Mandriva One 2008
Innhold
Introduksjon
Da undertegnede for alvor begynte med Linux for omtrent fire år siden, var det Mandriva - dengang Mandrake - Linux som ledet når det gjaldt popularitet og brukervennlighet. Dermed ble det selvfølgelig også den Linux-distribusjonen jeg startet med.
Etter et par uheldige lanseringer og en del økonomiske problemer måtte Mandriva gi plass for nybegynneren Ubuntu, og slik har det vært siden.
Nå ser det imidlertidig ut som Mandriva har kommet seg på beina igjen og er på krigsstien. Kan 2008-utgaven konkurrere mot Ubuntu? La oss ta en titt.
Testoppsett og Installasjon
Testoppsett
| Maskinvare | - |
| Hovedkort | Asus M2N-E |
| Prosessor | AMD Athlon 64 X2 6000+ |
| RAM | Corsair 2 GB PC2-6400 @ 4-4-4-12 |
| Nettverkskort | SMC EZ Connect 108 Mbps PCI (Trådløst) |
| Strømforsyning | Hiper 580 Watt |
| Mus | Logitech MX 1000 |
| Tastatur | Logitech Media Keyboard PS2/USB |
| Skjerm | Acer AL2623W 26" Widescreen DVI-D |
| Skjermkort | XFX Geforce 7900 GT 256 MB |
| Harddisk | Maxtor 250 GB SATA, 8 MB cache |
Installasjon
Mandriva One 2008 er en LiveCD som kan lastes ned her. LiveCD er et begrep som brukes om installasjonsmedium der distribusjonen kjøres direkte fra mediumet, slik at det er mulig å teste ut distribusjonen før en eventuell installasjon.
Ved oppstart av installasjonsmediumet ble vi stilt spørsmål om ønsket tastaturoppsett, språk og tidssone. For noen kan dette være greit å stille inn før bruk eller test av distribusjonen. For min del kunne dog dette vært spart til installasjonsprogrammet - som i Ubuntu. Men dette er mer en smakssak enn noe annet.
Etter disse spørsmålene blir skjermkortdriverne lastet og optimal oppløsning blir automatisk valgt, vi får så valget om vi vil kjøre med eller uten Compiz Fusion eller Metisse 3D (et annet 3D-miljø for Linux). Vakkert!
Skrivebordsmiljøet KDE starter nå opp og vi står fritt til å utforske Mandriva. Men med tanke på hvor treg distribusjonen er fra CD, velger vi å installere til harddisk før vi utforsker videre.
Installasjonsprogrammet i Mandriva er veldig ryddig og enkelt å bruke, ingen burde få problemer med å installere Mandriva hvis de har installert Windows eller Ubuntu tidligere. Mandriva skal også ha skryt for det medfølgende partisjoneringsprogrammet som er veldig enkelt å bruke, uten at det går på bekostning av partisjoneringsmulighetene. For nye brukere kan du - som i Ubuntu - bare velge at fri diskplass eller en hel harddisk skal benyttes istedenfor å fikle med partisjoneringsprogrammet.
Mens installasjonen surrer og går finner vi ut at vi vil vente ved å se på en film som ligger på en av harddiskene. Mandriva finner alle harddiskene på systemet, men av en eller annen grunn ser det ikke ut til at vi får tilgang til dem grunnet manglende rettigheter. Heldigvis følger de proprietære driverne til nettverkskortet med slik at vi kan sløse vekk tiden på Internett isteden.
Ventetiden var heldigvis ikke lang, installasjonen tok ca. 20 minutter.
Etter en omstart av systemet blir vi bedt om å opprette et administrator (root) passord og brukerkontoer. Vi får også opp en veiviser for oppsett av nettverkstilkobling dersom vi ikke stilte dette inn mens vi brukte LiveCD-en. Denne veiviseren er meget oppfattende og lar oss til og med sette opp 3G- eller satalitt-tilkobling.
I bruk
Som du sikkert ser selv har Mandriva her brukt stort sett det samme bildet gjennom oppstarten og frem til skrivebordet. Det er enkelt og kanskje litt kjedelig, men det fungerer. Bruken av KDE vil kanskje også appellere til nybegynnere som er vant med Windows, da KDE - i min mening - ligner mer på Windows enn Gnome eller Xfce.
Maskinvare
Maskinvarekompatibiliteten til Mandriva er svært god. Det eneste som ikke var installert etter installasjon var drivere til fjernkontrollen (én infrarød MediaCenter-kontroll fra Windows) og firmware til TV-kortet. Drivere til fjernkontrollen finnes heldigvis i pakkebrønnen, men det var ikke firmwaren til TV-Kortet, noe som betyr at her på du enten installere dette manuelt eller ved hjelp av en tredjeparts pakkebrønn.
At drivere automatisk ble installert er en god løsning for nybegynnere. Linux-veteraner som heller vil ha litt valgfrihet vil kanskje irritere seg over at de ikke kan velge bort drivere i installasjon til fordel for åpne drivere.
Mandriva har også lagt til en RC - Release Candidate - av ALSA 1.0.15 i kjernen, men det skulle overaske oss om ikke den endelige versjonen av ALSA følger med i en fremtidig oppdatering av kjernen.
God respons
En ting vi merket ganske tidlig er at Mandriva føltes mye raskere og mer responsivt enn andre Linux-distribusjoner vi har prøvd hittil. Uten å kunne vise til noen dokumentasjon eller noen form for test, er vi likevel sikre på at hvis du skulle måle tiden det tok fra du åpnet et program til programmet faktisk viste seg på skjermen, så ville dette gått raskest på Mandriva.
Grunnen til denne lille ytelsesøkningen skyldes mest sannsynlig at Mandriva har hentet en komponent fra den nye 2.6.23-kjernen - nemlig CFS, eller Completely Fair Scheduler - som nettopp skal forbedre systemets responstid.
Brukervennlighet
Mandriva er svært enkelt å bruke og alle som har brukt Windows eller Ubuntu tidligere burde ikke ha noen problemer med å sette seg inn i denne Linux-distribusjonen. Dessverre/heldigvis er menyen også ganske lik den vi finner i Windows, men for de som ikke liker dette kan aktivere "Kick-off"-menyen som opprinnelig er hentet fra
OpenSUSE
fra Novell. For å aktivere "Kick-off"-menyen høyreklikker du på meny knappen og velger "Bytt til Kick-off-meny".
Du kan lese mer om Kick-off samt se en demonstrasjonsvideo av menyen i vår omtale av OpenSUSE 10.3.
Mandriva gir deg også god tilgang til resten av systemet da alle harddiskene blir gjenkjent og er lett tilgjengelige gjennom KDEs filbehandler, Konqueror. Mandriva har også skrive- og lesestøtte for NTFS (Windows) partisjoner gjennom ntfs-3g.
I likhet med OpenSUSE finner vi også et eget kontrollpanel for konfigurasjonsverktøy, men Mandriva har ikke på langt nær like mange verktøy.
Mandriva har dog noen verktøy som kan være svært nyttige, og som vi kun har sett i denne Linux-distribusjonen. Disse verktøyene kan endre det grafiske temaet som vises under oppstart, importere skrifttyper fra en Windows-installasjon eller sette opp et 3D-miljø for PC-en din. Sistnevnte lar deg til og med bruke XGL fremfor AIGLX uten store problemer hvis dette er ønskelig. Resten av verktøyene er også svært nyttige og få vil savne ekstra innstillingsmuligheter.
Konfigurasjonsverktøyene i seg selv kan vise frem et godt og enkelt design som de færreste vil slite med. Vi kom dog over en aldri så liten feil felles med alle verktøyene.
Hvis du benytter deg av et konfigurasjonsverktøy som må installere en pakke for å fortsette - hvis du skal sette opp en printer kan det godt hende at konfigurasjonsverktøyet må installere drivere - så vil du først få beskjed om når installasjonen starter, men du vil ikke motta beskjed om når installasjonen er fullført.
Det er heldigvis ikke verre enn å vente en liten stund til pakken blir installert også starte verktøyet på nytt, men det er likevel irriterende at en såpass tydelig feil ikke er fikset.
God og rask pakkebehandler
Akkurat som i
OpenSUSE
er ingen pakkebrønner aktivert som standard, noe som betyr at vi først må legge dem til. Mandriva har et veldig enkelt verktøy som lar deg legge til pakkebrønner. Det eneste du må velge er om du vil ha pakkebrønner med oppdateringer, eller pakkebrønner som gir deg et større utvalg av pakker å velge mellom. Du kan selvfølgelig velge begge deler, og dette vil aktivere rundt åtte forskjellige pakkebrønner.
Personlig synes jeg det er en rar oppførsel å ikke ha noen pakkebrønner aktiver som standard. Pakkebrønner som tilbyr oppdateringer burde i det minste vært aktivert fra starten av.
Pakkebehandleren i Mandriva minner veldig mye om Synaptic - som bl.a. brukes i Ubuntu - når det kommer til utseendet, men den laster dessverre ikke ned flere filer samtidig. Hvis du i tillegg tenker på at du har rundt åtte aktiverte pakkebrønner, så er det ikke vanskelig å tenke seg at dette kan bli en treg affære.
Mandriva overasker derimot på dette segmentet, pakkebehandleren er nemlig en av de raskeste vi har vært borti både når det gjelder oppstart og installasjon. Programmet har også - som de andre konfigurasjonsverktøyene i Mandriva - et godt design som er like enkelt å bruke for nybegynnere som veteraner.
Multimedia
Som standard er veldig mange kodeker i Gstreamer-familien installert. Gstreamer er en samling frie kodeker som kan spille av det meste du kaster mot det, men det er likevel noe som ikke kan spilles av. Undertegnede benytter seg derfor vanligvis av Xine-motoren og tilhørende kodeker, da disse kan spille av noen flere formater med flere fordeler. Disse er derimot ikke inkludert i Mandrivas pakkebrønner.
Hvis du skal se på en DVD du nettopp har kjøpt, kan du også møte en del problemer da programvaren som tillater avspilling av kommersielle DVD-er ikke finnes i pakkebrønnene til Mandriva. Versjonen av VLC som finnes i pakkebrønnen mangler også denne muligheten.
Det viser seg at visse funksjoner - som DVD-støtte - er forbeholdt Powerpack-versjonen av Mandriva og er derfor utelatt i gratisversjonene som One. Men hvis du ikke vil støtte Mandriva med pengene dine, så kan du trøste deg med at det finnes tredjeparts pakkebrønner der ute som kan tilby det som mangler.
Mandriva Powerpack kan kjøpes fra 49 Euro og inneholder tre måneder med brukerstøtte over Internett, en manual (PDF) og tre måneders tilgang til et treningsprogram som lærer deg hvordan du bruker distribusjonen. Denne utgaven inneholder også kommersielle programmer som Cedega og LinDVD og gir brukerne tilgang på en mye større pakkebrønn.
Konklusjon
Er Mandriva One 2008 en verdig motstander til Ubuntu? Vi mener ja.
Mandrivas nyeste Linux-distribusjon er enkel å bruke på de fleste områder, det føles raskt i bruk og har god driverstøtte.
Det finnes selvfølgelig også noen negative sider, men dem er det ikke mange av. Noen av dem - som f.eks. mangelen på DVD-støtte - kan løses på en enkel måte ved bruk av tredjeparts pakkebrønner.
Hvis du i tillegg er en større tilhenger av skrivebordsmiljøet KDE enn Gnome, så er det ikke annet for oss å gjøre enn å anbefale Mandriva på det sterkeste.
Du kan laste ned Mandriva One 2008 her.
