Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Olympus Mju Tough-8000

Overblikk

Olympus Tough 8000 gir inntrykk av å være det mest robuste vanntette kompaktkameraet vi noensinne har testet. Utseendet er både tøft og pent, med kurvede plater av blankt metall, og en forside-flate som kan fåes i sølv, blågrønt eller svart. Vi har sjelden sett en så vellykket kombinasjon av robusthet og stil som i Tough 8000.

Spesifikasjonene skuffer heller ikke – ifølge Olympus tåler kameraet vanndyp på inntil ti meter, fall fra opptil to meters høyde, og temperaturer på ned til ti kuldegrader. I tillegg skal det tåle vekter på opptil 100 kilo uten å bli knust. Dette gjør Tough 8000 til det mest robuste kompaktkameraet på markedet.

Fysisk

Det første man legger merke til, er hvor godt beskyttet dette kameraet er. På sidene sitter veritable ”skjold” av metall, og objektivet er beskyttet både av en kraftig metallramme og et deksel som dekker fronten så snart kameraet slås av.

Kamerafronten er riktignok ikke fullt så godt beskyttet som på forgjengeren 1050 SW, som vi testet i vinter – på det kameraet var også blitsen beskyttet, av et ”visir” som dekket både den og objektivet.

Men selv om Tough 8000 har fått en noe enklere ”rustning”, er det likevel et av de mest solide kompaktkameraene man kan kjøpe for penger i dag.

En viktig nyhet når det gjelder Tough 8000, er optisk bildestabilisering. Det hadde ikke 1050 SW. På dette punktet stiller dermed Olympus, i hvert fall i teorien, på like fot med Canon D10 og Panasonic DMC-FT1.

En annen viktig nyhet er 28 mm vidvinkel. Dette er en stor forbedring i forhold til 1050 SW, som hadde en minste brennvidde på 38 mm, og dermed var særdeles sneversynt. Tough 8000 har riktignok en relativt svak tele, 102 mm – 1050 SW hadde 114 mm, men vi tror den gode vidvinkelen til Tough 8000 mer enn veier opp for det at tele-enden av objektivet er blitt noe svakere.

I bruk

1050 SW var alt annet enn raskt, og vi var derfor spente på om Tough 8000 representerte en forbedring i så måte. Etter en del testing kan vi slå fast at Tough 8000 definitivt er et raskere kamera enn forgjengeren, og selv om det fortsatt er rom for forbedringer, er Tough 8000 stort sett såpass kjapt at hurtigheten ikke er noe stort problem.

Oppstartstiden er fortsatt litt lang, og det er fortsatt en forsinkelse til stede i forbindelse med valg av eksponeringskompensasjon (lysere eller mørkere bilde), men dette er til å leve med.

En ”beauty”-funksjon som benytter ansiktsgjenkjenning til å forskjønne hud (men ikke hår) er blitt plassert på kommandohjulet, og vil kanskje være av interesse for de forfengelige.

Viktigere er det at selve kommandohjulet er forbedret – det har fått en bedre serratering enn hjulet på 1050 SW hadde, og vi har dermed ingenting å utsette på funksjonen til kommandohjulet på Tough 8000.

Kameraet har også en god ”Super Macro”-funksjon som gjør det mulig å ta ”ekte” makrobilder (nærgrense på bare 1 cm)

Videofunksjonen er imidlertid ikke blitt særlig forbedret – heller ikke Tough 8000 kan ta opp video i HD, og det er heller ikke mulig å zoome mens man filmer. Tough 8000 kan dermed ikke utfordre Panasonics nye og robuste DMC-FT1 når det gjelder videomuligheter – det Tough 8000 har, er en langt bedre robusthet.

Bildekvalitet

Dette var et av 1050 SWs svake punkter, og bildekvaliteten til Tough 8000 er dessverre ikke noe særlig bedre. Fargegjengivelsen er riktignok bedre – gulstikket som preget bilder fra 1050 SW er en saga blott – men det er også den eneste markante forbedringen. Detaljgjengivelsen er fortsatt meget svak, og ISO-verdier over 200 er ikke å anbefale. At kameraet har fått 12 megapiksler, mens 1050 SW ”bare” hadde ti, betyr i praksis lite eller ingenting.

Oppsummering

Konklusjon

Vi vil så gjerne like dette kameraet – det er fantastisk robust, og har et attraktivt utseende. 28 mm vidvinkel og optisk bildestabilisering trekker også opp, og mye av tregheten som plaget 1050 SW er nå borte. Men bildekvaliteten er fortsatt klart dårligere enn den man kan få ved å gå til konkurrenter som Canon D10 og Panasonic DMC-FT1.

De avgjørende spørsmålene blir om man trenger robusthet på det nivået som Tough 8000 tilbyr, og om dette er viktigere enn god detaljgjengivelse. De fleste vanlige dødelige vil nok kunne greie seg lenge med robusthet a-la det Panasonic DMC-FT1 eller Canon D10 byr på. Men skal man dykke dypt, klatre høyt eller dra på ekspedisjon i uker av gangen, da vil kanskje soliditeten til Tough 8000 kunne veie opp for det at bildekvaliteten kunne ha vært en del bedre.

Klikk her for å lese hele testen
Bildegalleri

Fysisk

Som nevnt innledningsvis, er Olympus μ Tough 8000 sannsynligvis markedets mest robuste kompaktkamera. Ifølge Olympus tåler kameraet dyp på opptil ti meter, og det skal det gjøre selv om det har vært utsatt støt tidligere – ifølge Olympus bruker de dermed strengere kriterier for vanntetthet enn visse av konkurrentene, som ikke garanterer vanntetthet hvis kameraet har falt i bakken el. likn.

I forbindelse med testingen ”mishandlet” vi μ Tough 8000 det vi kunne, både over og under vann. Vi slapp det i gulvet flere ganger, lot det plaske ned i vannet i Oslofjorden, puttet i det fryseboksen og tråkket på det. Ingenting av dette synes å ha påvirket kameraet. Det har fått noen små riper, men det er også alt.

Når det gjelder vekt, ser vi at Olympus-kameraet med sine 200 gram er blant de tyngre i denne sammenlikningen. Men tar vi den ekstremt robuste konstruksjonen med i betraktningen, er kameraet egentlig relativt lett. Panasonic DMC-FT1, som er mindre solid enn Tough 8000, veier nesten like mye - 184 gram. Og Canon D10, som er ørlite grann tyngre enn Tough 8000, oppleves i praksis som lettere, siden det er større, og har rundere former.

Utformingen av kamerahuset er både stilig og funksjonell – store, lett avrundede metallplater beskytter kameraets indre, og i motsetning til de fleste av konkurrentene er Tough 8000 utstyrt med et objektivdeksel – dette trekkes automatisk vekk når kameraet slås på, og kommer automatisk tilbake igjen når kameraet slås av.

Kamerafronten er riktignok ikke så ekstremt godt beskyttet som på forgjengeren 1050 SW, som hadde et ”visir” som dekket både objektiv, blits og LED-lys-glass, men Tough 8000 er likevel et av de best sikrede kompaktkameraer som finnes.

Knappene er utformet på en nokså konvensjonell måte, men fungerer helt utmerket. Kommandohjulet, som man bruker til å svitsje mellom ulike modi, har fått en bedre utforming enn det hadde på 1050 SW, og gir ikke lenger noe grunnlag for misnøye.

De ulike modiene er for øvrig ”P” (vanlig fotografering, gir brukeren mulighet til å velge ISO m.m.), ”Intelligent Auto” (kameraet avgjør nesten alt automatisk), ”Scene” (gir adgang til programmer for ulike situasjoner), ”Beauty” (kombinerer ansiktsgjenkjenning med forskjønning av hud – kam sammenliknes med ”Makeup”-knappen på Casio Exilim EX-Z400), videoopptak og billedvisning (som gir adgang til noen enkle redigeringsmuligheter).

Noe av det mest positive med Tough 8000 er at det kombinerer ekstrem robusthet med 28 mm vidvinkel. For øvrig går zoom-området opp til 102 mm. Tough 8000 har altså ikke noen kraftig tele. Forgjengeren 1050 SW hadde et zoom-område som gikk fra 38 til 114 mm, og hadde med andre ord en noe bedre tele, men etter vår mening har Olympus prioritert riktig når de med Tough 8000 har kuttet litt i tele-enden, og isteden utstyrt kameraet med en god vidvinkel.

Lysstyrken til objektivet er på det jevne, med en største blender på f. 3,5 ved vidvinkel, og f. 5,1 ved full tele.

Skjermen er på 2,7 tommer, og har en oppløsning på 230.000 punkter – temmelig gjennomsnittlig, med andre ord. Fargene og kontrasten synes også å være omtrent som på konkurrentene – ingen store overraskelser her. Lysstyrken kan justeres noe opp, hvilket kan være aktuelt i skarpt sollys.

Batterifunksjonen er en av de mindre solide sidene ved Tough 8000 – en CIPA-verdi på 240 tyder på en batterilevetid omtrent på nivå med den til Canon PowerShot D10, men klart svakere enn den til Panasonic Lumix DMC-FT1. Men vi merket i hvert fall ingen unormal oppførsel. Spesifikasjonene til det vesle Litium-ion-batteriet er 3,7 V, 925 mAh. Separat batterilader medfølger.

I bruk

Olympus Mju Tough 8000 er ikke et spesielt sofistikert kamera hva funksjoner angår, men har vel det man trenger, stort sett. I tillegg har kameraet noen heller uvanlige funksjoner med litt tvilsom nytteverdi sett i forhold til ”vanlig” bruk. Blant disse er ”Beauty”, ”Tap Control”, ”Manometer” og ”Pixel Mapping”.

Bildestabilisering

Olympus har omsider inkludert optisk bildestabilisering i sine vanntette kameraer, og det var nok ikke et øyeblikk for tidlig, siden både Canon PowerShot D10 og Panasonic Lumix DMC-FT1 (som begge kan anses som konkurrenter til Tough 8000) kommer med optisk bildestabilisering.

Med slik bildestabilisering kan man i dårlig lys ta sjansen på å bruke litt lavere ISO-verdi enn man ellers ville ha gjort (så sant man ikke trenger å fryse motivbevegelser), siden kameraet vil forsøke å kompensere for kamerabevegelser, og det dermed er mindre fare for uskarphet i bildene som følge av kombinasjonen lang lukkertid (med "lang" mener vi her noen tideler av et sekund) og skjelving på hendene. Og godt er det, for skal man fotografere med Tough 8000, gjelder det å bruke så lav ISO som overhodet mulig av hensyn til bildekvaliteten.

Bildestabiliseringen så ut til å ha en effekt ved lukkertider på opptil (så lange som) cirka 1/4 sekund.

Programmer

Ved å vri kommandohjulet til ”SCN” (Scene), får man muligheten til å velge et program for den situasjonen man skal fotografere i, enten det er portrett, solnedgang eller undervannsfoto, for å ta noen få eksempler. Nesten alle innstillinger avgjøres da av kameraet. Menyen for programmer skiller seg positivt ut ved at hvert programvalg er utstyrt med en forklarende beskrivelse.

Makro

Denne funksjonen må sies å være bedre enn gjennomsnittlig – kameraet har (i "Super Macro") en meget liten nærgrense, hvilket gjør at man kan gå tett på motivet, og man har også mulighet til å velge makro med LED – motivet vil da bli opplyst av kameraets innebygde LED-lys.

Over og under: Eksempler på bruk av kameraets "Super Makro"-funksjon.

Video

Tough 8000 kan ta opp video i de tradisjonelle oppløsningene 640 x 480 og 320 x 240, og man kan velge mellom 30 eller 15 bilder per sekund. Men kameraet tilbyr ikke HD/720p, og den rent visuelle videokvaliteten når ikke helt opp til den man finner på Canon D10 og Panasonic DMC-FT1.

”Beauty”

Som allerede nevnt er det på kommandohjulet en egen modus som heter ”Beauty”, og som er beregnet på portrettfotografering. Når man har tatt et bilde av et ansikt, vil kameraet forsøke å bruke ansiktsgjenkjenning til å finne ansiktet i bildet. Hvis dette lykkes, utfører kameraet en automatisk ”forskjønning” av hudflatene, slik at de framstår som mer jevne. Dette tar omkring ti sekunder. For at ”Beauty” skal fungere, må imidlertid ansiktet som skal ”forskjønnes” fotograferes mer eller mindre rett forfra, slik at man ser begge øynene, ellers vil man få ”Face Detect Error” – kameraet klarer ikke å finne noe ansikt.

”Tap Control”

Dette er noe som særmerker ”tøffe” Olympus-kameraer, og som er ment å gjøre det lettere å betjene kameraet hvis man for eksempel har votter på hendene og vanskelig kan bruke knappene. ”Klappekontrollen”, når den er påslått, gjør at man gi kameraet en liten ”ørefik” før å få det til å gjøre noe – i vanlig fotomodus kan man for eksempel hente opp menyen for makrofotografering ved å ”tappe” kameraet en gang på venstre side. Ett ”tapp” til fører til at man flytter seg bortover i menyen – og så videre. To ”tapp” på toppen av kameraet svarer til ”OK”. På Tough 8000 fungerer i grunnen ”klappekontrollen” ganske bra, men det er begrenset hva man kan bruke den til. Man får for eksempel ikke brukt den til å endre ISO-verdi. I ordinære situasjoner synes vi det er like greit å la den være avslått.

Manometer

Olympus 8000 har faktisk et innebygd manometer – et instrument som måler trykket i omgivelsene. Dette vil nok kunne være av interesse for dykkere, men er neppe noe man vil ønske å ha påslått så lenge man befinner seg på land. Når manometeret er på, vises trykket som en tallverdi i ”hPa” på LCD-skjermen. I luft viste manometeret enten 1020 eller 1040 hPa så lenge vi hadde kameraet til testing. HPa står for øvrig for hekto-Pascal, og svarer til det man før kalte millibar. 1013,25 skal være normalt lufttrykk ved havoverflaten.

Pixel Mapping

Denne funksjonen er ment å adressere det at digitale bildesensorer ikke er perfekte, og at det over tid ofte vil oppstå flere og flere såkalte ”døde piksler”. I bilder vil man kunne se disse som små prikker i ulike farger, punkter som ikke har noe med motivet å gjøre. Vanligvis er slike defekte punkter mest synlige i nattfotografier tatt med lange lukkertider. I de svarte eller mørke flatene er det da ofte lett å finne piksler som har ”tatt kvelden”. ”Pixel Mapping” er en funksjon man kan kjøre et par ganger i året, eller når man oppdager ”døde piksler” i bildene – kameraet vil da forsøke å kartlegge hvor slike piksler befinner seg hen, slik at det senere kan bruke dette ”kartet” til å fjerne slike piksler fra bildene automatisk. ”Pixel Mapping” ligger som et eget valg i menyen, og varer cirka 10 sekunder.

AF er raskere enn på 1050 SW, men ikke spesielt rask sett i forhold til konkurrentene.

For øvrig er det heller lite å si om fokus-funksjonen. Tilpasningsmulighetene er få. Men man kan velge mellom ”Spot” (alltid fokusering på det som er i sentrum), ”iESP” (kameraet prøver seg på ”intelligent” fokusering) og ansiktsgjenkjenning.

Oppstartstiden er forholdsvis gjennomsnittlig. Men klart bedre enn på forgjengeren 1050 SW.

Utløserforsinkelsen ved bruk av blits er minimal. Når det gjelder utløserforsinkelse uten blits, er denne i praksis lik null, akkurat som på de fleste andre nyere kompaktkameraer.

Ved fotografering av enkelbilder er kameraet dobbelt så raskt som 1050 SW, men det blir likevel slått av de nye kameraene fra Canon og Panasonic.

Kameraet gjør det imidlertid bra på blitsfotografering, og faktisk litt bedre enn Canon PowerShot D10.

På seriebildefotografering plasserer Tough 8000 seg blant de beste. Bare det lynraske D10 gjør det bedre.

Tallene for seriebilder gjelder for øvrig fotografering i høyeste oppløsning, som for Tough 8000 er 12 megapiksler. Da vi satte kameraet til "High-Speed" seriebilde-modus, klarte det hele 22 bilder i løpet av de første fem sekundene (deretter stoppet kameraet helt opp for å lagre). Men i "High Speed" er oppløsningen begrenset til kun tre megapiksler.

Filoverføringshastigheten er grei, men flere av konkurrentene gjør det bedre.

Vi har i grunnen lite å utsette på betjening og brukervennlighet. Mye av tregheten som plaget 1050 SW er nå borte, i hvert fall på Tough 8000. Kameraet kunne gjerne ha vært enda raskere på for eksempel oppstart, autofokusering og ”browsing” i tatte bilder, men kameraet er i hvert fall raskt nok til at man ikke blir stående og rive av seg håret i påvente av at noe skal skje.

Noe vi ikke er så glade i, er organiseringen av menyen i separate avdelinger (selv om ikonene har muntre farger)– man må tilbake til hovedmenyen for å komme ned i en ny avdeling, og det er ikke alltid man husker hva som ligger hvor, dermed kan det bli litt vel mye hopping fram og tilbake.

Heldigvis har kameraet en grei hurtigmeny som gjør at man sjelden må ned i oppsett-menyene mens man fotograferer.

Over: Bilde tatt noen cm under overflaten med "Underwater Wide"-programmet.

Bildekvalitet, del 1

Bildekvalitet, del 2

Rådhuset

Bildene vi pleier å ta av Rådhuset har en tendens til å gjøre det veldig tydelig hvordan det står til med kantskarphet ved en zoom-innstilling omtrent midt mellom vidvinkel og tele. Bildet er tatt ved ISO 100.

I et så lite bilde som det over, er det nesten umulig å se noen særlig forskjell mellom midten og kantene, men forskjellen kan, som vi skal se, være betydelig.

Men først sammenlikningen med utsnitt fra bilder tatt med de andre kameraene:

Vi ser med en gang at Olympus-kameraene har lite å stille opp med når de konfronteres med bildene fra Canon D10, Fujifilm F100FD og Panasonic DMC-FT1.

Sammenlikningen over må imidlertid tas med en liten klype salt, siden bildene ikke er tatt i identiske lysforhold.

Under er en sammenlikning av utsnitt fra midten av bildene fra Panasonic DMC-FT1 og Tough 8000:

Panasonic DMC-FT1

Tough 8000

Vi ser at midten av Panasonic-bildet har bedre skarphet og detaljgjengivelse enn kantene, selv om forskjellen ikke er dramatisk. Olympus-kameraet, derimot, er ikke så mye bedre i midten. Hele bildet lider av dårlig detaljgjengivelse.


Optisk

Tough 8000 er blant de beste i denne sammenlikningen på fortegning, så det er ikke bare elendighet, med andre ord.

Som vi ser av grafene over og under, kommer Tough 8000 meget godt ut av sammenlikningen av lysavfall også. Dette stemmer godt med de praktiske erfaringene vi har gjort - bare de mest pirkete vil kunne se noen forskjell i lysintensitet mellom midten og kantene av et bilde fra Tough 8000, og da bare når man tar bilder av jevne og jevnt belyste flater.

Verdien for "veiling glare" er et mål for faren for at det skal oppstå problematiske refleksjoner i objektivet. Tough 8000 klarer ikke å slå Canon D10 og Panasonic DMC-FT1, men gjør det i hvert fall bedre enn det eldre Olympus-kameraet, 1050 SW.

Fargegjengivelse

Nøyaktigheten til hvitbalansefunksjonen overrasker positivt - bare Canon D10 gjør det bedre enn Tough 8000, og forskjellen mellom de to er ubetydelig. Vi ser også at Tough 8000 er betydelig bedre på hvitbalanse enn 1050 SW. Eneste minus er at Tough 8000, i likhet med 1050 SW, ikke har noen mulighet for manuell finstilling av hvitbalanse ved hjelp av gråkort eller liknende. Men uansett er nok de færreste kompaktkamera-brukere særlig interessert i slike spesialfunksjoner.

Bildestøy

Støy er en annen historie. Imatest-resultatene, som grunnlaget for grafene for støynivå, bekrefter at det er forholdsvis mye støy i bildene fra Tough 8000, særlig ved høye ISO-verdier. Ved lave ISO-verdier er det imidlertid noe mindre støy i bildene fra Tough 8000 enn i dem fra 1050 SW. Men sammenlikner vi med Canon D10, ser vi hvor lavt støynivået kan være.

Nå kan ikke uttalelser om støy baseres kun på Imatest-målinger - dette blant annet fordi mange kameraer har støyfjerningsfunksjoner som fjerner mye av den støyen som Imatest måler, men som samtidig ødelegger fine detaljer. Av den grunn er det viktig også å vurdere bildene med øyet. Noen ganger kan en del støy være å foretrekke framfor effektene av støyfjerning. Men når det gjelder Tough 8000 og Canon D10, stemmer Imatest-tallene nokså godt overens med virkelighetens kvalitetsvariasjoner.

Eksponering og dynamisk omfang

Dynamisk omfang sier noe om hvor stort omfang av kontraster kameraet kan "se". Har et kamera lavt dynamisk omfang, vil det ha en tendens til enten å la mørke partier gå over i svart, eller å la lyse partier gå over i hvitt og bli utbrent, avhengig av situasjonen og hva man velger å måle lyset etter. I den mørke enden av konstrastskalaen vil ofte støy påvirke det dynamiske omfanget fordi støyen fra elektronikken i kameraet blir høy sett i forhold til det tilgjengelige lyset som kommer inn (signalet).

Her får vi igjen en liten positiv overraskelse - Tough 8000 gjør det relativt bra på dynamisk omfang, særlig ved lave ISO-verdier. Ved middels høye og høye ISO-verdier blir det slått av Panasonic DMC-FT1, men bare såvidt. Fujifilm F100FD gjør det suverent best ved høye ISO-verdier, men er jo ikke vanntett.

At Pentax plutselig spretter opp til 6,84 ved ISO 3200, må skyldes at Imatest av en eller annen grunn er blitt lurt av informasjonen i det aktuelle bildet, et bilde som var svært påvirket av støyfjerning. En slik plutselig økning ved en så høy ISO-verdi er fullstendig usannsynlig.

Stortinget - kromatisk feilbrytning, detaljgjengivelse

Kromatisk feilbrytning (også kalt aberrasjon) skyldes ujevn brytning av lysets bølgelengder i glasset i objektivet, og lilla ofte vanskeligst å kontrollere. Slik feilbrytning er gjerne lettest å oppdage langs kanter med høy kontrast, og akam.no stopper derfor gjerne ved Stortinget, der spesielt lyktestolpen til høyre på bildet har vist seg velegnet for testing av feilbrytning. Denne gangen fikk vi ikke plassert oss akkurat der vi vanligvis står, siden det der satt en større forsamling blomstrende solbadere. Men det er også en lyktestolpe i bakgrunnen.

28 mm, ISO 100:

Utsnitt fra bildet over:

Utsnittet fra Tough 8000-bildet har minimalt med feilbrytningsrelaterte fargefeil, skjønt vi kan ane litt fiolett og litt grønt i kantene av lykten. Effekten av skarping er imidlertid mye mer synlig - det er den hvite haloen som følger toppen av lykten.

Denne gangen stemmer det visuelle inntrykket godt overens med resultatet fra Imatest-vurderingen av sinekartet.

Til slutt tar vi en titt på detaljgjengivelsen i bildet av Stortinget. Den store forskjellen på dette bildet og bildet av Rådhuset, er (bortsett fra at det er et bilde av Stortinget) at dette bildet er tatt ved det som er maksimal vidvinkel for Tough 8000 – 28 mm.

Tough 8000

Panasonic DMC-FT1

Vi ser at Panasonic DMC-FT1 er klart bedre på detaljgjengivelse i midten av bildet enn Tough 8000. I tillegg har DMC-FT1 mer naturlige farger.

Tough 8000

Panasonic DMC-FT1

Når det gjelder bildekantene, er forskjellene mellom de to mindre. Begge lider av uskarphet i kantene. Men DMC-FT1 har likevel noe mer detaljer i bildet enn Tough 8000.

Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Usedvanlig solid kamerahus som også tar seg godt ut. Tåler både kraftige fall (fra opptil to meter) og dype dyp (opptil ti meter). Konservativt, men fornuftig og velfungerende design på knappene. Bedre kommandohjul enn på eldre modeller. Metalldeksel beskytter objektivglasset.

Måtelig levetid, kunne gjerne ha vært høyere. På nivå med Canon D10 her. Separat lader.

På det jevne. En viss mulighet for økning av lysstyrken. Ikke spesielt høy oppløsning.

Litt eksentrisk - HD-video hadde kanskje vært mer interessant enn "Tap Control" og "Beauty"-forskjønning. God makrofunksjon, liten nærgrense, mulighet for LED-lys under fotografering.

Grei nok. Kunne godt ha vært raskere. Omtrent gjennomsnittlig.

Klart bedre enn på 1050 SW. Raskt (sett i forhold til konkurrentene) på blitsfotografering og seriebildefotografering. Gjennomsnittlig eller fortsatt litt tregt på for eksempel oppstart.

Stort sett bra. Hurtigmeny gjør det lett å endre innstillinger. "Levende" histogram letter bedømmingen av eksponering før man tar bilder. Litt kronglete hovedmeny - for mange ulike avdelinger.

Grei fargegjengivelse ved lavere ISO-verdier. Lite feilbrytning, lite fortegning. Men dårlig detaljgjengivelse. Bildekvaliteten faller dramatisk når man øker ISO-verdien. Forholdsvis dårlig bildekvalitet ved ISO 400, stygge resultater ved ISO 800 og 1600. Bare ISO 64 gir et resultat med en viss konkurransedyktighet. Overgangen fra 10 til 12 megapiksler synes å ha gjort bildekvaliteten verre heller enn bedre.

Konklusjon:

Olympus har slitt så lenge med bildekvaliteten (på sine kompaktkameraer) at man må lure på hvorfor de ikke klarer å forbedre seg. Vi er frekke nok til å foreslå følgende: Behold huset på Tough 8000 omtrent slik det er, men kast innmaten og inngå et samarbeid om produksjon av den med noen som virkelig kan bildekvalitet/sensorproduksjon. Som sagt: Huset er flott, kanskje det mest robuste kompaktkamerahuset på markedet, men det som sitter inni holder ikke mål.

Tough 8000 er riktignok et klart raskere kamera enn 1050 SW, og fargegjengivelsen er også bedre (på lave ISO-verdier), men bildekvaliteten er fortsatt fortsatt like dårlig - hvis ikke litt dårligere.

Hadde bildekvaliteten vært på nivå med den til Panasonic DMC-FT1, eller Canon D10, ville vi ikke ha nølt med å utrope Olympus Mju Tough 8000 til et av de beste vanntette kompaktkameraene på markedet. Men ettersom bildekvaliteten er så svak, må vi isteden gi følgende råd: Kjøp heller Canon D10 (hvis du kan klare deg med et noe mindre robust kamera) eller Panasonic DMC-FT1 (hvis du kan klare deg med et klart mindre robust kamera som likevel er vanntett, og dessuten trenger vidvinkel og videoopptak i HD/720p).

Vi vil imidlertid oppfordre interesserte til å studere bildene i bildegalleriet - da kan man selv vurdere om bildekvaliteten er god nok i forhold til kravene man har.
Bildegalleri

annonse