På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
LGs OLED-TV «svever» over TV-benken, og vi lar oss imponere
Innhold
LG er fortsatt kongen på haugen hva gjelder produksjon av OLED-paneler. Produsenter som Sony, Philips og Panasonic bruker alle LGs paneler, og har vist gjennom flere tester at de klarer å utnytte potensialet til teknologien minst like bra som LG selv.
Eksempler på dette er for eksempel Philips 873, Sony A1 og Panasonic EZ950.
Nå har vi fått inn årets modell av LGs E-serie med OLED-teknologi, E8. Dette er en serie som retter skytset sitt rett mot de andre respektive toppmodellene – også Q9FN-modellen fra rivalen Samsung.
På menyen står blant annet enn helt nyutviklet prosessor, Alpha 9, som angivelig skal gi et langt bedre bilde enn tidligere. Prisen er imidlertid høy, hvor du i skrivende stund må punge ut med nesten 45 000 kroner for en 55-tommer, og nærmere 58 000 kroner for storebroren på 65 tommer.
Slank og smekker
En av fordelene med OLED-teknologien er at du kan lage tynne TV-er. Og dette utnytter LG godt i denne modellen.
Her får du en TV som er meget tynn og smekker, hvor panelet er festet til en glassplate som kun er holdt oppe av en fot som er klemt på ved hjelp av skruer i bunnen av platen. Likevel står TV-en forholdsvis stabilt om du skulle skumpe borti den.
Rett forfra ser det altså ut som skjermen «svever» over bordet den står på, siden det er glass mellom foten og selve rammen rundt panelet.
For å ta bilder av TV-en satte vi den opp midt i kontorlokalet, og kollegaer fra hele etasjen stoppet opp for å ta en nærmere titt. Konklusjonen fra både oss og resten av VG-huset er at TV-en ser bra ut.
Rammen rundt selve panelet er sort, og under én centimeter i tykkelse ut mot kantene av skjermen. På baksiden får du likevel et lite «utbygg» hvor resten av elektronikken og tilkoblingene holder hus. Likevel er dette en meget tynn TV – selv med denne delen.
Man skal være litt forsiktig når man pakker ut og monterer denne TV-en, og det kan gi litt høy puls når du må legge ned den ekstremt tynne TV-en på esken for å skru fast foten.
- TEST: 65-tommerne i 2018: Enten du skal se fotball eller film – dette er den beste 65-tommeren
Ren brukerglede
I flere år har vi hatt sansen for LGs WebOS-plattform. Sammen med Tizen-varianten til Samsung, er dette plattformen du skal velge om du skal ha en mest mulig brukervennlig TV.
En av tingene som skiller WebOS fra mange andre plattformer er pekekontrollen som følger med. Denne har LG brukt lenge og forbedret over tid, og nå fungerer den meget godt, etter vår mening.
Pekekontrollen kommer virkelig til sin rett når du skal bla deg rundt i apper og menyen generelt, samtidig som du har et scrollehjul i midten til å bevege deg kjapt opp og ned for eksempel nettsider.
Når det kommer til apper så har du tilgang til det aller meste, og du legger de du bruker mest sammen med andre funksjoner som fliser på menyen. Disse dukker opp på rekke og rad på den nedre fjerdedelen av skjermen, så du fortsatt kan se på innholdet mens du driver i menyen.
Mange gode moduser fra fabrikk
Om du kjøper deg en E8-modell så får du en rekke bildemoduser å velge mellom fra fabrikken. Noen som gir et helt feil bilde, og andre som kun trenger finpuss for å være perfekte.
Starter vi med tradisjonelle HD-signaler, har du flest moduser å velge blant her, men du bør styre unna for eksempel Livlig og Standard. Disse gir deg en helt feil hvitbalanse, samtidig som både lys og kontrast også er på bærtur.
Men det finnes også moduser som gir deg et bilde er langt innenfor det vi vil anse som godkjent, selv også om du ikke vil gjøre den siste lille finpussen selv.
Modusene vi vil anbefale deg er de to ISF-kalibrerte alternativene, en for lyst rom og en for mørkt. Også modusen som heter Technicolor er slettes ikke verst. Uansett hvilken av disse du velger så vil du få et bilde som byr på jevn og fin hvitbalanse, riktig gråskala over hele fjøla, og en gamma-verdi som er nær perfekt.
Når det gjelder HDR-innhold så har du færre moduser å velge blant. Men også her er det noen du bør velge fremfor andre. I vårt tilfelle kjørte vi på med blant annet Dolby Vision-materiale via en Apple TV 4K.
Igjen burde du styre unna Livlig og Standard, som gir mange av de samme bildene som om du bruker dem med standard HD-materiale. Bildet blir iskaldt i hvitbalansen, mens lysstyrken og kontrasten holder seg noe mer i skinnet.
Den beste modusen når du ser på HDR-innhold er likevel Kino Hjem. Denne gir en flott balanse i fargene, og ikke minst et mer riktig og temmet forhold mellom kontrast og lysstyrke.
Vi kalibrerte bildet for standard HD-sendinger, selv om det var ytterst lite vi trengte å gjøre. Først endret vi lysstyrken et par knepp, og da var det bare en liten finpuss på fargene som skulle til før alt var på stell. Hvilke innstillinger vi havnet på finner du i bildekarusellen nederst i artikkelen.
- Vil du ha enda større bilde? Les testen av projektorer: Du får ikke «ekte» 4K til denne prisen, men jammen meg får du gode projektorer likevel
Referanseklasse
OLED-teknologien bærer med seg mange gode kvaliteter, men frem til nå har ikke LG nødvendigvis vært den flinkeste til å tyne det beste ut av sine egne paneler. Med den nye bildeprosessoren, Alpha 9, tetter LG hullet opp til de beste OLED-TV-ene vi har testet.
Sortnivået blir ikke bedre enn hva du får med en OLED. Problemet har likevel vært det man kaller «blackcrush», at mørke detaljer kun har blitt vist som helt sort, med detaljer som forsvinner.
Her har LG gjort en solid jobb, hvor det nå er langt mer detaljer i sorte partier enn tidligere. Det gjør at du kan se mer av bakgrunnen i for eksempel Netflix-serien Marco Polo.
Samtidig er fargene meget bra. De er presise, og har et «varmere» preg over seg enn hva du får med en LCD-basert TV. Og kombinasjonen av bunnløst sortnivå og presise farger gir deg et bilde som leverer helt i referanseklassen.
I tillegg er den nye bildeprosessoren god til å beholde skarpheten i bildet selv ved store panoreringer. Men det er likevel noe bildestøy å spore. Spesielt om innholdet du ser på har litt lavere oppløsning. Her har vi sett bedre resultater enn hva klarer E8 å gi deg.
Den nye prosessoren er god til å gradere bildet, som for eksempel rundt solen på en blå himmel. Her blir fargene stegvis mørkere uten at du kan se overgangene som «regnbuer».
Setter vi på HDR så får du greit med lysstyrke, uten at det kan sammenlignes med de beste LCD-TV-ene på markedet. Når vi setter E8 ved siden av Samsung sin Q9FN, blir den satt litt i skyggen i scener der det er behov for mye lys.
Ser vi på innsynvinkelen så er denne akkurat så god som du bør forvente av en OLED, altså tilnærmet perfekt. TV-en er heller ikke så aller verst på gjenskinn, selv om vi vil holde en knapp på Samsung' Q9FN akkurat her.
Denne TV-en har for øvrig støtte for HDR-standarden Dolby Vision, men ikke HDR10+.
Lav inputlag
Bildekvaliteten til denne skjermen er altså helt topp, men hva om du skal spille på den? Jo, den er blant de bedre vi har målt.
Om du setter TV-en i Standard-modus vil du neppe bli imponert. Her viser måleren vår at skjermen leverer en inputlag rundt 100 millisekunder ved en oppløsning på 1080p – hvilket er altfor høyt til å kunne brukes fornuftig.
Setter du på spillmodusen bedres ting betraktelig. Da viser måleren vår rett under 20 millisekunder, og det gjør den til en av de bedre skjermene vi noensinne har testet på akkurat dette.
I tillegg er det verdt å nevne at TV-en støtter 4:4:4-farger fra en PC, og ikke minst kan den vise deg 120 bilder i sekundet så lenge du holder deg til 1080p-oppløsning.
Dårlig lyd
Mens bildekvaliteten er fra øverste hylle, kan vi ikke si det samme om lydkvaliteten. Nå er ikke lyd fra en flatskjerm det helt store uansett, men her kunne LG klart noe bedre enn hva som er tilfelle.
Dette er riktignok en meget slank TV, og det gir mindre rom til høyttalere. Og det merkes. Lyden er sped og slank, uten at du får noe som helst bass. Du kan fint se vanlige programmer og nyheter til nød, men til film må sterkere lut til.
Oppsummering
LG har gått i bresjen for OLED-teknologien med sin patenterte teknologi. Selv om de er alene om å produsere disse, har de ikke alltid vært best på å utnytte potensialet til teknologien.
Vi kan ikke si at de foregående OLED-ene til selskapet var direkte dårlige, langt derifra, men de manglet litt sammenlignet med konkurrentenes beste alternativer. Nå har de imidlertid fått virkelig sving på sakene.
Nå får du et bilde som er langt bedre på detaljer i mørke partier. Det som før endte opp med å vises som ren sort, får nå detaljer for det aller meste, selv om det fortsatt er noe å hente på de aller mest krevende partiene ned mot helt sort.
Sammen med et stadig forbedret sortnivå har skjermen også upåklagelige gode farger. Riktignok gjelder det å velge riktig modus, men tar du en av ISF-kalibreringene, vil du få et bilde som er så godt som perfekt rett ut av esken.
Skal vi sette fingeren på noe her, så er det at bildet fortsatt har noe støy. Med dette fjernet, ville trolig skjermen gått hele veien til topps som vår nye favoritt.
Brukeropplevelsen er den rake motsetningen til lydkvaliteten. Kombinasjonen av en ny, kraftig prosessor og WebOS-plattformen resulterer nemlig i et system som er raskt og enkelt i bruk – med en pekekontroll som gir deg full kontroll.
Prismessig legger denne skjermen seg veldig høyt i pris, og er blant de dyrere 55-tommerne du kan få kjøpt per dags dato.
Likevel er det et helt rått produkt om du først har lyst å betale såpass mye for en TV.
Alternativer
OLED med Ambilight
Philips 65POS873
Vil du ha en større OLED-TV uten å bruke opp alle sparepengene, så denne modellen fra Philips verdt å merke seg. Her får du meget god bildekvalitet og ikke minst Ambilight-teknologien til selskapet. P5-prosessoren til Philips er blant de bedre brikkene på markedet, hvor du får mesterlig oppskalert lavere oppløst innhold. I skrivende stund får du denne TV-en til under 23 000 kroner, og det er slettes ingen upris for en 65 tommer med OLED av dette kaliberet.
Til lyssterke rom
Samsung QE55Q9FN
Samsung fikk en del pepper for sin forrige Q9-modell, men har virkelig lagt seg i selen for å gi OLED kamp om beinet med årets variant. Her får du samme størrelse som E8, altså 55 tommer, og prismessig ligger den på nesten halvparten av prisen. Dette er en LCD med kvanteprikker som overrasket oss meget positivt da vi testet den tidligere i år, med et sortnivå vi aldri før hadde sett fra en LCD. I tillegg har den lysstyrke i bøtter og spann, slik at den fint klarer seg på steder med mye lys fra omgivelsene.
Fordeler
- +Bildekvalitet i referanseklassen
- +Meget brukervennlig
- +Pekekontrollen fungerer godt
- +Lav inputlag
- +120 Hz @ 1080p
- +God på mørke detaljer
Ting å tenke på
- —Meget dyr
- —Litt bildestøy å spore
- —Middels lydkvalitet
