativsystemene benytter vi oss av standard instillinger der det var mulig.
Utifra vår test så er Ubuntu mer skånsom på batteriet enn Vista. Nesten et helt kvarter med ekstra filmtid får du hvis du benytter deg av førstnevnte, men en skal ikke se bortifra at Windows XP er bedre enn Ubuntu igjen.
I vår test merket vi at Ubuntu slet med å bestemme seg om vi var koblet til en strømkilde eller ikke. Mao. kunne Ubuntu finne på å avslutte strømsparingen mens vi fortsatt kjørte på batteristrøm. For å få sammenlignbare resultater i testen fikk vi Ubuntu til å kjøre i strømsparingsmodus hele tiden.
Canonical skal være klar over dette problemet og jobber med å fikse det. Dette problemet skal kun ramme enkeltmaskiner og gjelder langtifra alle.
Brukervennlighet
Ubuntu har alltid vært synonymt med brukervennlighet. For eksempel trenger du kun to museklikk for å installere proprietære drivere – som skjermkort drivere fra Nvidia og AMD/ATI – med programmet restricted-device-manager. Manglende codecs er lett å installere, gode konfigurasjonsverktøy gjør systemadministrasjon til en lek og systemet er stabilt som et fjell.
Med det siste utsagnet i mente, kan man spørre seg om hvorfor Ubuntu har Firefox 3 Beta 5 som standard nettleser. Til Canonicals forsvar, så har de gjort en god jobb med å integrere denne betaversjonen i distribusjonen. Vanligvis når du har kommet til en side med flash innhold, uten å ha flash installert, har Firefox bedt deg om å laste ned Adobes flash plugin. I Ubuntu 8.04 vil du nå få mulighet til å laste ned Adobes versjon av Flash, eller swfdec eller gnash (som begge er frie implementasjoner).
Firefox passer også fint inn med Ubuntus visuelle stil, og undertegnede har fortsatt til gode å oppleve at nettleseren krasjer. Denne artikkelen ble skrevet i sin helhet med Firefox 3 Beta 5.
En annen ting verdt å nevne angående Ubuntus brukervennlighet er valget av sudo framfor su. Kort fortalt, med sudo bruker du ditt eget passord for å få administrator-tilgang, mens med su bruker du et eget passord for dette. De aller fleste distribusjoner benytter seg av su, men Ubuntu foretrekker at brukerne slipper å huske et ekstra passord.
Støtten for NTFS (Windows) partisjoner er upåklagelig også denne gangen. Første gang du prøver å få tilgang til en NTFS-partisjon får du velge om brukere alltid skal ha tilgang til denne partisjonen, eller om brukere er nødt til å ha administrato- tilgang. Undertegnede har ikke opplevd noe problem med NTFS-støtten på noen som helst måte.
Vi oppdaget også at Ubuntu har lagt til en PDF-skriver som standard. Dette betyr at alle programmer som støtter utskrift, også kan lage PDF-dokumenter.
Sist men ikke minst er det verdt å nevne at denne utgaven av Ubuntu er en såkalt LTS-utgave. LTS står for Long Term Support, og betyr at Canonical vil støtte denne utgaven med oppdateringer frem til 2011. Neste LTS-utgave skal være Ubuntu 10.04, som gis ut i april 2010.
Konfigurasjonsverktøy
En av de mange nyhetene i Gnome 2.22 er at konfigurasjonsverktøy ikke trenger å startes med administrator rettigheter, men kan "låses opp" ved å trykke på en knapp. Dette kan være nyttig hvis du kun vil se over noen innstillinger i et konfigurasjonsverktøy uten å gjøre noen endringer, du vil da slippe å måtte skrive inn et passord.
Av nye programmer og verktøy finner vi Hardware Testing. Som du kanskje har skjønt, tester programmet om maskinvaren din fungerer og sender resultatet inn til Canonical, slik at de kan forbedre støtte for maskinvare som ikke fungerer, eller som fungerer dårlig. Programmet kan også fungere greit til feilsøking.
For Ubuntu 8.04 har Canonical også omskrevet konfigurasjonsverktøyet for skjerminstillinger. Hvor du før bare kunne stille inn oppløsning og hvor ofte bildet skulle oppdateres, kan du nå rotere bildet og sette opp et flerskjermsoppsett.
Pulseaudio gjør også sitt inntog i Ubuntu 8.04. Pulseaudio er en lydserver med en del ekstra funksjonalitet, for eksempel kan du spille av eller ta opp lyd fra en annen datamaskin over nettet, stille inn volumet til hver enkelt program som kjører eller mikse flere lyder til en enkelt lyd.
Siden Ubuntu nå benytter seg av Pulseaudio som standard, så er det litt rart at konfigurasjonsverktøyene for denne lydserveren ikke følger med i standardinstallasjonen, ettersom du ikke får utnyttet Pulseaudio skikkelig uten disse. Ved å installere pakken padevchooser med Synaptic, så vil de resterende konfigurasjonsverktøyene lastes ned og installeres automatisk.
Også Compiz – vindusbehandleren som gir deg alle de vakre effektene – kommer dårlig ut med konfigurasjonsmuligheter. Standard-verktøyet gir deg tre valg: Ingen effekter, normal og ekstra effekter. Dette er kanskje greit for noen, men personlig er jeg ute etter full kontroll over hvilke effekter som får lov å vises på min dataskjerm, og også hvordan de fungerer.
For å fikse dette kan du installere compizconfig-settings-manager fra pakkebrønnen. Dette er det offisielle konfigurasjonsverktøyet til Compiz og lar deg skreddersy det som er mulig å skreddersy.
Apt og Synaptic
Hvis det er en ting Ubuntu fortjener en medalje for, så er det pakkesystemet. Apt er uten tvil det raskeste, og enkleste pakkesystemet undertegnede har brukt til nå, og mindre kan ikke sies om det grafiske grensesnittet – Synaptic.
Det er ikke gjort noen merkbare endringer fra sist, men det er heller ikke nødvendig med tanke på hvor bra det faktisk er. Med Apt kan du laste ned flere pakker synkront, slik at du sparer tid hvis du laster ned en stor pakke og flere mindre, ettersom du vil laste ned de små samtidig som du holder på med den store. Apt er også veldig rask på å oppdatere listen over pakker i pakkebrønnen, og det å legge til ekstra pakkebrønner er omtrent like lett som å installere ny programvare.
Det som derimot er litt merkelig er at Canonical har valgt å benytte seg av to forskjellige grafiske grensesnitt til Apt. Vi har allerede nevnte Synaptic, og så har vi Legg til/fjern programmer som du finner i "Programmer"-menyen. Dette er et mye enklere grensesnitt enn Synaptic, men personlig mener jeg Synaptic er enkelt nok for alle å forstå, noe som gjør dette ekstra grensesnittet unødvendig.
Det skal også nevnes at Ubuntu for øyeblikket har 24800 pakker i de offisielle pakkebrønnene. Når de aller fleste i tillegg kompilerer sin programvare for Ubuntu, er det lett å si at du skal lete lenge for å finne et program som må kompileres for Ubuntu.
Multimedia
Med Gnome 2.22 har Ubuntus standard filmavspiller – Totem – fått seg en aldri så liten overhaling. Totem har nå støtte for youtube, MythTV (server for TV-mottak ved bruk av tv-kort), søke etter lyd- og video-filer med Tracker og mer.
Som alltid vil Ubuntu gi deg muligheten til å laste ned nødvendige kodeker, dersom du skulle spille av en fil du ikke har installert kodeker for. Dette fungerer ganske bra for de aller fleste formater, unntatt krypterte DVD-er.
Å legge til støtte for DVD-avspilling er en lett affære, men vi synes det er rart at dette ikke er gjort enklere enn det er. Greit nok, i visse land er det forbudt å legge til denne støtten. Men for de landene hvor dette ikke gjelder så kunne Ubuntu gjort ting litt lettere.
For å legge til DVD-støtte må du installere pakken libdvdread3, og så skrive følgende inn i en terminal og trykke <enter>: sudo /usr/share/doc/libdvdread3/install-css.sh.
Noe som er verdt å nevne her er at Ubuntu benytter seg av Gstreamer for å spille av lyd- og video-filer. Dette pleier ikke å være noe problem for de fleste, men det er verdt å nevne at Gstreamer ikke støtter menyer eller undertekster på DVD-filmer.
Et alternativ er å installere totem-xine, som er en versjon av totem som benytter seg av Xine istedenfor Gstreamer. Eventuelt kan du også installere en annen filmavspiller, som VLC eller Mplayer.
Mangelfull oversettelse
Oversettelsen er dessverre noe som alltid har vært Ubuntus svake punkt. Et raskt overblikk sier meg at oversettelsen virkelig er blitt bedre, men det går raskt opp for meg at det er de nye verktøyene og programmene som mangler mest.
Med tanke på at Ubuntu er en av de mest brukte Linux-distribusjonene per dags dato, og at det var en måneds lang betaperiode, så burde ikke mangel på tid eller frivillige oversettere være årsaken til problemet.
Oppsummering
Ubuntu 8.04 LTS inneholder en rekke oppdateringer som gjør det verdt å oppgradere fra Ubuntu 7.10, men vi skulle gjerne sett enda mer. Canonical sverger til god, gammel oppskrift, noe som er synd, da vi gjerne skulle sett et verktøy som Fedoras Revisor. Kanskje også et fokus på enkel synkronisering med mobiltelefoner hadde vært noe, noe som Mandriva 2008 Spring kan skilte med.
Canonical skal dog ha ros for Wubi, som er et godt alternativ for Windows-brukere som vil teste Ubuntu. For oss andre derimot, har det ikke så mye for seg.
Ubuntu har også kjørt den samme visuelle stilen siden forrige LTS-utgave, og det begynner å bli direkte kjedelig. Førsteinntrykket er at ingenting har endret seg, noe som ikke akkurat er inntrykket du prøver å gi etter seks måneder med utvikling.
Canonical må også gjøre noe med oversettelsen av distribusjonen. Oversettelsen er kanskje bedre enn sist, men nye programmer og konfigurasjonsverktøy har, i beste fall, mangelfull oversettelse til andre språk.
Når det er sagt, er Ubuntu fortsatt en ekstremt brukervennlig og stabil Linux-distribusjon. Med god hjelp av brukerbasen, er Ubuntu også den enkleste distribusjonen å få hjelp og finne ferdigkompilerte pakker til. Det at denne utgaven av Ubuntu er støttet til 2011 er også noe som ikke skal stikkes under en stol, og er nok et stort pluss for mange, spesielt serveradministratorer.
Og med de setningene har vi oppsummert hvorfor Ubuntu er, og kommer til å være Linux-distribusjonen vi anbefaler til nye Linux-brukere. Iallfall for en liten stund til. For dere som allerede har vært i Linux-verdenen en stund, så er det kanskje på tide å sniffe på andre distribusjoner? Som f.eks. Fedora og/eller Mandriva?
Sist men ikke minst, her er noen lenker som kan hjelpe deg med å komme igang med Ubuntu 8.04 LTS:
- Ubuntuforums - Hjelpeforum for Ubuntu.
- Ubuntuguide - Online guide til Ubuntu.
