OpenSUSE 10.3

17. oktober 2007, 15:38

Innhold

Introduksjon

Mange vil nok kjenne igjen Novell, selskapet som i januar 2004 kjøpte opp Linux-distribusjonen SUSE. Novell står bak mange kjente Linux-prosjekter, deriblant Compiz, AppArmor og Mono.

Nå i det siste har Novell vært opptatt med utviklingen av AMDs nye skjermkortdrivere basert på åpen kildekode. Dessuten har de også gående et prosjekt for å utvikle Linux-drivere andre uten å ta betalt for det.

I dag skal vi ta en nærmere titt på den nyeste utgaven av OpenSUSE - versjon 10.3. OpenSUSE er et gratis alternativ til Suse Linux Enterprise Desktop (SLED), som er Novells kommersielle Linux-utgave.

SLED er mer ment for miljøer der stabilitet og kundestøtte er viktig - for eksempel i arbeidsmiljøet. For hjemmebrukere er derimot OpenSUSE et bedre alternativ grunnet pris og et større utvalg av pakker. Men hvor bra fungerer det egentlig?

Testoppsett og Installasjon

Testoppsett

Maskinvare	-
Hovedkort	Asus M2N-E
Prosessor	AMD Athlon 64 X2 6000+
RAM	Corsair 2 GB PC2-6400 @ 4-4-4-12
Nettverkskort	SMC EZ Connect 108 Mbps PCI (Trådløst)
Strømforsyning	Hiper 580 Watt
Mus	Logitech MX 1000
Tastatur	Logitech Media Keyboard PS2/USB
Skjerm	Acer AL2623W 26" Widescreen DVI-D
Skjermkort	XFX Geforce 7900 GT 256 MB
Harddisk	Maxtor 250 GB SATA, 8 MB cache

Installasjon

Installasjonsmediumet til OpenSUSE 10.3 kommer i både CD- og DVD-utgave og kan lastes ned her. Her finner du også en steg-for-steg installasjonsguide som kan være greit for nybegynnerne.

Det er verdt å merke seg at det ikke finnes en LiveCD-utgave av OpenSUSE 10.3, så hvis du skal teste distribusjonen er du nødt til å installere den fullstendig på harddisken.

OpenSUSE har et veldig ryddig og selvforklarende installasjonsprogram som er lett å like. Hvis du velger DVD-utgaven av installasjonsmediumet har du også et enormt arsenal av pakker å velge mellom, både åpne og proprietære programmer.

Det er likevel noen irritasjonsmomenter med pakkeutvalget på DVD-en. Av de proprietære programpakkene finner vi Flashplayer, Acrobat Reader, Java 1.5, Realplayer og Opera. Men av en eller annen grunn er ikke skjermkortdrivere fra Nvidia eller AMD med, og heller ikke Madwifi-driverne for trådløse nettverkskort basert på diverse Atheros-brikkesett. Heldigvis er det enkelt å installere disse pakkene fra pakkebrønnen etter installasjon.

For å se hvordan utviklerne har gjort forskjell på skrivebordsmiljøene, installerte vi både KDE og Gnome (Xfce 4.1 er også en mulighet) samt andre småting slik at vi til slutt endte opp på 2,8 GB i programpakker. De 2,8 GB-ene tar likevel ikke lenger enn 25 minutter å installere, noe vi er godt fornøyd med.

Når installasjonen er ferdig startes datamaskinen på nytt. Før vi får lov til å slå oss helt løs må vi som vanlig gjennom et par veivisere, for brukeradministrasjon og systemkonfigurasjon.

Det som derimot overrasket oss her var at OpenSUSE automatisk oppdaget og stilte inn TV-kortet vårt - et Hauppauge PVR-150MCE - noe vi aldri har opplevd i noen annen Linux-distribusjon før nå. Bra!

Førsteinntrykk

Velkommen til openSUSE
Klikk for større bilde

Det er lett å se at OpenSUSE har en kameleon som maskot, med tanke på det grønne temaet som preger Linux-distribusjonen fra oppstart til skrivebordet. Problemet er at det er for lite variasjon i bakgrunnsbildene, noe som gjør det hele litt kjedelig. Man kan også si sitt om fargen, men dette blir nok en smakssak for de fleste.

Maskinvare

Som nevnt på forrige side ble TV-kortet satt opp helt uten problemer, inkludert installasjon av nødvendig firmware - herlig! Det mest overaskende var likevel at jeg kunne styre volumet på lyden ved hjelp av hurtigtastene på tastaturet uten å måtte stille inn på noe selv. Akkurat som med TV-kortet er dette en førstegangsopplevelse for meg, og jeg liker det. Det som savnes mest er proprietære drivere - som Nvidia/AMD og madwifi-drivere - tilgjengelig fra installasjonsmediumet.

Et irritasjonsmoment ved OpenSUSE er at skjermoppløsningen ikke er satt til maksimal oppløsning som standard. Grunnen til dette er at OpenSUSE benytter seg av en eldre x-tjener enn Fedora 7 - som for øvrig ble lansert i april i år - og skal også være på plass i Ubuntu 7.10. Irritasjonen varte heldigvis ikke lenge, da en installasjon av skjermkortdriverne løste hele problemet.

Brukervennlighet

Brukervennligheten i OpenSUSE 10.3 er det egentlig svært lite å si på. Undertegnede forelsket seg i kickoff-menyen i KDE, men den krevde dog en liten tilvenningsperiode for en flittig Gnome-bruker. Når man først ble vant med menyen var det vanskelig å ikke like den.

Kickoff består egentlig av fem menyer som er smeltet sammen til én enkel meny. Kickoff inneholder en liste over favorittprogrammer, en standard meny med installerte programmer, en liste med snarveier til administrative programmer, CD-ROM og harddisker, en liste over nylig åpnede dokumenter, bilder, programmer osv., og til slutt, en meny som lar deg logge av, endre bruker og skru av/starte på nytt.

En spesiell nyttig funksjon med sistnevnte er at du kan velge hvilket operativsystem som skal starte etter en omstart. Hvis du da har Windows installert ved siden av OpenSUSE, kan du velge å starte Windows etter omstarten, uten å måtte velge dette i Grub senere. Menyen har også en søkeboks som bruker Beagle som søkemotor, noe som betyr at du teknisk sett kan finne alt som ligger på datamaskinen din og mer - så lenge du har stilt inn Beagle riktig.

Under kan du se en liten demonstrasjonsvideo av Kickoff.

Kiwi

Fedora 7 var den første Linux-distribusjonen vi kjenner til som inkluderte et program for å lage egne installasjonsmedium. Med Kiwi får nå også brukere av OpenSUSE denne muligheten.

Fordelene med å lage sitt eget installasjonsmedium kan være mange. Du kan selv bestemme hvilke pakker som skal følge med mediumet, enten dette er ekstra drivere eller oppdaterte pakker av det opprinnelige pakkeutvalget. Uansett kan du spare god tid og båndbredde siden du slipper å installere mange pakker etter installasjon.

Kiwi lar deg lage installasjonsmedium basert på LiveDVD, LiveUSB eller Xen/Qemu (virtualisering). Du velger også hvilke pakker som skal inkluderes på mediumet ut i fra pakkebrønnene som er aktivert i installasjonsverktøyet.

Dette er et relativt nytt verktøy, noe det bærer preg av. Da vi testet Kiwi låste det seg når den skulle sjekke at alle avhengigheter var tilfredsstilt i pakkeutvalget vi spesifiserte. Vi håper feil som dette blir fikset i nær fremtid.

Oppsummering

OpenSUSE har noen spennende og gode løsninger som f.eks. Kickoff-menyen, Kiwi og gode konfigurasjonsverktøy.

Dessverre har denne distribusjonen også noen mangler og feil som trekker ned helhetsinntrykket, for eksempel et heller ensformig utseende og noen alvorlige feil med installasjonsverktøyet og nevnte Kiwi.

Vi sitter derfor igjen med en blandet følelse av OpenSUSE 10.3. Det lover ikke så godt, med tanke på at distribusjonen konkurrerer mot Fedora og Ubuntu, som begge snart slippes i nye utgaver.

Hvis OpenSUSE 10.3 likevel frister, kan det lastes ned her.