×
Annonse fra Tek Story Labs for
Annonse
Illustrasjon: Kjersti Magnussen

Tenk om et zombie-utbrudd faktisk skjedde i Oslo

Hva ville vi egentlig gjort?

  • Tek Story Labs Dette er en annonse. Journalistene i Tek.no er ikke involvert i produksjonen.

Det er en helt vanlig tirsdagsmorgen. Du står opp, skal på jobb i Oslo sentrum og kjøre innover fra Sandvika, en reise som gjerne tar en liten stund i rushtiden. Du tar E18, som du alltid har gjort, du har med deg en termokopp med kaffe og en solid dose tålmodighet. Slik er livet som pendler. Dette er du vant til.

I Fear the Walking Dead svikter samfunnet fort etter zombie-angrepet. La oss håpe det ikke skjer i virkeligheten.
I Fear the Walking Dead svikter samfunnet fort etter zombie-angrepet. La oss håpe det ikke skjer i virkeligheten. Foto: Richard Foreman/AMC

Radioen melder om en ulykke noen kilometer fremover, stemmen ber alle førerne forberede seg på ytterligere kø. Jaja, hva annet er nytt, tenker du.

Men noe skjer plutselig, i det du kjører forbi ulykken. Det er roping, noen begynner å løpe. Det ser nesten ut til at noen, en sjanglende skikkelse, angriper ambulansepersonalet, som skrekkslagne forsøker å komme seg unna. Noen politifolk kommer til...

OK, denne historien er ikke sann (og heller ikke historien i serien Fear the Walking Dead). Zombier finnes ikke. Men hva om det faktisk skjedde? Hvordan ville myndighetene og militæret håndtert en zombie-apokalypse i Norges hovedstad? I følge et ekspertpanel er faktisk Norge ett av de ti landene med best forutsetning til å overleve en apokalypse. Men hvordan ville det fungert i praksis?

Zombier i hovedstaden

– Det ville blitt det samme prinsippet som en pandemi.

Det forteller den tidligere soldaten «Morten». Han er en erfaren yrkessoldat etter å ha vært i Afghanistan to ganger. Der har han blant annet jobbet i en støtteavdeling, samt med eskortetjeneste i Kabul. For ham er en pandemi og et zombie-angrep i bunn og grunn det samme.

Siden Morten har erfaring fra urban krigføring, er det er naturlig å spørre om hvordan militæret ville håndtert zombier i en storby om Oslo. Hva ville vært den første oppgaven?

Kontrollposter og sperringer er en nødvendighet for å kontrollere spredning av et zombie-utbrudd.
Kontrollposter og sperringer er en nødvendighet for å kontrollere spredning av et zombie-utbrudd. Bilde: KANIN.studio/Shutterstock

– Det første man gjør i en sånn scenario er å sperre av alt for å få kontroll. Deretter vil vi få ut folk som er friske. Bykjernen er et håpløst sted å oppholde seg på, uansett hva som skulle foregå. Du har masse blindsoner, høye bygninger, dårlig oversikt. I Oslo-sammenheng ville jeg først tenkt å trekke oss ut – kanskje til Huseby-leiren. Der har man et veldig godt utgangspunkt, selv om leiren ikke er stor, sier Morten.

Når det gjelder å ivareta sivilbefolkningen, må regjeringen også komme med noen føringer, kanskje be folk åpne hjemmene sine. Militæret må også sperre av byen med kontrollposter, gjerder, og prøve å begrense utbruddet. 

– Deretter må man gjøre noe med situasjonen. Forskningsmiljøer og helsevesenet ville gjort sitt, mens militæret må arrangere et par ting: For eksempel raids inn i bykjernen, for å skaffe viktige ressurser, medisiner og mat. Man må ha folk som gjør det hele tiden siden de fleste sykehus ligger tross alt innenfor Ringen. Det er et område man kanskje helst ikke vil være i.

Den erfarne soldaten forteller at det må jobbes kontinuerlig for å ivareta infrastruktur og kommunikasjon: radio, tv, Internett.

– Folk må se at det er en lederskikkelse som styrer showet. Da vil de få mer ro og sjokket vil være mindre, sier han.

Hvordan skaffer vi mat og medisiner?

Dette er Fear the Walking Dead

Du kjenner trolig til den mye omtalte serien The Walking Dead, som viser hvor grusom verden etter zombie-apokalypsen kan bli. Fear the Walking Dead foregår i det samme universet, men handler om hvordan det hele begynte. Vi følger en gruppe overlevende som var vitne til zombie-utbruddet i Los Angeles, og nå forsøker å komme seg videre... 

Forsyninger er naturligvis essensielt for at de overlevende skal klare seg, og det eksisterer rutiner for å sørge for dette:

– Vi ville brukt raidene for å hente forsyninger fra bykjernen, og dessuten ville vi brukt landlige områder for å supplere. Kjøtt og grønnsaker dyrkes ikke i bykjernen, det dyrkes på landet, så mye av det man trenger av ressurser finnes i utgangspunktet bak sperringene, sier Morten.

Samtidig er det del ting som ligger i bykjernen, som meierier og vannkilder, og hvis renseanleggene ligger innenfor et farlig område må de også sikres, slik at det ikke blir forurenset.

– Raidene ville først og fremst dreid seg om medisiner og å redde ut folk, mens maten har vi gjerne allerede på utsiden. Vi må bare sørge for å få fordelt det ordentlig til folk. Og hvis det er friske folk som er sperret inne, kan vi sørge for å slippe hjelp fra helikopter, sier Morten.

Hvem har kontrollen?

Et annet spørsmål er hvem som egentlig ville ha styringen i en slik situasjon. Ville det vært politiet, eller ville militæret tatt over kontrollen?

– Politiet ville startet med å ha styringen, som under enhver krise, og vil i utgangspunktet ha styringen ut krisen. Men når krisen blir for stor, må nok militæret inn med andre typer ressurser enn politiet. Det ville vært et samarbeid der, men jeg vil tro at militæret ville hatt ledelsen og at politiet bistår dem.

– Alt dette må koordineres, men faren er at hvis styrkene får for mye makt over samfunnet, vil det være veldig nytt for folk, og i vår kultur er vi ikke vant til å se militæret med så mye kontroll. Alt dette kombinert med selve hendelsen ville gjort det til en kjempejobb å opprettholde ro, forteller Morten.

Militære og politi i beskyttelsesdrakter ville blitt et vanlig syn ved et utbrudd.
Militære og politi i beskyttelsesdrakter ville blitt et vanlig syn ved et utbrudd. Bilde: Shutterstock

Når det gjelder spesifikke ressurser som det militære kan bidra med, er det snakk om alt fra droner og overvåkingsfly for å holde oversikten over byen, til beskyttelse av enkeltsoldatene med såkalte CBRN-drakter. Så lenge det er uvisst om smitten overføres via luft, væske eller blod, må det tas alle forholdsregler. Samtidig trengs det karanteneområder der folk som hentes ut av byen kan sjekkes om de faktisk er friske.

Så gjelder det å forsøke å redusere trusselen.

– Vi ville nok brukt raids også til å rett og slett rydde unna zombiene. Eliminere utbruddet og rydde opp litt etter litt. Hovedprinsippet ville vært å begrense spredning, det vi kaller for containment. Det skal jo bare en person til utenfor byen så er hele landet smittet, forteller Morten.

Er vi vår egen verste fiende?

Det er ingen hemmelighet at på tross av alle ressursene og rutinene, har menneskeheten tendenser til å tape mot zombier likevel. Hvorfor er det slik?

– Zombiene har styrke i tall. Og folks skjødesløshet og uforsiktighet har ofte også skylden. Folk tar unødvendige sjanser og blir bitt. Det er mange som har denne «jeg skal bare»-mentaliteten. De tar unødvendige risikoer. Man er aldri sterkere enn det svakeste ledd, og det vil gjenspeile seg her. Det samme kan skje i militæret – man lar aldri noen ligge igjen, så hvis en blir bitt, vil vi først hente han og prøve å redde han. Men så biter han nestemann, og da er vi i gang.

På toppen av dette må militæret passe på de vanlige folkene som er friske. Det er fare for at man vil få anarki til slutt, og at det vanlige samfunnet vil bryte sammen. Folk er jo mennesker, påpeker Morten, og benytter seg av muligheter når døra står på vidt gap. Og det vil eskalere, sier han.

— Lærdommen er: Ikke prøv å leke helt, avslutter Morten.

Til toppen