Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Sony HDR-HC7

Introduksjon

Sony har for vane å lage gode videokameraer. Derfor forventer vi ingenting annet denne gangen heller. Og med sin slående likhet med HC3 kombinert med en høyere pris forventer vi i hvert fall gode resultater.

Blant tekniske data kan vi nevne 10x optisk zoom, optisk bildestabilisator, 6.1 megapiksler på stillbilde og velkjent HDV på videobiten. Memorystick Pro Duo passer i minneslotten, mens Carls Zeiss har levert linselementer som lyset farer i gjennom før det treffer bildebrikken av typen CMOS. I forohld til HC3 er det få tekniske forskjeller kan det virke som. Bildebrikken skal være marginalt større, mens objektivet ser ut til være byttet ut, eller i hvert fall endret på.

Med i pakken følger komponentkabler for HD, USB-kabel, lader, en fjernkontroll og ellers de manualene som må til. Ikke noe spesielt med andre ord. Men med den rungende reklameteksten 20x digital zoom printet på høyre side av kameraet trenger vel ikke HC7 noen stor eske for å selge.

Design, ergonomi og funksjoner

Design og byggekvalitet
HC3 er det første jeg tenker når HC7 hentes opp av esken. Likheten er slående, men noen endringer er det også. Mest merkbart er kanskje bytte av materiale. Børstet stål, eller i hvert fall en god kopi, er byttet ut med metallblank plastikk. Mens mengden svarte farger er noe mindre på dagens testmodell.

Like fullt er det et pent kamera vi har med å gjøre. Med et massivt rør som rommer objektiv i front og søker bakerst fremstår HC7 som et solid videokamera. Øverst er det gjort plass til en tilbehørsko som sklir fint inn i designet.

Mange knapper er det ikke å finne. Et bevisst valg som fungerer godt. De knappene som er å se, både ser bra ut og passer fint inn i helheten. Foran på venstre side finner vi et lite rullehjul som undertegnede setter stor pris på. Her kan du for eksempel justere fokus manuelt. Hjulet er plassert litt inn i kroppen, slik at ikke det stikker for mye ut eller føles spinkelt.

Et hvert videokamera med respekt for seg selv har en del kontakter. På HC7 er det i alt ni steder du kan koble til ledningene dine. Alt fra strøm til HDMI er på plass. Det geniale er beskyttelsen til kontaktene. Mikrofon, strøm og HDMI har vært sitt lokk som dekker for. Så skal du bruke mikrofonkontakten behøver du ikke få sand inn i strømkontakten. De resterende kontaktene sitter bak et deksel som ved hjelp av en magnet eller lignende ”snapper” av og på. Resultatet er et lokk som sitter når det skal og som er lett å åpne. Også minnekort-slotten har et lite deksel som forsvinner straks du setter et kort i.

USB-kontakten lever et eget lite liv bak LCD-skjermen med et skyvedeksel som beskyttelse. Dette kan være vanskelig å få av og på. Noe som igjen er det eneste negative med ”kontakt-biten”.

Bak LCD-skjermen sitter det tre gummiknotter som demper ”fallet” i det skjermen klappes inn. Et hendig tillegg. Skjermen sitter forøvrig godt fast og viser ingen tegn til løshet.

Byggekvalitetsmessig er det ikke mye å utsette på HC7. Valget av plastikk som byggemateriale gjør ikke akkurat kameraet skuddsikkert, men en dult i veggen skal nok ikke være noe problem. Så fremt du ikke har noe i mot riper da, for ripesikkert det definitivt ikke.

Design er jo gjerne en smaksak, likevel tror jeg vi kan være enig i at Sony HC7 er et penere kamera enn mange andre på markedet. Dog tør jeg påstå at HC3 var enda penere. Men byggekvaliteten er der og kombinert med gode løsninger på for eksempel kontakter føles det ikke som om du holder på noe billigkamera. Det gjør du for så vidt ikke heller.

Ergonomi
Vi kan ikke anbefale noe videokamera uten at det gjør det godt på samtlige punkter i testen vår. Et kamera med kun god bildekvalitet vil kanskje passe i noen situasjoner, men til generelt bruk er det viktig at også de andre aspektene innfrir forventningene. Det er på tide å teste kameraets utforming og praktiske løsninger – ergonomi.

På HC3 fikk grepet om kameraet god kritikk. Flaten var gummibelagt slik at det satt godt, samtidig var holdereimen stor og utformet slik at den pustet. Kort og godt et godt grep. På dagens testmodell er vi ikke like privilegerte. Gummien er fjernet og det er mulig vi er blitt bortskjemte i det siste, men holdereimen føles mindre spennende enn på HC3.

Men bortsett fra en liten nedgradering fra en vel og merke billigere modell er det ikke mye å klage på når det gjelder grepet. Kameraet har en viss tyngde og et omfang som gjør at selv de med litt større hender får godt tak og samtidig kan holde fast en stund uten å bli sliten.

Som vanlig er for Sony-kameraer er HC7 utstyr med en bitteliten zoomknapp. Det hadde sikkert ikke skadet å forstørre den litt, men det motsatte ser ut til å være trenden på alle videokameraer i forbrukerklassen for tiden. Knappene ellers er ikke akkurat designet for gorillaer. Så selv om en gorilla ville fått godt grep om kameraet, ville den hatt problemer med å trykke på knappene.

Det kan nemlig virke som knappene er laget mer for designet enn for den praktiske bruken. Misforstå meg rett; om du virkelig vil utføre en operasjon så klarer du det, men du må nok fram med en følsom finger.

Foran på kameraet sitter rullehjulet du kan fokusere med. Dette er krympet i forhold til forgjengeren, noe de kanskje kunne vært foruten. Nå er det akkurat litt for smalt. Men vi liker muligheten i seg selv.

Søkeren på HC7 virker lovende siden batteriet sitter inne i kroppen og dermed gir mer plass til store neser. Og i forhold til mye av det som finnes på markedet i dag av søkere er det en relativt god søker vi har å gjøre med. Men nå har jeg vel aldri sagt at det er så mange gode søkere på dagens forbrukervideokameraer.

Menyene likner på det vi har sett på alle tidligere Sony-kameraer. De er for så vidt greie å finne fram i, men kombinasjonen av glorete animasjoner og berøringsskjerm kan kanskje bli litt mye i lengden. Så noen drømmemeny blir det aldri.

Men noe som er nytt er guider. Ved siden av menyknappen kan du trykke på ”Guide” og få en fin forklaring på hvordan du skal gjøre ting. Ganske praktisk.

Sony HDR-HC7 er et videokamera du vil klare å bruke uten store problemer. Men når det er sagt finnes det absolutt ankepunktet og ting som kunne vært gjort bedre. Det som forundrer meg er at forgjengeren HC3 virket en god del bedre. Nevnte kamera er for tiden billigere og fases ut. Da burde vel nykommeren være minst like god?

Funksjoner
Så hva finner vi egentlig under panseret på et HD-videokamera til ti lapper? Med tanke på en ikke akkurat beskjeden prislapp vil jeg mene det er naturlig å forvente en like lite beskjeden spesifikasjonsliste.

HC7 benytter en CMOS-bildebrikke. En brikke som ifølge Sony skal føre til høyere bildekvalitet med flere detaljer. Så får vi se på neste side om det stemmer. Brikken rommer i hvert fall 6,1 millioner piksler til stillbilder og ca. 1,5 million til video(1080i). Noe som for stillbildeoppløsningen tilsvarer en økning fra tidligere modeller.

Bildene kan lagres på et Memory Stick (Pro) Duo –minnekort. Kort som fåes i størrelser opp mot 8GB, med andre ord nok for de fleste.

En funksjon som fortjener oppmerksomhet er ”Slow-rec”. Dette er en funksjon som lar deg spille inn i sakte film (4x). Den er enkel å sette i gang, men kan være litt vrient å forstå i begynnelsen. Tar man seg derimot fem minutter på å forstå hvordan den fungerer er det en smal sak å få med seg juniors sprell på snøbrettet i vinter ned til minste detalj.

Nattmodus, dedikerte opptaksprogram, egendefinerte menyer, ”zebra”, mikrofonnivåer, justering av lukker, hvitbalanse og fokus er noe av det som ligger i mulighetene til HC7. Ved hjelp av rullehjulet i front kan du justere mange av disse mulighetene, inkludert ”exposure”. Hva de legger i dette utrykket er uvisst. Det er litt knotete å velge nøyaktig hva som justeres på rullehjulet, noe som fører til at du ikke klarer justere alle disse parameterne samtidig, og i hvert fall ikke effektivt.

I tilbehørskoen kan du koble til lys og lydenheter, men det er etter sigende og i likhet med minnekortene, bare Sony sitt utstyr som passer.

Av mulige steder og sette inn ledninger finner vi både komponent-ut, HDMI og A/V-ut. Hodetelefoner, firewire og USB er også på listen. I tillegg kan du koble til litt mer avansert tilleggutstyr med LANC-kontakten.

Det er tydelig at Sony prøver å tilnærme seg de litt mer avanserte brukerne med HC7, men jeg vil ikke mene at de klarer dette så godt. Det blir en slags mellomting som gir deg muligheten, men som ikke fungerer bra i praksis. Funksjonelt sett vil det derimot egne seg godt for amatører med nysgjerrighet.

Mye spennende under panseret, men kameraet koster ti tusen og kunne definitivt ha løst noen ting annerledes.

I bruk og bildekvalitet

I bruk

Som nevnt på forrige side gir HC7 inntrykk av å være et kamera som retter seg mot noe mer avanserte brukere, uten helt å få det helt til. Men det betyr ikke at det ikke fungerer for den jevne amatørfotograf. Ønsker du å kun å filme livets små og store begivenheter i HD er det naturligvis mulighet for dette også.

Med ”easy”-knappen kjøres alt automatisk og ”guide” gjør det enkelt å utføre operasjoner som vanligvis finnes dypt inne i menyer. ”P-menu”, oversatt til hurtigmeny inneholder litt flere valg, men likevel lett tilgjengelig. Så kan man kanskje spørre seg om det ikke bare blir to menyer(”hurtigmeny” og ”guide”) med forskjellig struktur.

Som vanlig på videokameraer som koster litt penger er linselokket integrert i objektivhuset og spretter bort så snart det er behov for det.

Batteritesten denne gangen tok ekstra tid da testmodellen hold i akkurat over to timer før det takket for seg. Et bra resultat med andre ord. Helt i toppsiktet, kun såvidt slått av sin egen forgjenger.

Etter å ha tatt opptak til oppstartstesten fikk undertegnede plutselig problemer med å importere video. Problemet gjaldt mange maskiner så har trolig vært på grunn av kameraet. Akkurat hva er ukjent, men det kan være at det er blitt trykket på en menyknapp for mye. Problemet ble i hvert fall løst med at jeg konverterte videoen til standard DV i kameraet på vei til maskinen. Så pass opp for skumle menyvalg.

I den nevnte testen gjør i alle fall HC7 en godkjent jobb. God framgang fra et ellers labert resultat hos HC3. Men fortsatt litt å gå på til ”mesterne” på området.

En tur ut i sola er nødvendig for å sjekke hvor godt LCD-skjermen fungerer under kraftig sollys. Og det er med en viss glede jeg kan informere om at selv den kraftigste sol neppe burde være noe stort problem. I tillegg har man søkeren – sånn i verste fall.

Det er faktisk ganske greit å bruke HC7 som et videokamera til daglig. Grei oppstartstid, men påfølgende god batteritid, en lyssterk skjerm og gode menyer gjør det til en grei affære å filme det du måtte ønske å filme. Litt utfordringer var det riktignok under import av video, men vi ser litt gjennom fingrene på det her.

Bildekvalitet
Denne gangen har vi tatt i bruk en litt ny testmetode på bildekvaliteten. Der vi tidligere måtte bruke øyet og sammenligne for å gjøre en konklusjon på fargegjengivelse har vi nå fått inn programvare som gjør jobben for oss. Dette vil gi en mer korrekt måling.

Når det gjelder kameraets evne til å gjengi rette streker i bildekanten trengs det ikke noen spesielt skarpe øyne for å komme til en slutning. I HC7 sitt tilfelle er ikke resultatene veldig overbevisende. Jeg var riktignok litt uheldige med testbildet denne gangen, dels fordi kameraet filmet mer enn LCD-skjermen viste og dels fordi kameraet er 16:9, mens testplansjen er 4:3. Uansett er konklusjonen at vi har sett bedre. Et godt stykke inn i bildet er det nemlig tegn etter krumninger.

Likevel skal det sies at det er bedre enn på HC3 – som var ganske markant.

På hovedkortet kan vi se litt på kameraets evne til å gjengi detaljer. Det er ingen tvil om at HD-kvalitet hjelper på da. Også når man filmer i standard oppløsning ser man et godt resultat. Begge de to Sony-kameraene (HC7 og HC3) sliter med riktig fokusering på dette testbildet og gir dermed ikke perfekte resultater. Mens Canon HV10 gjør det bedre, men også sliter litt med fokusering på de små detaljene. Canon XH-A1 derimot er i en egen klasse.

Alle kameraene har brukt autofokus og er plassert på samme avstand fra motivet. Det er riktignok litt forskjellig lys, men ikke så forskjellig at fokusering blir vanskelig. Så jeg tør påstå at HC7 ikke imponerer stort i forhold til andre HD-kameraer(les: Canon).

I mørketesten hvor vi ser hvor mørkt rommet kan bli før det er umulig å se detaljer i bildet kom vi også denne gangen ned til 0 Lux. Godkjent med andre ord.

Fargegjengivelsen er så klart viktig når vi skal bedømme kameraets bildekvalitet. Vi har på samtlige tidligere Sony-kameraer merket oss at rødtoner blir litt lyse. I dette tilfellet derimot ser det ut til å ha bedret seg. Videre virker det som om kameraet oppfyller hva vi kan forvente. Sammenlignet med billigere kameraer er det bra, mens testvinneren XH-A1 har jevnt over mer tydelige farger.

Skulle vi kommet med noen forbedringsforslag måtte det vært å generelt fremheve fargene. De er jevnt over en smule blasse.

Oppsummert er bildekvaliteten på Sony HDR-HC7 ikke akkurat noe mesterverk, men det gjør jobben slik man kan forvente. Framgangen fra forgjengeren HC3 er merkbar og vi skulle nok lagt på en ekstra halv stjerne, men med utvikling av tid og pris økes også stjernekravene våre. Samme score som HC3 her altså.

Konklusjon

Det har vært et spennende kamera å ha inne til test denne gangen. Vi har en del andre videokameraer på vent også, men forventningene og spørsmålene rundt HC7 har vært såpass markante at jeg følte kameraet måtte snike i køen.

Med en prislapp på rundt ti tusenlapper forventer man gjerne litt valuta for pengene og undertegnede var også veldig spent på forskjellene til Sony HC3, som falt veldig i smak. Og det er med litt vemod at jeg må si at forventningene ikke helt oppfylles. Til den prisen og med den forgjengeren hadde jeg håpet på mer.

Misforstå meg rett, Sony HC7 er et bra videokamera, noe som forhåpentligvis reflekteres i ganske gode karakterer. Du gjør ikke et dårlig kjøp om du bestemmer deg for dette kameraet, men hvis du har muligheten ville jeg nok spart et par tusenlapper på et "utdatert" HC3.

HC7 kontra Canon HV10 er litt vanskelig. Hadde de kostet det samme ville jeg valgt Sony, men Canons modell er 3000 kroner billigere. Gjør en egen prioritering basert på hva du mener er viktig av pris/ergonomi/funksjoner etc.

Alt i alt: Godt forsøk, men hadde håpet på litt mer.

annonse