På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Innertier for deg som faktisk jobber på den bærbare
To skjermer gir overlegen oversikt og fleksibilitet.
Innhold
Det er ikke vanskelig å finne noe godt å si om bærbare datamaskiner, men spesielt på ett punkt taper de alltid for de mer voksne stasjonære PC-ene som sitter fast i veggen:
De gir ikke den samme oversikten.
Slik har det vært siden bærbare dukket opp på slutten av 80-tallet. Vel har skjermene deres blitt større, mer høyoppløste og fått finere farger, men gi dem mer enn et par-tre vinduer å vise deg og det komplette kaos melder seg.
Ikke noe problem om du surfer litt på nettet eller sysler med noen notater fra skolebenken, men skal du være virkelig produktiv eller slippe løs kreativiteten i avanserte produksjonsverktøy, da river en seg lett i håret.
Løsningen har til nå vært å koble til en ekstra skjerm, men det fungerer bare når du sitter hjemme eller på kontoret. Og du kjøpte vel ikke en bærbar kun for å jobbe på den disse to stedene?
Tiden er overmoden for en bedre løsning. En som gir full oversikt uansett hva du jobber med eller hvor du jobber. Og over 30 år etter at de første bærbare revolusjonerte arbeidslivet kan Asus ha gitt oss en idé om hvordan de neste 30 blir.
Hils på deres «toskjermede» beist, ZenBook Pro Duo.
Gjør underverker for arbeidsflyten
Asus' ZenBook Pro Duo har altså ikke bare én skjerm. Der du normalt finner tastaturet finner du nemlig en til. Denne måler omtrent «halv» størrelse av hovedskjermen, men ikke undervurdér nytteverdien dens av den grunn.
For denne ekstraskjermen, som for øvrig har fått navnet «ScreenPad Plus», er langt fra noen «gimmick». Den er rent gull for deg som føler deg begrenset av bærbare med én skjerm. Ekstraskjermen er nemlig en perfekt avlastingsskjerm. Altså en plass å legge informasjon som kan assistere deg i arbeidet ditt.
For å illustrere så jobber du altså ikke i Word på den nedre skjermen (selv om du strengt talt kan det). Dokumentet har du heller på hovedskjermen, mens du stabler kilder og referanser, ideer eller tabeller du skriver ut fra på avlastingsskjermen. Da har du full oversikt og reduserer behovet for å veksle mellom vinduer og hvilken informasjon som er synlig.
Noe av det første jeg gjorde på ZenBook Pro Duo var for øvrig å se om den kunne matche oversikten til det mer stasjonære oppsettet på kontoret, som består av en laptop og en stor ekstern skjerm.
Her er publiseringssystemet vårt alltid hovedattraksjonen, mens forhåndsvisning av saker og referanser som tabeller og regneark tar resten av plassen på hovedskjermen. Internkommunikasjon og informasjon om trafikktall ligger på skjerm nummer to, som regel sammen med Spotify og kanskje noen sosiale medier.
Å ta alt dette med seg til en bærbar og samtidig beholde oversikten skulle være umulig. Men på bildet nedenfor ser du hvordan det umulige ble beseiret på laptopen med to skjermer.
Oppsettet på bildet gir fokus til artikkelen som skrives, kort avstand til data og referanse, og fortsatt oversikt over kommunikasjon og statistikk. Selv Spotify kunne få sitt eget vindu på avlastingsskjermen.
Gir fordeler uansett interesse
For en som jobber med video kan en tilsvarende se for seg at forhåndsvisningen ligger på hovedskjermen sammen med alle effektene, mens tidslinjen, som tidligere tok opp betydelig plass, kan skyves ned til den nedre skjermen.
Bildebehandlere kan likeledes dytte plass-spisende moduler som verktøyvelgeren, endringshistorikk og fargekart ned til avlasteren, eller utnytte berøringsfunksjonen dens til pirkearbeid i bildet.
Mange spillere nøyer seg jo heller ikke med å spille for seg selv lenger. Økten skal strømmes, og med kontroll over spillstrømmen samt visning av diskusjonen fra Twitch på avlastingsskjermen er det lett å se for seg at kontakten med seerne blir bedre. Alternativt kan den nedre skjermen fungere som et oppslagsverk om du trenger noen tips og triks mens du spiller.
I motsatt ende, om du programmerer, kan du dessuten utnytte de to skjermene for å øke antall synlige kodelinjer med 50 prosent, eller forhåndsvise programmene på den nedre skjermen.
En ekstra skjerm gir rett og slett økt fokus, oversikt og flyt samme hva du holder på med.
Ikke helt polert
Men ikke alt er helt rosenrødt. For som et førstegenerasjonsprodukt kommer ZenBook Pro Duo med enkelte barnesykdommer. Særlig sliter Asus med programvaren som håndterer posisjonen til vinduer og programmer.
Det mest frustrerende synes vi er at posisjonen til programmer du sirlig har lagt opp under en arbeidsøkt ofte ikke huskes om du låser maskinen eller vipper ned lokket. Når du åpner maskinen igjen ligger plutselig alle vinduene på hovedskjermen, hulter i bulter.
At du kan lagre inntil fire forhåndsdefinerte vindusoppsett hjelper for å få ting på plass igjen, men kun om du alltid jobber med de samme oppsettene.
Disse tilpassede arbeidsområdene er lette å lagre og laste inn via en hurtigmeny på avlastingsskjermen. Stort sett fungerer dette som tiltenkt ved at programmer og vinduer åpner seg og legger seg på avtalt plass i løpet av noen sekunder, men: Programvaren til Asus klarer ikke skille mellom unike vinduer fra samme nettleser. Dersom du har et oppsett som består av tre nettleservinduer, Spotify og Word kan du dermed oppleve at kun de to sistnevnte åpner seg på korrekt plass. Ikke noe problem med kaldstartet maskin, selvsagt, men en litt kjedelig begrensning om du bare vil ha fanene med sine spesifikke sider tilbake på plassen sin etter å ha minimert dem, for eksempel.
Funksjonen for å hente frem forhåndsdefinerte arbeidsområder er dermed litt «hit or miss» ut fra hvilke programmer du jobber mest i. Er det flere nettleservinduer som står på arbeidsplanen får du ikke like stort utbytte av den som når du jobber med innebygde Windows-programmer, Office og Photoshop eller bruker Steam, strømmer spilløkter, lytter til Spotify og sysler i andre programmer som ikke støtter flere vinduer.
Programvaren til Asus gir deg for øvrig mulighet til å «feste» vinduer til forhåndsdefinerte rammer på den nedre skjermen lynraskt. Rammene er kun synlige når du flytter et vindu, og etterligner måten Windows' egen vindusorganisering fungerer på. Genialt, men av og til bommer det en smule. For eksempel kan et vindu på avlastingsskjermen plutselig bre seg litt over naboen, eller deler av vinduet lengst til høyre kan forsvinne ut av skjermen. Dette er imidlertid ikke Asus sin feil, da noen programmer, som Spotify og Steam, rett og slett krever noe større minimumsstørrelse enn andre. Dette er også bare et problem når du kjører mer enn to programmer på avlastingsskjermen, og du kan alltids gå inn og korrigere vinduene rundt manuelt for å få ting til å passe.
Til slutt skal det nevnes at den glidende overgangen mellom de to skjermene gjør det litt utfordrende å treffe oppgavelinjen nederst på hovedskjermen. Vi hadde det med å måke rett forbi den og ned på avlastingsskjermen om vi ville nå startmenyen. En fiks vi syntes fungerte greit var å feste oppgavelinjen til venstresiden av hovedskjermen i stedet, hvor det jo ikke skjer så mye annet.
Skjermen som gjør alt levende
Noen problemer med programvaren til tross, en av grunnene til at vi føler Asus treffer så godt med ZenBook Pro Duo er at særlig hovedpanelet holder så høy kvalitet. Dette måler tradisjonelle 15,6-tommer, men skilter med et lass av imponerende egenskaper. For det første har det OLED-teknologi, noe som gir fordeler som et «uendelig» sortnivå og svært høy kontrast.
De to sistnevnte egenskapene får dessuten lysstyrken på 370 nits til å virke enda høyere.
Som en bærbar rettet inn mot profesjonelle filmredigerere og fotografer er også fargegjengivelsen akkurat der den skal være. Panelet er Pantone-validert på fabrikken, og støtter utvidet fargerom, såkalt P3. Vi målte også perfekt hvitbalanse med egen måler. Det er artig å se at farger kan være korrekte og gjøre innholdet så spennende å se på på samme tid.
Den nedre skjermen er basert på et standard IPS-panel som er mindre lyssterkt, har mye lavere kontrast og svakere sortnivå. Men den er like høyoppløst som hovedskjermen, med 3840 piksler i bredden, og innsynsvinkelen er god.
Det samme kan sies om berøringsfunksjonene. Vi mener disse har mest for seg på den nedre skjermen – som er mer tilrettelagt for naturlig bruk av den medfølgende pennen eller fingrene dine enn hovedskjermen – selv om du kan trykke rundt på denne også.
Nødvendig tastehjelp
Tastene på Pro Duo er helt supre. De er stille, raske og godt dempet med akkurat passe vandring. Men ettersom det er trukket helt ned til basen av maskinen er det ingen steder å hvile håndleddene når du skriver, og ettersom maskinen er ganske høy oppleves skriving som både anstrengende og uergonomisk.
Asus' løsning er en egen håndleddsstøtte som skyves på plass foran maskinen. Denne fungerer som en «rampe» for fingrene dine. Og den fungerer.
Dessverre er du imidlertid avhengig av denne for å få en god opplevelse, og i tillegg til å utgjøre en ekstra ting du må ha med deg rundt er den også dårlig bygget. Den er laget av plast, har høyglansdetaljer som blir fettete og oppskrapet etter første tur i ryggsekken og er svært lett.
Den fester seg dessuten kun til maskinen ved at du selv legger press mot den når du skriver. En magnetisk festemekanisme hadde definitivt vært å foretrekke. Argumentet for å spare vekt ser vi, men hundre gram ekstra for en skrivebordserstatter som allerede veier over 3,1 kilo med lader ville neppe betydd så mye i praksis.
Pekeplaten er på sin side presis og jevn i bruk, men venstrehendte vil hate den ettersom den ligger helt til høyre på maskinen. Vi tror imidlertid denne blir en nødløsning for de få gangene du ikke har en mus tilgjengelig, for det er få profesjonelle som jobber effektivt uten uansett.
En artig detalj er for øvrig at du kan legge et lag av tall digitalt oppå pekeplaten slik at den fungerer som en «num-pad».
Vi har testet en konfigurasjon av Pro Duo med en sekskjernet i7-9750H-prosessor på innsiden. Denne yter svært godt til det meste av profesjonelle oppgaver, også i videobehandling. Om sistnevnte er hovedgeskjeften kan det imidlertid være greit å være klar over at du også får maskinen med en åttekjernet og enda litt sprekere prosessor.
Nå er jo ikke ZenBook Pro Duo tenkt som noen utpreget spillmaskin. Du får mer ytelse for pengene andre steder. Men, om du lar deg driste av mulighetene de to skjermene gir ved spillstrømming og lignende forstår vi deg godt.
Og som grafene våre viser er ikke maskinen akkurat noen «daffing» når det kommer til spillytelse. Utrustet med en Nvidia RTX 2060-brikke er det ikke noe problem å spille med over 60 FPS i selv de mest krevende titlene, dog selvsagt ved Full HD-oppløsning, ikke 4K.
Med god prosessor- og spillytelse er det lett å tenke seg at det blir både støy og varme. Men selv om du så visst hører viftene når maskinen virkelig jobber blir det aldri øredøvende. I forhold til den slankere og mer rendyrkede spillmaskinen Predator Triton 500 fra Acer ser man for eksempel at støyen er lavere her. Så kanskje har det noe for seg at ZenBook Pro Duo ikke akkurat er en lettvekter, men at Asus har brukt rikelig plass til kjøling.
Vi er ikke helt fornøyde med batteritiden, men med to skjermer å holde liv i må man selvsagt ha forståelse for at den ikke kan sammenlignes direkte med andre maskiner. Om det virkelig kniper kan man selvsagt slå av den nedre skjermen eller senke lysstyrken, men det blir nok ikke så aktuelt for de fleste.
Se ellers ytelsen til SSD-en her.
Konklusjon
Når man introduserer utradisjonelle bærbare er det alltid en risiko får at man går i «gimmick»-fella. Mange (undertegnede inkludert) ser for eksempel fortsatt ikke poenget med MacBook Pros Touch Bar, og Lenovos bærbarhybrid med berøringsskjerm som tastaturerstatter har vel heller ikke slått veldig an. I ZenBook Pro Duos tilfelle kunne en kanskje tenke seg at avlastingsskjermen ikke hadde nok plass, at innsynsvinkelen gjorde den vanskelig å benytte eller at det var vanskelig å arrangere vinduer på den.
Men etter en uke i bruk vet jeg at ingen av disse tingene stemmer, og at Pro Duo-skjermene fortsatt viser meg nye og smartere måter å jobbe på hver dag. Enten det er i Office, i Photoshop eller i vårt eget publiseringssystem.
Jeg har blitt glad i å kunne «touche» meg frem til ny musikk i Spotify uten å gå bort fra artikkelen jeg skriver på, og for første gang i livet har jeg strømmet til Twitch. Det å se seg selv og «chatten» mens man strømmet virket unektelig veldig nyttig. Dog må det meldes om at maskinen ikke hjelper deg med flere seere, eller med å vaske språket til kollegaer som skriker ut «LOL Noob» for hele verden.
Asus promoterer ZenBook Pro Duo mot profesjonelle, men denne er et godt valg (og faktisk det eneste valget) for deg som vil ha større fokus, bedre oversikt og mer flyt i det du driver med, være seg programmering og bildebehandling eller spilling. Den er kraftig nok for begge deler.
Så gjenstår det bare å vurdere om begrensningene til programvaren som håndterer vindusplassering er noe du kan leve med. Kan du det er denne maskinen så langt ifra noen gimmick, men ren verdi for pengene.
De mange pengene, skal det legges til. For denne maskinen er ikke billig. Men i forhold til at den er tidlig ute med en ny og genial funksjon, er svært kraftig og leverer en helt fantastisk OLED-skjerm, føler vi faktisk ikke Asus ber om alt for mye heller.
Avslutningsvis er det verdt å minne om at Asus også har en ZenBook Duo på gang. Denne blir billigere, lettere og mindre enn Pro Duo, men skjermene får mye lavere oppløsning. Vi tillater oss derfor allerede å anta at dette gjør Pro-modellen til det eneste riktige valget for deg som virkelig trenger mer boltreplass når du jobber.
Gir unik oversikt og arbeidsflyt, og skjermen er fantastisk.
Fordeler
- +To skjermer bedrer arbeidsflyt og oversikt
- +Hovedskjerm med 4K, OLED, Pantone-kalibrering og høy lysstyrke
- +Nyttig avlastingsskjerm med høy oppløsning og god interaksjon
- +Gode og stille taster
- +Presis pekeplate med «num-pad»-funksjon
- +God ytelse i programmer og spill
- +Thunderbolt 3-port
- +Penn medfølger
- +WiFi 6
- +Ansiktspålogging
Ting å tenke på
- —Vindusorganiseringen har enkelte begrensninger
- —Svak batteritid
- —Noe tung
- —Dårlig bygget, men helt nødvendig håndleddstøtte
- —Pekeplaten på motsatt side for venstrehendte
- —Du betaler mye for skjermene
